Høring forslag til felles likestillings og diskrimineringslov

Transkript

1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: 15/3432 Vår saksbehandler: tw Høring forslag til felles likestillings og diskrimineringslov IKT Norge støtter universell utforming som sådann, og at reguleringen søker å omhandle det i en ny felles lov. Det bør ikke være noen tvil om at universell utforming er viktig for å lykkes med digitalisering av Norge. Samtidig som universell utforming kravene i utgangspunktet er hensiktsmessig og vil bidra til tydelig fokus på brukeren er det også opplagt det er både tjenestetyper, elementer ved tjenester og bruksområder kravene til universell utforming ikke er hensiktsmessig for. Nettopp der ligger utfordringen når universell utforming skal omfatte utdanningssektoren. Det fremgår av høringsbrevet at eksisterende lovverk som regulerer diskriminering erstattes av en ny, samlet likestillings og diskrimineringslov. Dette omfatter imidlertid ikke Ny felles 1 parkeringsregulering, fra 2006 som vi fremdeles venter på, som også omfatter universell utforming. IKT Norge har ikke verifisert i hvilken grad dette er eneste regulering utenfor ny samlet likestillings og diskrimineringslov universell utforming er regulert eller om det er reguleres flere steder i lovverket. Uansett representerer dette en problematisk fragmentering av reguleringen av universell utforming som den nye loven er ment å hindre. Ny felles parkeringsregulering fungerer også som en illustrasjon på hvorfor det er viktig med en solid faglig forankring av universell utforming. I forslag til parkeringsregulering forstås universell utforming så bredt at også prismodeller for betaling for parkering tas inn i universell utforming, f eks ved at det snakkes både om: og at det ikke kan stilles krav om forutgående abonnement hos tjenestetilbyderen/parkeringsselskapet for å benytte tjenesten 1 _forskriftsendringsnotatet.pdf

2 kan således ikke være slik at det er en høyere pris for mobiltelefonbetaling enn for annen betaling som begge er eksempler på forretningsmodeller og prising av tjenesten. Det er vanskelig å se hvordan det kan forsvares at disse elementene skal omfattes av kravene til universell utforming. Det er videre grunn til å være bekymret for at denne fragmenteringen, og ikke minst slike krav kan bidra til både å den nødvendige tilliten til reguleringen, og både forståelse for og vilje til å implementere universell utforming svekkes. Oslo Economics som har jobbet med kostnader og vurderinger av gevinster er klare på at det foreligger et for dårlig grunnlag til at det er forsvarlig å omfatte digitale læremidler nå. De sier: kostnaden ved å inkludere digitale læremidler (alternativ én) er usikker og potensielt høy, og at det er behov for ytterligere utredning av konsekvenser ved å stille krav om universell utforming av digitale læremidler. Gitt at Oslo Economics er så tydelige fremstår det som underlig at Difi sier: det vil være lite fremtidsrettet å innføre en begrenset plikt til universell utforming på et område som er så avgjørende for den enkeltes deltagelse i samfunnet. Difi anbefaler derfor at utdanningssektoren omfattes av virkeområdet til 14 med tilhørende forskrift i tråd med alternativ én. Difi ser altså bort fra at hverken verdien av å innføre kravene på digitale læremidler, eller kostnadene ved å å gjøre det er kjent er tilstrekkelig utredet og bare mener det er viktig for den enkelte. Departementet sier manglende universell utforming av IKT løsninger som hjemmesider, digitale læringsplattformer og digitale læremidler kan ekskludere en stor elev og studentgruppe fra å ta del i undervisningen på like vilkår, og kan hindre foreldre med funksjonsnedsettelser fra å følge opp sine barns skolegang. En vurdering det i utgangspunktet virker lett å være enig i, men samtidig er det en vurdering som ikke nødvendigvis gir et riktig bilde. Det er en betydelig forskjell på at konsekvensene av tilgang på og mulighet til å følge opp barns skolegang vil hindres avhengig av hvilke behov den enkelte har og om det er hjemmesider, digitale læringsplattformer og digitale læremidler noen har eller ikke har tilgang til. I en vurdering av om krav til universell utforming skal gjelde i utdanningsektoren er det opplagt et meget viktig å skille mellom hjemmesider, digitale læringsplattformer og digitale læremidler. Høringsnotatet virker ikke å skille mellom for eksempel hjemmesider og digitale læremidler, tjenester som i hovedsak ikke er sammenlignbare. Det kan også bli en

