De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpig diagnose Ragnar Tveterås Norges råfisklag, 21. mai 2014
Basis for foredraget Jeg snakker med basis i utvalget, men ikke på vegne av utvalget idag Basis for diskusjonen er Utvalgets mandat Høringer med næringsaktører i utvalget Diskusjoner blant utvalgets medlemmer Spørsmål som utvalget til slutt må ta stilling til Men ikke minst at Norges økonomi og velferdsstaten har noen store utfordringer!
Vi har et svært problem og det er at Norge er en kjempesuksess
BNP per innbygger i 1000 EUR (BNP = verdiskaping = lønnskostnader + driftsresultat) 90 80 70 1000 EUR per capita 60 50 40 30 20 European Union (28 countries) Bulgaria Germany Greece Sweden Norway United States 10 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
Utvikling i lønnskostnader 2000-2013 50 45 40 EUR per hour 35 30 25 20 15 10 European Union (28 countries) Bulgaria Denmark Germany Greece Sweden Norway 5 0 2000 2004 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Mange har tatt del i den fenomenale norske lønnsutviklingen, ikke minst fiskerne 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Fiske, fangst, og fiskeoppdrett Industri Totalt for næringer
Norges høye verdiskaping og lønnsnivå er vår største utfordring! «Alle» andre har lavere kostnader og kan lære av de ledende økonomiene også av Norge
Det er bare INNOVASJONER som kan redde velferden i framtiden Norges velferd er helt avhengig av innovasjoner, ifølge ledende fagøkonomer World Economic Forum, Global Competitiveness Report 2013-14.
Innovasjon omfatter omstilling dette har vi gjort masse av de siste hundre årene % andel av sysselsatte SSB, Økonomiske analyser, 5/2013., s. 54
Mandatet til utvalget «Med utgangspunkt i målsetningen om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon og at fiskeressursene skal anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, er det behov for å foreta en grundigere gjennomgang av sjømatindustriens rammevilkår»
Utvalget har valgt et verdikjede perspektiv fordi alt henger sammen Konkurranseevne Kostnader, kvalitet, Pris, koordinering, Kostnader, kvalitet, MARKED
Noen temaer fra næringsaktører i utvalgets høringer Omsetning og vertikal koordinering: - Pris: Prising/stimulering av kvalitet, minstepris, reklamasjoner - Vertikal integrasjon, inkl. fiskeindustriens mulighet for å eie kvoter - Juks og kontrollregime - Internasjonale standarder regler/tilsyn, omregningsfaktorer Fiske/oppdrett: - MTB-regime - Eierskap og omsetning kvoter - Horisontal integr. - Kvoteåret - Forutsigbare refordelinger - Forutsigbar bestands-forvaltning og reguleringer - Hygiene/kvalitet Fiskeindustri: - Statlig tilsynseffektivisering - Stimulere innovasjon - Permitteringsregler - Rekruttering utenl. arbeidere - Utnyttelse av restråstoff - Hygiene/kvalitet Markeder og kunder: Handelspolitikk
De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpige «diagnose» NOEN SYMPTOMER - Omfattende juks med førstehåndsomsetning og kvoter - Svakere hygiene og mattrygghet enn det kunne vært - Svak lønnsomhet for fiskeindustrien
De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpige «diagnose» ALMENNTILSTAND Struktur med mange svake bedrifter og lite koordinert verdikjede For lav attraktivitet for arbeidskraft og kapital For lite innovasjon på organisering, prosesser og produkter NOEN SYMPTOMER - Omfattende juks med førstehåndsomsetning og kvoter - Svakere hygiene og mattrygghet enn det kunne vært - Svak lønnsomhet for fiskeindustrien
De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpige «diagnose» POLITIKK En politikk med ambisjoner på maange områder og maaaange virkemidler ALMENNTILSTAND Struktur med mange svake bedrifter og lite koordinert verdikjede For lav attraktivitet for arbeidskraft og kapital For lite innovasjon på organisering, prosesser og produkter NOEN SYMPTOMER - Omfattende juks med førstehåndsomsetning og kvoter - Svakere hygiene og mattrygghet enn det kunne vært - Svak lønnsomhet for fiskeindustrien
Driftsmarginer i fiskeindustrien 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Fiskeindustri konsum Fiskeindustri hvitfisk 1,0 % 0,0 % -1,0 % 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-2,0 %
Driftsmarginer - fiskeindustri vs fiskerier 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Fiskeindustri konsum Fiskeindustri hvitfisk Fiskerier 5,0 % 0,0 % 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-5,0 %
Driftsmarginer vs lakseoppdrett 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Fiskeindustri konsum Fiskeindustri hvitfisk Lakseoppdrett 0,0 % -5,0 % 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-10,0 % -15,0 %
Driftsmarginer vs industri totalt 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Fiskeindustri konsum Fiskeindustri hvitfisk Industri 1,0 % 0,0 % -1,0 % 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-2,0 %
Driftsmarginer vs islandsk fiskeindustri totalt 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Fiskeindustri konsum Fiskeindustri hvitfisk Islandsk fiskeindustri 0,0 % 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-5,0 %
Driftsmarginer vs islandsk fiskeindustri, total og frossenfisk 25,0 % 20,0 % 15,0 % Fiskeindustri konsum Fiskeindustri hvitfisk 10,0 % 5,0 % Islandsk fiskeindustri Islandsk fiskeindustri, frossenfisk 0,0 % 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-5,0 %
Vi trenger en samfunnskontrakt som svarer på fremtidens utfordringer Den store debatten om hvordan sjømatnæringen skal bidra til å løse fremtidens utfordringer for Norge Balansen mellom sjømatnæringen som verdiskaper og bidragsyter til den norske velferdsstaten, og sjømatnæringen som et direkte instrument for fordeling av inntekt.
