MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Møte nr. 7/2014 Kommunestyret holder møte den 28.10.2014 klokka 11:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen, AP Varaordfører Rita Dreyer, AP Medlem Terje Wikstrøm, AP Medlem Karl Nikodemussen, AP Medlem Ingar Eira, AP Medlem Robert Wilhelmsen, AP Medlem Randi Solli Pedersen, AP Medlem Adrian Israelsen Dybvik, AP Medlem Medlem Maria Aksberg, AP Geir Nesse, AP Medlem Jorunn Mikkelsen, SV Medlem Yngve Nilsen, SV Medlem Bente Israelsen, SV Medlem Alf Sakshaug, H Medlem Gunhild Hansen, H Møtet starter med åpen spørretime. Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf. 78415555, så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret, biblioteket, Masterelv Handel og kommunens hjemmeside www.kvalsund.kommune.no Kvalsund 21.10.2014 Ragnar Olsen Ordfører

SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 45/14 14/556 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE ARBEID I KVALSUND 46/14 14/737 SØKNAD OM FRITAK - KONTROLLUTVALGET 47/14 13/1560 DETALJREGULERINGSPLAN FOR ADKOMSTVEI TIL EIENDOMMENE GNR.23 BNR.15-129-131. 48/14 14/735 PERIODEREGNSKAP 2. TERTIAL 2014 49/14 14/733 KOMMUNAL BOLIG ENGMOVN. 6 - EVT RENOVERING ELLER SALG 50/14 14/734 EVT INVESTERING I KOMMUNALT MASKINUTSTYR

Sak 45/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/556 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/14 Kommunestyret 28.10.2014 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE ARBEID I KVALSUND Ordførers innstilling: 1. Kvalsund kommune tar til orientering det arbeidet som regjeringen har startet i forbindelse med kommunereformen. Det vises i den sammenheng til Kommuneproposisjonen 2015 prop.95s (2013-2104) 2. Det oppnevnes en politisk styringsgruppe som utarbeider utkast til mandat og fremdriftsdplan i forhold til forestående kommunereform. Dette legges frem for kommunestyret snarest mulig. 3. Følgende medlemmer oppnevnes: 4. Kvalsund kommune er åpen for initiativ for drøftinger med andre kommuner om eventuell kommunesammenslåing

Sak 45/14 VEDLEGG: Særutskrift av k.sak 78/12 «Innspill til politisk dagsorden» (Kommunesammenslåing) SAKSOPPLYSNINGER: Regjeringen presenterte i kommuneproposisjonen (Prop. 95 S) våren 2014 et opplegg for en kommunereform. Merknadene fra stortingsbehandlingen viser at reformen har oppslutning fra et flertall i Stortinget. Kommunene har fått utredningsplikt i forhold til framtidig kommunestruktur og fylkesmennene er gitt et særlig ansvar for å igangsette prosesser i de ulike fylkene. I Finnmark var oppstartmøtet 8.-9. september 2014 i Honningsvåg. KS vil også være en viktig bidragsyter i arbeidet. I dag er det 428 kommuner i Norge. Dagens kommunestruktur ble i det alt vesentlige etablert på 1960-tallet basert på Scheikomiteens anbefalinger. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet har det vært sammenslåinger i en del større byområder. Etter årtusenskiftet har det vært 7 frivillige kommunesammenslåinger. Begrunnelsen for en kommunereform Regjeringen og stortingsflertallet begrunner kommunereformen med at kommunene de siste 50- årene har fått stadig flere oppgaver og økt ansvar. Kommunene er i dag kanskje de mest sentrale aktørene i løsningen av viktige samfunnsoppgaver. Det stiller store krav til kommunene. I tillegg må kommunene være i stand til å håndtere nye velferdsoppgaver i framtiden. Regjeringen peker spesielt på følgende utfordringer for kommunene på kort og lang sikt:

Sak 45/14 Befolkningsutviklingen Siden 1970 har befolkningen i Norge økt med 1,2 millioner innbyggere / 32 %. Siden 1985 har veksten vært på 22 %. Denne veksten er imidlertid ujevnt fordelt både mellom landsdeler og i forhold til kommunestørrelse. Folketallet har økt betydelig i de største kommunene, mens kommuner under 4000 innbyggere har opplevd en sterk nedgang. Alderssammensetningen varierer også mellom kommunene og med kommunestørrelse. I 1985 utgjorde antall innbyggere over 67 år om lag 16,5 % av befolkningen både i kommuner som nå har under 4000 innbyggere (gjennomsnitt) og i Bergen og Oslo. I 2013 hadde andelen eldre økt i alle kommunegrupper bortsett fra i de fem største kommunene. For Bergen og Oslo var andelen over 67 år redusert til vel 11 pst. i 2013, mens gjennomsnittet for kommuner med under 4 000 innbyggere var økt til vel 18 pst. De siste femten årene har kommunene vært gjennom en periode der antall eldre har vært relativt stabilt. Fram mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles. Denne utviklingen vil innebære en betydelig økning i andelen eldre i alle grupper av kommuner i tiårene framover. Det medfører igjen økte utgifter til blant annet pensjoner, helse og omsorg, og vil være en utfordring for offentlige budsjetter. Sentraliseringen Siden den siste store endringen i kommunestrukturen på 1960-tallet har vi opplevd en betydelig sentralisering av befolkningen. Befolkningsveksten i byområdene er ventet å holde seg høy. Her vil også den regionale integreringen fortsette i form av økt pendling og utvidelse av tettstedsområder rundt byene. Sentraliseringen vi har sett de siste 30 årene vil trolig fortsette. For distriktskommunene vil innvandring kunne bidra til å opprettholde folketallet, men prognosene er usikre. En sterk driver for sentraliseringen er kunnskapssamfunnet. Utdanningsnivået i Norge har økt markant siden 1970. Andel med høyere utdanning i aldersgruppen 20-66 år utgjorde 30 % i 2012 mot 7,4 % i 1970. På landsbasis studerer over halvparten av studentene utenfor hjemfylket. Søkere utenfor universitetsfylkene er mest mobile, mens ungdom i fylker med universitet/store høgskoler med et bredt tilbud er minst mobile. Andelen kommunalt sysselsatte avtar med økende innbyggertall.

