STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2008

Årsberetning 2008

STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2008 Generelt I 2008 gikk vi fra finansuro til finanskrise. Krisen tiltok for alvor i høst da de amerikanske boliglånsgigantene Freddy Mac og Fannie Mae ble satt under offentlig administrasjon. To uker senere valgte amerikanske myndigheter å la investeringsbanken Lehman Brothers gå konkurs. De øvrige store internasjonale investeringsbankene ble enten fusjonert eller omdannet til alminnelige banker. Den amerikanske stat kjøpte 80 prosent av forsikringsselskapet AIG. Dette var starten på finanskrisen som vi ser over hele verden og vi har allerede sett hvilke ringvirkninger dette er i ferd med å få også i Norge. Norsk økonomi Etter flere år med særdeles sterk vekst i norsk økonomi ble konjunkturtoppen nådd mot slutten av 2007. Den høye veksten førte til høy kapasitetsutnytting. Med mangel på ledige ressurser, spesielt arbeidskraft var det ikke unaturlig at veksten begynte å avta. Tall for de tre første kvartalene i 2008 viser volumvekst i BNP for Fastlands-Norge på rundt tre prosent sammenlignet med samme periode året før. På årsbasis forventes det at veksten vil bli rundt to prosent. Til sammenligning var veksten i BNP for Fastlands-Norge på over seks prosent i 2007. På samme måte som oppgangen var bredt basert, ser man nå svakere utvikling både på tilbuds- og etterspørselssiden. Boliginvesteringene og -priser har falt, husholdningenes etterspørselsvekst er redusert og det samme er næringslivets investeringsvekst i Fastlands-Norge. Sysselsettingsveksten har stoppet opp og mot slutten av året begynte ledigheten å stige. I perioden 2004-2007 har det vært særlig sterk vekst innenfor de private tjenestenæringene: forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og finansiell tjenesteyting. Sammen med bygg og anlegg har disse næringene stått for nærmere 40 prosent av volumveksten i BNP Fastlands-Norge i perioden 2004-2007. De private tjenestenæringene har vist svak utvikling i 2008, spesielt i 3. kvartal. Det forventes at veksten vil avta i de fleste næringer fremover, med unntak av offentlig forvaltning og leverandører til petroleumsnæringen. Den høye lønnsomheten i foretakene har blitt gjenspeilet i stigende aksjekurser. Fra våren 2003 frem til finansuroen startet sommeren 2007 steg aksjeverdiene på Oslo Børs med 400 prosent. Utviklingen på børsen gjenspeiler utsiktene for svakere økonomisk vekst fremover. Siden mai i 2008 har børsen svekket seg over 60 prosent, og vi er tilbake på 2004-nivå. Utviklingen på Oslo Børs avhenger i stor grad av utviklingen på verdens børser og av oljeprisen. I 2007 var sysselsettingsveksten nærmere fire prosent. Dette er den sterkeste veksten som er registrert på over 40 år. Det er den store arbeidsinnvandringen som følge av utvidelsen av EU som har gjort denne veksten mulig. Økningen i arbeidstilbudet har vært en av drivkreftene bak veksten i norsk økonomi. Gjennom første halvår 2008 var sysselsettingsveksten avtagende. Arbeidsledigheten var stabil, og fortsatt den laveste på over 20 år. Det økte tilbudet av arbeidskraft, sammen med høy produktivitet, har ført til at lønnsveksten har vært moderat gjennom store deler av høykonjunkturen. Lønnsveksten tiltok imidlertid i 2007 som følge av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Våren 2008 var arbeidsmarkedet fortsatt stramt, med en arbeidsledighet på kun 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Dette førte til store lønnstillegg og en lønnsvekst på nesten seks prosent. Vi må ti år tilbake for å finne tilsvarende vekst. Pengepolitikken Gjennom våren 2008 fortsatte Norges Bank å øke styringsrenten, til tross for konjunkturomslag i norsk økonomi, lavere internasjonalvekst og høye pengemarkedsrenter som følge av finanskrisen. Begrunnelsen for rentehevingene var tiltagende inflasjon Så sent som i september holdt Norge Bank fast på strategien om at det kunne komme flere renteøkninger. Styringsrenta var da 5,75 prosent. Det ble snart tydeligere at krisen i finansmarkedet vil få større konsekvenser for norsk økonomi enn tidligere antatt. I oktober ble det avholdt et ekstraordinært rentemøte hvor styringsrenta ble redusert med 0,5 prosentpoeng til 5,25 prosent. 1

