Kulturdepartementet Vår dato: 25.06.2015 Vår referanse Deres dato: Deres referanse Vår saksbehandler tw Innspill til ny åndsverklov Forvaltning av opphavsrett favner vidt, og har en sentral posisjon i en betydelig andel av både etablerte og nye tjenester, og står ofte sentralt i møtet mellom forbruker, teknologi, tjenesteutvikling. Generelt er det en utfordring for tjenesteutviklere at uavklarte spørsmål eller uenighet om hvem som skal gi eller ikke rettigheter til å benytte beskyttet materiale kommer i veien for innovasjon, utvikling eller at tjenesteleverandører blir trukket inn i konflikt eller prosess for å løse opp i problemer som de forskjellige rettighetshavere er eiere til. Digitutvalget skrev bla. at lovgivning er et uttrykk for ønsket adferd og medfører en avveining av interesser. For at lover og regler skal ha gjennomslagskraft, er det nødvendig at lovgivningen finner en viss resonans hos den det gjelder, typisk befolkningen loven er ment å regulere. Den alminnelige rettsoppfattelsen hos de regulerte er dermed en avgjørende faktor for en lovs gjennomslagskraft. Etter utvalgets oppfatning, er denne resonansen blitt mer og mer fraværende, og med den er respekten og forståelsen for opphavsretten med tiden blitt svekket. Det norske samfunnet bruker betydelige både offentlige og private midler for å legge til rette for norsk innholdsproduksjon. Opphavspersoner gis betydelige rettigheter gjennom reguleringen av opphavsrett. Det er derfor avgjørende for å kunne forsvare og opprettholde respekten for opphavsretten at forvaltningen av opphavsrett og myndighetenes arbeid med opphavsrett, innholdsproduksjon etc både sikrer en rimelig balanse mellom de forskjellige interessene. Det må også sikres tilstrekkelig press på forvalterene av opphavsrett til enkel og rimelig tilgjengeliggjøring for både kommersiell og ikke-kommersiell viderebruk.
Opphavsretten må vurderes og utvikles i rett kontekst og med forståelse for hvilke andre rettigheter og prinsipper forvaltning av opphavsrett møter. I praksis handler det for eksempel om en balanse mot forbrukerrettigheter, ytringsfrihet, personvern, pressefrihet og ansvarsfrihet for andres handlinger og at bruk av innhold foregår på tvers av landegrenser på måter som ikke var mulig tidligere. Videre er det avgjørende å forstå forbrukerenes forventninger til både tilgang og til selv å kunne velge hvilket utstyr som skal brukes til å se, lytte, lese etc innhold. Det må sikres et forvaltningsregime som tar høyde for teknologiutvikling uten at tjenesteutviklere og leverandører må klarere rettigheter på nytt avhengig av om brukeren for eksempel ønsker å se en film på en tradisjonell tv eller et nettbrett. I dag fremstår det ofte slik at tjenesteutvikler eller -tilbyder i praksis må klarere rettigheter for funksjoner i tjenenster. I praksis må det betales vederlag for det samme innholdet flere ganger fordi forskjellige teknologier benyttes for å tilby det samme innholdet til en og samme bruker. Et eksempel på dette kan være mulighet til å spole eller time shift av tv innhold, KabelNorge vil utdype dette nærmere i sitt innspill. Ny teknologi og teknologianvendelse vil alltid utfordre og endre på etablerte modeller. En komplisert og inngripende regulering av åndsverk vil skape problemer for utvikling og tilgjengeliggjøring av både tjenester og innhold. Debatten om lovligheten av Popcorn Time på grunn av usikkerhet om nedlasting, streaming og eventuell videre tilgjengeliggjøring av innholdet er et eksempel på en for komplisert situasjon. I dette tilfellet burde fokuset være på om rettigheter er tilstede eller ikke. Panorama Et sentralt poeng for opphavsretten er balansering av