Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2014 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken og norsk matproduksjon. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Den norskavlede grisen, som er spesialutviklet til å utnytte norskprodusert korn, produseres tilnærmet uten import av karbohydrater og er derfor svært viktig for opprettholdelse av norsk kornproduksjon samt kulturlandskapet i landets kornområder. Norsk svinekjøttproduksjon har i alle år tatt sitt samfunnsansvar og levert volum i henhold til befolkningsutviklingen. Norsvin vil på vegne av svineprodusentene, i prioritert rekkefølge, kreve: 1. at prisen på kraftfôr skal både senkes og være forutsigbar. Det må innføres tiltak som skal sikre at den reelle pris på importerte råvarer til kraftfôr ikke overstiger jordbruksavtalens referansepriser. 2. uendret målpris på svinekjøtt (forutsatt uendret kraftfôrpris) Andre viktige punkter er: - Ytterligere styrking av fraktordningene (korn/kraftfôr og innfrakt slakt) - økt dyretallstøtte på 1000 kroner pr. avlspurke for hver av de 35 første purkene og 30 kroner pr slaktegris for de første 1400. - Opprettholde prisnedskrivningstilskuddet minst på dagens nivå - Tiltak for økt kvalitet i kornproduksjonen. - Tiltak for økt nasjonal fôrproteinproduksjon - Styrking av velferdsordningene. - Mulighet for skattemessig fondsavsetning (jmfr. Skogavgift) - Mattilsynet helt finansiert av Staten Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 1
A. SPESIFIKKE KRAV Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Den norskavlede grisen, som er spesialutviklet til å utnytte norskprodusert korn, produseres tilnærmet uten import av karbohydrater og er derfor svært viktig for opprettholdelse av norsk kornproduksjon og kulturlandskapet i landets kornområder. Norsvins hovedkrav finnes i de 2 første punktene, i prioritert rekkefølge: 1 Styrt kostnadsutvikling på kraftfôr Kraftfôrprisene har økt mer enn hva de 2 foregående jordbruksavtalene forventet. Fjorårets jordbruksoppgjør skulle gi en forventet prisøkning på 7 øre per kg kraftfôr. Den reelle økningen har blitt det dobbelte. I tillegg forventes ytterligere 50 % kostnadsvekst på GMO-fri soya fra mars i år. Dette slår ekstra hardt inn i dagens overskuddssituasjon. Norsvin krever at pris på kraftfôr både skal senkes og være forutsigbar. Det innføres tiltak som skal sikre at den reelle pris på importerte råvarer ikke overstiger jordbruksavtalens referansepriser. Det må innføres en fondsordning, finansiert ut fra toll på importerte kraftfôrråvarer, som skal benyttes når importprisene overstiger jordbruksavtalens referansepriser. 2 Målpris Grunnet dagens markedssituasjon ønsker ikke Norsvin noen endringer i målprisen på svinekjøtt. Dersom forhandlingene mot formodning gir økte kraftfôrpriser må målprisen likevel kunne øke tilsvarende. Siste jordbruksforhandling ga uendret målpris på svinekjøtt. Avtalen og den generelle kostnadsveksten ga likevel økte kostnader tilsvarende ca 1 krone per kg svinekjøtt. På grunn av markedsoverskuddet forventes det at prisuttak i avtaleåret 2013/14 vil ligge ca. 195 øre under målprisen. Markedsprognosen for 2014 viser fortsatt et overskudd. Det er stor grunn til å tro at markedet vil balansere bedre etter 1. tertial i 2014 og på nytt gi mulighet for økt prisuttak. Etter Norsvins vurdering vil markedsbalanse, uttak av dagens målpris og dagens kostnadsnivå på fôrsiden gi en generell lønnsomhet som fortsatt gir liten investeringslyst. Andre punkter (ikke i prioritert rekkefølge): 3 Fraktordningene (korn/kraftfôr og innfrakt slakt) Fraktordningene er svært viktig og målrettet for distriktsjordbruket. Norsvin mener at nivåene må økes ytterligere for å utjevne de reelle kostnadsulempene fraktene gir minst tilsvarende generell kostnadsvekst. 