Jordressurser i Sørum Utarbeidet av Sørum kommune januar 2009 i forbindelse med kommuneplanrevisjon 2009-2020. Bakgrunn Sørum er en landbrukskommune med store jord- og skogbruksarealer med aktiv landbruksdrift. Landbrukets produksjonsarealer er en forutsetning for å kunne produsere mat og trevirke. I tillegg leverer landbruket et vakkert kulturlandskap, sikrer det biologiske mangfoldet, bidrar til muligheter for jakt- og friluftsliv m.v. Arealene er særs viktige for landbruksnæringa, men har også stor betydning for allmennheten. Kommunens bynære plassering og i aksen mellom Oslo og Gardermoen fører til behov for arealer til å utvikle funksjonelle og levedyktige tettsteder med boliger, næringsområder og infrastruktur. Arealene skal også dekke allmennhetens behov for blant annet rekreasjon og naturopplevelser. Ved vurdering av alternativ bruk av landbruksarealer er det viktig med en grundig gjennomgang av opplysninger om jordressurser og en vurdering av hvilke konsekvenser eventuelle omdisponeringer vil føre til. Dette notatet inneholder informasjon om ressursgrunnlaget i Sørum, om landbruksjordas betydning i et regionalt og nasjonalt perspektiv og om landbruksjordas egenskaper og betydning lokalt. Ressursgrunnlaget i Sørum Det aller meste av den dyrka jorda i Sørum befinner seg under den marine grense på ca. 80 meter over havet. Jorda består hovedsakelig av mjele og leire, som er havavsetninger fra den store Romerikssjøen fra siste del av istiden. Omkring Val i Sørum og Foss i Blaker finner vi områder med noe av landets beste jordkvalitet, selvdrenert jord med utmerkede avlingsegenskaper og potensial. Nesten hele skogarealet er produktiv skog. Vekstvilkårene fordeler seg med om lag en tredepart på hver arealtype etter produksjonsevnen eller markas godhet (bonitet). De største sammenhengende skogområdene med flere attraktive sjøer og tjern finner vi sør i bygda, i Blaker på grensen mot Fet og Aurskog. Tabellen under viser oversikt over arealer i kommunen. Tabell. Arealet i dekar fordelt på markslag og vann Markslag Dekar Fulldyrka jord 69 562 Innmarksbeite 2 639 Jordbruksareal i alt 72 20 Skogsmark av høg bonitet 39 540 Skogsmark av middels bonitet 34 039 Skogsmark av lav bonitet 35 630 Sum produktiv skog 09 209 Anna skogareal, (impediment m.v.) 2 655 Skogareal i alt 864 Myr 30 Anna fastmark, fjell m.v. 7 52 Bebygd areal 8 40 Anna areal i alt 6 593 Totalt landareal 200 658 Elver og sjøer 8 000 Totalt areal 208 658 Kilde: Jordregister for Sørum 2006.