I etterkant har det kommet ytterligere rentekutt fra Norges Bank, på henholdsvis 0,5 og 1,75 prosentpoeng. Reduksjonen på 1,75 prosentpoeng er det største rentekuttet noensinne. I løpet av to måneder ble renta redusert med 2,75 prosentpoeng til 3,0 prosent. På det siste rentemøte før jul la Norges Bank frem en ny rentebane. I følge denne rentebanen vil vi få en rentebunn på under to prosent i løpet av høsten 2009. Fra sommeren 2007 har det vært en tiltagende nedgang i boligprisene. I desember var prisene nærmere ni prosent lavere enn i desember 2007. Boligprisene har så langt falt med til sammen 18 prosent. Lenge var det store forskjeller både geografisk og for boligtype. Utover høsten var det imidlertid prisnedgang på alle typer bolig over hele landet. Lavere prisforventninger, strammere kredittpraksis, økt arbeidsledighet og et høyt nivå på boligkapitalen vil trolig gi negativ vekst i boliginvesteringene og boligprisene en stund fremover. Etter hvert som utlånsrentene går ned og utleieprisene øker skulle det tale for at nedgangen i boligprisene vil stoppe opp. Husholdningenes gjeld har vokst raskt siden årtusenskiftet. Gjeldsveksten har avtatt det siste året og siden sommeren har det vært en markert nedgang i veksten. Vekstraten i november var kun 7,5 prosent mot over elleve prosent i begynnelsen av året. Vi må helt tilbake til høsten 1999 for å finne lavere vekst. Norsk finansmarked Finanskrisen har også påvirket norske sparebanker. Problemene knyttet seg imidlertid ikke til soliditet, men til likviditeten. Banker over hele verden vegret seg for å låne til hverandre. Påslagene i pengemarkedet ble ekstraordinært høye og det oppstod likviditetsskvis. Om lag 600 milliarder av norske bankers funding kommer fra utlandet. Dette har derfor også spredt seg i det norske pengemarkedet og med tilsvarende likviditetsmangel og prisøkning. Det høye risikopåslaget i pengemarkedet førte til dyrere finansiering. Samtidig økte innskuddsrenten noe mer enn utlånsrenten. Dermed gikk rentemarginen ned. Vi endte opp med en rentemargin på 2,18 % pr. 31.12.2008 mot 2,24 % ved utgangen av 2007. Svakere vekst i norsk økonomi fører til mindre etterspørsel etter kreditt både fra husholdninger og foretak samtidig som bankene strammer inn kredittpraksisen. Flere bedrifter vil få lavere inntjening og mindre gjeldsbetjeningsevne. Det vil trolig bety økte tap for bankene. Etter flere år med høy vekst, god lønnsomhet og små tap er sparebankene godt rustet til å møte en periode med større utlånstap. Utlånsveksten gikk ned fra 13,5 prosent til 8,8 prosent. Nedgangen skyldes til dels overføringer til boligkredittforetakene. Også strammere kredittpraksis fra bankene og mindre etterspørsel som følge av lavere økonomisk vekst var med på å dempe utlånsveksten. Sparebankene totalt sett fikk en nedgang i resultat sammenlignet med i fjor som en følge av finanskrisen. Dette preger også klart resultatet i Strømmen Sparebank som en direkte følge av verdifall i verdipapirmarkedet. Det ble også noe større tap på utlån enn tidligere hos norske banker. Dette var imidlertid ikke tilfelle for Strømmen Sparebank. Den underliggende driften i Strømmen Sparebank er god. Fremtidsbildet 2009 kommer til å bli et vanskelig år for norsk økonomi. Finanskrisen kommer til å prege oss det meste av dette året, selv om Norge er et av de landene, kanskje på verdensbasis, som har best forutsetning til å stå i mot den uroen og de problemene vi nå ser. Investeringene har falt betydelig i slutten av året, og det finansieres svært begrenset med nye prosjekter. Renta faller betydelig, og arbeidsledigheten er stigende. For å motvirke arbeidsledigheten har myndighetene lovet betydelig økt satsing i offentlig sektor. Ny tiltakspakke forventes å være klar i slutten av januar 2009. Det forventes likevel betydelig tilbakeslag også i norsk økonomi som direkte følge av den internasjonale krisen. 2

De betydelige problemene som preger amerikansk økonomi har nok en gang fått betydelig påvirkning på økonomiene over hele verden. Selv om Asia og Europa har vært økonomier i god utvikling, ser vi fortsatt hvor tungt amerikansk økonomi påvirker resten av verden. Historisk sett har USA vært konjunkturledende, det også i 2008 med betydelig nedgang verden over som resultat. Den samlede situasjonen for norske husholdninger bestemmes av utviklingen i arbeidsmarkedet og hvor mange som rammes av arbeidsledighet. Med en rente som går betydelig ned vil mange nordmenn få styrket sin kjøpekraft så lenge de beholder sin jobb eller faste inntekter for øvrig. Stigende tap for bankene kan komme som et resultat av at flere konkurser i næringslivet blir et faktum. Økt konkurranse Konkurransen i bankmarkedet har vært like sterk i 2008, som året før, men den dype krisen som rammet oss også i Norge, har preget bransjen vår. Den hyppige filialetableringen vi så i vårt nærområde har ikke fortsatt, og det gjenstår å se om alle filialer av de forskjellige bankene kommer til å fortsette som tidligere. Det betyr ikke at konkurransen avtar, men vil fortsette like sterkt som før ved en normalisering i bransjen og et normalt fungerende pengemarked. Vår rentemargin har vi fortsatt klart å øke gjennom året som et resultat av et stigende rentenivå. Finansuroen og myndighetenes tiltakspakke i denne forbindelse har imidlertid ført til dramatiske kutt av renten i slutten av året og dette forventes å fortsette utover i 2009. Dette betyr reduserte rentemarginer også for Strømmen Sparebank Dette betyr at vår satsing på styrking av andre inntekter vil fortsette med stor intensitet. Dette har også vært formålet med omorganiseringen som var ferdig gjennomført i 2008. Inntekter på balanseuavhengige produkter som for eksempel forsikring, kort, betalingsformidling, spareprodukter og eiendom blir stadig viktigere for oss og vil bli prioritert sterkt i året som kommer. Forberedelsen til og innføringen av autorisasjonsordningen for våre kunderådgivere vil også være et viktig element i en skarp konkurransesituasjon. Kompetanse blir et viktig konkurransområde hvor vi bør holde følge og om mulig ligge i forkant av våre konkurrenter. Finanskrisen I likhet med den øvrige finansbransjen ble også Strømmen Sparebank sterkt preget av den pågående finanskrisen. Det er nevnt tidligere i beretningen at pengemarkedet sluttet å fungere som normalt, med likviditetsproblemer i hele finans-norge som resultat. Vi hadde heldigvis en forfallstruktur som gjorde at vi ikke trengte refinansiering i den tyngste perioden med høy markedsrente og historisk høye kredittspreader. Der vi imidlertid har merket finanskrisen best, er på bankens verdipapirporteføljer med dramatiske fall på børsene verden over, inkludert Oslo Børs. Det kom i tillegg et tilsvarende dramatisk fall for markedsverdien på obligasjonsporteføljen gjennom året. Det betyr at finanskrisen kom i sterk grad til å prege resultatet for 2008. De totale nedskrivningene på verdipapir utgjorde i alt kr 22,1 mill, noe som resulterte i at bankens årsresultat ble negativt med -7,3 mill. Styret vil understreke at vi i hovedsak fortsatt snakker om nedskrevne verdier og ikke realiserte tap. Det meste av verdipapirporteføljen er fortsatt i bankens eie og det er styrets klare oppfatning at vi nå må avvente situasjonen til pilene på nytt peker opp og at bedre tider vil ta igjen verdifallet. Det har ikke på noe tidspunkt vært fare for bankens videre drift takket være vår betryggende soliditet. Historisk sett er dette den mest dramatiske situasjon som vår bransje har sett siden 1930-tallet. Det er heller ingen hendelse i bankens historie som har preget et års resultat på tilsvarende måte. Det er viktig å legge til at bankens underliggende drift er god. Funding Banken var også i 2008 avhengig av innlån i tillegg til innskudd fra våre kunder. Vi fikk refinansiert et av vår obligasjonslån i mai måned uten problemer, og i god tid før pengemarkedet tørket inn og 3