rettighetene, som innebærer at hensyn til for eksempel samfunnet i sin helhet og forbrukerne skal vei tungt. Det er avgjørende for innovasjon, tjenesteutvikling, salg av innhold til forbrukere og forbrukerenes tillitt til og respekt for opphavsretten at balansens videreføres som prinsipp, og at rettighetene til sluttbrukere ivaretas. I tillegg til at norske rettighetshaverorganisasjoner reiser spørsmålet med påstand om at det er rettighetshaverene som trenger mer beskyttelse ser vi nå 1 en prosess i EU, Panorama, som i verstefall kan kjøre det ulovlig å ta bilder av byggverk etc, også for eget viderebruk. Dette fremstår som et eksempel på hvordan opphavsretten forrykkes i favør av opphavspersonen i strid med interessene lovverket i utgangspunktet skal balansere. I Norge var endringen i åndsverksloven, den såkalte mp3-loven, det 1 http://www.telegraph.co.uk/travel/travelnews/11695345/freedom of panorama EU proposal could mean holiday snaps breach copyright.html & http://www.forbes.com/sites/emmawoollacott/2015/06/25/why the eu wants to stop you posting your vacation photos online/
motsatte der ble det lagt til rette for at forbrukeren kunne gjøre en handling som for en forbruker fremstår som selvsagt når han eller hun i utgangspunktet har lovlig tilgang uten at den forringer verdien av verket for opphavspersonen. Tilgang til innhold Avklaring av fordeling av vederlag mellom de forskjellige rettighetshavere må være en rettighetshaverprosess. Aktørene som tar i bruk og/eller videreselger innholdet skal og må ha fokus på å lykkes i markedet og må enkel tilgang til å klarere rettigheter, hvordan fordelingen av vederlag gjøres må kunne håndteres mellom rettighetshaverne selv. Markedet for et betydelig antall nye tjenester er internasjonalt, men i praksis må rettigheter klareres nasjonalt. Dette er et betydelig hinder for utvikling av tjenester, og dermed tilgjengeliggjøring av innhold i markedet. Lovverket må legge bedre til rette for enklere og mer effektiv klarering, om det gjelder klarering på et punkt for hele Europa, for hele produktet, feks en film, eller annet. Regulering og forvaltning av opphavsretten må fasilitere gjenbruk og enkel kommersiellt videresalg i markedet. Videre er det helt avgjørende med realisme i prising og beregning av verderlag slik at tilgang på opphavsrettslig beskyttet materiale for tjenestelevernadører prises av rettighetshaver eller deres representanter i tråd med reell betalingsevne, -vilje og forventninger i markedet. Både med tanke på å sikre fungerende marked for norsk innhold og med tanke på rettighetene og midlene samfunnet stiller tilgjengelig er det avgjørende at myndighetene er obersvante og bidrar til at rettighetshavernes monopol ikke misbrukes i markedet. I 2013 skrev Digitutvalget at opphavsretten i sin nåværende forfatning både oppfattes og tildels er til hinder for innovasjon og nye tjenester. Det betyr ikke nødvendigvis at det er enerettene i seg selv og deres utforming som utgjør hindringene, men heller forvaltningen av rettighetene. Samtidig er det utvalgets oppfatning at det rettslige rammeverket tjenestetilbydere møtes med for å skaffe seg tilgang til innhold, fremstår som både utdatert og dårlig balansert. Forvaltningsmonopol Det bør vurderes en grundig gjennomgang av de kollektive forvaltningene av rettigheter for å avdekke og korrigere for eventuelle negative konsekvenser i markedet for omsetning av rettigheter. Enkelt organisasjoner som forvalter rettigheter har monopol på dette, dermed er det grunn til å gjøre en slik vurdering av hensyn til interessene til de som skaper, tilgjengeligjør, utvikler tjenester, forbruker og samfunnets øvrige interesser.