4 Strukturtillegg Stordriftsfordelene i form av puljetillegg og kvantumsrabatter overstiger sterkt de tilskuddene som gis for å utjevne dem. Små besetninger har vi i alle landets fylker. For ikke å akselerere avskallingen må tilskuddet øke både for de første 35 avlspurkene og de første 1400 slaktegrisene. Norsvin mener det er nødvendig med en økning i dyretallstøtten på 1000 kroner pr. avlspurke for hver av de 35 første purkene og 30 kroner pr slaktegris for de første 1400. Vi ser dette som et svært viktig grep for å sikre at svinenæringa fortsatt skal være en del av norsk landbrukspolitikk. Også de helt store besetningene i Norge vil være tjent med at svinenæringa har en variert struktur over hele landet. 5 Korn og kraftfôr Forbedret kornøkonomi må ikke føre til høyere kraftfôrpris. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 2
Prisnedskrivningstilskuddet, som er svært viktig for å sikre lik kraftfôrpris over hele landet, må opprettholdes minst på dagens nivå. Kvaliteten på fôrkorn må prisstimuleres. Det må legges til rette for at kjøttbeinmjøl fra andre dyreslag kan tas inn igjen som fôrmiddel for gris. Husdyrorganisasjonene (Geno, Norsvin & Norsk Fjørfelag) står samlet bak følgende krav inn i forhandlingene når det gjelder kornkvalitet; 1. Innføre fondsordning finansiert av toll fra importerte råvarer, for «prisutjevning» på import råvarer i situasjoner der importprisene overstiger jordbruksavtalens referansepriser. Eks dagens soyapriser. 2. Sikre økt selvforsyning av proteinråvarer. Vi er nå kritisk avhengige av soyaimport. Støtte videre forskning av mulighet for å utvinne protein fra hav og skog råstoff. 3. Øke FoU innsats innen hygienisk kvalitet/mykotoksiner, herunder økt forskning og implementering av tiltak innen: Dyrkingsråd/teknikk Sortsutvikling Hurtiganalyser Verifisering av dagens grenseverdier i ferdigvare 4. Gjennomgang av tilskuddsformer for redusert jordarbeiding opp mot risiko for mykotoksiner. Behov for redusert jordarbeiding vurderes strengere. Det burde og være mulig å forenkle forvaltning av denne tilskuddsordningen. 5. Tørrere korn ved avregning. Innføre 14 % vann som basis for avregning av korn. Behov for teknisk korrigering av kornpris. 6. Stimulere til sikker omsetting og egnet mottaksapparat for brenning av skadd korn som ikke kan brukes til mat eller dyrefôr (energikorn). Husdyrorganisasjonene ber også Felleskjøpene og bransjen være svært aktive i veiledning og rådgivning mot bonde for å vri dyrking av kornslag og sorter i ønsket retning. 6 Finansiering Det bør foretas endringer som kan lette finansieringen av eierskifte og muligheter for skattemessige fondsavsetninger (jmfr. skogavgift) for å møte større vedlikehold og investeringer. 7 Velferd Ordningene med tilskudd til ferie og fritid har sakket sterkt akterut, både når det gjelder nivå og antall feriedager. Tilskuddssatsene for avløsning for ferie og fritid, og for avløsning ved sjukdom bør økes (tilhører grønn boks/wto). Taket økes til kr 80.000. I tillegg bør ordningene rundt sjukdomsavløsning forbedres radikalt. Forskutteringsperioden reduseres. Satsene pr. enhet er i dag kr 1137 pr. avlspurke og kr 39 pr. slaktegris. For en ren smågrisprodusent nås maksimalbeløpet med 63 avlspurker (tilsvarer ca. 82 årspurker), mens det for slaktegris nås ved leveranse av 1846 slaktegris. Ut fra forskjellen i reelt arbeidsforbruk mellom de to driftsgrenene må satsene pr. avlspurke øke betraktelig 8 Mattilsynet helt finansiert av Staten Avgiftene bøndene betaler inn tas ikke inn igjen i form av merpris i sluttleddet. Norsvin understreker at mattrygghet fortsatt skal være svært viktig, men betrakter dette som et offentlig ansvar. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 3