prisen for opp. Tilgangen på likviditet endret seg dramatisk på kort tid siste halvår, som en direkte følge av finanskrisen. Det ble i løpet av kort tid særdeles dyrt å skaffe seg penger i markedet hvis det i det hele tatt lot seg gjøre. I tillegg begynte store innskuddskunder å bevege seg, da det ble sådd tvil, særskilt i media, om også norske bankers soliditet. Hovedårsaken til dette var at store amerikanske og islandske banker gikk over ende. På kort tid satt alle bankene og holdt på eller kun sikret seg likviditet og kredittkanalene ble langt på vei stengt. Ringvirkningen av dette ble at utlånene i bankene stoppet opp og både privatpersoner og næringsliv fikk problemer med å finansiere seg i kredittmarkedet. Myndighetene kom med tiltakspakke som i første omgang ikke ble tilgjengelige for en rekke banker pga. strenge deponeringsregler i Norges Bank. Dette ble det imidlertid endret på under veis slik at alle fikk benyttet seg av låneadgangen i Norges Bank. Vi har hatt en god likviditet i perioden og klarte å posisjonere oss bra. Vi endte opp med en utlånsvekst på 10,3 % og en innskuddsvekt på 10,5 % for 2008. Terra-Gruppen AS 2008 ble det første driftsåret i Terra-Gruppen A/S etter Terra Securities saken i 2007. Terra-navnet ble beholdt og arbeidet med å gjenopprette Terra-navnets omdømme ble veldig viktig. Dette mener bankens styre fortsatt var en riktig vurdering. De 78 bankene som fortsatt står bak gruppen er solide sparebanker og vi har sammen vist at vi er i stand til å løfte i felleskap når situasjonen krever det. Det har gjennom året skjedd store forandringer styringsmessig i gruppen og det ble vedtatt helt nytt avtaleverk og nye styringsprinsipper enstemmig i fjor sommer. Dette viser derfor både handlekraft og styrke innad i Terra-gruppen og viser at bankene i felleskap evner å ta tak i og korrigere når det oppstår alvorlige hendelser. Styret mener fortsatt at Terra-alliansen er den grupperingen som tjener Strømmen Sparebank best, noe som også er blitt tydelig i forbindelse med finansuroen. Dette samarbeidet har åpnet for bl.a. fundingmuligheter som ellers ikke hadde vært tilgjengelige for oss. Det er også styrets oppfatning at Terra-Gruppens profil er det som passer vår banks strategi og utvikling best i årene som kommer. Styrking av dette samarbeidet er det som på best måte ivaretar vår selvstendighet og uavhengighet i forhold til andre og større konkurrenter og aktører. Nærmiljøet Boligbyggingen i kommunen og våre nabokommuner har fortsatt på en slik måte at oppstartede prosjekter blir fullført. Vi har imidlertid sett at oppstart av nye prosjekter har opphørt helt. Dette er en konsekvens av finansuroen. Det er av samme grunn lite som tyder på at nye prosjekter vil bli startet i vesentlig grad i 2009. Det varsles likevel en tilflytning til vår region som vil medføre at det vil oppstå boligmangel på lengre sikt, men neppe i 2009. Boligprosjektene både i Damhaugkvartalet og Frydenlundkvartalet går sin gang og forventes ferdigstilt i løpet av året. Det er fortsatt ledige leiligheter til salgs i disse utbyggingsprosjektene. Salget har for siste halvår 2008 gått tregere også her pga. nedgang i boligmarkedet generelt. Prosessen med vårt eget byggeprosjekt i Strømsveien 65-67 har fortsatt med uforminsket styrke gjennom 2008. Møteaktiviteten har vært stor med alle involverte aktører og saken ble fremmet for HUT i Skedsmo kommune i høst, med en utsettelse som resultat for korrigeringer av prosjektet. Det er planlagt en førstegangs behandling av saken i løpet av første kvartal 2009. Det er fortsatt et mål for banken å bygge et signalbygg i Strømmen sentrum som kan bidra til å berike Strømmen som sted. Vi har også i år gjennomført en rekke arrangement for våre kunder. Seniorklubben har hatt flere møter og medlemstallet øker stadig. Vi har ved årsskiftet 435 medlemmer. Det er arrangert 1 kundetur til Cascais i Portugal. Det var god oppslutning om turen. Vår tradisjonelle juleforestilling for barn gikk av stabelen 2. desember i et fullsatt Lillestrøm kultursenter. Det ble også arrangert juleverksted for barn i desember i samarbeid med Skedsmo Bibliotek, hvor mer enn 150 barn deltok. Foreningen, Sagelvas venner, har gjennom året fortsatt sitt viktige arbeid med å ruste opp Sagelva for å gjøre områdene langs elva til det rekreasjonsområdet som Strømmen trenger. Ny bok med tittelen, Strømmen II, fra frigjøringen til 80-årene, ble utgitt i 2008, hvor banken var en av 4

bidragsyterne til å få dette gjennomført. Inntektene skal utelukkende gå til gjenoppbygging av oppgangssaga tilnærmet slik den var før. Vi har videreført samarbeidet med foreningen gjennom året. Vi ønsker på nytt å gi honnør til ildsjelene bak disse flotte initiativene. Banken har i hovedsak videreført hovedsponsoratene fra forrige år med unntak av Fjellhamar Basket som er erstattet med Folkets Hus på Strømmen. Vi har utvidet vårt engasjement med Strømmen IF, fotball til også å omfatte yngres avdelinger. Vi er derfor hovedsponsor for Strømmen IF, Skjetten Fotball, Rælingen Håndball og Folkets Hus, Strømmen. I tillegg til dette støtter vi en rekke andre lag og foreninger i vårt lokale område til beste for barn og ungdom. Strømmen Sparebank 2008 Strømmen Sparebank driver sin bankvirksomhet fra sitt kontor i Strømsveien 65, på Strømmen. I tillegg har vi samarbeid med Aktiv Eiendomsmegling på Lørenskog, men vi har ingen bemanning der. 2008 ble på papiret et lite tilfredsstillende år for Strømmen Sparebank. Resultatet ble sterkt preget av fall i markedsverdien på bankens verdipapirportefølje og som bidro til negativt resultat. Styret vil også her understreke at dette kun er et papirtap. Kredittrisikoen i obligasjonsporteføljen og våre plasseringer i aksjer vurderes å være tilfredsstillende i et normalt marked og det forventes en bedring av dette bildet selv om også 2009 blir vanskelig år. Bankens underliggende drift er god selv om rentemarginen ble noe svekket gjennom året.. Vi har klart å sluttføre omorganiseringen og videreføre en rekke aktiviteter i forbindelse med kundepleie og har klart å opprettholde vår markedsposisjon til tross for konkurransen. Vi har fortsatt satsingen på synliggjøring og markering av banken i vårt lokalmiljø og samtidig pleiet vårt forhold til en rekke samarbeidspartnere. Hos oss er alle kunder store Banken fortsatte fokuseringen på sitt slagord og vil fortsette å intensivere dette gjennom 2009. Til tross for negativt resultat for 2008 har Strømmen Sparebank fortsatt en solid egenkapital, en sunn utlånsportefølje og begrenset plassering i fond og aksjer. SPAREBANKENS DRIFT I 2008 Forvaltningskapitalen Pr. 31.12.08 er forvaltningskapitalen 2.046 mill. kr. mot 1.782 mill. kr. pr. 31.12.07. Dette er en økning på 264 mill. kr. eller 14,8 %. Utvikling forvaltningskapital 2004 1.296.177 2005 1.476.574 2006 1.610.645 2007 1.781.697 2008 2.046.382 Innskudd fra kunder De samlede innskudd fra kunder er 1.337 mill. kr. pr. 31.12.08. Dette er en økning fra fjoråret på 130 mill. kr. eller 10,8 %. De samlede innskudd fra kunder utgjør nå 65 % av forvaltningskapitalen. Innskuddene fra kunder fordeler seg på følgende kontotyper: 5