Sak 45/14 I kommuner med under 3 000 innbyggere arbeider 27,6 % av de sysselsatte i kommuneforvaltningen, mens andelen i kommuner med over 50 000 innbyggere er 14,6 %. Kommunikasjonene, både hva gjelder tradisjonell transportinfrastruktur og elektronisk, er langt bedre i dag enn for 50 år siden. Dette har gitt folk og foretak større rekkevidde. I 1990 jobbet 28 % i en annen kommune enn bostedskommunen. I 2012 var det tilsvarende tallet 34 %. Den økte pendlingen har først og fremst gitt sterkere integrasjon mellom kommuner i allerede eksisterende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Sentraliseringen har samtidig medført færre innbyggere i de mest spredtbygde områdene i landet. Her har det også skjedd en regional sentralisering med vekst i tettstedene. En slik vekst i tettstedene vil gi innbyggerne et større og bredere servicetilbud og dermed bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret kan opprettholdes. Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Kommunene er i stadig større grad involvert i oppgaveløsningen av nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Bærekraftig samfunnsutvikling handler om å møte klima- og miljøutfordringene, sikre gode levekår og sosial inkludering samt bidra til et konkurransedyktig næringsliv. På alle disse områdene har kommunene i dag viktige oppgaver. Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Særlig i byområdene er mulighetene store fremover for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging med større og mer robuste kommuner. Mange viktige oppgaver stiller økte krav til innbyggerne Det er 50 år siden siste store endring i kommunestrukturen i Norge. Denne reformen var begrunnet i innføring av niårig skole for alle. De siste 50 årene har kommunenes oppgaver blitt utvidet på en rekke områder. Eksempler på dette er: utvidelser av barnehagetilbudet tidligere skolestart universell videregåendeutdanning

Sak 45/14 utvidelser av helse- og omsorgstilbudet kommunene har fått ansvar for sykehjem HVPU-reformen ga kommunene ansvaret for psykisk utviklingshemmede det er gjennomført handlingsplaner for pleie- og omsorgstjenester og opptrappingsplan for psykisk helse samhandlingsreformen fra 2012 forutsetter oppbygging av nye tilbud i kommunene gjennom folkehelseloven har kommunene fått et større og klarere ansvar for forebyggende arbeid PP-tjenesten er utvidet skolestart for seksåringer ble innført i 1997 barnehagereformen med utbygging til full dekning er nylig avsluttet kunnskapsløftet stiller økte krav til skoleeierrollen og til systematisk arbeid med kvalitetsforbedringer barnevernstjenesten er blitt vesentlig utvidet de siste årene plan- og bygningsloven stiller i dag strenge krav til kommunene i forhold til prosedyrer som skal følges, helhetlig tenkning og samhandling med andre offentlige instanser, næringsliv og innbyggerne Veksten må også ses i sammenheng med den sterke befolkningsveksten som har gitt store sysselsettings- og investeringsbehov for kommunesektoren. I 2012 sto kommunene og fylkeskommunene for vel halvparten av den offentlige tjenesteproduksjonen og sysselsatte om lag en femdel av alle yrkesaktive i landet. Aktiviteten i kommunesektoren målt ved endringer i sysselsettingen, produktinnsats og realinvesteringer har økt betydelig siden 1990. Økte krav til kapasitet og kompetanse Veksten i oppgaver, flere rettighetsbaserte tjenester og befolkningsveksten har gjort kravene til kapasitet og kompetanse er betydelig skjerpet de siste 50 årene. Videre gjør den demografiske utviklingen at konkurransen om arbeidskraften vil øke i årene framover. Kommunene må konkurrere med andre samfunnssektorer om arbeidskraften.

Sak 45/14 Utfordringer for lokaldemokratiet Lokaldemokratiet er knyttet både til kommunens makt og myndighet og omfanget av reelle beslutninger i kommunen, men også til mulighet for innbyggerne til å påvirke beslutninger som er viktige for hverdagen deres. Regjeringen peker på at etter hvert som oppgavene og ansvaret for kommunene er blitt flere og mer komplekse har det vokst fram flere interkommunale selskaper og økt statlig styring av kommunene. Det pekes på at interkommunale selskaper minsker mulighet til folkevalgt styring og kontroll. Videre uttrykkes det også at for sterk statlig styring utfordrer lokaldemokratiet legitimitet i befolkningen. Regjeringen mener at større kommuner vil redusere behovet for interkommunale selskaper og behovet for statlig styring. Mål for reformen Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolkningsog næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

Sak 45/14 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Prosess og virkemidler Organisering og støtte til de regionale prosessene De regionale prosessene starter høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av 2016. Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette de regionale prosessene. Departementet vil gi økonomisk støtte til en prosessveileder i det enkelte fylkesmannsembete fra høsten 2014. Departementet ønsker at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS (Kommunesektorens organisasjon) regionalt. KS kan få midler til sitt arbeid med kommunereformen. Disse midlene kan brukes til å styrke KS, slik at de kan arbeide aktivt med de lokale/regionale prosessene. Departementet vil utarbeide standardiserte faktaoppsett om sammenslåing. Disse vil ta utgangspunkt i kriteriene som er utarbeidet av ekspertutvalget og annen, relevant tilgjengelig informasjon. Dette skal være et alternativ til større utredninger i kommunene. Faktaoppsettet vil kunne suppleres ut fra lokale og regionale behov og utfordringer. Det vil også være et viktig verktøy for de regionale prosessveilederne. Departementet vil utarbeide et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne, som et alternativ til folkeavstemninger. Departementet vil dekke inntil 100 000 kroner til hver kommune til informasjon og høring av innbyggerne. Kommunene velger selv om de vil bruke spørreundersøkelsene eller ha folkeavstemninger, eller gjøre begge deler. Det er viktig at innbyggerne blir hørt. Økonomiske virkemidler Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten til dekning av engangskostnadene differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Minimum 20 mill kroner. Maks 65 mill. kroner.