Eiendommer og eiendomsstørrelser De aller fleste gardsbruk består av både skog og dyrka mark. Størrelsen på jordbrukseiendommene i Sørum ligger langt over landsgjennomsnittet. I Sørum drives i gjennomsnitt 330 dekar pr. bruk i dag, mot bare 70 dekar på landsbasis. Sørum er preget av mange og små skogeiendommer. Gjennomsnittlig eiendomsstørrelse for skogeiendommer i Sørum er 275 dekar, mot ca. 580 dekar for hele landet. Tabell 2. Arealer og eiendommer i 2008 Dekar Antall Gjennomsnittsareal i dekar Jordbrukseiendommer 72 20 465 55 Driftsenheter (bruk med drift) 72 20 28 330 Skogbrukseiendommer 09 209 397 275 Kilde: Landbruksregisteret og arealstatistikk i tabell. Driftsenheter Antall driftsenheter i jordbruket har hatt en kraftig nedgang de siste 50 år. I følge landbrukstellingene var det 570 bruk i Sørum i 949, mot 268 i 999. I 2008 søkte 28 bruk om produksjonstilskudd. Arealet pr. driftsenhet har gått opp. Gjennomsnittsarealet har økt fra vel 00 dekar pr. bruk i 949 til over 300 dekar i dag. I dag drives 25 % (8 000 dekar) av jordbruksarealet ved jordleie. Bruken av jordbruksarealene Kanaliseringspolitikken som ble ført på 970 80 tallet bidro til en betydelig omlegging fra grasproduksjon og beitebruk til korndyrking. Etter midten av 80-tallet har bruken av arealene stabilisert seg med snaue 0 000 dekar til grovforproduksjon, 2600 dekar innmarksbeite og ca. 60 000 dekar til kornproduksjon. Tabell 3. Utviklingen av bruken av jordbruksarealene i Sørum. Antall dekar Produksjon 979 989 999 2008 Eng til slått og beite 2 60 7 023 0 795 0 000 Korn og oljevekster 5 63 6 807 60 9 58 000 Poteter 485 452 523 763 Totalt areal 64 258 69 282 72 229 68 763 Kilder: Landbrukstellingene 979, 989 og 999. Søknader om produksjonstilskudd 2008. Dyrehold Antall gårdsbruk med dyreholdet i Sørum går stadig nedover, mens antall dyr er omtrent uendret de siste 5 år. Tabell 4. Utviklingen av det viktigste dyreholdet i Sørum. Antall dyr Dyreslag 979 989 999 2008 Melkeku 326 839 99 644 Storfe 2062 794 2 269 478 Purker 506 468 447 589 Slakta gris i 2007 5740 Sauer over ett år 4 5 242 389 Slakta sauer i 2007 30 Verpehøner 8289 766 2500 0 Slakta kylling i 2007 206269 Hester 235 Kilder: Landbrukstellingene 979, 989 og 999 Søknader om produksjonstilskudd 2008 2
Tabell 5. Antall gårdsbruk per.. 2008 med husdyr Dyreslag Antall bruk Dyreslag Antall bruk Dyreslag Antall bruk Ku 24 Storfe 34 Gris Sau 8 Hest 24 Høner/Kylling 2 Kilde: Søknader om produksjonstilskudd 2008 Landbruksjorda i Sørum i et regionalt og nasjonalt perspektiv Jordsmonnet er, sammen med ren luft og vann, det viktigste grunnlag for biologisk produksjon og mangfold. Jordsmonnsdannede prosesser skjer langsomt, og jord må derfor ses på som begrenset, ikke-fornybar ressurs som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Jordvern er avgjørende for den nasjonale matforsyning, men handler også om å ta medansvar for den globale matvaresituasjonen. I Norge utgjør jordbruksarealene ca 3 % av det totale landarealet, mens det i verden for øvrig utgjør ca 0 % av landarealene. Vi har ca 2,2 dekar jordbruksareal pr innbygger, mot ca 2,7 daa pr. verdensborger. Bare /3 av jordbruksarealet i Norge er egnet for matkornproduksjon. Dyrka jord og produktiv skog utgjør hele 93 % av landarealet i Sørum, mot bare 22 % av landarealet i Norge. Se diagrammene under. Sørum Norge Anna landareal 7 % Jordbruks areal 36 % Jordbruks areal 3 % Skogareal 9 % Skogareal 57 % Anna landareal 78 % Figur. En sammenligning av landarealene mellom Sørum og hele landet Av jordbruksarealet i Sørum regnes hele 98 % som egnet for matkornproduksjon. Disse arealene har stor forsyningsmessig verdi og representere en viktig ressurs med både nasjonal og regional interesse. Landbrukets produksjonsarealer er under press fra ulike utbyggingsformål. Utbyggingstakten