Avtalte vilkår 48 % Brukskonti 16 % Spareinnskudd 16 % Høyrentekonti 14 % Honnørkonti 5 % Boligsparing 1 % Utlån til kunder De samlede utlån er 1.666 mill. kr. inkl. ansvarlig lån. Dette er en økning fra fjoråret på 156 mill. kr. eller 10,3 %. De samlede utlån utgjør nå 81 % av forvaltningskapitalen. Bankens utlån til kunder er fordelt på personkunder og bedriftskunder med henholdsvis 1.411 mill. kr. og 255 mill. kr. Lån til bedriftskunder er fordelt på følgende bransjer: Eiendomsdrift 66 % Tjenesteyting 7 % Handel 11 % Industri 4 % Bygg og Anlegg 8 % Transport og komm 4 % Bankens utlån fordelt på geografiske områder: Skedsmo 43 % Lørenskog 14 % Rælingen 10 % Oslo 17 % Fet 2 % Ullensaker 3 % Andre 11 % Beholdning av obligasjoner Bankens obligasjonsbeholdning er pr. 31.12.08 på 149 mill. kr. Det er en økning med 40 mill. kr. fra siste år, herav et urealisert tap i markedsverdien på ca 11,5 mill. Gjennomsnittlig løpetid på porteføljen er 20 måneder. Netto rente- og kredittprovisjons-inntekter Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør 40,7 mill. kr. pr. 31.12.08 eller 2,18 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2007 var tallene henholdsvis 38,2 mill. kr. eller 2,24 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette er en nedgang på 0,06 prosentpoeng. Kurstap og gevinst på verdipapirer Bankens verdipapirportefølje viste, på papiret, et betydelig underskudd i regnskapet for 2008 Driftskostnader De samlede driftskostnader utgjør 33,8 mill. kr eller 1,81 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Sammenlignbare tall for 2007 var 30,5 mill. kr. eller 1,79 %. Lønn og andre personalkostnader utgjør nå 17,8 mill. kr. eller 0,95 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2007 var tallene henholdsvis 15,9 mill. kr. og 0,90 %. Fremtidige pensjonsforpliktelser og årets reelle pensjonspremiekostnad er belastet bankens drift. 6

Tap på utlån Tap på utlån utgjør 0,245 mill. kr. i 2008. Det er tilbakeført tidligere avsetninger til tap med 2,820 mill. kr. Resultat Resultat før skatt utgjør - 5,8 mill kr. I 2007 var dette på 11,9 mill. kr. Det negative resultatet skyldes verdifall i bankens verdipapirportefølje på 22,1 mill Dette betyr at bankens underliggende driftsresultat for 2008, er godt Morbank: Resultatet etter skatt er på 7,3 mill. kr mot 8 mill. kr i 2007. Årets skattekostnad er på 1,6 mill. kr. mot 3,9 mill. kr. i 2007. Årets resultat på - 7.332.000 kr. disponeres som følger: Bankens fond belastes med - 7.332.000 kr. Konsern: Resultatet etter skatt er på 7,3 mill. kr. Årets skattekostnad er på 1,6 mill. kr. Årets resultat på - 7.300.000 kr. disponeres som følger: Bankens fond belastes med - 7.300.000 kr. Egenkapital Egenkapitalen inkl. årets resultat er ved årsskiftet på 135,3 mill. kr. Sum egenkapital i % av forvaltningskapitalen utgjør ved årsskiftet 6,6 %. Dette er en nedgang med 1,4 % fra 2007. Ifølge kapitaldekningsoppgaven til Kredittilsynet, har banken en kapitaldekning på 16,56 %. Myndighetene har fastsatt kapitaldekningskravet til 8 %, som er satt i forhold til risikoveiet beregningsgrunnlag. Strømmen Sparebank oppfyller dette kravet med god margin til tross for underskudd i 2008. Regnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift og denne forutsetning er fortsatt til stede. Konsernregnskap Det er første gang Strømmen Sparebank fremlegger konsernregnskap. Dette skyldes bankens etablering av selskaper i forbindelse med langsiktige eiendomssatsinger og bankens eget byggeprosjekt i Strømsveien 67. Følgende selskaper og eierandeler ligger i konsernet ved årsskiftet: Strømmen Sparebank (morselskap) Strømmen Sparebank Eiendom A/S 100 % eiet av morselskapet Strømsveien 67 A/S eiet 100% av Strømmen Sparebank Eiendom A/S I tillegg eier Strømmen Sparebank Eiendom A/S, 45% av Eika Eiendomsutvikling A/S Bankens finansielle risikoområder Renterisiko: Renterisikoen for innskudd og utlån ansees som liten, siden renten vil bli endret dersom det skjer endringer i det generelle rentenivået. Vi har 3 obligasjonslån etablert i mai 2006, februar 2007 og i mai 2008 alle med 3 års løpetid. På bakgrunn av finansuroen har vi i tillegg tatt opp lån i Norges bank. Ett kortsiktig lån på kr. 25 mill med 6 mnd løpetid i oktober 2008 og ett lån med 2 års løpetid på kr. 90 mill i november 2008. Disse låneopptakene ble gjort for å sikre bankens likviditet i et særdeles urolig marked i høst. Renteregulering på obligasjonslånene skjer hver 3. måned og utgjør liten renterisiko. Renten på begge lånene i Norges bank er fast og har begrenset renterisiko. 7