Sak 45/14 Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner som etter sammenslåingen har mer enn 10 000 innbyggere, med et minstebeløp på 5 millioner kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall i den nye kommunen. Maksimalt beløp er 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Fremdriftsplan og milepæler De regionale prosessene ledet av fylkesmennene starter høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av 2016. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Her vil det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden; Løp 1: Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018.

Sak 45/14 Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Øvrige tiltak Lånegodkjenning: Departementer sender et lovforslag på høring om at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen for å være gyldige. Godkjenningsordningen er ment å forebygge konflikter som kan oppstå mellom potensielle sammenslåingskandidater, og å hindre rent strategiske tilpasninger eller disposisjoner i forkant av kommunereformen. Hjemmel om pålagt interkommunalt samarbeid: Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander ikke ønsker å slå seg sammen. En slik generell hjemmel kan erstatte hjemlene i særlovene (finnes i dag blant annet i plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og brann- og eksplosjonsvernloven). Avvikling av samkommunen: Regjeringen tar sikte på å avvikle den muligheten for interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunen.

Sak 45/14 SAKSVURDERING: Kommunestyret behandlet 25.10.2012 sak om kommunesammenslåing (se vedlegg), og vedtok at det ikke var riktig tidspunktet for prosesser i den situasjon kommunen da var i. Nå har kommunen i likhet med alle kommuner fått en utredningsplikt omkring dette, hvor konklusjonene skal trekkes senest innen høsten 2016. Ordfører og rådmann har deltatt på 2 samlinger der Fylkesmannen har hatt temaet på dagsorden; i Honningsvåg 8-9. september og i Alta 13-14.oktober. Hammerfest kommunestyre vedtok 16.oktober at ordfører skal ta initiativ overfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuell kommunesammenslåing. På Fylkesmannens hjemmeside (www.fmfi.no) ligger en rekke informative artikler og informasjon omkring kommunereformen, samt henvisning til departementets hjemmesider. Det legges opp til at kommunene skal få tilført flere oppgaver. Hvilke oppgaver dette er vil regjeringen først legge frem primo 2015. Rådmannen er av den formening at vi i første omgang må igangsette en intern prosess i forhold til de utfordringer regjeringen legger opp til. Det er naturlig at denne prosessen styres politisk og hvor administrasjonen/de ansatte bidrar med faglige innspill/utredninger. Innspill fra og dialog med innbyggerne inkl de unge vil være viktig. Rådmannen mener ut i fra ovennevnte at det kan legges opp til følgende; - Oppnevne en politisk styringsgruppe som utarbeider mandat og fremdriftsplan for arbeidet og at dette legges frem for kommunestyret snarest mulig. - Kvalsund kommune er åpen for initiativ for drøftinger med andre kommuner om eventuell kommunesammenslåing.

Sak 45/14 Rådmannens tilråding: 1. Kvalsund kommune tar til orientering det arbeidet som regjeringen har startet i forbindelse med kommunereformen. Det vises i den sammenheng til Kommuneproposisjonen 2015 prop.95s (2013-2104) 2. Det oppnevnes en politisk styringsgruppe som utarbeider utkast til mandat og fremdriftsdplan i forhold til forestående kommunereform. Dette legges frem for kommunestyret snarest mulig. 3. Følgende medlemmer oppnevnes: 4. Kvalsund kommune er åpen for initiativ for drøftinger med andre kommuner om eventuell kommunesammenslåing Arne Hansen rådmann

Sak 46/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 465 Arkivsaksnr.: 14/737 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/14 Kommunestyret 28.10.2014 SØKNAD OM FRITAK - KONTROLLUTVALGET Ordførers innstilling: Tor Myrseth innvilges fritak for resten av perioden ihht grunn oppgitt i søknaden. Da det kun er 1 år igjen av perioden innstiller ordfører at nestleder Alf Sakshaug rykker opp som leder og at kommunestyret velger ny nestleder. Videre at 1. varamedlem Are Jensen rykker opp som fast medlem. Nytt varemedlem velges utgått fra H/SV s gruppering.

Sak 46/14 VEDLEGG: Ingen SAKSOPPLYSNINGER: Tor Myrseth søker i brev av 08.10.2014 om frtitak fra vervet som leder i Kontrollutvalget. I ettertid er det opplyst at dette også gjelder som medlem. Årsaken til dette er sykdom. Kontrollutvalget valgt for 2011-2015: 1. Tor Myrseth, SV leder 2. Alf Sakshaug, H nestleder 3. Anne Larsen, SV medlem 4. Alfon Holmgren, AP medlem 5. Liv Britt Ingilæ, AP medlem Vararepresentanter SV/Høyre: Vararepresentanter AP: 1. Are Jensen 1. Ruth Johnsen 2. Elly Johansen 2. Connie Strige (flyttet) 3. Mariell Lien 3. Kjell Mattson 4. Jan Petter Holmgren 4. Hans Arne Johansen 5. Hillbjørg Wikstrøm SAKSVURDERING: I kommunelovens 15, pkt 2 heter det; Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.

