Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne bruke digitale verktøy Samtalar i grupper og dialogar Kunne skrive oppskrifter og handlelister Oppleve og forstå oppskrifter Kunne redusere og auke mengder i oppskrifter Kunne bruke digital informasjon til å finne oppskrifter Digital-, lesing-, skriving-, rekning-, og munnleg dugleik er gjennomgåande mål vi er med gjennom heile året i alle temaa. I nokre tema vil vi fokusere meir på den enkelte dugleiken. LeseLOS Vi vil jobbe med å finne informasjon, tolke og forstå og reflektere og vurdere tekstanes form og innhald. Vi skal leggje til rette for ulike lesemåtar ut frå formålet, og ser etter at elevane kan lese med flyt og samsvar med særtrekk til dei ulike tekstane. Vi vil og bruke ulike måtar å gripe tekst og innhald på, der elevane sjølv må vere bevisst sin eigen læring og læringsmedvit. Det vil vere ei periode der leselos har eit sterkare preg i undervisninga, KIS-runde 3: Lesing i alle fag. Leseplan Sjekklister ved presentasjonar og eigenproduksjon, samt målretta søk av informasjon og kjeldekritikk. Vi skal gjennomgå ulike strategiar for å lese oppskriftene.
Læreplan 6. trinn skuleåret 2015 2016 Tid Emne Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven 34 35 36 Kis 1 Kjøkkenreglar Smoothie 5: Haustmat: bær, sopp og pannekaker 1: Velkomen til kjøkkenet skal kunne trygg mat - lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs. Delmål Arbeidsmåte Vurdering - vite kva god handhygiene er. - vite kva god hygiene på eit kjøkken - oppvaskreglar. - gje døme på kva god måltidsskikk - finne mat i naturen og nyttiggjere seg det i matlaging.
37 38 trygg mat 2: Bakestart trygg mat 3: Mat av markens grøde - lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs. - gje uttrykk for kva god måltidsskikk - gje uttrykk for kva god måltidsskikk - finne mat i naturen og
nyttiggjere seg det i matlaging. 39 4: Middag for superhelter - Vite kva for matvarer kostholdet i hovudsak bør innehalde. - elevene skal forklare korleis maten verker som energikjelde og - kjenne til kjelda til vitaminer, kalsium, protein, karbohydrat og feitt. Nedvask - vite kvar ein skal oppbevare 40 helsestyresmaktene, og gje døme trygg mat mat på ein trygg måte når ein vaskar. - sjå samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil med vask. - diskutere kva mattryggleik er og kva trygg mat - vite kva god hygiene på eit kjøkken - oppvaskreglar. 41 Haustferie 6: Velkomen til
42 Kis 2 43 44 bords! 7: Frukost = kos! trygg mat 8. Mat i verda - lage mat frå ulike verdsdeler og kulturar. - repetere kostsirkelen. LeseLOS: førforståing og koding LeseLOS: førforståing og koding LeseLOS: førforståing og koding
45 46 47 9: Veksemat. - samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald. 10: Søtt, surt, salt, bittert og umami 11: Tallerkenmodellen - gje døme på kva god måltidsskikk - samtale om industriprodusert mat. - samtale om mat produsert i storhushald. - repetere kostsirkelen. - bli bevisst dei ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. - kjenne til kosthaldråda frå helsestyresmaktene. - kjenne skilnaden på dei ulike smakane og plassere ulik mat i dei 5 smaksgruppene. LeseLOS: førforståing og koding Sjekkliste Quiz Innlevering Skriftleg
48 49 12: Mat for kropp og sjel *14: Santa Lucia - finne oppskrifter i ulike kjelder. - gje døme på kva god måltidsskikk - lage tradisjonsrik italiensk mat. - forklare korleis maten verker - kjenne til omgrepa kosthald, helse og livsstil, og korleis dei heng saman. - kjenne til kostråda frå helsestyresmakta. - finne ei oppskrift i ein kokebok, på nettet el. - gje døme på kva god måltidsskikk - Lage variert og - bli meir bevisst på de ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. tilbakemelding
50 51 *15: Juleverkstad *16: Juleavslutning - samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald. - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. - elevene skal forklare korleis maten verker som energikjelde og - kjenne til kjelda til vitaminer, kalsium, protein, karbohydrat og feitt. - samtale om industriprodusert mat og mat i storhushald. - bruke rekning for å auke mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. - gje uttrykk for kva god måltidsskikk