Kursrisiko: Banken har i år lagt opp til en aktivitet på trading som tilnærmet ligger på samme nivå som i 2007. Vi har opparbeidet en handelsportefølje. Banken kan maksimalt ha aksjer, grunnfondsbevis og aksjefond for inntil 2 % av bankens forvaltningskapital. Kursrisikoen viste seg å være betydelig i 2008 med et historisk stort kursfall både på aksjer og obligasjoner. Igjen en direkte resultat av den globale finanskrisen. Det er lagt opp til månedlig rapportering på verdipapirene. Forventet tap på kreditt: Utlån og kreditter inneholder risiko for mislighold og tap. Kredittrisikoen overvåkes gjennom utviklingen i risikoklassifiseringsmodulen og mislighold av alle større nærings- og personlån. Det er lagt opp rutiner for rapportering til styret hver måned for lån med fullfinansiering, mislighold og overtrekk generelt. Tapsavsetningene er foretatt i henhold til Kredittilsynets forskrifter. Banken har en sunn utlånsportefølje, og det forventes kun små tap i årene fremover selv om 2009 forventes å bli preget av finanskrisen, økende antall konkurser og større arbeidsledighet. Likviditetsrisiko: Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke har likviditet til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall. Det ble på bakgrunn av den pågående finanskrisen et spesielt år også likviditetsmessig i 2008. Vi tok opp ekstra lån i Norges Bank høsten 2008 for å sikre oss likviditetsmessig i et særdeles urolig marked. Likviditetsrisikoen betraktes likevel som begrenset, og vi har ved årsskiftet meget god likviditet. Terra Boligkreditt er også en viktig kanal vi har gjennom vår allianse i Terra- Gruppen A/S som gir oss en fundingmulighet vi ellers ikke hadde hatt tilgang til. Kortsiktige likviditetssvingninger blir dekket gjennom etablerte trekkrettigheter som før. Vi har hatt en økende innskuddsdekning gjennom året. Totale obligasjonslån pr. 31.12.2008 er kr. 400 mill samt 2 lån i Norges Bank som utgjør 115 mill. Ved en eventuell underdekning av likviditet ansees denne risiko å være tilstrekkelig ivaretatt Styret har kontroll over og overvåker de finansielle risikoområder gjennom bankens internkontrollopplegg, som er etablert i samsvar med Kredittilsynets internkontrollforskrift. Personal, arbeidsmiljø og sikkerhet Strømmen Sparebank hadde ved årsskiftet 27 hel- og deltidsansatte som tilsvarer 24,5 årsverk. Av disse er 18 kvinner og 9 menn. I ledergruppa er fordelingen 2 kvinner og 3 menn og 3 av 6 avdelingssjefer/teamleder er kvinner. I bankens styre var det ved årsskifte 3 menn og 2 kvinner. Banken har egen bedriftshelsetjeneste for de ansatte hvor samtlige ansatte som ønsker det, får en årlig gjennomgang. En massør har vært innleid for behandling av ansatte som ønsker dette. HMS undersøkelse er gjennomført. Helsetilstanden til de ansatte må karakteriseres som god, og rutinene for HMS følges. Fortsatt er sykefraværet lavt og har gått ned selv om vi fortsatt fikk enkelte lengre sykefravær også i 2008. Vi er fortsatt medlem av inkluderende arbeidsliv. Styrets oppfatning er at arbeidsforhold, trivsel og miljø i banken er godt. Det er fortsatt til tider stort arbeidspress og stor belastning på staben som følge av endringer i organisasjonen. Sterkt fokus på kompetanseheving medfører kursvirksomhet og opplæring på flere områder. Dette er likevel nødvendig for å møte strengere krav og hard konkurranse. Ytre miljø Virksomheten har ingen kjente negative påvirkninger på det ytre miljø. Vi har returordninger spesialavfall og kildesortering av papir og annet avfall. Forsknings- og utviklingsaktiviteter Banken har ingen pågående forsknings- og utviklingsaktiviteter. 8

Bankens fremtidige utvikling Vi ser lyst på fremtiden p.g.a. bankens gode økonomi, gode omdømme i lokalmiljøet og en bemanning som er innstilt på å yte solid innsats for banken. Vi er likevel svært oppmerksomme på hva den harde konkurransen betyr for vår drift og hvilke utfordringer dette gir oss i årene fremover. Vi må fortsette å styrke fokuseringen både på andre inntekter og ikke minst reduksjon av utgifter i 2009. En betydelig usikkerhetsfaktor er finanskrisen som vi har sett store konsekvenser av i 2008, og som vil prege vår bransje og dermed oss, langt utover i 2009. Vi har likevel tro på at vi kan opprettholde en god inntjening på bankens ordinære drift med den strategien som er vedtatt. Oppfølgingen av bankens næringslivsengasjement har vært meget god i 2008, noe som vil fortsette i 2009. Bankens aktivitet mot næringsmarkedet fortsetter, men preges av den unntakstilstand som vår bransje er utsatt for. Vi er likevel optimistiske og mener det er grunnlag for å tiltrekke oss nye og gode næringslivskunder. Strømmen Sparebank anser det viktig å være i forkant på det datateknologiske området (IKT). Funksjonaliteten forbedres stadig og blir mer og mer tilpasset vår hverdag selv om vi kan ønske oss enda større tempo i denne utviklingen. Banken føler dette ivaretatt gjennom sitt medlemskap i Terra-Gruppen AS, og vi vil også selv øve press på våre leverandører slik at funksjonalitet og driftsstabilitet leveres etter forutsetningene. Nytt i 2008 er etableringen av et driftselskap i Terra- Gruppen A/S, Terra driftspartner A/S, som skal ha full fokus på drift og utvikling av våre datasystemer. Dette er et non profit selskap og som skal sikre oss god utvikling på dette området i sterkere grad enn tidligere. Strømmen Sparebank vil fortsette sitt aktive arbeid ovenfor lokalmiljøet i Strømmen og i våre nærområder for øvrig, gjennom å fremstå som en positiv og betydelig aktør innenfor utvikling, kultur og samarbeid på flere plan. Det er styrets vurdering at Strømmen Sparebank kan se lyst på fremtiden og vi styrer banken fortsatt etter en langsiktig og stabil strategi til tross for at vår bransje over hele verden har merket et usedvanlig dramatisk år. Bankens ledelse og styre vil fortsette å arbeide aktivt for et godt miljø for bankens ansatte, og det vil bli lagt til rette for fortsatt kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling til beste for de ansatte, banken og ikke minst våre kunder. Ny autorisasjonsordning for kunderådgivere innføres i 2009 og vil bli fulgt opp og tilrettelagt for de ansatte dette er aktuelt for. Selv om vi nå i vanskelige tider ikke ser oppstart av nye boligprosjekter i vår region, vil det fortsatt være tilflytting til vårt område. Dette er positivt for fremtidig utvikling, og vårt lokalmarked er i vekst. Mangel på boliger vil etter hvert melde seg og prisene vil stige igjen. Det er særdeles vanskelig å spå hvor langvarig nedgangen i norsk økonomi vil vare, men vi har både økonomi og soliditet til å ri stormen av. Til tross for forventet hard konkurranse og store utfordringer i 2009, ser vi positivt på fremtiden og har stor tro på bankens selvstendighet og uavhengighet til beste for bankens kunder, lokalmiljøet og ansatte. 9

