HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bjerkvik skole Revidert februar

2 DEFINISJON: Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre. Det er som regel ubalanse i maktforholdet når det er snakk om mobbing. Negative handlinger er noe en person gjør med hensikt for å skade en annen, og disse handlingene deles i følgende grupper: Verbale uttrykk slik som håning, stygge ord, framsetter trusler. Fysiske uttrykk som negativt kroppsspråk, slag, spark, klyping og å holde noen fast mot denne personens vilje. Psykisk mobbing; å stenge noen ute fra fellesskapet, spre rykter, baksnakke eller gjøre noe som gjør det vanskelig for andre å få venner. MÅLSETTING: Stoppe all form for mobbing Bedre klasse- og skolemiljø Styrke samarbeidet med foreldre 2

3 FOREBYGGENDE TILTAK: 1. Undersøke klasse- og skolemiljøet. Spørreundersøkelser hver høst og vår i forkant av konferansetimer (se vedlegg m. forslag for småskolen). Vurdere behov for tiltak. 2. Bedre klassemiljøet: Klassene skal arbeide med holdninger mot mobbing. Systematisk klassemiljøarbeid; lage klasseregler, klassemøter, klasseråd, elevsamtaler (se vedlegg). Elevene skal få opplæring i sosiale ferdigheter gjennom bl.a. Det er mitt valg, samarbeidslæring og aldersblanding. De voksne må være tydelige i forhold til akseptert atferd. Når elever har problemer med samspillet i utetid er det viktig at lærer har samtaler med elevene både i forkant og etterkant av utetid. Klasseforeldremøter: Bevisstgjøre foreldre på deres ansvar for formidling av holdninger, og for et godt klasse- og skolemiljø. Mobbing som eget tema på klasseforeldremøter (film, samtale, avtaler etc). Mobbing som tema på foreldresamtale. 3. Bedre skolemiljøet: Bedre utemiljøet. Systematisk arbeid på tvers av klassegrenser og alder. Månedssamlinger og andre fellesarrangement. Bevisstgjøring og arbeid med omgangsformer, folkeskikk og språkbruk (se vedlegg). Fadderordning. Helsesøsters rolle. Rådgivers rolle. God inspeksjon: Være synlig, gripe inn, slå ned på uønsket atferd. Skrive logg. Vester skal brukes av de voksne som er ute. 4. Styrke samarbeidet med foresatte: Foreldremøter med informasjon. Andre fellesarrangement. Temaet taes opp i Brukerråd og FAU. Grunnskolens uke skal planfestes og brukes til arbeid som styrker skolefellesskapet og forebygger mobbing. 3

4 Høstens foreldremøte bør inneholde plan/info om skolens arbeid mot mobbing. Tema på foreldremøter og i klassene (etter opplegg fra Kjetil & Kjartan) Verdsett at folk er forskjellige. Uten tilskuere forsvinner mye av mobbingen. Hvis noen blir baksnakket, endrer du tema Få et kick av å hjelpe de som blir mobbet Føl deg trygg nok til å være sammen med dem som er alene Bruk selvironi for å dumme ut andre Vit at mobbing aldri glemmes Vold skal politianmeldes. Skoleområdet er ingen frisone. Mobbing er ikke en konflikt, men et overgrep. 5. Faresignal: økende fravær fra skolen/kroppsøving vondt i magen og hodet spesielt om morgenen få venner går/står ofte alene engstelige, trege til å forlate klasserommet i friminuttene/søker kontakt med lærer humørsvigninger/tar lett til tårer/aggressiv ved konflikter søker yngre venner plutselig faglig tilbakegang VED MISTANKE OM MOBBING Ansvarlig - Den ansatte som får kunnskap eller mistanke om mobbing, skal snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. - Dersom det er nødvendig og mulig, skal den ansatte selv gripe direkte inn. (jfr. Opplæringslova 9a-3, andre ledd) Formål - Avklare om mobbing skjer. - Melde fra om mobbing. - Beskytte den som blir mobbet. - Vurdere alvorlighetsgrad og straffbarhet. - Håndtere mobbesituasjonen. 4

5 Kontaktlærer intensiverer observasjon Kontaktlærer ber om assistanse (for eksempel andre voksne) Kontaktlærer undersøker klassemiljøet (ved for eksempel klassemøte, logg, elevsamtaler) Kontaktlærer innkaller foresatte til den utsatte til samtale for å kartlegge elevens trivsel på skolen. Kontaktlærer kommer fram til en konklusjon: - saken avsluttes - mobbesak STRAKSTILTAK VED AVDEKKET MOBBING 1. Samtale med mobbeoffer. Det er svært viktig å få klarlagt situasjonen, og den som er blitt mobbet skal få vite at mobbingen skal stoppes. Skriftlig avtale om oppfølging utformes. Foreldre informeres om situasjonen og hva som er tenkt gjort fra skolens side. 2. Samtale mellom mobber - lærer. Hvis flere har vært med, tar vi samtale med èn og èn elev. Situasjonen klarlegges ut fra deres ståsted. Det markeres at ingen voksne på skolen aksepterer mobbing, uansett hvilken årsak de måtte framsette. Skriftlig avtale om oppfølging utformes. Skrive referat fra samtalen. Avtalen følges opp med observasjon og loggskriving, og vurderes etter avtalt tid. Informere foreldre om situasjonen og hva som er tenkt gjort fra skolens side. Oppfølging av begge parter med avtaler. Begge parter følges opp med daglige samtaler i en uke. Så vil en prøve med et par samtaler i uka over en periode, og hvis alt ordner seg, tar man bare sporadiske kontroller. 3. Samtale mellom mobber - mobbeoffer - lærer. I enkelte tilfeller kan det være bra at partene møtes slik at avtaler kan skriftliggjøres i fellesskap. Det kan også være aktuelt å innkalle foreldrene sammen med barna. Referat skrives fra samtalen. Avtale som følges opp med observasjon og loggskriving, og vurderes etter avtalt tid. 4. Møte mellom heimen/heimene, kontaktlærer, andre berørte lærere, andre viktige personer. 5

