9-2014 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Reservevannforsyning Glitre Asker NoDigChallenge Steinar Nilo Garderåsen boligsameie Kunnskapsdeling for et bedre samfunn
VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra 14 0975 Oslo Tlf. 22 90 16 00 Fax 22 90 16 96 HAMAR Birkebeinerveien 21 2316 Hamar Tlf. 62 54 32 90 Fax 62 54 32 99 KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf. 38 14 43 80 Fax 38 14 43 81 STAVANGER Jakob Askelands vei 9 4314 Sandnes Tlf. 51 63 59 30 Fax 51 63 59 35 BERGEN Hardangerveien 72 5224 Nesttun Tlf. 55 92 54 80 Fax 55 92 54 85 ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf. 70 17 69 20 Fax 70 17 69 21 TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf. 73 82 53 30 Fax 73 82 53 40 BODØ Påls vei 1 8008 Bodø Tlf. 75 50 35 50 TROMSØ Evjenveien 108 9024 Tomasjord Tlf. 77 60 65 80 Fax 77 60 65 90 www.xyleminc.com/no
kommunal LEDER teknikk 107. årgang Kor skal regnvatnet gå? HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Hildbjørg Fludal, Vindafjord kommune Kor skal regnvatnet gå i framtida, og kven skal hjelpe til for å leie vatnet til trygge vassvegar på stader der folk bur, slik at heimane kan vere trygge? Er det slik at vi som har jobbar i kommunar og konsulentfirma i dag skal få vere med og forme framtida og tryggleiken til dei som skal komme etter oss? REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: 911 58 790 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Vassmengder vi rekna med då eg gjekk på Bergen ingeniørhøgskule rundt 1980 er blitt for små i høve til det regnet som kjem ned nå, og også intensiteten er uventeleg i høve til kva pensumet sa den gongen. Overvassrøyr kan verta tetta til, slik at vatnet finn nye vegar. Ein del av prosjektering og utføring er å etablere sikre flaumvegar som skal kunne leie vekk vatn om det vanlege avløpsnettet ikkje verkar. Årsabonnement kr. 570, for 10 utgaver. Kvar einskild husbyggar kan planlegge og utføre arronderinga av tomta si på ein måte som kan vere vesentleg for eigen tryggleik. Val av entreprenør med rett kunnskap kan vere det som skil ein tørr kjellar frå ein våt kjellar eller verre skade, når ekstremvêret kjem. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no Sommarstid kjem ofte desse kraftige, lokale regnbygene som gjere at «kommunen» blir purra ut når folk har fått vatn inn i hage og kjellar. Første veka etter ferien, der vår kommune hadde hatt lokale skyljebøtter, var eg hjå to huseigarar der det nyleg var utført kostbart entreprenørarbeid på ein måte som ga skade. Med store nedbørsområde ovanfor tomtene, var terrenget forma med fall mot hus og kjellarhals, og med overvassrøyr som var altfor små. Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50 Kven har ansvar for å lære opp entreprenørar slik at dei kan utføre arbeidet sitt på ein måte som førebygg skade? Og vi som skal rettleie og kanskje godkjenne nye tiltak, har vi kompetanse nok, eller tid og økonomi til å skaffe oss den nyaste og beste kunnskapen til ei kvar tid? ØMERKE ILJ T M 241 501 Konsulentane må ta sitt ansvar ved å planlegge for framtida, og ikkje for utbyggar si pengebok. Feil som vi gjer nå, kan bli neste generasjon sin kostnad. Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Neste utgave kommer 24. oktober Annonsefrist 10. oktober. Forsidebilde: Reservevannforsyning Glitre Asker Å finne gode måtar til å ikkje bruke meir tid enn det vi treng til lovlege offentlege innkjøp og raske, rette og effektive svar til publikum vil frigi tid til faglege utfordringar. Kanskje særs viktig i forholdsvis små, spennande kommunar som Vindafjord, der kvar får store fagfelt å jobbe innanfor. Vindafjord og Ølen var to kommunar fram til 2006. I den nye kommunen som ber namnet Vindafjord vidare, er det omlag 8 750 innbyggarar. Eg har hatt arbeidsplassen min her i åtte år nå, og trur det har vore bra for dei kommunaltekniske fagområda å få eit større fagmiljø. Fokus på gode fagmiljø trur eg er viktig for rekruttering til ledige stillingar, ikkje minst i ei tid der kommuneingeniørar med brei kunnskap er på veg ut av arbeidslivet. Hjå oss er eininga som lagar reguleringsplanar og godkjenner byggesaker lokalisert i same bygg som oss som steller med mellom anna veg og vatn. I ein elles travel kvardag er desse uformelle møta til lunsj og liknande viktige for små erfaringsutvekslingar i forbifarten. Mono Munchere spiser dine pumpe-problemer NO_kommunalteknikk 2014.indd 5 Kommunalteknikk nr. 9-2014 Knuser/maler, skjærer/klipper, river og blander fiber, filler og fremmedlegemer Lavt strømforbruk, høy virkningsgrad og meget stillegående www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 28.02.2014 10:15:12 3
Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 50 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA. HAVBRUK VA-PROSJEKT VANNKRAFT GEOPRO Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. ahlsell.no 4 Kommunalteknikk nr.9-2014
INNHOLD 6 Aktuelt 8 8 NoDigChallenge 12 Helsesjekk 14 Beste VA-tekniske løsninger 18 Etablering av gode VA-løsninger 12 19 Informasjonsmateriell 20 Nye Norsk Vann rapporter 24 Garderåsen 28 Møte med Istanbul gjorde inntrykk 24 32 Mer farlig byggeavfall 34 Bygg- og anleggsteamet i Difi 35 Naturskade-sommel 36 Enkelt å være seriøs? 34 38 Universell utforming 39 IFME World Congress 40 Profilen 40 42 Bransjenytt 44 Nytt fra NKF 45 Kurs og konferanser Prøvetaker for akkreditering Robust kabinett Enkel i drift/vedlikehold Enkel å stille inn Kan fjernstyres fra driftskontroll-anlegg mjk.no 69 20 60 70 Kommunalteknikk nr. 9-2014 5
Aktuelt Fikk nei til å utsette kommunevalg Fikk nei til å utsette kommunevalg Kommuner som vil slå seg sammen raskere enn kommunereformen, får ikke lov til å utsette kommunevalget til 2016, fastslår kommunalminister Jan Tore Sanner (H). Fylkesmann Erling Lae i Vestfold spurte i et brev til kommunalministeren om kommuner som er spesielt raske til å slå seg sammen kunne utsette kommunevalget i 2015 med ett år. I svaret som kom i går, fastslår departementet at det ikke er aktuelt å forlenge valgperioder ved sammenslåinger. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) sier i en kommentar at han er imponert over framdriften i Vestfold og det lokale lederskapet de har tatt i arbeidet med kommunereformen i Vestfold, men: Terskelen for å flytte valg er og bør være veldig høy. Ekstraordinært valg i 2017 Kommunalministeren mener det finnes bedre løsninger. Jeg ønsker velkommen kommuner som er så framoverlente som disse, og vi har flere gode løsninger for dem som ønsker å slå seg raskt sammen. De kan både ha et ekstraordinært kommunestyrevalg i forbindelse med stortingsvalget 2017 eller de kan sitte som et stort, samlet kommunestyre med alle representantene som velges i 2015, sier Sanner. Stokke, Sandefjord og Andebu legger opp til en raskere sammenslåing enn det raskeste løpet i kommunereformen. Planen er å vedta sammenslåing våren 2015 og å ha den nye kommunen på plass fra 2017. Andebu ønsker 2018 som startpunkt. Reformens framdriftsplan er vedtak høsten 2015 og etablering av nye kommuner fra 2018. Ordfører Erlend Larsen (H) i Stokke kommune synes det er helt greit at valget ikke blir utsatt med ett år, men han er skeptisk til Sanners forslag. Han håper kommunalministeren er åpen for et ekstraordinært kommunestyrevalg i 2016, og begrunner