Sak 46/14 I kommunelovens 16 «Opprykk og nyvalg» heter det; 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. I kommunelovens 77 «Kontrollutvalget» heter det bl.a; 1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles. 2. Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. 3. Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer **** Dersom kommunestyret innvilger søknaden, må det velges nytt medlem. Denne skal være fra «samme gruppe» dvs; SV/Høyre. Det må i tillegg velges ny leder blant de 5 medlemmene. Kjønnskvoteringen på 40 % vil bli ivaretatt uansett valg av kjønn. Rådmannens tilråding: Saken legges frem uten tilrådning til personvalg. Arne Hansen rådmann

Sak 47/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: G/BNR 23 Arkivsaksnr.: 13/1560 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/14 Utviklingsutvalget 29.07.2014 27/14 Utviklingsutvalget 15.10.2014 47/14 Kommunestyret 28.10.2014 DETALJREGULERINGSPLAN FOR ADKOMSTVEI TIL EIENDOMMENE GNR.23 BNR.15-129-131. Utviklingsutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar foreliggende detaljreguleringsplan for adkomstvei til eiendommene Gnr. 23 Bnr. 15-129-131med tilhørende planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser, jf. Plan- og bygningslovens 12-12.

Sak 47/14 VEDLEGG: Reguleringsbestemmelser datert 01.10.2014 Planbeskrivelse datert 01.10.2014 SAKSOPPLYSNINGER: Planens intensjon er å legge til rette for ny atkomstvei til eiendommene gnr 23 bnr 15, 129 og 131. Tiltakshaver har samtykke fra eier av gnr 23 bnr 15. I tillegg ser Skaidi Alpin AS positivt på en adkomst inn til alpinanlegget fra øst hvor veien kan benyttes til skiløype vinterstid. Utviklingsutvalget gjorde følgende vedtak i møte 29.07.2014: Utviklingsutvalget legger privat forslag til reguleringsplan for adkomstvei til eiendommene Gnr. 23 Bnr 15-129-131, fremmet av Bjørn Stien/Marianne Christensen, ut på høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens 5-2,12-10 og 12-11. Planforslaget ble lagt ut til på høring og offentlig ettersyn 05.08.2014 med høringsfrist 16.09.2014. Innkomne høringsuttalelser: Finnmark Fylkeskommune: Finnmark fylkeskommune or fornøyd med forslag til privat reguleringsplan for adkomstvei til eiendommene gnrl. 23 bnr. 15, 129, 131. Vi vil imidlertid bemerke at det med fordel kunne vært angitt om det dreier seg om områderegulering etter plan- og bygningsloven 12-2 eller detaljregulering etter 12-3. Ut over dette har vi ingen merknader. Kommentar: Navnet på planen er endret til «Detaljregulering for adkomstvei..» Statens vegvesen: Statens vegvesen har tidligere gitt informasjon i forbindelse med planen. Vegvesenet har ingen merknader eller innspill til reguleringsplan

Sak 47/14 Sametinget: Når det gjelder aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens bestemmelser, jf. 8 andre ledd, er dette ivaretatt gjennom 4 i reguleringsbestemmelsene. Dette er vi fornøyde med, og har ingen ytterligere kulturminnefaglige merknader til planforslaget. Det har imidlertid blitt noe feil i nummereringen av de ulike paragrafene i reguleringsbestemmelsene. Dette bør rettes opp for planen vedtas. Kommentar: Nummerering av de ulike paragrafer i reguleringsbestemmelsene er rettet opp. Fylkesmannen i Finnmark: Fylkesmannen viser til brev datert 5. august 2014. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for utbygging av atkomstveg til eiendommene 23/15, 129 og 131, med start fra parkeringsplass i Skaidi Alpin AS sitt anlegg. Atkomstveien skal samtidig benyttes som trase for skiløype inn til alpinanlegget om vinteren. Planstatus Planområdet ligger innenfor et område avsatt til byggeområde med plankrav i kommuneplanens arealdel (B20 - boligområde og F19 - anlegg/omrade for golf, alpin og idrett). Kommunen har vurdert at planarbeidet ikke skal konsekvensutredes, jamfør bestemmelsene I KU-forskriften. Fylkesmannen har følgende innpill til planarbeidet: Plannavn De enkelte plandokumentene er angitt med ulike navn. Vi minner om at alle plandokumentene skal ha gjennomgående navnsetting, jf. Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister kapittel 1.1.3. Produktspesifikasjonen har også klare krav til hvordan planen skal navnsettes. Denne planen skal hete: Detaljregulering for.... Planforslaget Vi anbefaler at 2.1 tas ut av bestemmelsene: "Mindre endringer av plan skal varsles til berørte myndigheter, eiere og festere, og disse skal ha anledning til å uttale seg for vedtak fattes. Jfr. 12-14."Saksbehandlingsregler ved endring av plan følger av plan- og bygningsloven. Bevaring av vegetasjon er særlig viktig av hensyn til landskapet og fjernvirkningen av vegen. Fylkesmannen ber om at det stilles krav om at vegskjæringer og -fyllinger skal tilbakeføres med stedegne masser. Det må fremgå av planbestemmelsene eller ved påskrift på plankartet om vegen skal være offentlig eller privat.