TILSKUDD TIL INSEMINASJON M.M. Det utbetales i dag tilskudd til nedskriving av kostnader til inseminasjonsreiser og reiser i forbindelse med sjukebesøk. Norsvin vil søke om 5,8 millioner til utjevning av seminkostnadene på gris for regnskapsåret 2014. Disse midlene er viktig i arbeidet for å holde samme pris på semin i hele landet. Semin hos gris bygger på fersk sæd og er avhengig av et ressurskrevende distribusjonssystem. Norsvin arbeider kontinuerlig for å ha en mest mulig effektiv og sikker distribusjon til hele landet. Både med tanke på de neste jordbruksforhandlingene og den nye runden i WTO, er det viktig å være klar over at disse midlene er plassert i såkalt grønn boks. Midlene har i dag en klar distriktsprofil og er viktige med tanke på at alle skal ta del i avlsframgangen som skapes. KOMPETANSEUTVIKLING Økning i matproduksjonen her i landet vil kreve et kompetanseløft i landbruket. Det er også viktig at det utvikles kurs som gjør at husdyrprodusentene får kunnskap til å tilpasse seg nye krav i forhold til dyrevelferd og samtidig oppnår en effektiv og lønnsom produksjon. Det bør settes av øremerkede midler i jordbruksavtalen til videreutvikling og gjennomføring av denne typen kurs. Norsvin har i gjennom de siste 25 år hatt en kontinuerlig kursing av svineprodusentene i regi av Norsvinskolen. Med en utvikling imot større besetninger og økende krav til effektivitet ser et økende behov for fordypningskurs. "Kompetanseutviklingsprogrammet i Landbruket" bør videreføres for å bidra til nyskaping og videreutvikling innenfor etter- og videreutdanningen i landbruket. KILmidlene har vært svært viktige bidrag til utvikling av Norsvins studiekurs gjennom mange år. Dette er kurs som er tilgjengelig for svineprodusenter i hele landet og er det er derfor et svært viktig bidrag til etterutdanning innen uvalgte viktige temaer innen svineproduksjon. Studiekursene har årlig ca 800 deltagere. FORSKNING Forskning og utvikling vil stå helt sentralt med tanke på de utfordringene landbruket står overfor i åra som kommer. Det må satses på å sikre lønnsomhet i produksjonen, samtidig som markedets krav til kvalitet, produktutvalg og pris imøtekommes. Dette må gjøres innen rammene av en bærekraftig utnyttelse av landets naturgitte ressurser og nasjonale konkurransefortrinn som kvalitet, dyrehelse og etikk. Norsvins satsing på forskning og utvikling gjennom mange tiår har gitt oss ett internasjonalt konkurransedyktig dyremateriale, som hvert år bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. For å kunne videreføre dette er det viktig å opprettholde gode finansieringsordninger som støtter opp om et aktivt framtidsrettet forsknings- og utviklings arbeide på et høyt internasjonalt nivå. Viktige områder fremover Et stort område for genetikkselskapene fremover er å kunne ta i bruk genom informasjon inn i avlsarbeidet. Dette krever betydelig kompetanseløft, i tillegg til dyre analyser og utstyr for å gjøre nødvendige oppgraderinger. Vi står foran en milepæl i Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 4
avlsarbeidet ved å ta denne kunnskapen og teknologien i bruk. For å fortsette å være en konkurransedyktig aktør internasjonalt må Norsvin satse innen dette området på likhet med Geno og avlsselskapene på fisk. Det bør jobbes for bedre muligheter for å søke midler til dette forskningskrevende løftet. Andre sentrale forskningsområder som bør prioriteres framover som krever praktisk gjennomføring og økonomisk støtte er både korn- og fôrkvalitet og dyrehelse. Svinenæringa opplever en sterk negativ utvikling i mykotoksiner i kraftfôret og krever økt forskningsinnsats både når det gjelder avl på mer resistente kornsorter, dyrkningsteknikker og