i Oslo og Akershus er betydelig med en gjennomsnittelig nedbygging av dyrka og dyrkbar mark de siste 20 år på hele 2 86 daa pr år. Dette tilsvarer det samme som en nedbygging av alt kornarealet i Sørum. (60 000 daa). Dagens nedbyggingstakt vurderes som ikke bærekraftig i forhold til å bevare ressursen dyrka mark. Utviklingen er i strid med nasjonal jordvernpolitikk. Jordressursen er den viktigste og mest grunnleggende produksjonsfaktoren i landbruket, den er en knapphetsressurs. Det ble i St.prp. nr 2004-2005 fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 200. Med de mest verdifulle jordressursene må det legges til grunn følgende: Dyrka mark er mer verdifull enn dyrkbar mark. Fulldyrka mark er mer verdifull enn overflatedyrka mark, som igjen er mer verdifull enn innmarksbeiter. Jord som er egnet til matkornproduksjon bør ha en særlig oppmerksomhet. På landsbasis ble det i 2007 omdisponert totalt 6 60 daa hvor ca 8 50 daa var dyrket mark. Dette er for mye i forhold til regjeringens målsetting om en maksimal omdisponering av 5 700 daa dyrket mark/år innen 200. I Jordvernbrev av 2.2.2006 sendt til alle kommuner står det at regjeringa forventer en strengere praksis når det gjelder jordvern og reduksjon av omdisponering av dyrket og dyrkbar mark. Videre i brevet står det følgende; Jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling er ofte sammenfallende 3
interesser. Kompakte byer og tettsteder gir mindre transportbehov og bedre muligheter for miljøvennlige energiløsninger. Ekspansjon av byer og tettsteder er lite ønskelig, og ofte heller ikke nødvendig. Rikspolitisk retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) gir retningslinjer for avveining mellom verne- og bruksinteresser i arealplanleggingen. Retningslinjene legger bl.a. vekt på at mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonen i by- og tettstedsområder skal utnyttes, og at det legges opp til høy grad av tetthet i knutepunktene for kollektivtrafikken. I melding fra Landbruks og matdepartementet (LMD) i desember 2008 heter det at Landbruks- og matministeren vil ha varig vern av matjord. Statens Landbruksforvaltning skal innen 5. mars 2009 ha utredet forslag til en ny hjemmel i jordloven for varig vern av matjord. Vern som prinsipp vil skille seg betydelig fra kommunal arealplanlegging etter plan- og bygningsloven ved at et statlig vedtatt vern gir varig sikring av arealene. Vernehjemmelen vil ha som formål å verne om jordas produksjonspotensial for mat. Videreutvikling av tettstedene Sørumsand og Frogner er i tråd med nasjonal politikk og regionale føringer om samordnet areal- og transportplanlegging. Videre er kommunen også pålagt å ivareta hensynet til jordvern og kulturlandskap. Sprikende retningslinjer fra sentralt hold bidrar til store utfordringer for kommunen. Det er viktig å finne en riktig balanse mht utvikling av tettstedene og ivaretakelse av jordressursene i kommunen. Landbruksjordas egenskaper og kvaliteter Norge har lite jordbruksarealer og de beste arealene for jordbruk finner vi ofte rundt byer og tettsteder. I Sørum, som andre steder, har god jord og nærhet til kommunikasjonsårer vært lokaliseringsbetingelser for tettsteder fra gammelt av. Sørumsand, Frogner og Blaker er områder som alle har oppstått i på grunn av elva, jernbane og den gode dyrkingsjorda på stedet. Et områdes egnethet for matproduksjon avhenger av blant annet: Jordsmonnets innhold og sammensetning, alder, struktur og dybde Klima, med vekt på temperatur og nedbør Terrengets hellingsgrad (lite helling er viktig for store arealer som høstes maskinelt, men en viss helling kan være gunstig ved produksjon av frukt og grønnsaker) Arealets størrelse og arrondering Jordressurser og markslag Ved vurdering av bruk av dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk sier LMD at det er viktig å vurdere jordressurser og viktige kulturlandskapsområder, samt om det er et sammenhengende jordbruksareal som berøres. Landbruksjorda i Sørum er kartlagt, se vedlegg. Jordressurskart og markslagskart kan være et grunnlag for vurdering av fremtidig arealbruk. Kartet er laget i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan landbruk 2005-206. Jordressursdata har fremkommet ved sammenstilling mellom dyrkingsklasse for korn (DJD) og klimadata. Videre viser kartet dyrkbare skogarealer (fra DMK).. Jordressurskartet beskriver faktiske opplysninger om kvaliteten på jordbruksarealene. I tillegg framkommer dyrkbar skogsmark. Kvaliteten på jordbruksarealene er inndelt i 4 klasser med bakgrunn i dyrkingsegenskaper og avlingspotensial. 2. Markslagskartet beskriver hva arealene brukes til. I tillegg inneholder kartet informasjon om områder med verdifulle naturtyper og miljøverdier i skog. De to siste kartinformasjoner er registrerte og dokumenterte områder med viktig biologisk mangfold. 4
Jordbrukets kulturlandskap Kulturlandskapet utformes i samspillet mellom mennesker, dyra og naturen gjennom generasjoner. Sørum har vært påvirket av menneskelig aktivitet gjennom flere tusen år og er i stadig forandring avhengig av hvordan landskapet nyttes. Kulturlandskapet er en viktig del av vår kulturarv og representerer store kulturverdier. Et godt ivaretatt kulturlandskap representerer en verdi for landbruksnæringa, men er også en svært viktig trivselsfaktor for allmennheten. Landbruket i Sørum er den største forvalteren av kulturlandskapet vi omgir oss med. I Sørum finnes det mange flotte ravinedaler med gammel kulturmark. Dette er arealer som raskt gror igjen dersom de ikke blir brukt av beitende husdyr. Arealene er viktig å opprettholde av hensyn til ivaretakelse av biologisk mangfold og truede arter, som er i ferd med å forsvinne. Sørum har mange og fine kulturminner som vitner om folks liv og virke. Det kan være gravhauger, gjenstander, bygninger, anlegg trekk i landskapet m.v. En rekke verdifulle kulturminner er automatisk fredet, det vil si at inngrep av enhver art er forbudt. Sammenhengende jordbruksarealer med viktige kulturlandskapselementer Landskapet i Sørum preges av at det er en landbrukskommune. Mellom tettstedene er landbruksarealene dominerende, med noe spredt bebyggelse. Sammenhengende landbruksområder bidrar til en enklere landbruksdrift. Følgende områder er spesielt verdifulle når flere forhold vurderes i sammenheng. Områdene har jordbruksarealer av svært høg kvalitet og et rikt og variert kulturlandskap med mange kulturminner. I tillegg er det naturskjønne områder som brukes mye til friluftsliv og rekreasjon. Hammeren - Bingen - Sørum kirke Sørum Prestegård Blaker kirke - Foss- Fossmoen - Huseby Hol Hval - Frogner kirke Hønsen - Vilberggårdene - Arteid Jordbruksarealer rundt Sørumsand og Frogner Sørumsand Den dyrka jorda rundt Sørumsand har hovedsakelig svært høy og høy verdi og er derfor svært godt og godt egnet til dyrking av matkorn. Arealer klassifisert til middels verdi er innmarksbeiter (gamle kulturbeiter) og arealer som er bakkeplanert, bratte og med stiv leire. Omtrent halvparten av arealene er bakkeplanert og disse arealene er også mest utsatt for erosjon. Området ved Sørumsand kan deles inn i to områder; vest og øst for tettstedet. Østby, Lystad og Vestby i vest Det er 3 gårdsbruk i området, hvorav 7 er aktive driftsenheter. Det vil si at de er bønder på heltid eller deltid og som søker om produksjonstilskudd. Eiendommene som leies bort er relativt små og leies som oftest bort til naboeiendom. Tabell 6. Antall gårdsbruk med produksjon vest for Sørumsand Gårdsbruk Aktive Jordleie Planteproduksjon Husdyr 3 7 6 Gras til for og beite, Innmarksbeite Korn Dyreslag Mjølkeku Storfe Hest Antall gårder 2 3 5