det med at det er en utfordring med tre ordførere. Det skal være velgerne som velger hvem som blir ordfører i den nye kommunen. Det er uheldig hvis et kommunestyre som har vært samlet i ett år skal bestemme det, sier han. Kilde: Kommunal Rapport Kritisk til utsatt innsyn i Kommunale granskinger I løpet av 2014 og 2015 skal Statens vegvesen utføre fysiske tiltak mot vegtrafikkstøy på ca. 150 eiendommer som ligger nær det som blir nye riksveg 4 mellom Jaren og kommunegrensa mot Lunner. Kontrakten med firmaet som skal utføre tiltakene er på nesten 41 millioner kroner. Det er bolighus og uteplasser som skal skjermes mot støy fra den nye vegen. Oppdraget har vært lyst ut som egen entreprise og det er firmaet RK Montasje AS som skal utføre tiltakene. Arbeidet starter i løpet av januar 2014 og skal være ferdig innen utgangen av 2015. Fysiske støytiltak langs den nye vegen, som støyvoller og støyskjermer, er det hovedentreprenøren NCC Construction AS som skal bygge. Rundt 150 huseiere langs nye rv. 4 gjennom Gran har fått tilbud fra Vegvesenet om å få utført støyskjermingstiltak på sin eiendom, og de aller fleste har takket ja, forteller teknisk byggeleder for støytiltak, Roy Strandbakken, i Statens vegvesen. Byggearbeidene begynner for fullt i februar 2014, men det vil ta inntil to år før alle har fått utført tiltak på sin eiendom, sier Strandbakken. Vi inngår avtaler med huseierne på forhånd om hvilke tiltak som skal utføres. Før vi begynner med det fysiske arbeidet på en eiendom, kontakter vi huseieren. Alle blir varslet direkte før entreprenøren setter i gang. Firmaet RK Montasje er fra Sandefjord, har spesialisert seg på denne typen oppdrag og har utført liknende jobber i Hedmark og Oppland, bl.a. på nye E6 ved Minnesund. Kontraktssummen på Gran er på 40,7 millioner ekskl. merverdiavgift. Statens vegvesen arbeider aktivt med støyproblemer etter nasjonale regler og forskrifter som gjelder for vegtrafikkstøy. For nye veganlegg er det egne retningslinjer for hvordan de skal planlegges, med tanke på å redusere støy. Kilde: Statens vegvesen 6 Kommunalteknikk nr.9-2014
Kompensasjon som bedrer nordnorsk infrastruktur Da EU endret sitt regelverk for regionalstøtte, måtte også ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift endres med effekt fra 1.juli. Regjeringen følger nå opp arbeidet med infrastrukturtiltak som vil bedre fremkommeligheten i Nord-Norge. Nord-Norge er i vekst og differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig virkemiddel for regjeringen. Vi er i mot den omleggingen EU har besluttet om differensiert arbeidsgiveravgift, der noen sektorer må tas ut av ordningen. Men vi bruker muligheten til å ruste Nord-Norge og skape grobunn for enda sterkere vekst, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Regjeringen har allerede prioritert mye til infrastruktur i nord, men med bruk av kompensasjon øker innsatsen ytterligere. Det viktigste vi kan gjøre for å styrke konkurransekraften i nord er å sikre bedre fremkommelighet og bedre tilgjengelighet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Før sommeren presenterte regjeringen endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften i Stortinget. Endringen medfører at enkelte sektorer ikke lenger kan ha redusert avgift. I proposisjonen lagt frem før sommeren presenterte regjeringen flere kompenserende tiltak for sektorer som ikke lenger kan ha lav arbeidsgiveravgift. Et av tiltakene er investeringer i infrastruktur i Nord-Norge. Vi har fått nyttige innspill og gode råd på veien. Vi har gjennomgått innspillene og prioritert tiltak som vil komme næringslivet i nord til gode. Disse tiltakene kommer på toppen av