NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning som forbeholdes de som faktisk ikke greier å stå til vanlig pensjonsalder og at de som må gå av tidligst får mest. I den nye ordningen skal alle som omfattes av ordningen ha av vår AFP-pott, selv om de er ved god helse og har en jobb de kan stå i til de blir både 67 og 69 år. I dag er det bare halvparten av de som har mulighet til å gå av med AFP som faktisk gjør det. Nå vil alle få sin del, og de som tjener best får mest. Så lenge den samlede sum som går til AFP-ordningen skal holdes uendret, må det bety at det blir under halvparten igjen til de som i dag bruker ordningen. Hver krone som gis til den opplagte 69 åringen i en lett jobb, tas fra våre slitne i tunge jobber, ikke bare rent fysisk. Den nye AFP-ordningen forsterker urettferdigheten i det nye pensjonssystemet. Meningen var at den skulle rette opp mest mulig. Avtalens pkt 6.1 :Partene er enig om at det samlede økonomiske omfang av den nye AFP-ordningen er nåverdien av dagens AFP-ordning, regnet i faste 2007- kroner. Lavtlønte kvinner med kort opptjening taper mest. LOs egne tall viser nå at de som kommer best ut av det nye systemet, den enslige med jamn inntekt og 40 år eller mer i opptjening, taper 5000 kr året i pensjon fra 67 år og livet ut allerede fra 2010. For de som har ujevn inntekt og kortere opptjening blir tapet tredoblet. De store taperne er lavtlønte i handelsnæringen, hotell, restaurant og renhold, som gjennomsnittlig har 37 års opptjening og mye deltid. Tapere er også de med lang utdanning, men ikke topplønn. Svik mot ungdommen De som går av de første åra får 10 000 året i kompensasjon. Dagens 45-åringer får ikke et øre i kompensasjon, og de rammes for fullt av levealdersjustering. LO anslår sjøl i sin brosjyre 20000 i tap på levealdersjustering i 2025. Så sjøl LO innrømmer at dagens 40-åringer kommer minst 30 000 dårligere ut i året enn den som går av i 2010. Store arbeidstakergrupper vil få en pensjon i nærheten av minstepensjon dersom de må gå av ved 62 år. Regjeringens tall viser at selv med 40 års opptjening med 262 000 årlig vil du i 2025 komme under dagens minstepensjon. Omkamp i 2018? Når dagens ungdom skal rette opp dette i 2018, har den nye ordningen virket i 8 år. Da har de som kan jobbe til over pensjonsalder, spart opp sin AFP-formue. Å ta fra dem denne og gi det tilbake til sliterne skal bli særs vanskelig. Alternativet er å doble AFP-potten. Det er ikke enkelt. og det blir vanskelig å forklare et krav som betyr en ny milliongevinst til de som slett ikke er slitne og jobber til de er 70.