3 begrensende faktor for innovasjon og utvikling dersom fremtidig regulering setter disse grupperingene som rammer og båser for tjenester i utdanningssektoren. Hjemmesider bør selvsagt kunne omfattes av kravene til universell utforming, tilsvarende bør nok læringsplattformer i hovedsak kunne omfattes. For begge vil det nok kunne være noen viktige utfordringer med embeding etc av innhold som video og spill. Dermed vil unntak fra kravene til universell utforming slik det diskuteres i høringsnotatet være nødvendig. Noen læremidler vil i praksis være nettjenester som i stor grad kan sammenlignes med tradisjonelle hjemmesider når det gjelder krav til universell utforming. Andre kan fremstå som klassike dataspill laget med teknologi, fortellerteknikk, innhold, etc som i praksis vil gi en eller flere av konsekvenser som betydelige kostnader, ikke mulig å utvikle, redusert brukerverdi, etc om kravene også skal gjelde slike læremidler. Det er også en betydelig mulighet for at en del digitale læremidler ikke vil omfattes av kravene fordi de ikke er en nettverksbasert tjeneste i den forstand forskriften beskriver og stiller krav om. Kostnader I høringsnotatet ber departementet spesielt om tilbakemelding på kostnader, et stadig tilbakevennende tema i debattene om universell utforming. Generelt kan man si at å etabelere et helt nytt universelt utformet nettsted hverken har høyere eller lavere kostnader enn et som ikke er universelt utformet. Om man derimot ser bort fra universell utforming underveis i utviklingen og må korrigere etter lansering, kan det fort bli en betydelig ekstrakostnad. Det er ikke fordi universell utforming i seg selv er spesielt kostnadsdrivende eller komplisert for vanlige nettsider. Det er fordi det hver arbeidstime har en kostnad. Når en nettside etableres vil det som regel være med et såkalt CMS (Content Management System). Det er systemet brukeren benytter til å legge inn forskjellige typer spesifisert informasjon og publisere. Når det så lages templates, eller maler, som brukes til å vise besøkende på siden innholdet skal det ikke mer til en en liten tesktstreng for å sikre at for eksempel bilder vises skikkelig. <img src="newsletter.gif" /> Vil vise et bilde til både nettleseren og leseren, mens koden: <img src="newsletter.gif" alt="free newsletter. Get free recipes, news, and more. 2 Learn more." /> 2 TECHS/H37.html