analysemetoder som kan gi raske svar. Norsvin mener en styrking av Forskningsmidler over Jordbruksavtalen vil være viktig og riktig. LUF-midler til eksportfremmende tiltak Landbrukets utviklingsfond (LUF) har i 2013 innvilget til sammen 1385 mill. kroner til en rekke målrettede prosjekter knyttet til næringsutviklings- og miljøtiltak. Norsvins næringsutvikling og eksistens, som et nasjonalt avlsselskap, avhenger av å lykkes internasjonalt, da kostnadene ved å drive et nasjonalt avlsarbeid langt overstiger hva de norske bøndene på sikt makter å betale på egenhånd. Alternativet for norsk svinenæring ville være å importere all genetikk. Norsvin har gjennom langsiktig og målrettet samvirkeavl utviklet en griserase (Norsvin landsvin) som er unik i verdenssammenheng. En rekke internasjonale tester bekrefter dette. For å lykkes i de internasjonale markedene er det imidlertid ikke nok med et godt produkt, det kreves også en finansiell ryggrad og langsiktig markedsføring til å bygge opp og utvikle de ulike markedene. Norske svineprodusenter er sterkt opptatt av å ha sitt nasjonale avlsarbeid og er samtidig opptatt av at en internasjonal salgssuksess, med basis vårt unike avlsprodukt, bør kunne bli en suksesshistorie for hele det norske landbruket. Norsvin ønsker derfor at det kan settes av LUF-midler til eksportrettede tiltak, og at avlsselskapene i neste omgang kan søke om prosjektmidler til denne type næringsutvikling. B: GENERELLE BETRAKTNINGER/INFORMASJON 1 Markedssituasjonen Markedsprognosen for 2014 (pr. januar 2014) viser et overskudd på 1650 tonn svinekjøtt, - etter at 1600 tonn er tatt ut gjennom produksjonsregulerende tiltak. Ut over dette har den siste tids fall i semintall ført til færre slaktegris på slutten av året. Reduksjonen i bedekninger gjør nå at siste tertial i 2014 faktisk har en underdekning på 1300 tonn. Semintallene registrert etter at siste prognose ble satt opp, viser negative tall. Prognosen forutsetter at produksjonen av svinekjøtt øker med 2 % i forhold til i fjor. Disse tallene fremkommer som et resultat av 0,5 % færre bedekninger og 0,5 % i økt effektivitet og vektøkning på 1,6 % for hele året. Den store utfordringen ligger fortsatt i salget av svinekjøtt. I januarprognosen har Nortura Totalmarked forutsatt 1 % økt engrossalg i 2014. Både i 2013 og 2012 ble engrossalget redusert med 1 %. Med 1 % befolkningsvekst har altså forbruket per person gått ned med 2 % i 2013. Bakgrunnen for dagens prognose er en engrospris som ligger kr 2,00 under gjeldende målpris for hele 2014, og en gjennomsnittspris for 2014 som ligger 0,3 % under fjorårets. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 5
2 Økonomi Norsvin følger økonomien i svinenæringa måned for måned. All statistikk viser relativt stor spredning i prestasjonsnivå mellom svineprodusenter. Med svært lite budsjettstøtte til næringa, gis god betaling for produsenter som er svært dyktige. Figur 1 viser utviklingen i lønnsomhet ut fra Norsvins normalkalkyler. Lønnsomhetsmålet her er dekningsbidrag pr. årspurke i kombinert produksjon omregnet til 2013-kroner (heltrukket linje). I figuren (stiplet linje) vises også de faste kostnadene (inkl. rentekrav) ut fra bl.a. nybyggpris de respektive årene. Det er verdt å merke seg at tallene bak kalkylene er hentet fra gjennomsnittsresultatene i Ingris det aktuelle året, og at vel halvparten av landets purker er med. Den årlige effektivitetsøkningen ligger derfor inne. 19000 18000 17000 16000 15000 14000 13000 DB Faste kostn/rente 12000 11000 10000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1. Utviklingen i dekningsbidrag og faste kostnader inkl. rentekrav pr. årspurke i kombinert (2013 kroner) Kilde: Norsvins dekningsbidragskalkyler Ut fra Norsvins