Dette handler om fremtidens politikk og virkemiddel bruk!
«Politikk løken» hvor mange og hvor tjukke lag trenger samfunnet? 5) Sosialt akseptabel næring 1) Bærekraft fiskebestander og miljø 4) Samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsom næring 3) Trygt arbeidsmiljø m.h.t. liv og helse 2) Trygg sjømat for konsumentene
Ufravikelige lag «kjernen» - i politikk løken? 5) Sosialt akseptabel næring 1) Bærekraft fiskebestander og miljø 4) Samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsom næring 3) Trygt arbeidsmiljø m.h.t. liv og helse 2) Trygg sjømat for konsumentene
Fremtidens politikk og virkemiddel bruk en ufravikelig kjerne Også i fremtiden må det være en politikk og virkemiddelbruk som sikrer 1) bærekraftig forvaltning av fiskebestander og miljøet, 2) trygg sjømat for konsumentene, og 3) trygt arbeidsmiljø (liv&helse) for de sysselsatte Her blir det mer enn nok å gjøre for politikerne og offentlig forvaltning i fremtiden! Det blir mer en diskusjon om hvor høye standarder vi skal sette og hva som er effektiv virkemiddelbruk
Politikk for en samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsom næring 5) Sosialt akseptabel næring 1) Bærekraft fiskebestander og miljø 4) Samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsom næring 3) Trygt arbeidsmiljø m.h.t. liv og helse 2) Trygg sjømat for konsumentene
Velferdsstaten den koster MYE og vil koste MER i framtiden Staten finansierer barnehage, skole, universiteter, helsetjenester, sosialtjenester, eldreomsorg, pensjon, forsvar, m.m. Flere av disse områdene vil ha en betydelig realkostnadsvekst per innbygger i framtiden Skatter: 1000 mrd NOK 44% av BNP Det kreves et sterkt privat næringsliv for å bære denne børen!
Hva slags næringer trenger velferdsstaten Norge? Næringer som er internasjonalt konkurransedyktige og samtidig kan gi høye og konkurransedyktige lønnsinntekter, konkurransedyktig kapitalavkastning til eierne tilstrekkelige skatteinntekter fra arbeidskraft, finanskapital og naturressurskapital. De konkurranseutsatte næringene kan over tid bare bidra mer til BNP og velferdsstaten dersom de kan vokse på en lønnsom måte
Lønn til arbeidskraften «jernloven» er gjennomsnittlig reallønnsutvikling 500 450 400 350 300 250 Høy lønn krever høy arbeidsproduktivitet i konkurranseutsatte virksomheter Arbeidstagerne er generelt ikke lojale de søker mot de sektorene som betaler høyest lønn 200 150 100 50 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Fiske, fangst, og fiskeoppdrett Industri Totalt for næringer
Finanskapitalen Eiere av finanskapital investerer generelt der hvor de får høyest risikojustert avkastning Myndighetenes oppgave er å gi finanskapitaleiere incentiver til å investere slik at også den samfunnsøkonomiske avkastningen blir høyest Kapitalavkastning driftsresultat i prosent av realkapital
Politikk for en sosialt akseptabel næring? 5) Sosialt akseptabel næring 1) Bærekraft fiskebestander og miljø 4) Samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsom næring 3) Trygt arbeidsmiljø m.h.t. liv og helse 2) Trygg sjømat for konsumentene
Samfunnskontrakten for de fleste næringer Næringene skal primært bidra til fellesskapet gjennom skatter på lønns- og kapitalinntekter Staten går i liten grad inn med reguleringer som skal overstyre selskapenes beslutningsprosesser. Staten setter bare generelle standarder, f.eks. for helse, miljø og sikkerhet. Men deretter overlater staten i stor grad til bedriftene selv å ta beslutninger F.eks. lokalisering av virksomheter, fusjonering, produksjonsskala, produksjonsteknologi, leverandører og kunder.