6 Skrive referat fra møtet. Avtale som følges opp med observasjon og loggskriving, og vurderes etter avtalt tid. Aktuelle sanksjoner: bytte plass i klasserommet miste privilegier (svømming, turer o.l.) sitte inne i friminuttene utvisning for resten av dagen tiltak heime (tap av privilegier o.l.) vurderes av foresatte Dersom mobbingen ikke opphører, løftes saken opp på ledelsesnivå som vurderer ytterligere tiltak. Tiltak kan bl.a. være: Ekspertise utenfra (PPT, BUP, helsesøster, lege og lignende) Overføring av ressurser internt Tilføring av ressurser utenfra. EVALUERING 1. Gjennomgang og evaluering av planen hver høst. Evt. revidering. 2. Samarbeidstid settes av til felles arbeid. 6

7 OMGANGSFORMENE VÅRE RESPEKT OG OMSORG FOR HVERANDRE Det er viktig at vi hører på hverandre, viser hensyn og respekterer hverandres følelser og meninger. Slik blir vi tryggere på hverandre på skolen vår. 1: HØFLIGHET Det er viktig å være hyggelig og høflig mot hverandre. Vi får det bedre sammen når vi hilser, sier unnskyld, vær så snill og takk. 2: RESPEKT Alle har rett til å ha sakene sine i fred. Ingen må ta klær, sko eller annet utstyr fra de andre. Skal du låne noe, spør om lov først. Det er viktig at vi respekterer at alle er forskjellige. 3: STOPP Det er viktig at vi sier STOPP når leken blir for voldsom og når det er noe vi ikke vil være med på. Alle må høre på og respektere det ordet. 4: MUNNBRUK Det er viktig at vi ikke skjeller hverandre ut, kaller hverandre, banner eller kommer med sårende bemerkninger og kommentarer. 5: ERTING Det er viktig at vi ikke erter hverandre. Ingen må bli ertet på grunn av utseende, hudfarge, språk eller måte å være på. 6: SLÅSSING Det er viktig at ingen slår, dytter, sparker, lugger, spytter eller kaster noe på hverandre. A) Fokusere på ønsket atferd i klassen. Rollespill, gruppearbeid, samtaler. B) Plakater i gangene og på klasserom: Ett og ett klassetrinn kan være ansvarlig for å lage plakater til gangene. Gjerne stikkord, men teksten må være dekkende for innholdet. C) Vurdering etter en periode, i klassene, i trinn, i plenum. 7

8 TRIVSELSUNDERSØKELSE Instruksjon til læreren: Tegn 3 ansikt på tavla. Si til eleven: Slik føler jeg meg når jeg går på tur. Sett kryss ved det ansiktet som passer på deg. Læreren leser spørsmålene, elevene krysser av på eget ark. Slik føler jeg meg når: 1. Jeg leker ute i friminuttene. 2. Jeg går fra skolen. 3. Jeg går fra skolen. 4. Jeg må på do i friminuttene. 5. Når jeg svarer feil i timene. 6. Når jeg har gymnastikk. 7. Når læreren går fra klassen. 8. På turdagen. 9. Slik syns læreren min at jeg er. 10. Slik synes klassekameratene mine at jeg er. 11. Hvordan trives du på skolen? 8

9 SVARARK FOR SPØRREUNDERSØKELSE SMÅSKOLEN

10 11 Z:\Felles\Planer\Handlingsplan mot mobbing under revidering høst 2010.doc Skjema for elevsamtaler om mobbing Navn: 1. Liker du å gå på skolen? 2. Hvordan har du det i friminuttene? 3. Er det noen friminutter som ikke er så bra? Hva skjer da? 4. Hvem av barna i klassen bestemmer mest? Hvorfor tror du det er de som bestemmer mest? 5. Tror du alle i klassen har det bra? Eller er det noen du syns synd på? Hvorfor er det slik? 6. Har du blitt plaget på skolen? Hvordan/hvor ofte? 7. Hvor på skolen kan man bli plaget? (i gangene, på toalettet, på skoleplassen, på skoleveien, andre steder ) 8. Har du vært med på å plage andre? 9. Hva syns du om de som plager andre? 10. Hvis du kunne velge selv, hvem du helst villa ha som dine beste venner i klassen? Du må velge tre: en på førsteplass, en på andreplass, en på tredjeplass 10

11 11. Er det noe du syns jeg bør vite om det som skjer i klassen? 11