52 53 Juleferie Tid Emne Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1 Kis 3 2 Kjøkkenreglar Smoothie 5: Haustmat: bær, sopp og pannekaker trygg mat - lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs. Delmål Arbeidsmåte Vurdering - vite kva god handhygiene er. - vite kva god hygiene på eit kjøkken - oppvaskreglar. - gje døme på kva god måltidsskikk - finne mat i naturen og nyttiggjere seg det i matlaging. 1: Velkomen til
3 kjøkkenet trygg mat 4 5 2: Bakestart trygg mat 3: Mat av markens grøde - gje uttrykk for kva god måltidsskikk - gje uttrykk for kva god måltidsskikk
6 7 4: Middag for superheltar 6: Velkomen til bords! - lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs. - finne mat i naturen og nyttiggjere seg det i matlaging. - Vite kva for matvarer kostholdet i hovudsak bør innehalde. - elevene skal forklare korleis maten verker som energikjelde og - kjenne til kjelda til vitaminer, kalsium, protein, karbohydrat og feitt. - lage mat frå ulike verdsdeler og kulturar. LeseLOS: førforståing og koding
8 9 10 7: Frukost=kos! trygg mat 8: Maten i verda 9: Veksemat! - samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald. - repetere kostsirkelen. - gje døme på kva god måltidsskikk - samtale om industriprodusert LeseLOS: førforståing og koding LeseLOS: førforståing og koding LeseLOS: førforståing og koding Sjekkliste
11 12 12 13 Kis 4 14 *26: Påskebord Påskeferie Vinterferie 10: Søtt, salt, surt, bittert og umami 11: Tallerkenmodellen mat. - samtale om mat produsert i storhushald. - repetere kostsirkelen. - bli bevisst dei ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. - kjenne til kosthaldråda frå helsestyresmaktene. - kjenne skilnaden på dei ulike smakane og plassere ulik mat i dei 5 smaksgruppene. Quiz
15 12: Mat for kropp og sjel - finne oppskrifter i ulike kjelder. - gje døme på kva god måltidsskikk - lage tradisjonsrik italiensk mat. - forklare korleis maten verker - kjenne til omgrepa kosthald, helse og livsstil, og korleis dei heng saman. - kjenne til kostråda frå helsestyresmakta. - finne ei oppskrift i ein kokebok, på nettet el. - gje døme på kva god måltidsskikk - Lage variert og - bli meir bevisst på de ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. Innlevering Skriftleg tilbakemelding Nedvask - vite kvar ein skal oppbevare
16 helsestyresmaktene, og gje døme trygg mat 17 18 *Skillingsbollar *Pølsegryte trygg mat mat på ein trygg måte når ein vaskar. - sjå samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil med vask. - diskutere kva mattryggleik er og kva trygg mat - vite kva god hygiene på eit kjøkken - oppvaskreglar. - gje uttrykk for kva god måltidsskikk gi uttrykk for kva god måltidsskikk - kjenne til omgrepa kosthold, helse og livsstil.
19 20 17.ma i tysda g 21 *Brennheit kjærleik *Steikt fisk og potetbåtar *Pølseform med purre - samtale om anbefalingane for eit sunt kosthold frå helsestyresmaktene. gi uttrykk for kva god måltidsskikk - elevene skal kunne gjere greie for vitaminer, kalsium, protein, karbohydrat og feitt. - gje døme på kva god måltidsskikk - bli meir bevisst på de ulike matvarene som blir brukt i matlaginga.
22 23 *29: Salat til middag Lage is til avslutninga - utvikle, lage og presentere eit produkt. gi uttrykk for kva god måltidsskikk - bli meir medviten på dei ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. - utvikle, lage og presentere eit produkt. - følgje ei enkel oppskrift som ikkje har blitt gjennomgått på førehand. - kjenne til sjukdommar og andre faktorar som er relevante til kosthald og helse. - verte meir medviten på dei ulike matvarane som vert brukt i matlaginga. 24 *30: Sommaravslutning - lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs.
- finne mat i naturen og nyttiggjere seg det i matlaging.