FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA



Like dokumenter
LAKSENS POSISJON HOS FORBRUKER

HVA SIER MARKEDENE OM HELSEARGUMENTENE?

MARKEDSINNSIKT. Arena Innovasjon Torskefisk, Svolvær september 2016

Hvem skal markedsføre norsk sjømat om ikke Sjømatrådet gjør det? hva har vi oppnådd og hva er ambisjonene framover? Sverre Søraa, CEO Coast Seafood

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Et sjømatkonsum i endring

Hva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd.

NORSK LAKS I ITALIA EN LAVMÆLT SUKSESSHISTORIE. Merete N Kristiansen, Fiskeriutsending Italia Kvartalsseminar Norges sjømatråd, 24.

HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER?

Hvordan lykkes med å øke sjømatkonsumet i Norge mot 2020?

Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

We bring information to life

Den norske makrellens sterke posisjon i Japan og Sør-Korea.

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning

Store muligheter for norsk sjømat i Kina

European supply and demand for Cod and Haddock

Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina

Hva styrer oss kulturelt? - samarbeid og kommunikasjon på tvers av kulturer

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Digitalisering i Stillasbransjen

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Norden Verdens beste investeringsunivers

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

NORGE-VERDENS FREMSTE SJØMATNASJON! Børge Grønbech Markedsdirektør, Norges sjømatråd Arktisk marint forum, 10.juni 2014

Rapporterer norske selskaper integrert?

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

VAREFLYT SILD OG MAKRELL

Nisjemarkeder den nye vekststrategien. Sverre Søraa, CEO, Coast Seafood

Et dypdykk i sjømatmarkedene Japan og Sør-Korea - med fokus på kongekrabbe

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

NCE EYDE: Knekke koden for å produsere fremtidens produkter med minst mulig ressursbruk.

Produksjon og marked - Atlantisk Laks

Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute?

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET

Kredittobligasjoner en attraktiv investering? Tomas Nordbø Middelthon, porteføljeforvalter SKAGEN Credit

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

ANSKAFFELSER I NORSKE ENERGISELSKAPER

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Spiser fem ganger mer kjøtt enn fisk

AERO 20 AERO

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Markedskrav og klimaregnskap

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne

ØKTE TORSKEKVOTER. Muligheter og utfordringer. Jan Trollvik. Ålesund 21/

CERTIFICATE Nemko AS has issued an IQNet recognized certificate that the organization:

We bring information to life

Nye fiskeprodukter: Kan vi forutse forbrukeraksept?

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Forvalterteam i Holberg Norden

Brukers perspektiv på byggematerialer av tre

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 ( ) Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Capgemini Bergen. og vi snakker om... Simply. Business Cloud. Rolf Wangsholm regiondirektør

Hvordan få til Reisemixen?

Detaljert innsikt i måltider, fiskearter og segmenter

1 Atle Harby, CEDREN

Fiskeriutsending Frankrike & UK, Johan Kvalheim Hell,

Forbrukerundersøkelse - merkeordninger. Gjennomført i november 2016

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Transkript:

FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA Klimamarin, 5. juni 2014 Tor Erik Somby Konsumentanalytiker Norges sjømatråd

AGENDA Er bærekraft og klima viktig for forbrukeren? Er dette viktig for handelen? Hvem i verdikjeden bør ta ansvar?

MERKEVAREN NORSK SJØMAT

MERKEVAREN NORSK SJØMAT Naturgitte forutsetninger Menneskene og havet Bærekraftig forvaltning The old fishing tradition

HVA BETYR BÆREKRAFT OG KLIMA FOR FORBRUKEREN?

Trend eller Trendy? Livsstilsbeslutninger Likegyldighet Miljø - Spis Spis påvegne verden av livet Ekstrem overvekt Helse Spiseforstyrrelse å leve Nytelse Lev for å spise Bekvemmelighet - Tid for å spise Situasjonellebeslutninger

Forbrukerbekymringer når det gjelder sjømatbeslutninger Resirkulering Situasjonellebekymringer for meg og min familie Kvoter Karbon fotavtrykk Lokal mat Produksjonsmetoder Kardiovaskulær Status Økologisk Sosial aksept Fair trade Positive helseeffekter Kvalitet Ferskhet Smak Tid Anstrengelse Inspirasjon Nytelse Ettergivenhet Dyrevelferd Samvittighet Avfall Skjønnhet Mattrygghet Vektkontroll Fór Naturlig Energibruk Livsstilsbekymringer for meg og min familie Bekymringer for andre mennesker og dyr Bekymringer for verden rundt meg Bærekraft

Forbrukerbekymringer når det gjelder sjømatbeslutninger Resirkulering Situasjonellebekymringer for meg og min familie Kvoter Karbon fotavtrykk Lokal mat Produksjonsmetoder Kardiovaskulær Status Økologisk Sosial aksept Fair trade Positive helseeffekter Kvalitet Ferskhet Smak Tid Anstrengelse Inspirasjon Nytelse Ettergivenhet Dyrevelferd Samvittighet Avfall Skjønnhet Vektkontroll Mattrygghet Fór Naturlig Energibruk Livsstilsbekymringer for meg og min familie Bekymringer for andre mennesker og dyr Bekymringer for verden rundt meg Bærekraft