Sak 47/14 Virkninger av planforslaget Kapittel 5 i planbeskriveisen tar for seg virkningene av gjennomføringen av planforslaget. Vi anbefaler derfor at tittelen på kapitlet endres fra «Konsekvenser av planforslaget» til «Virkninger av planforslaget». En slik endring vil også være i tråd med anbefalingen i veileder om utarbeiding av reguleringsplaner T-1490 (side 37 i veilederen). Dersom planarbeidet hadde utløst krav am konsekvensutredning så skulle planbeskrivelsen i tillegg til kapitlet om virkninger også hatt et kapittel om konsekvensutredning. Kvalitetssikring av plankartet Dersom kommunen ikke allerede har gjort det så anbefaler vi at dere sender plankartet til Kartverket til kvalitetssikring, jf. brev datert 26. juli 2013 med tilbud om kvalitetssikring av arealplankart. Det er viktig at produktspesifikasjonen folges for å unngå feil som kan føre til juridiske eller planfaglige uklarheter i ettertid. Av erfaring vet vi at plankart, som i utgangspunktet ser riktige ut, ikke nødvendigvis er i samsvar med produktspesifikasjonen. Plankart som skal kontrolleres sendes som SOSI-fil og pdf-fil til planvadsokartverket.no Kommentar: Navnet på planen er endret til «Detaljregulering for adkomstvei..» 2.1 tas ut av bestemmelsene. Det stilles krav om at vegskjæringer og -fyllinger skal tilbakeføres med stedegne masser. Det inntas i bestemmelsene at veien er privat. Tittelen på kapitlet 5 i planbeskrivelsen endres fra «Konsekvenser av planforslaget» til «Virkninger av planforslaget». Plankartet vil bli oversendt Statens kartverk til kvalitetskontroll før planen vedtas. Reinbeitedisktrikt 21 Gearretnjarga Gearretnjarga reinbeitedistrikt viser til distriktets tidligere skriv til Kvalsund kommune ang. hyttebygging med infrastruktur inkl. vei i nettopp dette området hvor det nå søkes om adkomsvei til Gnr. 23 Bnr. 15-129-131. Distriktet fastholder sitt syn om at hyttebygging med infrastruktur inkl. vei mellom hovedveien og Repparfjordelva aksepteres av distriktet, men ikke på motsatt side av veien opp mot fiellet. Gearretnjarga kan ikke tillate at veien Gnr. 23 Bnr. 15-129-131 bygges. Veiutbyggingen vii utover det synlige arealtapet åpne for allmenn ferdsel inn i området, og økt menneskelig aktivitet og ferdsel. Dette vil fortrenge reinen fra området, samt skade for reinens bruk av området. Reguleringsplanen for adkomstveien vil medføre at det etableres ferdselsvei lenger og lenger opp mot fjellet, med økende ferdsel og støy, i takt med at unnvikelsesområdet for reinen i reinens beiteomrade utvides innover i distriktet. Den planlagte adkomstveien er i sommerbeitedistriktet til Gearretnjarga som brukes av rein fra vår til høst, og inngår i reinens helhetlige bruk av distriktet. Området er også naturlig trekk- og vandrings lei for reinen som den benytter seg av i hele den tidsperioden som reinen befinner seg i distriktet. Samtidig er området viktig sopp og skogområde for reinen, som er blitt redusert til en minimunsfaktor i distriktet p.g.a. ulike utbygginger til fritidsformål, hytteutbygginger, med påfølgende støy og ferdsel. En eventuell veiutbygging i området vil innskrenke ytterligere de gjenværende kraftig reduserte skog- og soppområdene.

Sak 47/14 Distriktet har allerede måtte tåle en rekke inngrep, og flere omfattende inngrep i distriktet er under planlegging, og distriktet er under et stort press, og tålegrensen er nådd. Vi registrer at under kapitel 5 «Konsekvenser av planforslaget» og 5.11 «Vurdering av aktuelle konsekvenser.» er reindriften ikke engang nevnt, og utelatt? Dette stiller vi oss undrende til da tiltaket planlegges nettopp i et reinbeitedistrikt, og vi ber om at dette rettes opp Distriktet et heller ikke varslet jvf kap. 1.1 «Parter som et varslet» i planbeskrivelsen. Kommentar: I forhold til reinbeitedistriktets synspunkter om at de ikke aksepterer hyttebygging med infrastruktr inkl. vei i dette området, så viser rådmannen til at planområdet ligger innenfor et område SOM allerede avsatt til byggeområde med plankrav i kommuneplanens arealdel (B20 - boligområde og F19 - anlegg/område for golf, alpin og idrett). Reinbeitedistriktets anførsler kan derfor ikke tillegges vekt. Den planlagte veien ligger på høydekote ca 60m og er en forlengelse av eksisterende vei opp til alpinanlegget. Da denne vil være en privat vei og ikke åpen for allmen ferdsel vil denne neppe føre til særlig økt trafikk. Ettersom veien stort sett følger høydekote 60, vil dette neppe føre til påstått økt ferdsel lenger opp mot fjellet. RBD-21 har definert området som sommerbeite og at veibygging vil føre til ytterligere reduksjoner i forhold til reinens helhetlige bruk av området. Rådmannen viser her til at ovennevnte kommentar om at veibyggingen ligger innenfor et område i kommunens arealplan avsatt til slike formål. Når det gjelder kap 5 vedr «Konsekvenser av planforlsaget» vises til kommentarer under Fylkesmannens merknader. Virkninger for reindriften har vært vurdert iforbindelse med planoppstart der både Sametinget og Reindriftsforvaltningen har uttalt seg uten negative bemerkninger til planforslaget. Planforslaget ble også ble sendt på offentlig ettersyn til Sametinget og Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark ihht normal praksis.

Sak 47/14 SAKSVURDERING: Kommunen anbefaler hytteeiere å fremme private reguleringsplanforslag ifm ønske om veibygging. På den måten blir alle berørte parter hørt. Det private reguleringsplanforslaget er fremmet i et område som er avsatt til utbyggingsformål. Vi har tidligere underestreket at veiforslaget vil medføre mindre behov for parkering langs RV 94 vinterstid. Den vil også muliggjøre adkomst med utrykningskjøretøy i området. Høringsinnspill fra sektormyndigheter er i henhold til ovennevnte kommentarer innarbeidet i reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert 01.10.2014. Når det gjelder innspillene fra reinbeitedistrikt 21 Gearretnjarga vises til ovennevnte kommentar. Rådmannens tilråding: Kommunestyret vedtar foreliggende detaljreguleringsplan for adkomstvei til eiendommene Gnr. 23 Bnr. 15-129-131med tilhørende planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser, jf. Plan- og bygningslovens 12-12. Arne Hansen rådmann

Sak 48/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Knut-Åge Amundsen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/735 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/14 Formannskapet 16.10.2014 48/14 Kommunestyret 28.10.2014 PERIODEREGNSKAP 2. TERTIAL 2014 Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar den fremlagte perioderapport for 2. tertial til etterretning.