Det er en risiko for at monopolsituasjon på forvaltning av rettigheter bidrar til at ikke kan sikre lovlig klarering dersom klareringsordningene oppfattes å være for kompliserte og/eller kostbare. Dersom innholdet i praksis ikke er tilgjengelig for bruk i lovlige tjenester vil det i praksis etableres et slags monopol for ikke-lovlige tjenester. Utbredelsen av Popcorn Time, som i praksis dekker forbrukerenes etterspørsel i markedet, er et eksempel på dette, og håndteres best med å møte forbrukerenes etterspørsel med lovlige tjenester som svarer på den faktiske etterspørselen i markedet. Rettigheter og muligheter for forbrukere Det er avgjørende for både innovasjon, utvikling av nye tjenester og forbrukerenes tillitt til og betalingsvilje for tjenester og innhold at regelverk og muligheter er klare og tydelige. Handlingsrommet og rettigheter for forbrukeren er avhengig av flere faktorer, inkl forvaltningen av rettigheter. Det er avgjørende at lovverket utvikles slik at det sikres størst mulig sikkerhet og klarhet rundt både tjenesteleverandører og forbrukeres rettigheter og muligheter. Den siste 2 undersøkelsen i regi av Forbrukerrådet viser nok en gang at selv anerkjente fagpersoner gir grunnleggende forskjellige svar på typiske og daglige brukersituasjoner det burde foreligge enkle og sammenfallende svar på. Videre utvikling av åndsverksloven må baseres på at den skal balansere interesser, det skal ikke være et lovverk som eksklusivt styrker eller ivaretar rettighetene til en part. Ansvarsfrihet for tjenesteleverandører Vet sist endring av åndsverksloven innførte regjeringen mulighet for at bredbåndsleverandører kan pålegges av retten å hindre eller vanskeligjøre tilgang til nettjenester. Det har vært et tydelig budskap fra rettighetshavere gjennom flere år at en slik tilnærming er nærmest en naturlig løsninger på utfordringer de står ovenfor som rettighetshavere. Også etter denne siste endringen er budskapet fra rettighetshaverorganisasjonene at det trengs sterke regulering, imidlertid uklart hvilket problem som eventuelt skal løses, hvordan strengere håndheving skal sikre bedre forretningsmodeller og hvordan det skal bidra til å hjelpe rettighetshavere lykkes bedre med digitale modeller. Selvom den siste endringen av loven kan fremstå som en målrettet løsning for å vanskeliggjøre tilgang til innhold som er tilgjengeliggjort uten nødvendige tillatelser, er det likevel en ordning med betydelig konskevenser. En ordning som både åpner for å gi rettighetshavere mulighet til å overvåke nettbruk og sensitive personopplysninger uten konsesjon, gripe teknisk inn i drift og leveranse av bredbånd og tilgang til internett, og det rykker ved det grundig vurderte og utformede ansvarsfrihetsprinsippet. Dette prinsippet er avgjørende 2 http://www.forbrukerradet.no/annet/tester og kj%c3%b8petips/unders%c3%b8kelser/digital forbruker eller forbryter
for å sikre brukerenes rettigheter, utvikling av nye tjenester og som en muliggjører for den samfunnsutvikling og verdiskapning internett både bidrar med og er fundament for. Det er avgjørende for blant annet tilliten til ekomtjenester og bruk av internett at tilgangsleverandøren er en nøytral mellommannstjeneste som ikke pålegges en overvåkende og inngripende rolle av hensyn til noen særinteresser. Det er grunn til å påpeke at om loven skulle utvikles videre med mer ingripende virkemiddel eller pålegge feks bredbåndsleverandører håndhevingsoppgaver eller ansvar vil det i betydelig grad utfordre etablerte rettigheter og funksjonsgrad i samfunnet, Digitutvalget skrev følgende om ehandelsloven: Det vil alltid være behov for noen som har ansvar for drift og å sørge for at innholdet som skal gjennom infrastrukturen, faktisk kommer frem, og at deres ansvar er avgrenset til akkurat det. Dette er etablert som lovfestede