BEKVEMMELIGHET HOLDNING TIL SJØMAT NYTELSE HELSE Det finnes mange gode grunner til å velge fisk/sjømat. Hvilke av disse vil du si er gode grunner til å velge fisk/sjømat for deg? Raskt å tilberede Enkelt å tilberede Er inspirerende å tilberede Smaker godt Positive helseeffekter Et magert alternativ Trygt å spise Produsert/fanget på en miljøvennlig måte MILJØ Source: Seafood Consumer Insight (SCI) Norwegian Seafood Council

HOLDNING TIL SJØMAT GLOBALT VS. NORGE Det finnes mange gode grunner til å velge fisk/sjømat. Hvilke av disse vil du si er gode grunner til å velge fisk/sjømat for deg? 90% 80% 70% 60% 50% 40% Situasjonellebeslutninger Livsstilsbeslutninger Inspirasjon, helse og magert virker å være mindre viktig i Norge, mens sjømat som er enkelt, smaker godt og trygt å spise er viktigere. Miljø har samme posisjon. 30% 20% 10% 0% Globalt Norge Countries: Brazil, China, France, Germany, Great Britain, Hong Kong, Italy, Japan, Korea, Norway, Poland, Portugal, Russia, Singapore, Spain, Sweden, Ukraine, USA SCI 2013, N = 22916 Countries: France SCI 2013, N = 1947

DRIVERE TIL SJØMATKONSUM GLOBALT, 2013 Konsumentens evaluering av viktighet 90% Hygiene faktorer Drivere 80% Helse 70% Smak 60% 50% 40% Magert ns. 30% Enkelt Raskt 20% Trygt 10% Inspirerende Miljø La være! 0% Muligheter 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 Driver effekt på konsum av sjømat β-verdi Raskt Enkelt Inspirerende Smak Helse Magert ns. Trygt Miljø ns. = not significant Q23: Det finnes mange gode grunner til å velge fisk/sjømat. Hvilke av disse vil du si er gode grunner til å velge fisk/sjømat for deg? Velg inntil 5. (Multi, faste svaraltertiver). Q24: Uavhengig om det er til frokost, lunsj, middag, hjemme eller ute: Hvor ofte spiser du fisk/sjømat? (Single, faste svaralternativer). Seafood Consumer Insight (SCI) - Source: TNS Gallup/NSC 2014 - Method: Ordinal logistic regression - N=22916 Question: Q24, Q23 Cutoff: Value for money, Family likes it, Other and Don t know Countries: Brazil, China, France, Germany, Great Britain, Hong Kong, Italy, Japan, Korea, Norway, Poland, Portugal, Russia, Singapore, Spain, Sweden, Ukraine, USA Filters: None

DRIVERE TIL SJØMATKONSUM NORGE, 2012/2013 90% 80% Hygiene faktorer Smak Drivere Konsumentens evaluering av viktighet 70% Helse 60% 50% 40% Enkelt 30% Raskt 20% Magert ns. Trygt 10% Miljø Inspirerende La være! 0% Muligheter 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 Driver effekt på konsum av sjømat β-verdi Raskt Enkelt Inspirerende Smak Helse Magert ns. Trygt Miljø ns. = not significant Q23: Det finnes mange gode grunner til å velge fisk/sjømat. Hvilke av disse vil du si er gode grunner til å velge fisk/sjømat for deg? Velg inntil 5. (Multi, faste svaraltertiver). Q24: Uavhengig om det er til frokost, lunsj, middag, hjemme eller ute: Hvor ofte spiser du fisk/sjømat? (Single, faste svaralternativer). Seafood Consumer Insight (SCI) - Source: TNS Gallup/NSC 2014 - Method: Ordinal logistic regression - N=2020 Cutoff: Value for money, Family likes it, Other and Don t know Countries: Norway Filters: None Question: Q24, Q23

HVEM I VERDIKJEDEN BØR TA ANSVAR?

Skal vi gjøre bærekraft og klima relevant for forbrukeren, så må vi ha beslutningshjelp i den ytresirkelen der bedrifter/merkevarer/kjeder tar valg påvegne av forbrukeren på et høyere nivå.

MILJØMERKET FISK Fisk og sjømat som er merket med MSC-merket, ASC-merket, KRAVmerket eller Ø-merket er generelt gode miljøvalg. MSC og KRAV garanterer blant annet at produktet kommer fra bærekraftig fiske, mens Ø-merket og ASC-merket gir en garanti for at det er tatt miljøhensyn ved oppdrett. 6 av 10 forbrukere globalt mener i følge «Green Gauge Global» at økovennligeprodukter for for dyre.

KONKLUSJON De fleste konsumentene har problemer med å knytte bærekraft til hverdagslige beslutninger, selv om de vil. Vi behøver å hjelpe konsumentene til å assosiere bærekraft med ting som angår dem eller deres familie (fra ytre- til indresirkel). Vi må arbeide sammen med kjedene og produsenter som er interessert i å gjøre bærekraftige beslutninger og ta et felles ansvar. På den måten kan konsumenter gjøre bevisste valg på bærekraft, på et kjede eller merkevarenivå, i stedenfor å vurdere hver enkelt produkt de skal kjøpe.