regjeringens øvrige satsing på samferdselsområdet, sier Solvik-Olsen Totalt sett er kompenserende tiltak på nivå med økte avgiftsinntekter som følge av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Blant flere kompenserende tiltak er økt statlig kjøp av transporttjenester og viktige infrastrukturtiltak for til sammen 1,6 milliarder frem til 2018. De to statsrådene har møtt og fått innspill fra nordnorsk næringsliv og nordnorske politikere om hvilke infrastrukturtiltak som burde prioriteres. Det vil være en videre prosess for å få innspill og diskutere tiltak for perioden etter 2015. Kilde: regjeringen.no Klart for støytiltak på ca. 150 boliger Regjeringen vil gi kommunene rett til å utsette innsyn i kommunerevisjonens granskingsdokumenter i flere måneder. Det er usikkert om forslaget får flertall på Stortinget. Allmennheten har i flere tiår hatt rett til innsyn i foreløpige rapporter fra kommunale granskinger. Nå står innsynsretten i fare for å bli inndratt. Regjeringen har foreslått at kommuner bør få hemmeligholde alle dokumenter som inngår i kommunerevisjonens granskinger, så lenge undersøkelser og rapportskriving pågår. Et sentralt hensyn bak offentlighetsloven er å ivareta tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Men proposisjonen med forslag om endring av offentlighetsloven drøfter ikke offentlighetslovens formålsparagraf. Derimot blir behovet for utsatt innsyn viet mye plass. Ikke sikret flertall på Stortinget Forslaget ligger nå til behandling i Stortingets kommunalkomite. De skal ha en åpen høring 21. oktober. Det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid fremmet forslaget om utsatt innsyn. Det kan få betydning når forslaget skal behandles i komiteen. Samtidig er det slik at samtlige politikere fra de rødgrønne partiene nå stiller spørsmålstegn ved faktagrunnlaget for saken. Det er en svakhet ved proposisjonen at en ikke grundig drøfter forholdet til intensjonene med offentlighetsloven, sier Eirik Sivertsen (Ap) i kommunalkomiteen. KrF mener at Kommunal-Rapport. no i denne artikkelen stiller spørsmål "av vesentlig karakter", og vil undersøke nærmere. Venstre, SV og Senterpartiet går enda lenger, og peker konkret på svakheter i proposisjonen fra regjeringen. Det kommer frem i en rundspørring Kommunal-Rapport.no har gjort blant medlemmene i kommunalkomiteen. Kilde: Kommunal Rapport Kommunalteknikk nr. 9-2014 7
NoDigChallenge Utfordrer til gravefri vann- og avløpsløsninger Vann- og avløpsetaten i Oslo har satt i gang konkurransen om å utvikle gravefrie løsninger for vann og avløp. Redigert av Aslaug Koksvik Rådgiver NKF Konkurransen NoDigChallenge ble lagt ut på nettstedet doffin.no i sommer «Vi skal ikke grave, men trykke/ borre ledning ved tilkobling fra hus til hovedvannledning. Det eksisterer ikke metoder for å gjøre dette i dag, og derfor tar vi initiativ til utvikling på dette området. Vi ønsker innovasjon og nytenkning, og mener dette er viktig for rekruttering av de beste kandidatene til vårt fagfelt», skriver Vann- og avløpsetaten på temasidene for utfordringen. Vann- og avløpsetaten tilbyr seg å bidra med kompetanse, økonomisk støtte og eventuelt uttesting på anlegg Bakgrunn og formål Oslo kommune ved vann- og avløpsetaten (VAV), har i mange år satset på gravefrie (No Dig) løsninger ved rehabilitering av kommunale hovedledninger. Fremgangsmåten som benyttes i dag krever at hvert enkelt påkoblingspunkt blir gravet opp og koblet til hovedledningsnettet, med de ulempene dette medfører for miljø og samfunn. VAV har nå et ønske om å utfordre markedet til å utvikle metoder for gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning. Behov Oslo kommune ønsker nå i samarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), og Norsk Vann, Scandinavian Society for Trenchless Technolo- 8 Kommunalteknikk nr.9-2014