ansvarsfrihetsregler i ehandelsloven ( 16-18) av myndighetene, fordi det er avgjørende for å kunne etablere og levere de tjenestene som i sum utgjør internett slik vi kjenner det. Ansvarsfrihetsreglene gjelder for overførings- og tilgangstjenester samt mellomlagrings og lagringstjenester. Prinsippet bidrar også til å tydeliggjøre at det er den eller de som gjennomfører en krenkende eller ulovlig handling som er ansvarlig for denne. Internettleverandørens (ISP) rolle har vært utsatt for mange utfordringer over lengre tid, der enkelte ser at all den tid ISPene har praktisk mulighet for å kontrollere innhold også burde ha et ansvar for å gjøre nettopp det, i det minste i noen bestemte tilfeller. Både nasjonalt og internasjonalt har de fleste ISPene vært klare på at deres rolle i slike situasjoner må være underordnet prinsippet om mere conduit, altså at den som har utfører rene videreformidlingstjenester ikke kan påvirke eller ha ansvar for innholdet. Selv om det kan være oppslutning om formålet med sensur av enkelte innholdskategorier og tjenester, er det forholdsvis enkelt å omgå slike mekanismer. Tiltak for å begrense nettbruk eller sensur av innhold eller tjenester kan gi en nedkjølende effekt på innovasjon. I tillegg kan det være i strid med både enkeltindividets, næringsaktører og organisasjoners ytringsfrihet. Prinsippet om mere conduit er innført for å unngå denne nedkjølende effekten og inngripen mot blant annet ytringsfriheten. Digitutvalget ser at enkelte sensurtiltak i noen tilfeller kan ha en forstyrrende effekt på aktivitet som er på kanten av eller utenfor lovverket. Imidlertid vil ikke slike begrensende tiltak, eller «fartsdumper»,
løse problemet eventuelle krenkelser medfører. Dersom en tjeneste krenker rettigheter eller bryter lovverk vil blokkering bare være en midlertidig løsning. For effektiv håndtering av krenkelsen må selve tjenesten tas ned eller det aktuelle innholdet fjernes fra kilden. Digitutvalget mener derfor det er viktig at prinsippet om mere conduit opprettholdes og vernes om. Selv om noen muligens kan oppnå begrensede kortsiktige gevinster og løsninger ved å eksempelvis introdusere blokkerings- og filtreringsteknologier for enkelte typer innhold, er det problematisk å tillate en gradvis utglidning av prinsippet. Det er ingen tvil om at internetts åpenhet har vært avgjørende for omfanget av innovative tjenester vi har fått de siste to tiår. Til tross for at det kan være gode intensjoner bak å pålegge enkelte tjenesteytere ansvar for kundenes bruk og adferd, må det påregnes en betydelig chilling effect for utvikling av nye tjenester og for internett som åpen innovasjons- og kommunikasjonsarena. Digitutvalget er svært skeptiske til at ISPene skal gis en egen autonomi eller ansvar for å redigere, filtrere eller sensurere innhold eller tjenester distribuert av andre, uten at det foreligger en konkret forutgående rettslig prosess. Det er behov for betydelig innsikt i både forbrukerforventninger og digitalisering og tjenesteutvikling for å lykkes med videre utvikling av både lovverket og forvaltningen av opphavsrett. Dersom videreutviklet lovverk skal fungere er det avgjørende at den også tar høyde for hvordan teknologi og tjenester både utvikles og tas i bruk, og hvordan dette igjen påvirker muligheter, modeller etc for finansiering, tilgjengeliggjøring, brukerbetaling etc. Et ensidig fokus på opphavspersonenes interesser vil både bidra til ytterligere ubalanse mellom de forskjellige interessene og hensyn som skal i varetas, og heller ikke sikre et lov grunnlag for lykkes med norsk innhold og norske tjenester. IKT-Norge ser frem til videre dialog om videre utvikling av åndsverkloven, forvaltning av åndsverk og tjenesteutvikling rundt åndsverk i Norge. Hilsen Torgeir Waterhouse Direktør internett og nye medier IKT-Norge