4 vil vise et bilde på vanlig måte, men ha med nødvendig tilleggsinformasjon slik at nettleseren eller hjelpeverktøy leseren måtte benytte kan vise frem, lese opp, etc bildet ved hjelp av informasjonen "Free newsletter. Get free recipes, news, and more. Learn more.". Ofte vil den største utfordringen være at alle ansatte som publiserer må gjøre dette korrekt, og ofte er dette noe som må læres. I forbindelse med etablering av tradisjonelle nettsteder vil dermed den største kostanden faktisk kunne være opplæring, rutineoppfølging og andre organisatoriske justeringner for ansatte, også kjent som vilje. Det er altså vanskelig å se for seg at universell utforming er en teknologisk utfordring for utdanningssektoren hjemmesider etc. Derimot er det nok i hovedsak personal, kompetanse og endrings og prioriteringsutfordringer som må håndteres godt. Derimot kan det være betydelig større utfordring med både kostnader og gjennomføringspotensiale i forbindelse med rikere innhold som feks video, spill etc. I høringsnotatets kapittel trekker departementet frem 2 eksempler, begge er gode til å illustere hvorfor det kan være enten høye eller relativt lave kostnader ved eventuelle krav til universell utforming. Eksempel 1: Krav om teksting av forhåndsinnspilte videoer Å vise teksting på videoer er relativt standardisert og enkelt å implementere i de fleste løsninger. Kostnaden vil i hovedsak være å sikre rettigheter til, eventuelt oversette teksten og produsere den i formatet videoavspilleren benytter. Kostnader for slik teksting er antagelig godt kjent, og vil kunne påvirkes av flere faktorer, men selve den tekniske implementasjonen vil i hovedsak både være relativt enkel og tilføre både løsningen og brukeren merverdi. Ved teksting vil altså arbeidet med selve teksten være hoveddelen av kostnaden. Dermed vil arbeidet lett kunne både estimeres, og baseres på eventuelle støtteordninger, uten å gripe betydelig inn i den tekniske og praktiske utviklingen. Selvom kunnskap om kostand og håndtering av teksting kan fremstå som enkelt tilgjengelig kan likevel kostnadsnivået være betydelig nok til å undergrave lønnsomhet for både kunde og leverandør i enkelt prosjekter. Eksempel 2: Digitale læringsmidler som baserer seg på visuelle virkemidler (som for eksempel de som har spillelementer i seg) må kunne benyttes ved hjelp av tastatur. Er et godt eksempel på hvorfor det er nødvendig med en grundig utredning og kost nytte analyse før det eventuelt kan utarbeides både krav til universell utforming og tilhørende unntak til de samme kravene.

5 Bruk av tastatur brukes til å illustere mulig krav til læremiddel som er spill eller kan ha spillelementer i seg. Eksemplet fremstår i praksis som en illustrasjon på hvor store problemer og/eller begrensninger feilsått regulering kan skape. Det er mange spill det vil være mulig å ta i bruk, få utviklet, etc med bruk av tastatur som en opsjon. Samtidig er det mye spillteknologi som i høyeste grad er relevant for utdanningssektoren som vil kunne bli utestengt fra pedagogens handlingsrom om et slikt krav blir innført. I Norge har vi flere systemer i bruk som vil vanskelig og/eller nødvendig å utvikle fra bunnen av for å tilfredsstille slike krav med påfølgende kostnader. For system med betydelig utbredelse kan det være snakk om opp mot 75% så systemet kan tilfredstille kravene. I 2015 og 2016 har det eksempelvis vært mye fokus på virtuell virkelighet, og hvilke pedagogiske (og andre muligheter) teknologien bringer. Et eksempel på dette er hvordan det er mulig å bevege rundt i pyramider i 3d og sanntid med resten av klassen ved hjelp av allment tilgjengelig smarttelefoner og en holder laget av papp til noen få tiere pr eksemplar. Nordahl Grieg VGS i Bergen løftes ofte frem som et lysende eksempel på bruk av spill i undervisningen i flere fag. Ofte spill som hverken nå eller senere kommer til å fungere med tastatur. Spill som også er gode eksempel på historiefortelling, visuell formidling, kunstneriske uttrykk med mer fra vår egen samtid. Med et krav om tastatur ville en slik satsing måtte droppes og lærere og elever bli satt tilbake til innhold og formidlingsformer de nettopp har lykkes med å bevege seg videre fra. Seriuos Gaming Bruken av spill vi kjenner fra Nordahl Grieg VGS, mange andre skoler, og arenaer for opplæring og utdanning utenfor de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene er ikke bare viktige for å finne mer inkluderende og tilpassede undervisnings og læringsformer. Dette er også viktig næringsutviklingsarenaer for Norge. Markedene som åpnes for og med slik teknologi er betydelige for norske aktører. Bare i Norge begynner barn på skole vært år, i hele løpet fra og med 1 klasse og ut videregående er det mer enn elever. I OECD landene er det nesten 15 millioner 6 åringer og i underkant av 166 millioner fra 6 til 16. Denne sektoren i grenselandet mellom tradisjonell spillindustri og it næringen kalles Serious Gaming og er estimert å omsette for ca millioner dollar i Det er altså snakk om et virkelig stort potensiale for norske aktører, et potensiale som kan svekkes betydelig dersom Norge etablerer regulering læremidler som avviker fra resten av landene i EU.