Husdyra bidrar til å pleie kulturlandskapet og holde gamle kulturbeiter langs Glomma i hevd. Videre er dyrking av gras det beste tiltaket for å redusere avrenning av næringsstoffer og erosjon til elva. Det er et vakkert kulturlandskap i området, som er preget av velholdte og karakteristiske gårdstun omkranset av et flott kulturlandskap. Olerud, Låland og Fossum i øst Området er en del av et stort sammenhengende landbruksområde. Det er mange små eiendommer i området hvor kun tre av eiendommene er over 00 dekar. Fire gårder dyrker jorda selv og søker om produksjonstilskudd. Jorda på de små brukene er i drift og holdes i hevd ved at jorda leies ut til aktive bønder. Det er ingen husdyrproduksjon i området. Innmarksbeite ned mot Tertitten leies ut til hestebeite. Tabell 7. Antall gårdsbruk med produksjon øst for Sørumsand Gårdsbruk Aktive Jordleie Planteproduksjon Husdyr 4 7 Korn 0 Oppsummering Sørumsand er omkranset av jordbruksarealer med svært høg og høg verdi mht produksjon av matkorn. Vest for Sørumsand er det fremdeles aktivitet med husdyr og mjølkeproduksjon. Et aktivt husdyrmiljø av grovforetende dyr bidrar til at arealer ligger i gras, som igjen fører til at arealene er bedre rustet mht erosjon og arealavrenning av jordpartikler og plantenæringsstoffer. Et aktivt husdyrmiljø bidrar til at beitearealer brukes og kulturlandskapet holdes åpent. Området øst for Sørumsand består av et stort sammenhengende landbruksområde. Det er ikke lenger aktive husdyrproduksjon i området, bare noe hest, og arealene brukes til korn, gras og beiter. Frogner Mesteparten av dyrka jord i Frogner består av jordressurser av svært høy, høy og middels verdi og derfor godt egnet til kornproduksjon. Arealer som er mindre egnet til kornproduksjon (jordressurs middels verdi) er enten innmarksbeiter eller bratte, planerte arealer med jordtype stiv leire. Disse arealene egner seg best til grasdyrking. Den dominerende jordtypen i området er leire med noe innslag av silt og siltig sand. Store arealer er bakkeplanert og dermed erosjonsutsatt. Det er at aktivt landbruksmiljø i området og på mange av eiendommene er det heltidsbønder som har husdyrproduksjon. Arealer brukes til korn- og grasproduksjon og som beiter for husdyr. Tabell 8. Antall gårdsbruk med produksjon i Frogner Lindeberg (øst for Leira) Gårdsbruk Aktive Jordleie Planteproduksjon Husdyr 22 5 7 Gras til for og beite, Innmarksbeite Korn Jordbær og blåbær Dyreslag Mjølkeku Storfe Gris Kylling Hest Antall gårder 3 4 I området ligger det tre gårder med husdyr, mjølkeproduksjon. Arealene på husdyrbruket blir i hovedsak brukt til grasproduksjon. Beitearealene som tilhører eiendommen holdes åpne av beitende dyr. Ellers er det korneiendommer som dominerer i området. Jordressursene på eiendommene nord for R 7 har svært høg verdi og arealene er meget godt egnet til matproduksjon. Alle gårdbrukerne i området driver arealene sine selv, men bare husdyrbrukeren er heltids gårdbruker. Frogner gård har husdyr, kyllingproduksjon og driver i tillegg til kornproduksjon med bærproduksjon på arealer av svært høg jordressursverdi. Bortsett fra denne eiendommen er det ingen i dette området 6
som driver med husdyr. Området rundt gården har en spesiell verdi på grunn av Frogner kirke og kulturminneverdier knyttet til denne. Oppsummering Frogner med omegn har et aktivt landbruksmiljø med aktiv gårdsdrift. Jordressursene i området er i hovedsak av svært høg og høg verdi mht matproduksjon. Nydyrking av dyrkbar skog Med nydyrking menes rydding av udyrkede arealer slik av maskinell høsting er mulig. På 960 80 tallet ble det gjennomført relativt mye nydyrking i vårt område. Hele 25 000 daa ble brutt opp, planert og gjort i stand for jordbruksdrift. På denne tiden var nydyrking tilskuddsberettiget. I dag innvilges det ikke