Sak 48/14 VEDLEGG: - Perioderapport pr 2. tertial 2014 SAKSOPPLYSNINGER: I nylig vedtatt økonomireglement heter det i pkt 3.5 bl.a; «Det gjennomføres minimum 2 regnskapsrapporter til kommunestyret i løpet av budsjettåret. Utgangspunkt for disse er pr tertial.» De ulike avdelinger har lagt frem oversikt pr 31.08.2014 og gitt sine kommentarer i vedlagte økonomirapport. Rådmannen har ovenfor foretatt en oppsummering av den totale situasjonen. SAKSVURDERING: Som det fremgår av de økonomiske nøkkeltall ligger det an til at de enkelte avdelingene klarer å holde seg innenfor budsjett, selv om usikkerheten er stor innenfor helse og sosial. Rådmannen vurdering av disse forhold er følgende: Politisk/administrativ styring: Ikke nødvendig med tiltak så langt. Oppvekst og kultur: Ikke nødvendig med tiltak så langt.

Sak 48/14 Helse og sosial: Her signaliseres det at det går mot et overforbruk på om lag kr 500 000,- på årsbasis. Det legges opp til å skulle finne inndekning innenfor egne rammer, men denne er skåret inn til benet slik at vi må følge utviklingen nøye. It, næring og landbruk: Ikke nødvendig med tiltak så langt. Kommunedrift: Ikke nødvendig med tiltak så langt. Plan og utbygging: Ikke nødvendig med tiltak så langt. Eiendomsskatt: Ikke nødvendig med tiltak så langt. Inntektsskatt/inntektsutjevning: Det kan foreløpig se ut som vi her kan få en mindreinntekt på om lag 1,0 mill kr. Investeringer: Det vises til oversikt. Stillingen som teknisk sjef ble besatt i 1. juli. Det har tatt tid å sette seg inn i alle våre investeringsprosjekter. Rådmannen signaliserte ved 1. tertial at flere prosjekter kunne bli forskjøvet i tid. Dette har vi nå fått en bedre oversikt over.

Sak 48/14 Oppsummering: Å skulle vurdere årsresultatet basert på regnskapstall pr 31.08.2014 er en usikker øvelse. Tallene gir dog en indikasjon. Regnskapsresultatet i 2011 og 2012 viste begge for høyt forbruk, men dette klarte vi å rette opp i 2013. Slike underskudd må dekkes inn i løpet av de neste to påfølgende år; dvs 2013 og 2014 for 2012-regnskapet, for å unngå å komme i ROBEK. Underskuddet på 1,3 mill for 2012 er budsjettert inndekket i år. Vi må følge utviklingen innen helse- og sosial nøye framover for å se om muligheten til å finne inndekking innenfor egne rammer er tilstede. I kommunestyrets behandling av årsbudsjettet 2014 ble inntektsskatten økt med om lag 1,0 mill. Dette ser nå ut til ikke å holde. Rådmannen anser det ikke nødvendig med en budsjettregulering eller en reduksjon i driftsnivået på nåværende tidspunkt, men vi følger situasjonen nøye og vil komme tilbake til dette utover høsten. Rådmannens tilråding: Kommunestyret tar den fremlagte perioderapport for 2. tertial til etterretning. Arne Hansen rådmann

Sak 49/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen / Frank Ueberfuhr Arkiv: 613 &46 Arkivsaksnr.: 14/733 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/14 Formannskapet 16.10.2014 49/14 Kommunestyret 28.10.2014 KOMMUNAL BOLIG ENGMOVN. 6 - EVT RENOVERING ELLER SALG Formannskapets innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til at Engmovegen 6 totalrenoveres i tråd med anbefalingene i saksfremlegget. Totalkostnadene dekkes ved at kr 200.000 dekkes innenfor investeringsbudsjettet 2014, mens kr 1 million avsettes i investeringsbudsjettet for 2015.

Sak 49/14 VEDLEGG: Planskisse Engmovegen 6 leilighet ca 60 m2 SAKSOPPLYSNINGER: Teknisk etat holder på med en gjennomgang/oversikt over kommunale boliger og deres tilstand. Engmoveien 6 er en enebolig på ca. 135m2, som har stått tom etter utflytting i sommer. Grunnet et langt leieforhold er det ikke foretatt noen oppussing/vedlikehold på over 10 år. Per i dag har vi et fuktig, vått og ødelagt hus. Under gulvet er det meget fuktig. På badet og kjøkkenet finner man mugg, dette også rundt vinduene. Engmoveien 6 er ikke beboelig. Det er foretatt flere befaringer i juli og august 2014 med ordfører, rådmann, teknisk sjef og andre representanter fra teknisk etat. En gjennomgang av tilstanden viser ; Takkonstruksjonen og ytterveggene ok. Må rives:innsiden av ytterveggene, det innvendige taket, alle innervegger / skillevegger, alle vinduer, alle gulvbelegg, alle installasjoner VA, el osv. Kjeller må åpnes, for tiden er det fuktig her. Kjelleren trenger minst 12 ventilasjonsåpninger. Rundt kjelleren ligger en drenering. Denne må repareres og må bygges opp igjen. Etter befaringen kan man konstatere at tilstanden på huset er veldig dårlig. Huset har derfor stått tomt hele sommeren. Vi står derfor overfor valget mellom; 1. Total rehablitere/renovere og ombygging av boligen 2. Salg av boligen slik den står

