MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015
Mobbeombudet = et folkehelseprosjekt Lavterskeltilbud for elever/lærlinger Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere Samordning av arbeidet på systemnivå Mobbing som samfunnsproblem være aktiv i debatten Elev Skole System Samfunn
Rolle
Saker Hun får vondt i magen bare hun tenker på å gå på skolen. De bare klarer ikke å gjøre noe med det. (Jente 12) Min sønn og to andre med diagnose var de eneste som ikke ble invtert til å melde overgang til den andre fotballklubben. Nå har de mistet alle vennene og fritidsinteressen sin. (Gutt 15) Det kom frem under elevsamtale med min sønn at han blir mobbet (utestengt fra fotballen) i så og si alle friminuttene. Kontaktlærer har informert Det er aldri noen som rektor om saken. ringer på hos oss. Hun Kontaktlærer forklarer at er alltid alene i han sier «han har det bra. Min sønn sier alltid at han friminuttene. Hun har har det bra, også når han fått tilbud om å snakke åpenbart ikke har det bra. med helsesøster, men (Gutt 10) det er jo ikke bare det hun trenger.det har Jeg kjente vært sånn blikkene i 3 år deres i ryggen (Jente hver eneste 12) time. De baksnakket meg både på nettet og til hverandre. Jeg har prøvd å si fra, men da sier læreren bare at jeg ikke må være så overfølsom (Jente 18) Det var ikke det at de stengte meg ute i den nye klassen min, de trengte meg ikke på en måte. Jeg var helt alene (Gutt 16)
Aggresjon Er mobbing aggresjon? To elementer Negative handlinger Mobbing Intensjon Salsacer (Fransk forskning Bruker mobbebegepet)
Mobbebegrepet Negative handlinger (Ondsinnede?) Gjentakelser over tid Ubalanse i styrkeforhold
Re-aktiv aggresjon Lar seg lett provosere Lav frustrasjonsterskel Overtolker ofte på en fiendtlig måte Grensesetting tolkes negativt Blir ofte avvist fra jevnaldrende
Pro-aktiv aggresjon Er ikke så synlig (Ikke handlinger) Ytrer seg gjennom komplekse relasjons- og gruppeprosesser Ofte status blant jevnaldrende Kombinerer ofte aggresjon og prososial atferd Eks. utestenging, ryktespredning, maktdominans Stimulans - Bringe fram avmakt hos andre In gruppefølelse ved å bringe fram en ytre fiende Applaus (belønning) Sosial støtte «hvis ikke du er med meg så er du mot meg» press.
Fra Da til Nå 1990-tallet: Bekymret for atferdsproblemer. Gjenger og ungdomskultur. Manglende innordning i samfunnet 2000-tallet: Bekymret for skolefrafall. Oppvekst, inngang i voksenrolle. Manglende integrering i samfunnet 2010-tallet: Bekymret for psykisk helse? Individuelle problemer. Individuelle løsninger?
Hvordan har dagens ungdom det i hverdagen? En veltilpasset ungdomsgenerasjon Gode relasjoner til jevnaldrende Tette bånd til foreldrene Høy skoletrivsel Stor framtidsoptimisme Få har erfaring med rus og alvorlig kriminalitet Litt stresset Mye stresset Kilde: UngData
Økt skolestress på ungdomstrinnet
men økte sosiale skiller
Psykisk problem Psykisk lidelse
Håndteringskompetanse Fatalistisk/passiv håndtering - man håper problemet vil gå over eller forsvinne av seg selv, uten at man gjør noe. Denne strategien inkluderer også de barna som slutter å bruke Internett fullstendig («gir opp»). Kommunikativ håndtering man snakker med noen om problemet Proaktiv håndtering/problemløsning man forsøker selv løse problemet ved aktiv handling, slik som for eksempel å slette meldinger, blokkere avsendere og endre personverninnstillinger. (d Haenens, Vandoninck, & Donoso, 2013)
Relasjonsledelse Bygger på to premisser: Bevissthet om avhengighet Evne til å møte mennesker ansikt til ansikt Bevissthet om relasjonelt mot Spurkland 2010 Åpen dialog Mot til å stå frem med egne svakheter Mot til å takle konfliktsituasjoner
Relasjonelt mot Når du merker motstand i deg mot andre Når du kvir deg til å ta kontakt/møte andre Når du vet at øyekontakt er eneste vei ut Spurkland Typiske situasjoner: Etter en hverdagsuenighet/småkrangel/uheldig bemerkning Når noen du kjenner opplever sterk sorg Når du skal ta initiativ til forsoning Når du skal konfrontere sterke personer med sannheten Når du skal møte mennesker du føler antipati mot
Relasjonell feighet Relasjonell feighet Når du velger bort/unngår å møte mennesker Når du blir unnvikende i ordvalg Når du skriver om det som bør snakkes om Når du beskytter deg mot følelsesmessige påkjenninger Spurkland Relasjonell feighet uttrykkes i atferd: Hverdagsfeighet Du ringer til de snille og skriver til de vanskelige Du blir usynlig Du går utenom/overser en gammel venn på gaten Du gjemmer deg Du utsetter den vanskelige samtalen Du utsetter Du unngår å gi ærlige tilbakemeldinger Du unngår
Elevundersøkelsen 2014 Har du blitt mobbet av Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt elever i gruppa/klassen? 6844 460 62 37 52 4,88 andre elever på skolen? 6955 370 50 16 43 4,91 en eller flere lærere? 6892 345 72 27 60 4,89 andre voksne på skolen? 7187 118 33 9 40 4,95
Holdninger som hindrer at de voksne griper inn: Barn bør lære å ordne opp selv. Det går nok over. Det virker jo ikke så veldig alvorlig da Det blir bare verre om man blander seg inn. Hun/han er nok skyld i mye av det selv. Nytter ikke hva vi gjør så lenge foreldrene er sånn.. Rollene skifter (det gjelder jo alle) Har ikke tid. 21
Gruppearbeid «Jeg hater det når vi f. eks skal ha mattesamarbeid så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg» Jente 14
Innhold (4 moduler) Mobbingens psykologi Djupedalrapporten hva betyr den for oss? Snu vanskelige klasser Dypdykk i 9a Avdekking Konflikthåndtering Casejobbing PPTs rolle i antimobbearbeid Arbeid mot kjønnsrelatert mobbing (Rosa kompetanse) Omdømmebygging Casejobbing
19 skoler Ledelses skoering Ekte medvirkning
Et eksempel elevrådsturneen 2015
Råd fra barn og ungdom Ta tak i ting med en gang Alle å bry seg Konsekvensene må være tydelige og kjent for elevene Alle må utøve reglene likt Det må være nok voksne ute og de må være der elevene er Alle lærerne må få skolering. En gang pr år eller halvår
Dette er lærenes egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer Jens Bjørneboe