Resultatregnskap 2008 88. forretningsår Morbank Morbank Konsern Beløp oppgitt i hele 1.000 Note 2008 2007 2008 Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lign. inntekter av utlån til og fordr. på kredittinst. 4.494 3.311 4.494 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordr. på kunder 114.070 81.947 114.242 Renter og lignende inntekter av sertif., obligasjoner o.l. 7.803 5.629 7.803 Sum renteinntekter og lignende inntekter 126.367 90.887 126.539 Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostn. på gjeld til kredittinstitusjoner 1.010 264 1.010 Renter og lignende kostn. på innskudd fra og gjeld til kunder 56.343 32.258 56.343 Renter og lignende kostn. på utstedte verdipapirer 25.173 18.702 25.173 Renter og lignende kost, på ansvarlig lånekapital 2.738 1.237 2.738 Andre rentekostnader og lignende kostnader 412 231 412 Sum rentekostnader og lignende kostnader 85.676 52.692 85.676 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 40.691 38.195 40.863 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 1.369 1.348 1.369 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (12) 8.486 8.373 8.486 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 4.159 3.105 4.159 Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer Netto gevinst/-tap på sertifikater, oblig. og andre renteb. verdipapirer -11.481-4.797-11.481 Netto gevinst/-tap aksjer og andre verdip. med variabel avkastning -10.623-194 -10.623 Netto gevinst/-tap på valuta og finansielle derivater 445 272 445 Sum netto gevinst/ (-) tap av verdipapirer og valuta -21.659-4.719-21.659 Andre driftsinntekter 1.093 1.167 1.093 Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn 11.540 10.179 11.638 Pensjoner 616 1.508 616 Sosiale kostnader 5.614 4.217 5.614 Lønn mv 17.770 15.904 17.868 Administrasjonskostnader 10.692 9.731 10.692 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 28.462 25.635 28.560 Ordinære avskrivninger varige driftsmidler (5) 2.405 2.563 2.405 Andre driftskostnader 2.901 2.281 2.930 Tap på utlån og garantier (1) -2.575-1.081-2.575 Reversering av nedskrivning og gevinst/tap på anleggsaksjer (2) 400-400 Resultat av ordinær drift før skatt -5.772 11.861-5.727 Skatt på ordinært resultat (11) 1.560 3.865 1.573 Resultat for regnskapsåret -7.332 7.996-7.300 Overføringer og disponeringer Gaver - 300 - Sparebankens fond -7.332 7.696-7.300 Sum disponert -7.332 7.996-7.300 11

Balanse pr. 31.12.2008 Beløp oppgitt i hele 1.000 Note Morbank Morbank Konsern 2008 2007 2008 EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker 109.041 81.141 112.773 Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 50.619 36.184 50.619 Utlån til og fordringer på kunder Kasse/drifts og brukskreditter 78.369 36.833 78.369 Byggelån 14.330 17.408 14.330 Nedbetalingslån 1.573.319 1.455.842 1.576.319 Sum utlån før spesifiserte tapsavsetninger (1) 1.666.018 1.510.083 1.669.018 Nedskrivninger på individuelle utlån (1) -954-3.775-954 Sum netto utlån og fordringer på kunder 1.665.064 1.506.308 1.668.064 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (3) 148.806 109.438 148.806 Aksjer, andeler og andre verdipapirer m/variabel avkastning (2) 25.273 13.785 25.273 Eierinteresser i tilknyttede selskaper (2) - - 450 Eierinteresser i konsernselskaper Eierinteresser i andre konsernselskaper (2) 8.010 1.010 - Sum eierinteresser i konsernselskaper 8.010 1.010 - Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel (11) 6.242 3.006 6.242 Andre immaterielle eiendeler (5) 2.661 4.115 2.661 Sum immaterielle eiendeler 8.903 7.121 8.903 Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 2.903 2.853 2.903 Bygninger og andre faste eiendommer 16.717 13.868 17.645 Sum varige driftsmidler (5) 19.620 16.721 20.548 Andre eiendeler 338 1.412 338 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter 8.466 6.171 8.466 Overfinansiering av pensjonskostnader (10) 2.242 2.406 2.242 Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter (13) 10.708 8.577 10.708 SUM EIENDELER 2.046.382 1.781.697 2.046.482 12

STRØMMEN SPAREBANK KONTANTSTRØMOPPSTILLING (BELØP I 1000 KR) 2008 2007 Kontantstrøm fra drift Resultat av ordinær drift -5.772 11.861 Ordinære avskrivninger 2.405 2.563 Gevinst salg driftsmiddel - -120 Endring i avsetning til tap på utlån og garantier +/- -2.821-1.075 Tilbakeførte kursreguleringer 22.768 5.152 Gaver - -300 Skattekostnad -1.560-3.865 Tilført fra årets virksomhet 15.020 14.216 Endring utlån, økning-/nedgang+ -155.935-82.267 Endring innskudd, økning+/nedgang- 129.926 107.443 Endring i øvrige fordringer og gjeld +/- -748 1.919 A Netto likviditet fra virksomheten -11.737 41.311 Kontantstrøm fra investeringer Investert i varige driftsmidler -10.850-2.230 Salg varige driftsmidler - 355 Endring i beholdning av obligasjoner og sertifikater økning-/nedgang+ -51.922 10.075 Endring i beholdning av aksjer og grunnfondsbevis økning-/nedgang+ -21.702 3.833 B Netto likviditetsendring investeringer -84.474 12.033 Kontantstrøm fra langsiktig finansiering Endring i innskudd fra banker, økning+/nedgang- 114.990-31.811 Endring i obligasjonsgjeld, økning+/nedgang- 23.556 84.481 C Netto likiditetsendring finansiering 138.546 52.670 A+B+C Netto endring likviditet i året +/- 42.335 106.014 + Likviditetsbeholdning pr 1.1. 117.325 11.311 Likviditetsbeholdning pr 31.12. 159.660 117.325 14