kalkyler lå dekningsbidraget pr. årspurke i kombinert produksjon på ca. 14.300 kroner i 2013 (i 2013 kroner) Dette var ca. 3500 kroner lavere enn 2012. Lønnsomhetssvikten i 2009 og 2010 skyldtes i hovedsak den ekstreme økningen i kraftfôrpris (+ 53 øre/kg i løpet av 2008). Først i 2011 ble det mulighet for å kompensere noe av dette. Fallet i DB fra 2004 2006 skyldes overproduksjon som en følge av en heving i konsesjonsgrensene i 2003. Ser man de faste kostandene og rentekrav i figur 1 ser vi at arbeidsvederlaget (forskjellen mellom DB og faste kostnader/rente) er tilnærmet 0 i 2013. Dersom utbetalingsprisen på svinekjøtt øker med til sammen 3 kroner (uttak av målpris og 1 krone i redusert omsetningsavgift) og vi for øvrig har den samme kostnadsveksten som vi hadde i 2013, vil arbeidsvederlaget ligge på ca 3000 kroner pr årspurke i kombinert i 2014. En kombinertbesetning opp mot konsesjonsgrensa har ca 55 årspurker. Samlet arbeidsvederlag vil fortsatt ikke bli mer enn 165.000 kroner ut fra disse forutsetningene. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 6
Tabell 1: Tall fra Driftsgranskingene, 37 39 bruk med korn og gris. År Vederlag til arbeid og egenkapital, i kr 1000 per årsverk Ant. avlsp. Ant. slaktegris Kr kg kjøtt Snitt-tall fra brukene Sum fôrkost Kr 1000 Kg bygg/ daa Kr pr kg bygg Gjeld mill. kr 2007 335,4 45,4 629 22,35 670,4 362 1,76 2008 299,0 46,5 638 22,98 773,9 462 1,93 3,3 2009 204,6 44,7 695 23,17 893,0 399 2,04 3,3 2010 260,3 44,4 698 23,31 890,9 357 2,08 3,7 2011 241,1 46,4 701 24,60 919,1 334 2,08 4,4 2012 289,3 49,8 664 25,04 911,5 418 2,12 4,5 Tallene fra driftsgranskingene de fem siste årene (2007-2012) for brukene med gris/korn bekrefter Norsvins tall. Det at disse bruka inneholder forholdsvis mye korn, fører til at avlingsnivå og kornpris vanskeliggjør det å se de klare utviklingstrekkene på gris isolert sett. 3 Distriktsgrisen I Norsvins strategiplan for 2014-2018 har vi som mål å ha «Livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler». Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Svineproduksjon i relativt små enheter spredt over hele landet er en garanti for god dyrehelse, lavt antibiotikaforbruk og færre zoonoser (sjukdommer som kan smitte over på mennesker). Det er klare utviklingstrekk der enkelte områder er i ferd med å tape sitt produksjonsvolum (tabell 2). Dette er områder hvor kostnadsnivået på innsatsfaktorene er noe høyere, og der spredeareal er med på å begrense hvor store enhetene kan bli. Norsvin er svært opptatt av at disse områdene fortsatt skal opprettholde sitt volum, da dette har stor landbrukspolitisk betydning, både for landbruket i disse områdene og for landets øvrige svineproduksjon. For disse områdene betyr grisen svært mye for å opprettholde slakterier og andre tjenester. Distriktsgrisen er viktig for å skaffe politisk legitimitet for hele landets svinenæring. Tilstrekkelig prisnedskrivningstilskudd for fôrkorn og rettferdige fraktordninger vil være svært effektive og målrettede ordninger for å sikre distriktsgrisen. Tabell 3 gir en oversikt over produksjonsvolum i de ulike fylker, hvor stor andel av kjøttet som kommer fra svin, hvor stort kornareal som trengs for å produsere kraftfôr til fylket (gått ut fra 4,2 kg fôr pr. kg kjøtt, 70 % norsk fôrkorn i blandingene og 400 kg fôrkorn pr. daa). Tabellen viser også hva dagens distriktstilskudd koster i 2011 (kr 1,10 pr. kg for Agder- og Vestlandsfylkene, kr 5,10 for Nordland og 5,40 for Troms & Finnmark). Dette tiltaket koster ca. 45 millioner kroner i dag. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 7