Streik? Streikekravet må være at vår AFP-pott skal forbeholdes de som ikke kan jobbe til de når pensjonsalderen og at de skal ha mest som går av først. Vi tror ikke dette blir en langvarig streik. Vår egen regjering kan ikke ligge i langvarig konflikt med LO for å presse på oss en ordning vi ikke vil få. Dette handler jo ikke først og fremst om mer penger, det handler om at vår framforhandlede AFP-pott faktisk skal forbeholdes de som trenger den. Vi kommer til å vinne opinionen for dette enkle syn og det blir politisk umulig for regjeringa å tvinge på oss en ordning som gir den uthvilte personalsjefen en milliongevinst han ikke en gang har krevd. Får de lavtlønte lov å gå av med AFP? På side 6 i LOs tariffhefte står det en tabell som sier at 83,2% av de kvinnene som benytter dagens AFP-ordning ville kunne gjort det også i 2010, 97,4% av mennene. Men det betyr jo at 17%,1 av 6 kvinner, som gikk av med AFP i dagens ordning ikke ville kunne gjort det med den nye ordningen. Det er over 20 000 kvinner på AFP i dag. En fjerdepart gikk av det året de fylte 62. Om det er 3200 eller 800 av disse som ikke ville fått gå av med ny ordning, er ikke godt å si. Men for hver eneste en som er utslitt og nektes å gå av er det en katastrofe. I dag nektes ingen som har vært i arbeid å gå av med AFP. Det holder å ha ei gjennomsnittslønn over grunnbeløpet i Folketrygda i 40 år, over 66512 kr. Det skal det ikke mye til. Da er du iallfall sikret minstepensjon livet ut, i dag 119500, og 11400 i AFP tillegg de første 5 åra. For i det hele tatt å få gå av med AFP ved 62 år i 2010, må du ha tjent opp en pensjon pluss AFP-tillegg som overstiger minstepensjonen ved fylte 67 år. Så vidt jeg kan se må du ha 40 år med ei jamn inntekt på over 215 000 for å greie det i 2010. LO anslår det til 200 000 i sitt notat. Det er mer enn 70% deltidsstilling med topplønn i Butikk. Har du bare 35 opptjeningsår må du ha 240 000 (LO 225 000) i gjennomsnitt. Her er det store arbeidstakergrupper som rett og slett mister sin rett og mulighet til en verdig alderdom. Hva gjør de dersom de rett og slett ikke greier mer og ikke oppfyller krav til uføretrygd? Ofte blir det å gå enda mer ned i deltid og tape enda mer i pensjon for å overleve. Her blir det mange skjebner. I samme tariffhefte står det at 98, 7% av kvinnen får muligheten til å gå av i 2025. Kan LO-ledelsen virkelig stå inne for det? Departementets egne tall, offentliggjort i Dagens Næringsliv, viste jo at sjøl etter 40 år med inntekt på 262 000 så kommer en under dagens minstepensjon. Mener LO-ledelsen at 99% av norske kvinner har gjennomsnittslønn over 262 000? Finnes det ikke lavtlønte i 2025? Ny AFP produserer minstepensjonister. Forkjemperne for pensjonsreformen er stolte over at de har ordnet opp med minstepensjonsfella. Men i dagens folketrygd med 215 000 i inntekt i 40 år kan du gå av med AFP med livsvarig pensjon på 20 000 mer enn minstepensjon. Hvis du i det hele tatt får gå av i det nye systemet blir du så godt som minstepensjonist. Her har de laget et system som produserer minstepensjonister av lavtlønte slitere.
Min påstand er at for hvert år som går blir det mer og mer vanskelig å gå av ved 62 år for lavtlønte kvinner og at flere og flere går en pensjonisttilværelse i møte i nærheten av minstepensjonen. Dersom de ikke er blant de heldige som har god helse og en jobb å bli gammel i. Men all forskning viser at sjansen for det er liten om du har lav inntekt og lite utdanning. LO-ledelsens påstander om at 99% kan gå av med AFP i 2025 må dokumenteres før avstemninga skjer. Det kan rett og slett ikke være sant. Tallkrigen. Departementet har endelig kommet med beregninger av hvordan