-NOTER Regnskapsprinsipper Generelt Årsoppgjøret er avlagt i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser, forskrifter for sparebanker og god regnskapsskikk. Ny utlånsforskrift er innført. For øvrig er det ikke endringer i regnskapsprinsipper fra foregående år. Hvis ikke annet er opplyst, er alle tall i hele tusen. Konsolidering Konsernregnskapet omfatter: Banken og datterselskap hvor banken direkte eller indirekte alene eller sammen med datterselskap eier mer enn 50 prosent og/eller har bestemmende innflytelse på det aktuelle selskapets løpende drift. Det er også satt opp som vilkår at eierskapet betraktes av varig art. Interne transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet blir eliminert. Konsernregnskapet utarbeides etter oppkjøpsmetoden, og det anvendes like regnskapsprinsipper for de selskaper som inngår i konsernet, så fremt ikke annet er oppgitt og tilbørlig begrunnet, jfr RL 4-4. Alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser tas opp i balansen til verdien på oppkjøpstidspunktet. Den delen av kostpris som ikke kan henføres til spesifikke eiendeler eller merverdier på eiendeler blir ført som goodwill. I henhold til god regnskapsskikk avskrives goodwill lineært over antatt økonomisk levetid. Pr i dag er det ingen goodwillposter i regnskapet. Datterselskap vurderes etter kostpris i morselskapets regnskap. Oversikt over datterselskap som inngår i konsernet finnes i note 2. Utlån - mislighold tapsavsetninger Definisjoner Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter, provisjon. Misligholdte og tapsutsatte engasjement Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, klassifiseres som tapsutsatte. Nedskrivninger Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stillet som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån. 15

Utlån verdsettelse Tap på utlån og garantier er basert på en gjennomgang av bankens utlåns- og garantiportefølje etter Kredittilsynets regler for verdsettelse av engasjement. Banken foretar ved utgangen av hvert kvartal en konkret fastsettelse av tap på utlån og garantier. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. Utlån risikovurdering og - klassifisering Banken bruker risikoklassifisering for overvåkning av risiko i utlånsmassen. Bankens risikoklassifiseringssystem er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Formålet er å skaffe oversikt over kredittrisiko i utlånsmassen som grunnlag for nedskrivninger og kontroll av bankens kredittpolicy. Risikoklassifisering innebærer at det foretas en vurdering av den enkelte låntagers tilbakebetalingsevne på bakgrunn av økonomi og verdi av sikkerhet som er stillet. Basert på dette får banken en indikasjon på gjeldsbetjeningsevnen i porteføljen. Risikoklassifiseringssystemet inndeler utlån og garantier i ulike risikogrupper, fra A til E, hvor A er best, både for økonomi og sikkerhet. Dette danner grunnlag for 3 risikoklasser; lav, normal og høy risiko. Prising av utlån skjer normalt på bakgrunn beregnet risiko og vil derfor gjenspeile risikobildet i kredittgivningen. Lån med høyest risiko har høyest rente. Således er det normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på lånene. Aksjer, andeler, grunnfondsbevis Aksjer, andeler og grunnfondsbevis deles i to hovedgrupper, handelsportefølje og anleggsmidler. Handelsporteføljen består av aksjer og grunnfondsbevis som er omløpsmidler, hvor intensjonen er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Handelsporteføljen blir vurdert til virkelig verdi. Anleggsmidler, det vil si aksjer m.m. som er beregnet til varig eie er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er lavere enn anskaffelseskost. Nedskrivningene reverseres når grunnlaget for dem ikke lenger vurderes å være til stede. Virkelig verdi/markedsverdi av aksjer m.m. defineres som børskurs pr 31/12. Virkelig verdi for de av aksjene m.m. som ikke noteres på børs, anslås av bankens meglerforbindelse. Usikkerheten i anslagene over virkelig verdi anses å være minimal. Dersom virkelig verdi ikke kan fastsettes med rimelig sikkerhet, er det unnlatt å gi opplysninger om antatt virkelig verdi. Obligasjoner Obligasjoner og sertifikater består av en gruppe, øvrige omløpsobligasjoner. Øvrige omløpsobligasjoner er ordinær bankportefølje hvor intensjonene om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Obligasjonene blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Virkelig verdi (markedsverdi) av børsnoterte obligasjoner og sertifikater defineres som børskurs pr 31/12. Virkelig verdi for de av obligasjonene som ikke er børsnotert, anslås av bankens meglerforbindelse. Usikkerheten i anslagene over virkelig verdi anses å være minimal. Utenombalanseposter Sikringsforretning Avtaler som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning av balanseposter, er definert som sikringsforretning. Beregnet merverdi på sikringsforretning har tilsvarende beregnet merverdi på bankinnskuddet og er bokført som fordring og gjeld med samme beløp. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Klassifikasjon Transaksjonene har langsiktig karakter og er derfor klassifisert som anleggsmiddel. Banken har ingen handelsportefølje i derivater. Risikofaktorer Kursrisikoen er knyttet til verdiutviklingen på definerte aksjeindekser på utenlandske børser. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalen vurderes som ubetydelig. Virkelig verdi - markedsverdi Verdievalueringen er basert på indikativ gjennomsnittspris (av kjøp og salg) og forutsetter at bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. Varige driftsmidler - avskrivninger Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. 16

Banken benytter følgende avskrivningssatser : Maskiner/Edb utstyr 20-30 % Inventar/innredninger 10-20 % Transportmidler 15-20 % Bankbygg/fast eiendom 0-1 % Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Utbytte for datterselskaper eller felleskontrollert virksomhet tas inn i opptjeningsåret. Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Banken har for tiden ingen gebyrer i forbindelse med etablering av lån som er så store at det kreves periodisering i henhold til retningslinjer fra Kredittilsynet. Pensjonskostnad, overfinansiering og forpliktelser Årets pensjonskostnad føres netto i resultatregnskapet. Pensjonsforpliktelse beregnes og føres opp som en langsiktig gjeld i balansen. Pensjonsforpliktelser fremkommer som differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i forsikrings- og pensjonspremiefond. Brutto pensjonsforpliktelse er nåverdien av antatte fremtidige pensjonsytelser. Det er også korrigert i netto pensjonsforpliktelse for estimatavvik og effekt av endrede forutsetninger. Slike estimat- og forutsetningsavvik måles mot det som er størst i brutto beløp av pensjonsforpliktelse eller sum pensjonsmidler. Overfinansiert pensjon føres som forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader i balansen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel Utsatt skatt og utsatt skattefordel regnskapsføres i tråd med god regnskapsskikk, NRS om resultatskatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom de regnskapsmessige og skattemessige verdiene som finnes ved utgang av regnskapsåret. Skattekostnad I resultatregnskapet omfattes både endring i utsatt skatt og utsatt skattefordel, samt periodens betalbare skatt i posten skattekostnad. Ytterligere detaljer om skatt, se note 11. 17