Tabell 2. Strukturen pr fylke blant de med avlspurker, 5 års utvikling og semintall 2013 Fylke Svineprodusenter med avlspurker pr 01.01.2013 % av Brukere Purker Snitt landet 5 års endring i % Brukere Purker % < 31 avlspurker Sædsalg 2013 Brukere Purker % Østfold 86 3969 46,2 7,5-26,5-14,8 33,7 13,4-3,4 Akershus 53 2274 42,9 4,3-35,4-14,4 58,5 18,5 15,8 Hedmark 120 6531 54,4 12,4-22,1-5,2 28,3 9,3 2,8 Oppland 92 4486 48,8 8,5-32,8-9,9 48,9 15,4-0,3 Buskerud 27 1024 37,9 1,9-15,6 1,2 44,4 17,9 59,5 Vestfold 73 2924 40,1 5,5-18,9-12,7 38,4 17,7-5,1 Telemark 21 1351 64,3 2,6-30,0-1,7 33,3 5,4 3,3 Aust-Agder 13 234 18,0 0,4-7,1-22,0 84,6 70,1 12,8 Vest-Agder 14 720 51,4 1,4-33,3 22,7 57,1 16,9-4,6 Rogaland 283 13763 48,6 26,1-20,9-5,1 35,7 13,3-3,0 Hordaland 40 961 24,0 1,8-18,4-6,2 65,0 27,0-4,2 Sogn & Fjordane 38 798 21,0 1,5-25,5-16,8 73,7 47,1 1,1 Møre & Romsdal 40 1175 29,4 2,2-27,3-14,7 82,5 39,7-2,8 Sør-Trøndelag 46 1413 30,7 2,7-17,9-4,1 47,8 19,5-3,9 Nord- Trøndelag 193 8239 42,7 15,6-27,2-11,7 28,0 12,2 1,3 Nordland 59 2447 41,5 4,6-28,0 5,3 40,7 15,2-1,1 Troms 16 394 24,6 0,7-42,9-30,8 56,3 29,2-10,3 Finnmark 1 35 35,0 0,1-88,9-79,5 0,0 0,0-15,7 SUM 1215 52738 43,4 100-25,5-8,3 41,3 15,2 0,2 Tabell 3. Svinekjøttets betydning i 2012 og dagens distriktstilskudd Svin, tonn Alt slakt, tonn Svin i % av alt slakt Krav til kornareal i 1000 daa 01 Østfold 9733 28887 33,7 71,5 Distriktstilskudd i 1000 kr 02-03 Akershus og Oslo 5492 10112 54,3 40,4 04 Hedmark 17142 39271 43,7 126,0 05 Oppland 9480 24145 39,3 69,7 06 Buskerud 964 5337 18,1 7,1 07 Vestfold 10220 16228 63,0 75,1 08 Telemark 1636 3717 44,0 12,0 09 Aust-Agder 1023 2506 40,8 7,5 1125,3 10 Vest-Agder 949 3474 27,3 7,0 1043,9 11 Rogaland 39383 73712 53,4 289,5 12 Hordaland 2268 8436 26,9 16,7 2494,8 14 Sogn og Fjordane 1820 8495 21,4 13,4 2002 15 Møre og Romsdal 2634 10754 24,5 19,4 16 Sør-Trøndelag 2728 24202 11,3 20,1 17 Nord-Trøndelag 18318 45558 40,2 134,6 18 Nordland 6711 14982 44,8 49,3 34226,1 19 Troms 975 3487 28,0 7,2 5265 20 Finnmark 84 850 9,9 0,6 453,6 SUM 131560 324153 40,6 967,0 46611 Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 8
2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 4 Struktur Nedenfor vises en rekke figurer og tabeller som dokumenterer strukturendringen i næringen. Tallene er hentet fra søknad om produksjonstilskudd pr. 01.01 hvert år. Antall produsenter med purker 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 45 40 35 30 25 20 Avlspurker pr besetning 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2. 10 års strukturendring blant svineprodusenter med purker Antall rene slaktegrisprodusenter 2000 1900 1800 1700 1600 1500 1400 1300 1200 800 750 700 650 600 550 500 450 400 350 300 Slaktegris Figur 3. 10 års strukturendringer hos svineprodusenter med kun slaktegris. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Produsenter Volum 1-10 11-20 21-30 31-50 > 100 51-100 Figur 4. Strukturen blant produsenter med avlspurker pr. 01.01.13 Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 9
90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Produsenter Volum 1-100 101-300 501-700 301-500 > 700 Figur 5. Strukturen blant produsenter med kun slaktegris pr. 01.01.13 Konklusjonen ut fra tabellene og figurene er at vi har en dramatisk strukturendring, og at vi fortsatt har mange mindre besetninger. (Avskallingen har fortsatt også utover i 2013. I løpet av årets 7 første måneder sluttet 1,6 % av bøndene som hadde purker, mens samlet antall purker økte med 1,4 %.) Snaut halvparten (41,3 %) av besetningene har under 31 avlspurker. Disse utgjør 15,2 % av volumet. Det er grunn til å anta at ca. 20 % av produsentene med purker produserer opp til konsesjonsgrensa og at dette volumet utgjør ca 35 %. 