Samfunnskontrakten for sjømatnæringen Det er ikke én samfunnskontrakt for sjømatnæringen, men flere Verdikjeder for oppdrettslaks Verdikjeder for pelagisk fisk Verdikjeder for hvitfisk Samfunnskontrakten er ikke skrevet i stein den har endret seg over tid
Hvitfisknæringen har den mest krevende samfunnskontrakten Næringen konkurrerer i et tøft globalt marked «det store stygge hvitfiskmarkedet». Næringen skal samtidig innfri en rekke økonomiske fordelingsmålsettinger Fordelingsmålsettingene forsøkes ivaretatt av et komplekst sett med reguleringer Sviktende lønnsomhet i mange bedrifter er bare ett symptom på at dette er svært krevende
Noen forventninger om fordeling i hvitfisknæringen Bidra til å opprettholde kystsamfunn gjennom lønnsinntekter og kapitalinntekter i fiske og fiskeindustri I noen lokalsamfunn: Lokalt «eierskap» til fiskeressurser rett til å motta råstoff selv om lønnsomhet uteblir over lang tid Opprettholde kvoter og fordeling av inntekt mellom ulike fartøysgrupper
For hvitfisknæringen 5) Sosialt akseptabel næring 1) Bærekraft fiskebestander og miljø 4) Samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsom næring 3) Trygt arbeidsmiljø m.h.t. liv og helse 2) Trygg sjømat for konsumentene
Virkemiddelbruken motivert av hvitfisknæringens samfunnskontrakt gir Mer omfattende juks med førstehåndsomsetning og kvoter Svakere hygiene og mattrygghet Lavere attraktivitet for arbeidskraft og kapital Lavere innovasjonsgrad og produktivitetsvekst Svakere lønnsomhet
Vi må lære av verdens fremste fiskerinasjon - Island
Vi må lære av verdens fremste fiskerinasjon - Island 20,0 % 15,0 % Island 10,0 % 5,0 % Fiskeindustri konsum Islandsk fiskeindustri Norge 0,0 % 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-5,0 %
Vi må lære av verdens fremste fiskerinasjon - Island Island kan ikke tulle med fiskerinæringen BNP og velferd er alt for avhengig av den Derfor har de en mindre kompleks politikk og virkemiddelbruk Tillater bedriftene å innovere selv Samhandling mellom flåte og fiskeindustri Produksjonsprosesser Produkter
Fundamentale spørsmål Skal Norge kreve av hvitfisknæringen at den også må bidra til velferdsstaten på lik linje med andre konkurranseutsatte næringer i framtiden? Skal lokalsamfunn være garantert fiskeressurser uansett (u)lønnsomhet, eller skal lokalsamfunn være garantert at de skal få konkurrere om fiskeressurser? Trenger næringen mer innovasjonspolitikk og mindre fordelingspolitikk?
En innovativ og verdiskapende fiskeflåte = Forutsigbarhet og trygghet for fiskeflåten Bestandssvingninger og prisfluktuasjoner gir betydelig økonomisk risiko Investeringene i fartøy har blitt stadig større Samfunnet har behov for at fiskeflåten innoverer masse! Da må eiere av fiskefartøy ha trygghet for sine kvoteandeler gjennom individuelle kvoter som ikke kan tukles med kunne kjøpe og selge kvoter fritt
Retten til å konkurrere om lønnsom produksjon - ikke rett til å produsere for enhver pris Reduksjon og nedleggelse gir svære smerter og store kostnader for lokalsamfunn, spesielt små og avsidesliggende steder Men Norges velferd er tuftet på at vi flytter ressurser slik at vi får større verdiskaping av arbeidskraften og kapitalen Vår framtidige velstand er dønn avhengig av at vi tillater både nyetableringer og nedleggelser, og at bedrifter kan vokse eller redusere produksjonen Leveringsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt er ikke en bærekraftig politikk for den norske velferdsstaten Derfor kan slike plikter heller ikke være politiske virkemidler i sjømatnæringen
Omsetningen av fisk En velorganisert og effektiv auksjonsbasert omsetning vil alltid ha en sentral plass Men vi har en svær jobb når det gjelder å sørge for at samhandlingen mellom flåten, fiskeindustrien og markedet skal skape mer verdier for alle Vi må tillate næringen å prøve ulike modeller
KISS basert politikk?
KISS basert politikk? KISS = Keep It Simple, Stupid! KISS politikk = innovasjonspolitikk Gi fiskerne og fiskeindustrien mulighet til å finne de nye løsningene selv
Verdens ledende sjømatnæring i verdens ledende velferdsstat Gjennom de siste 100 år har Norge vist en imponerende evne til å omstille og innovere i det private næringslivet Det er omstillinger og innovasjon som har gitt oss en globalt ledende velferdsstat. Historien stopper ikke i dag Derfor må vi også reformere politikken hvis næringen skal bidra til fellesskapet i fremtiden