Note 1 Utlån - mislighold - tapsvurderinger Noten gir kun opplysninger om morbanken Risikogrupper Risikoklasser Individuelle Brutto utlån Garantier nedskrivninger 2008 2007 2008 2007 2008 2007 Lav 1.316.154 1.139.890 13.630 14.205 954 Normal 334.121 350.469 7.298 8.462 Høy 749 5.674 Under klassifisering / delvis klassifisert 14.994 14.050 3.775 Totalt 1.666.018 1.510.083 20.928 22.667 954 3.775 Klassifisering av utlån og garantier bygger på en kombinasjon av underliggende sikkerhet og kundens økonomi, fordelt på 5 undergrupper for hvert kriterium. Det vesentlige av utlån med høy risikoklassifisering er blancolån hvorav de aller fleste er lån med bevilgning under 25.000. Risikoklassen Under klassifisering er engasjementer som ikke er sluttført i saksbehandlingssystemet, samt engasjementer som er delvis klassifisert. Med delvis klassifisert menes for eksempel nystartet næringsvirksomhet hvor det ikke finnes relevante regnskapsdata som underbygger økonomi, men hvor engasjementets sikkerhet er vurdert. Utlån og tap fordelt på næringer Ubenyttede Brutto utlån trekkrettigheter 2008 Tap 08 2007 Tap 07 2008 Personmarked 1.411.411 459 1.250.575 66 36.873 Primærnæring 425 565 577 Industri 9.765 9.229 438 Bygg og anlegg 19.256 16.257 2.900 Engros detaljhandel 26.745 29.016 9.345 Offentlig / privat tjenesteyting 21.780 16.599 1.329 Eiendom 165.065 174.830 19.983 Transport / kommunikasjon 9.104 11.177 635 Andre 2.467 1.835 Totalt 1.666.018 459 1.510.083 66 72.080 Garantier Våre garantier er i stor grad gitt til bygg og anlegg, transport og annen næringsvirksomhet. Garantiene er godt sikret, og har ikke påført banken tap verken i 2008 eller 2007. Utlån fordelt etter geografi 2008 Skedsmo 43,00 % Akershus forøvrig 37,00 % Oslo 16,00 % Andre 4,00 % Misligholdte lån og garantier Sum misligholdte lån (før individuelle nedskrivninger) Netto misligholdte lån (etter individuelle nedskrivninger) Sum tapsutsatte lån (før individuelle nedskrivninger) Netto tapsutsatte lån (etter individuelle nedskrivninger) 2008 2007 2006 2005 2004 1.579 4.592 4.141 7.690 1587 875 4.592 4.141 7.690 1587 3.735 3.485 Individuell nedskrivning 2008 Individuell nedskrivning 954 Individuell nedskrivning pr. 31.12. 954 Banken har ikke gruppenedskrivning på utlån. 18

Kostnadsførte tap på lån og garantier i perioden 2008 2007 2006 2005 2004 Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger 0 0 0-2.612 2.600 Periodens endring i individuelle nedskrivninger -2.820-1.075 0-650 1.000 (2005 og tidligere, uspesifiserte tapsavsetn.) Periodens konst. tap som det tidligere år er avsatt 0 0 0 2.612 0 spes.tapsavs. for Periodens konst. tap som det tidligere år ikke er 249 66 30 1.049 280 avsatt spes.tapsavs. for Periodens inngang på tidligere perioders -4-72 -21-76 -96 konstaterte tap Periodens tapskostnader -2.575-1.081 9 323 3.784 Note 2 Aksjer - grunnfondsbevis - anleggsaksjer Noten gir kun opplysninger om morbanken Norske aksjer og grunnfondsbevis Antall Eierandel % Anskaff. kost Bal.ført verdi Virkelig verdi TGS-NOPEC Geophysical Company ASA 12.000 0,01 % 1.107 416 416 Orkla ASA 35.000 0,01 % 2.430 1.591 1.591 Norsk Hydro ASA 20.000 0,01 % 1.661 556 556 Sandnes Sparebank 5.000 0,07 % 682 200 200 Melhus Sparebank 1.000 0,17 % 138 85 85 Itera Consulting Group ASA 230.000 0,27 % 1.196 451 451 Renewable Energy Corporation ASA 5.000 0,01 % 845 322 322 Petroleum Geo-Services ASA 15.000 0,01 % 2.222 415 415 Yara International ASA 8.000 0,01 % 2.293 1.190 1.190 Wega Mining A/S 6.666.600 0,18 % 1.000 867 867 Setskog Sparebank 8.000 4,68 % 880 880 880 Realkapital Stettin Invest A/S 20 200 200 200 Realkapital Stettin KS 20 1.800 1.800 1.800 Sum 16.454 8.973 8.973 Utenlandske aksjer Antall Eierandel % Anskaff. kost Bal.ført verdi Virkelig verdi Jinhui Shipping & Transportation Limited 10.000 0,01 % 673 71 71 Seadrill Limited 6.000 0,01 % 732 331 331 Prosafe SE 25.000 0,01 % 1.321 650 650 Subsea 7 Inc. 5.000 0,01 % 559 202 202 Acergy S.A. 13.800 0,01 % 1.859 538 538 Sum 5.144 1.792 1.792 Anleggsaksjer Antall Anskaff. kost Bal.ført verdi Spama 20 2 2 BBS-Bank-Axept A/S 3.024 76 76 Terra Gruppen A/S 166.474 12.570 12.570 Norsk Finansmegling AS 3.100 2.260 1.860 Sum 14.908 14.508 Totalt aksjer, grunnfondsbevis og anleggsaksjer Andel basert på verdi Anskaff. kost Bal.ført verdi Virkelig verdi Norske aksjer og grunnfondsbevis 76,2 % 16.454 8.973 8.973 Utendlandske aksjer 23,8 % 5.144 1.792 1.792 Anleggsaksjer - 14.908 14.508 - Sum totalt 100,0 % 36.506 25.273 10.765 Beholdningsendringer anleggsaksjer Inngående balanse 8.948 Kjøp 5.960 Nedskrivning -400 Utgående balanse 14.508 19