det går i 2010, i 2017 og 2025. Riktignok har de beregnet det for gifte pensjonister, så vi har omregnet det til enslige slik LO gjør i sine beregninger. Da stemmer iallfall tallene med LOs tall for 2010. Så for første gang har vi et felles utgangspunkt. Så de tabellene dere får framover er Arbeids og inkluderingsdepartementets tall, omgjort fra gift til enslig pensjonist, men uten de store tap vi får ved manglende lønnsregulering ( tap 12 000 årlig) og besteårsregel (tap 11 000) årlig. AVGANG MED AFP VED 62 ÅR. Lønn: 327500 i 40 år Årskull 1948 1955 1963 Dagens system før 2010 - dagens AFP før fylte 67 år 186 953 186 953 186 953 - folketrygd fra 67 år, uten levealdersjustering. 175 553 175 553 175 553 Nytt system - ny tilpasset AFP før fylte 67 år 46 000 45 200 44 500 - ny tilpasset AFP fra 67 år 26 800 26 000 25 200 - kompensasjonstillegg (skattefritt) 10 000 9 600 0 - folketrygd med leveald.just./fleksibilitet 133 421 129 910 121 800 Sum AFP, komp.tillegg og folketrygd - før fylte 67 år 189 421 184 710 166 300 - fra 67 år 170 221 165 510 147 000 Nytt system dagens system før 2010 Før skatt - før fylte 67 år 2 467-2 244-20 653 - fra 67 år -5 333-10 044-28 553 LO har greidd det som tydeligvis har vært målet for LO-ledelsen, å få denne mønsterarbeideren som har hatt lik lønn i 40 år etter hverandre på riktig side akkurat når han fyller 62 år. Burde de ikke i det minste fått han på rett side av streken den dagen han blir 67 år? Etter vår mening er det avgjørende hva du har i livsvarig pensjon, ikke de 5 år fra 62 år. Vår mønsterarbeider taper 5000 året fra han fyller 67 år. Allerede i 2017 taper han 10 000 i året. Hvordan kan Per Østvold stå fram og si at hans transportarbeidere er skjermet for all tap de neste 10 år? Dagens 45-åring taper 2400 kr hver eneste måned. når han går av med AFP i 2025. Og denne mønsterarbeideren finnes ikke. Når vi ser på pensjonsopptjening for de som faktisk jobber i dag, ser vi at de 20 beste år ligger 10% til 15 % over gjennomsnittet for alle år. Regner vi forsiktig med 10% blir tapet 11 000 kr større årlig.
De sier at vi ikke kan regne med tapet fordi pensjonen ikke lenger skal følge lønnsstiginga ellers i samfunnet. Men LO stilte jo faktisk krav om at minstepensjonens del av pensjon skulle følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet fram til 67 år. Det alene betyr 4000 kr i året. Hele den manglende indekseringa betyr et tap på 12 000 årlig i gjennomsnitt over hans pensjonisttid. Vi trodde faktisk at kravet om pensjon på dagens nivå, betydde at pensjonen ikke skulle gå ned i prosent av lønn. AVGANG MED AFP VED 62 ÅR. Lønn 262000 i 43 år Lønn 262000 i 35 år Årskull 1 948 1 955 1 963 1 948 1 955 1 963 Dagens system før 2010 - dagens AFP før fylte 67 år 159 441 159 441 159 441 159 441 159 441 159 441 - folketrygd fra 67 år, uten levealdersjust. 148 041 148 041 148 041 148 041 148 041 148 041 Nytt system - folketrygd før justering 137 724 137 724 - ny tilpasset AFP før fylte 67 år 41 600 40 900 40 300 36 600 36 000 35 500 - ny tilpasset AFP fra 67 år 22 400 21 700 21 100 17 400 16 800 16 300 - kompensasjonstillegg (skattefritt) 10 000 9 600 0 10 000 9 600 0 - folketrygd med leveald.just./fleksibilitet 112 511 109 551 104 900 104 670 101 916 94 800 Sum AFP, komp.tillegg og folketrygd - før fylte 67 år 164 111 160 051 145 200 151 270 147 516 130 300 - fra 67 år 144 911 140 851 126 000 132 070 128 316 111 100 Nytt system dagens system før 2010 Før skatt - før fylte 67 år 4 670 609-14 241-8 171-11 926-29 141 - fra 67 år -3 130-7 191-22 041-15 971-19 726-36 941 Her ser vi at sjøl om du greier å jobbe 8 flere år i 2025 enn du greier i dag så taper du allikevel. tapet