tilskudd til nydyrking og det er lite areal som nydyrkes. I den siste 0 års perioden er det søkt om nydyrking av ca 40 daa skogsareal i Sørum. Nydyrking regnes som lite lønnsomt. Den totale anleggskostnaden kan settes til ca kr 6 000,- pr. daa. I Sørum finnes arealer utenom tettstedene som er egnet for nydyrking. Nydyrking er lite aktuelt å gjennomføre med dagens rammebetingelser i landbruket. De dyrkbare skogarealene som finnes rundt tettstedene Sørumsand, Frogner og Lindeberg er beskjedne og har i dag en verdi som nærfriluftsområder for allmennheten. Omdisponering av jordressurser Omdisponering av dyrket og dyrkbar mark etter Jordloven Jordloven er sentral i landbruksforvaltningens lovverk for ivaretakelse av jordvernet. Jordlovens formålsparagraf angis blant annet at; Forvaltningen av arealressursene skal være miljøforsvarlige og blant annet ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Dette er sterke overordnede prinsipper som skal verne om ressursgrunnlaget i et langsiktig perspektiv. Omdisponering for landbruksformål Omdisponering av arealer for jordbruksformål krever ikke tillatelse etter jordlovens 9. LMD har uttalt at det er ønsker om at også omdisponering for jordbruksformål skal behandles etter jordloven. Dette vil sikre en bedre oversikt over omdisponering av dyrket mark og kanskje bidra til mindre omdisponering av dyrket mark til andre jordbruksformål (f. eks landbruksrealterte bygninger). Omdisponering for andre formål etter jordloven og plan og bygningsloven I medhold av gjeldende kommuneplan er det ikke tillatt med fradeling i kommunens område for landbruk-, natur- og friluftsliv. Omdisponering av dyrket og dyrkbar mark iht. vedtatte reguleringsplaner Ulike rapporteringssystemer for avgang av dyrket og dyrkbar mark har vært brukt de siste årene. For å få til en god fremstilling av omdisponering for en lengre periode er det funnet frem til vedtatte reguleringsplaner etter Plan- og bygningsloven. 7
Tabell 9. Årlig omdisponering av dyrket og dyrkbar mark i perioden 994 2008 År Dyrka mark Antall daa Dyrkbar mark Antall daa Sum Antall daa 994 0 3 3 995 250 03 353 996 0 0 0 997 70 45 5 998 3 0 3 999 33 79 2 2000 54 3 57 200 9 70 89 2002 2 0 2 2003 96 69 65 2004 0 2005 27 8 45 2006 207 30 237 2007 38 9 29 2008 3 7 74 SUM 823 592 45 Gj.snitt pr år 55 39 94 Kilde: Vedtatte reguleringsplaner i Sørum. Tabellen viser at det over en 5 års periode har vært omdisponert totalt 45 daa, hvor 823 daa er dyrket mark og 592 daa er dyrkbar mark. Dette gir en gjennomsnittlig omdisponering pr. år på 55 daa dyrket mark og 39 daa dyrkbar mark. Tabellen under viser formålene for omdisponering av dyrkbar mark og dyrket mark i den samme perioden. Tabell 0. Formål for omdisponering i perioden 994-2008 Formål Dyrket mark, antall daa Dyrkbar mark, antall daa Bolig og lekeareal 92 77 Veg og gang- og sykkelveg 88 3 Idrett 6 0 Gardermobanen 250 03 Allmenn nyttig 60 55 Næring m.v. 27 244 SUM i perioden 823 592 For perioden 965 2003 er det omdisponert totalt 837 daa dyrka mark i Sørum. Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlig omdisponering av dyrket mark nasjonalt og i Sørum Med bakgrunn i at det er dyrket mark, som er den mest verdifulle jordressursen, er det laget en tabell som viser årlig omdisponering av dyrket mark nasjonalt og i Sørum. Tabell. Årlig omdisponering av dyrket mark Totalt jordbruksareal Årlig omdisponering i dekar dyrket mark i daa Årlig omdisponering dyrket mark i % Nasjonalt 0 340 000 8 700 0,08 Sørum 72 20 58 0,08 Nasjonal omdisponering var i perioden 994-2003 på 6 200 daa. Dette antas å være innrapportert for lave tall i følge jordverngruppa, som har utarbeidet en rapport Klimaskifte for jordvern for LMD. Omdisponeringen i 2007 var nasjonalt på 8 700 daa. Derfor er dette arealet satt inn i tabellen ovenfor. 8