Sak 49/14 SAKSVURDERING Rådmannen vil i det følgende kommentere de enkelte alternativer; Vedr 1: Total rehablitere/renovere og ombygging av boligen Engmoveien 6 er som enebolig for stor for de behov kommunen har. Kommunen har behov for boliger med 2 soverom. Et alternativ er da å dele boligen, enten i 2 2- soveroms-boliger, eller i en 2-soveroms-bolig og en 1-soverom-bolig. Da må man rive alt og det betyr en total renovering/rehabilitering. Som tidligere behandling av boligpolitisk plan m.v. i kommunestyret har kommunen mangel på boliger, både til egne ansatte og til øvrige behov innenfor lovverket samt til evt mottak av flyktninger. Det anses derfor fra rådmannens side fornuftig å bygge om denne boligen til 2 enheter. Kostnader / Finansering/Tidsplan Kostnadsoverslag er foretatt, og det budsjettes med ca 1,2 mill. Kommunen har en midlertidg ansatt som jobber med de kommunale boligene, derfor har kommunen mulighet å rehabilitere Engmov. 6 uten at dette settes ut på anbud. For VA, el og materialer kjøper kommunen tjenesten. Med to nye boliger a 60m2 har kommunen inntekter på ca 8.000 pr måned. Det er ca kr 96.000 pr år. Med investeringskostnader på ca 1,2 mil kr nedbetales dette på 10-12 år. Hvis kommunestyret støtter rehabilitering/renovering og deling kan kommunen realisere prosjektet innenfor 6 måneder. På årets investeringsbudsjett er det avsatt kr 500.000 til oppussing av kommunale boliger. For dette prosjektet vil det kunne være igjen ca kr 200.000 til bruk i år. Resterende midler må avsettes på investeringsbudsjett 2015. Alternativt er å omdisponere kr 1 mill på årets investeringsbudsjett noe som er fullt mulig.

Sak 49/14 Vedr 2: Salg av boligen slik den står Et salg av boligen vil slik administrasjonen ser det ikke innbringe særlige midler, all den tid det må til en totalrenovering og derav kostnader i størrelsesorden som skissert i forrige avsnitt. I tillegg vil kommunen da «gå glipp av» 2 boligenheter. Rådmannen kan derfor ikke anbefale et slikt alternativ. Dersom kommunestyret velger en slik løsning, vil salgssummen ikke kunne brukes i drift, men være med på å redusere gjeldsbyrden ved nedbetaling av lån. Rådmannens tilråding: Kommunestyret gir sin tilslutning til at Engmovegen 6 totalrenoveres i tråd med anbefalingene i saksfremlegget. Totalkostnadene dekkes ved at kr 200.000 dekkes innenfor investeringsbudsjettet 2014, mens kr 1 million avsettes i investeringsbudsjettet for 2015. Arne Hansen rådmann

Sak 50/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen / Frank Ueberfuhr Arkiv: 655 &50 Arkivsaksnr.: 14/734 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/14 Formannskapet 16.10.2014 50/14 Kommunestyret 28.10.2014 EVT INVESTERING I KOMMUNALT MASKINUTSTYR Formannskapets behandling: Adrian Dybvik, AP, fremmet følgende forslag: Kommunestyret slutter seg til anbefalingene om innkjøp av egnet maskin til både brøyting og graving. Investeringskostnadene avsettes på budsjett 2015 Framsatt forslag ble satt opp mot ordførers innstilling VOTERING: Fremsatt forslag fra Adrian Dybvik fikk 5 stemmer. Formannskapets innstilling: Kommunestyret slutter seg til anbefalingene om innkjøp av egnet maskin til både brøyting og graving. Investeringskostnadene avsettes på budsjett 2015

Sak 50/14 VEDLEGG: Oversikt over timeestimat og kostnader maskinoppdrag SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2014 bl.a; «Hjullaster. Tas ut av investering for 2014. Utredning for behov i god tid før budsjettbehandling 2015». I det følgende vil de behov kommunen har for bruk av tyngre maskinelt utstyr for å utføre de oppgaver vi har på en fleksibel og tilfredsstillende måte bli gjennomgått og vurdert. Våre oppgaver i denne sammneheng er grovt delt inn i følgende; Brøyting Vegvedlikehold m.v. Vedlikehold deponi Vedlikehold VA Brøyting Utfordringen hos kommunen består i en effektiv og rask brøyting. Kommunen kan ikke brøyte hele dagen på grunn av mange oppgaver. Vi må blant annet bli ferdig før elever kommer til skole og barnehage. I tillegg til Kvalsund sentrum må kommunen ordne brøyting i Fægfjord og Klubbukt (Mesta har gjort dette tidligere). I forhold til Skaidi og Kokelv kjøper vi tjenester. For brøyting må kommunen kalkulerer med et egetbehov fra >1100 timer per år bare for brøyting. I tillegg kommer arbeidstimer for vei- og deponivedlikehold m.v. Veivedlikehold Kommunen har ansvar for en del jordbruksveier, bl.a Kvalsunddalveien opp til Neverfjordvannet og Brensvikveien. På bakgrunn av ovennevnte må kommunen kjøpe disse tjenestene. I ettertid er det våres oppgave å vedlikehold jordbruksveiene. Det betyr regelmessig grusing, skraping, vedlikehold av stikk renne osv.

Sak 50/14 Vedlikehold deponi Kommunen må bl.a.ordne Stallogargo deponi. Vedlikehold VA Vi har stadig et behov i forhold til mindre gravearbeid i forbindelse med vann- og avløpssystemet. Dette gjøres i dag med kommunens minigraver samt ved større lekkasjer benyttes eksternt utstyr. Situasjon per dags dato Situasjonen er nå at kommunen må ordne brøyting i Kvalsund sentrum. I tillegg har vi ikke kontrakter i Fægfjord og Klubbukt. På kommunens traktor er det foretatt store reparasjoner både i 2013 og 2014. Den er ødelagt og har flere problemer. Traktoren er heller ikke sertifisert og kan dermed ikke brukes. Entreprenøren vi har leid inn for brøyting i vinter i Kvalsund sentrum kan ikke overta alle brøyteoppgavene fordi hans maskinutstyr er for stort for de minste områdene som bl.a. barnehagen, sykehjem, sansehagen, kirkegård, molo. Vår utfordring vil derfor være: 1. Kommunen investerer i egen maskin 2. Kommunen kjøper tjenestene SAKSVURDERING: Vedr brøyting: Med innkjøp av en hjullaster kan vi overta disse oppgavene i Fægfjord. I Klubbukt kan vi kanskje bruke lokale krefter, som hittil. Dette betyr at kommunen har behov for en helårsmaskin, jf estimat over tidsforbruk og kostnader. Vedr veivedlikehold: En kombinasjon av minigraver og hjullaster er økonomisk og effektivt. I denne sammenheng kan kommune grøfte og gruse selv. Men det betyr ikke at kommunen overtar alle oppgavene selv. Kommunen har kontrakter med næringsdrivende og deres oppgave er den grunnleggende funksjonssikring. Men kommunens oppgave er styring, utvikling og vedlikehold.