reduseres fra 3000 i måneden til 2000 i måneden og du kryper 500 kroner over dagens minstepensjon pr måned. Men det er en mager trøst, du blir fattig. KVINNENE TAPER STORT Tabellen viser katastrofen for de store kvinnegruppene som får noen år med deltid og omsorg. De taper 4000 i måneden i 2025. Offisielle prognoser fra NAV forteller at gjennomsnittlig opptjeningstid ved AFP-uttak 62 år blir 37,8 år for kvinner og 39,5 år for menn ved avgang i 2010. I disse tallene er det til og med tatt med tilbakevirkende kraft for omsorgspoeng fra 1967. Dette er ikke foreslått innført verken i 2010 eller 2017. Så virkeligheten er verre enn som så. I 2025 kan du jobbe flere år, du tjener opp ved omsorg, du får ved arbeidsledighet, du får ved opptjening under grunnebeløpet i folketrygda og du får ved ufrivillig deltid? Alt dette er vel og bra, men så mye økonomisk betyr det ikke. 2 ekstra år med opptjening rett under Grunnbeløpet på 66512, to år med bedre opptjening ved arbeidsledighet og du får 3000 mer i året. Det eneste som betyr mye økonomisk er omsorgsopptjening for barn. I dag er det opptjening fra 1992, det foreslås innført med tilbakevirkende kraft samtidig med innføring av alleårsregelen. i 2010 og 2017 er det ingen slik endring. Men vår kvinne som går av med AFP var 29 år i 1992 og hun kan få med seg hjemmeværende år for barn som er født før det. Allerede i 2030 er det for
barn født før du er 24 år. Så også denne ordningen blir innført slik at den får en svært begrenset virkning for noen få årskull. På slutten av heftet kommenterer LO de beregningene LO i Trondheim har gjort. De har ikke sterke innvendinger mot beregningene de første åra, men mener vi undervurdere de positive virkningene av alleårsregelen. Vi mener det ikke er mulig å la være å ta med virkningen av at besteårsregelen forsvinner og at pensjonen ikke skal følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Her følger våre beregninger på to eksempler. En typisk industriarbeider og pensjonsreformens tore vinner, personalsjefen som jobber til han er 69 år I forhold til LOs beregninger: 20 beste år 10 % bedre enn alle år Tap fordi pensjonen ikke følger lønnsutviklingn tap fordi kompensasjon er i faste kroner EKSEMPEL 1: Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn Forutsetning: 40 års opptjening ved avgang 62 år, lønn 20 beste år: 334000, lønn 300000 snitt alle år. Note ALDER 62 67 77 83 Folketrygd i dag 179056 179056 179056 179056 AFP-tillegg i dag, omregnet brutto 14820 Samlet før 1.1.2010 193876 179056 179056 179056 Full folketrygd ved 67 år etter 1.1.2010 179056 Ny tidligpensjon 136083 131056 AFP-tillegg 28699 Livsvarig AFP-tillegg (4700 brukt til 67 år) 23999 23113 AFP-tillegg fra 62 til 67 år 19200 19200 Samlet 179282 154168 142988 136673 Kompensasjon, omregnet brutto 13000 10879 7618 6152 Folketrygd + AFP i 2010 192282 165047 153078 146317 Tap med ny ordning i 2010 1594 14009 25978 32739 Månedlig tap ved ny ordning i 2010 133 1167 2165 2728 Levealdersjustering i 2017 i forhold til 2010 4038 3889 3607 3447 økning i Kompensasjonstillegg, brutto 2080 1741 1219 984 Folketrygd + AFP i 2017 190324 162899 150690 143854 Tap med ny ordning i 2017 3552 16157 28366 35202 Månedlig tap ved ny ordning i 2017 296 1346 2364 2933 Folketrygd i 2025 162353 156356 AFP-tillegg 43199 23113 21437 20490 Samlet 205552 179468 166453 159102 Folketrygd + AFP i 2025 140844 124544 115512 110411 Tap med ny ordning i 2025 53032 54512 63544 68645 Månedlig tap ved ny ordning i 2025 4419 4543 5295 5720 Dessverre er tapene store fra første dag og voldsomme for dagens 45-åringer. Like store som den milliongevinsten personalsjefen nå får fra vår AFP-pott.