6 I tillegg til skadevirkninger krav som krav om tastatur kan få for næringen kan det også være en betydelig skadevirkning for den pedagogiske aktiviteten i Norge. I tillegg til at et betydelig antall tjenester kan bli gjort ulovlig i undervisningsintstitusjoner er det stor sannsynlighet for at løsninger som er mulig å tilpasse får et betydelig høyere kostnadsnivå. Merk tidligere nevnte estimat for utbredt norsk løsning som vil kunne få uviklingskostnader som ligger opp mot 75% høyere enn dagens allerede meget høye kostnader. Oppsummert IKT Norge støtter fullt anbefalingen fra Oslo Economics om behov for mer utredning og mener at det vil være uansvarlig å innføre krav med det besluttningsgrunnlaget som foreligger nå. Det er en betydelig risiko for at krav om universell utforming av digitale læremidler vil kunne føre til betydelig kostnadsønkinger for både kunde og leverandør. Så store at det både hindrer innovasjon og utvikling av både tjenester og i klasserommet og tilgang på mangfold av varierte tjenester med høy kvalitet. Det vil kunne hindre barnehagers, skolers og universitets mulighet til å kjøpe inn og benytte digitale læremidler, læremidler som kan være avgjørende for muligheten til å tilby tilpasset opplæring og følge opp opplæringslovens tydelig krav om at opplæringen skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Krav til læremidler som i betydelig grad driver kostander kan også undergrave norske aktørers mulighet til å bygge videre på den posisjonen aktørene har opparbeidet i det internasjonale markedet. Selvom det vil kunne være en fordel i markedet å ha tjenester som er universelt utformet vil høye ekstrakostnader som er eksklusive for norske aktører kunne prise dem ut av det internasjonale markedet. Dermed vil også en potensielt viktig eksportnæring for Norge kunne svekkes om dette er krav som vil fjerne muligheten for like konkurranse vilkår. Samtidig støtter IKT Norge Difi og departementets syn om at det vil ha en verdi at læremidler er universelt utformet, men det foreligger altså ikke et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere denne verdien opp mot kostnadene. Det betyr at dersom en beslutning skal tas nå har departementet kun to alternativer. og 1) digitale læremidler omfattes ikke av universell utforming krav til sektoren, 2) gjøre en grundig og tilstrekkelig omfattende utredning av kostnader og verdiskaping for alle involverte ved å innføre universelle krav til digitale læremidler for sikre et reelt beslutningsgrunnlag. Dette støttes også i praksis av departementet i kapittel , hvor det skriver at enkelte av disse usikkerhetene bør utredes videre parallelt med høringen.

7 Utdanningssektoren bør generelt kunne omfattes av kravene, men det er helt avgjørende å skille mellom for eksempel en skoles nettside og et digitalt læremiddel. Det finnes eksempler på digitale læremidler som av tekniske årsaker er utenfor universell utforming kravene. Uahengig av realisme eller ikke i tilpasning til kravene foreligger det ikke et tilstrekkelig besluttningsgrunnlag for å kunne si at digital læremidler skal omfattes. En slik grundig uredning inkl. en skikkelig kost nytte vurdering må på plass før en eventuell besluttning kan tas. Dersom det stilles andre krav til universell utforming i Norge enn EU vil det kunne hemme innovasjon, pedagogiske muligheter og påføre norske edtech aktører, spillutviklere etc en betydelig konkurranseulempe i markeder hvor bransjen systematisk har tilstrebet seg en posisjon på tross av et i utgangspunktet betydelig høyere kostnadsnivå hjemme enn konkurrentene. IKT Norge ser frem til videre prosess og arbeid med universell utforming i Norge, og står til disposjon for det videre arbeidet. Hilsen Torgeir Waterhouse Direktør internett og nye medier IKT-Norge