Sak 50/14 Vedr deponi: Med en hjullaster og med tanke på framtidig vedlikehold kan kommunen overta disse oppgavene. Vedr vedlikehold VA Mindre gravearbeid realiserer kommunen med dagens minigraver. Hvis vi har større lekkasjer benyttes eksternt utstyr. Derfor benytter man i dag store gravemaskiner og hjullaster. For mindre lekkasjer er kommunens minigraver optimal. Vedr: Kommunen investerer i egen maskin (hjullaster eller traktor) Vedr hjullaster: En hjullaster er godt egnet til helårsdrift og veivedlikehold, bl.a. grusing, kosting, skraping, opplasting av masser og bedre enn en traktor/traktorgravaer. En hjullaster er også mye bedre egnet for brøyting. Man kan bruke mer utstyr og brøyte mer rasjonelt. Med hjullaster arbeider man sikrere fordi man ser, i forskjell til en traktor/traktorgraver med graveaggregat, alle 4 hjul. Kommunen har allerede investert i en minigraver som dekker mange behov. Det vil ikke være kommunens oppgave å overta store og dyre graveprosjekter her må vi leie inn eksternt utstyr. Med hjullaster kjører man mye rasker og sikrer til arbeidsområde. Kommunen kan ha bedre brøyting, spesielt på dager med dårlig vær kan det ryddes hele dagen slik at det blir en bedre brøyting. Med en hjullaster kan alle oppgaver planlegges og utføres med en bedre kvalitet og eventuelle etterslep på vedlikehold av veier kan reduseres. Å kjøpe en ny maskin (hjullaster) vil maskinen leveres med 3 års garanti/3000 timer - ingen kostbare reparasjoner de 3 første år.

Sak 50/14 Vedr: traktor/traktorgraver. Traktor/traktorgraver med graveaggregat er en sikkerhetsmessig utfordring i forhold til arbeid i bl.a. grøft fordi massen bare kan legges nær / på kanten, som utløser andre sikringstiltak. Man må da lage spunt/grøftekasse og det er for tidkrevende for mindre jobber, og i tillegg kostbart. En traktor/traktorgraver har med utsyn bakover mange dødsoner. Per i dag er det uvanlig å bruke traktorgraver til brøyting fordi de er dårlig egnet og også med tanke på sikkerhetsaspekt. Som følge av de dårlige visuelle forhold i en traktor har det blitt gjentatte svært farlige situasjoner. Ut i fra en faglig vurdering er en traktor/traktorgraver lite effektiv for snørydding. Kostnader Kommunen har sendt en forespørsel til fem leverandører for å sjekke prisnivået. Å kjøpe en maskin koster, komplett med utstyr, vinter og sommerdekk osv., ca. kr 1,5 mill. Kommunen må annonsere et slikt kjøp over Doffin, i henhold til «Lov om offentlige anskaffelser». Disse prosedyrene tar tid og det betyr at vi ikke kan kjøpe maskin i år og har dermed et problem med brøyting kommende vintersesong. Å leie hjullaster 1 år, inkl. forsikring osv. ca kr 480.000 eks. mva Å overta hjullaster etter 1 år ca kr 1.400.000 eks mva*) Ny traktor med samme utstyr ca kr 1.400.000 eks mva Å selge vår traktor (inntekt ca kr 150.000 eks mva *) forutsatt samme leverandør Oversikt over hva vi betalte for brøyting i: 2012 kr 1.067.001,70 eks mva 2013 kr 1.293.148,20 eks mva 2014 vår kr 699.828,40 eks mva Derav kan tilskrives til Kvalsund sentrum: 2013/14 kr 625.673 eks mva

Sak 50/14 Med en egen hjullaster kan vi overta en god del av brøyte-oppgavene og derved redusere kostnadene samt være mer fleksible. I forhold til raskt å ordne våre brøyteoppgaver i Kvalsund sentrum og Fægfjord kan det være en mulighet å låne/lease en hjullaster. Kommunen har innhentet tilbud for ett års leiekontrakt. I mellomtiden vil vi ha tid til å ordne innkjøp av maskin over Doffin. Ved et evt senere kjøp kan, dersom samme leverandør velges, leasing-/leiekostnader bli kreditert med opptil 40 %. Vedr: Kommunen investerer kjøper tjenestene Kommunen må sende en forespørsel for brøyting i Kvalsund sentrum via anbud. Problemet er at maskinutstyr fra lokale entreprnører er for stort for små veier, molo etc. Dermed vil vi få et problem med å dekke denne tjenesten og få brøytet de mindre veiene som bl.a. barnehagen, sykehjem, sansehagen, eldre hjemmeboende, kirkegård, molo. Bare ved å brøyte våre veier trenger vi over 1000 timer per år, jf vedlagte oversikt. I tillegg kommer forskjellige vedlikeholdsoppgaver om sommeren. Kommunen har et sterkt behov for en helårsmaskin. På et faglig og økonomisk grunnlag har administrasjonen kommet fram til at dette er en hjullaster. Hvorvidt disse oppgavene skal skje i regi av kommunen eller om dette best kan skje i regi av private aktører, er imidlertid et poltisk spørsmål. Rådmannens tilråding: Kommuenstyret slutter seg til anbefalingene om innkjøp av hjullaster. Investeringskostnadene avsettes på budsjett 2015. Arne Hansen rådmann