EKSEMPEL 2: Handel og Kontor Forutsetning: 35 års opptjening ved avgang 62 år, lønn 20 beste år: 290000, lønn 261000 snitt alle år. ALDER 62 67 77 83 Folketrygd i dag 160551 160551 160551 160551 AFP-tillegg i dag, omregnet brutto 14820 Samlet før 1.1.2010 175371 160551 160551 160551 Full folketrygd ved 67 år etter 1.1.2010 148834 Ny tidligpensjon 113114 108935 AFP-tillegg 21800 Livsvarig AFP-tillegg (4700 brukt til 67 år) 17100 16468 AFP-tillegg fra 62 til 67 år 19200 19200 Samlet 149413 125403 116309 111172 Kompensasjon, omregnet brutto 13000 10879 7618 6152 Folketrygd + AFP i 2010 162413 136282 126399 120816 Tap med ny ordning i 2010 12958 24269 34152 39735 Månedlig tap ved ny ordning i 2010 1080 2022 2846 3311 Levealdersjustering i 2017 i forhold til 2010 3411 3285 3046 2912 økning i Kompensasjonstillegg, brutto 2080 1741 1219 984 Folketrygd + AFP i 2017 161083 134738 124571 118889 Tap med ny ordning i 2017 14288 25813 35980 41662 Månedlig tap ved ny ordning i 2017 1191 2151 2998 3472 Folketrygd i 2025 123323 118767 AFP-tillegg 36300 16468 15274 14599 Samlet 159622 135235 125428 119888 Folketrygd + AFP i 2025 109373 93848 87042 83198 Tap med ny ordning i 2025 65998 66703 73509 77353 Månedlig tap ved ny ordning i 2025 5500 5559 6126 6446 Pensjon ved forskjellig avgangsalder Personalsjefen Forutsetning: 47 års opptjening ved avgang 69 år, 27 år 470 000, 20 år 440000 Avgangsalder 67 69 71 73 75 Folketrygd i dag 233240 233240 233240 233240 233240 AFP-tillegg i dag 0 0 0 0 0 Samlet før 1.1.2010 233307 233309 233311 233240 233240 Full folketrygd ved 67 år etter 1.1.2010 233307 Delingstall 2016 1,02 0,91 0,79 0,69 0,58 Pensjon Ved forskjellig avgangsalder 228699 257486 293613 339853 400386 AFP-tillegg 66146 74472 0 0 0 Samlet 294845 331958 293613 339853 400386 Kompensasjon 18890 21268 0 0 0 Personalsjefens pensjon 2016 313735 353225 293613 312886 308210 Gevinst med ny ordning i 2016 80427 119916 60302 79646 74970 Personalsjefens pensjon 2025 315168 364171 425103 502380 602619 Gevinst med ny ordning i 2025 81928 130930 191863 269139 369379
Myten om det vi ga opp i 1997. En selsom del av årets tariffoppgjør er mytene som dannes. En av disse som gjentas og gjentas nå er at opptjening av pensjonspoeng i folketrygda i de fem AFP-år var en overgangsordning inntil folketrygda var fullt utbygd i 2007. I følge LO-ledelsen var dette avklart i 1997. Det siktes sikkert til det berømte Jaglandbrevet som varslet en revurdering av både opptjening og skattefordelen av at AFP-tillegget var skattefritt i 2007. Men for det første gjaldt ikke dette hele AFP-ordningen, det gjaldt utvidelsen av ordningen til å gjelde fra 62 år. Det var ingen slik midlertidighet da avtalen ble innført fra 65 år i 1988. For det andre sies det nå at LO har godtatt at denne ordningen skulle bort. Hvorfor mobiliserte da fagbevegelsen i 2006 for å få videreført opptjeningsårene? Og det er jo faktisk slik at kostnaden for dette er lagt inn i avtalen fra statens side. Det er derfor statens bidrag har økt med nesten en milliard. Problemet er at LO-ledelsen har godtatt en avtale som gir disse pengene til de som har lengst opptjening og kan stå lengst i jobb. Men pengene er tatt fra de som har kort opptjening, kvinner med lav lønn og kvinner med lang utdanning og middels lønn. Arne Byrkjeflot leder LO i Trondheim