61,4 % av all slaktegris produseres av spesialiserte slaktegrisbesetninger. Her er det en enda sterkere polarisering, der 38,8 % av besetningene har under 300 slaktegris, - noe som utgjør kun 4,3 % av volumet. Norsvin er sterkt opptatt av at svinenæringa fortsatt skal være av landbrukspolitisk betydning og ser faren ved at utviklingen her går for raskt. Av statistikk ser vi at vi har mindre bruk over hele landet (se tabell 2). Svært mange av disse er kombinasjonsbruk. Selv om det relativt sett er flest mindre bruk i de mer marginale områder er det overraskende mange mindre bruk også i områder med mange svineprodusenter. Kampen om de store svineprodusentene blant slakterier og kraftfôrleverandører har ført til at de store svineprodusentene har langt høyere lønnsomhet pr. enhet enn hva de små har. I tillegg kommer langt høyere faste kostnader (avskrivninger) og høyere arbeidsforbruk pr. enhet hos de små enhetene. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 10
4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Sum tillegg slakt og rabatt fôr 1000 500 Rabatt fôr 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Årspurker i kombinert Figur 6. Forskjeller i dekningsbidrag i kr pr. årspurke i kombinert ut fra besetningsstørrelse. 10 årspurker er satt til 0. Grønn linje viser sum effekt. Effekt av puljetillegg, årsbonus (Nortura fra 1/7-2012) og kvantumsrabatt kr.fôr (FKA) Figur 6 viser hvor stort utslag pulje- og kvantumstillegg for svinekjøtt, og kvantumsrabatt fôr til sammen utgjør pr årspurke i kombinert ved ulik besetningsstørrelse. Tabellen nedenfor viser skalaulempene ut fra leveranse og fôr i de tre driftsgrenen innen svinenæring, sett opp mot hva Staten gjør for å kompensere ulempene. Sammenlignet med en besetning på 20 årspurker, vil en besetning på konsesjonsgrensa (ca 60 årspurker) tjene 2252 kroner mer pr. årspurke Tabell 4. Smådriftsulemper pr. januar 2014 Produksjon Leveranse + fôr Forskjell i kr pr enhet Dagens strukturstøtte Smågrisproduksjon: 30 kontra 140 årspurker 1716 + 472 Kombinert: 20 kontra 60 årspurker 2252 + 167 Slaktegrisproduksjon: 200 kontra 2100 stk 112 + 7,7 Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 11
5) Behov for tollvern 30 25 20 15 10 Faste kost/rente Lønn A. var. Kostn. Fôr 5 0 Norge Sverige Danmark USA Brasil Figur 7. Kostnadene ved å produsere en kg svinekjøtt i 2012 Kilde; InterPig og Norsvin Figur 7 viser kostnadene med å produsere en kg svinekjøtt i Norge kontra noen sammenlignbare land. Dette illustrerer klart at norsk svinenæring er avhengig av beskyttelse for å overleve. Det norske tollvernet gir i dag denne beskyttelsen. Dersom norske svineprodusenter fikk gratis kraftfôr ville kostnadene ved å produsere en pr kg med svinekjøtt være på tilnærmet samme nivå som Danmark og Sverige. Det generelle kostnadsnivået og de særnorske regelverkene (avvenningsalder, kastrering, strø, medisinering, løsdrift, konsesjonsregelverk og krav om større gjødsellager) gir store kostnader. 6) Framtidige markedsutfordringer Figur 8. Hvor mange avlspurker trenger vi ved 1 % vekst i konsum av norskprodusert svinekjøtt Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 12
Figur 8 framskriver en situasjon der vi har en årlig konsumvekst på 1 %. Svinekjøttproduksjonen forventes å ha en effektivitetsvekst på 1 3 % per. Med 1 % vekst i konsum og 3 % effektivitetsvekst trenger vi 16 % færre avlspurker i 2022. De 2 siste årene har forbruket gått ned med årlig 1 %. Fortsetter dette, samtidig med 3 % effektivitetsvekst, må purketallet ned med hele 30 % (til 37.000 avlspurker). Dette belyser godt hvordan en evt. heving av konsesjonsgrensene vil slå ekstra hardt ut, og presse mange svineprodusenter ut av produksjonen. Med vennlig hilsen Norsvin Geir Heggheim Styreleder (sign.) Olav Eik-Nes Adm. dir. Norsvins innspill til Jordbrukets Forhandlingsutvalg 2014 13