Prosjektleder NoDigChallenge Steinar Nilo gy (SSTT) og NHO å utfordre markedet til å jobbe med innovasjonsløsninger som kan dekke behovet for gravefri tilkobling fra hus til hovedledninger. Oslo kommune ser store økonomiske, samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster i å få tilgang til en løsning som muliggjør gravefri tilkobling av vannledning fra hus til hovedvannledning. VAV har tanker om at behovet kan dekkes for eksempel ved bruk av verktøyrobot og boring. Vann- og avløpsetatens undersøkelser viser at de teknologiske elementer som muliggjør en gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning finnes i dag. Det presiseres at VAV er åpne for alternative løsningsmodeller. Teknologien som muliggjør en slik gravefri tilkoblingsløsning har imidlertid ikke vært kombinert på en slik måte at det muliggjør gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning. VAVs kunnskap og undersøkelser av tilgjengelig teknologi tilsier at en løsning for gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning til hovedledning sannsynligvis må bygge på en kombinasjon av teknologier fra ulike bransjer. Vedlegg 1 viser et eksempel på en prinsippskisse for en alternativ løsningsmodell. VAV og samarbeidsgruppen har ikke ønsker om eierinteresser i teknologi eller teknologiske løsninger. Vårt formål er å være en pådriver for et utviklingsarbeid som kan føre til at behovet blir dekket. Løsningen skal være nøytral, og skal kunne benyttes av alle entreprenører. For å stimulere til utvikling av teknologi som kan løse behovet som VAV beskriver ønsker vi å invitere til en dialogkonferanse. En av veiene frem til å få behovet dekket kan være en plan og design konkurranse hvor leverandørmarkedet inviteres til å fremme alternative løsningsmodeller for å dekke behovet for en gravefri tilkobling. På bakgrunn Leverandørutviklingsprogrammet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), og Kommunenes interesseorganisasjon (KS), er initiativtakere til Nasjonalt program for leverandørutvikling. Programmet gjennomføres som et partnerskap mellom nasjonale innovasjonsaktører, statlige virksomheter, kommuner og næringsliv. Oslo Kommune er en av partnerne i programmet. Programmet gjennomføres i perioden 2010-2014. Programmets visjon er å utnytte offentlige anskaffelser på en mer aktiv måte som stimulerer til konkurranse, næringsutvikling og innovasjon, for slik å legge til rette for mer behovsrettede produkter og tjenester til bedre betingelser for offentlige kunder. Sentrale mål er å øke kunnskapen om innovative offentlige anskaffelser, samt øke gjennomføringen av slike anskaffelser. Prosjektet er tatt opp som et pilotprosjekt i Leverandørutviklingsprogrammet. LUP vil bistå hele prosessen med metodekunnskap, markedsføring og fasilitering. Formålet med pilotprosjektet for å oppnå økt forståelse, kompetanse og kunnskap om hvordan man kan oppnå innovative offentlige anskaffelser. av tilbakemeldinger fra dialogkonferansen vil VAV beslutte konkurranseform og veien videre. Potensiale for løsningen Dagens løsning for tilkobling fra hus til hovedvannledning består bl.a. i oppgraving, omfylling, igjenfylling og reetablering av overflaten. Videre består tilkoblingen i levering og montering av rør og tilknytning til anboringspunk til eksisterende stikkledning. I tillegg kommer dokumentasjon, bilder og innmåling. En slik arbeidsoperasjon tar normalt 5 arbeidsdager med tilhørende kostnader. Med ny gravefri løsning vil arbeidene eksempelvis kunne bestå i tilrettelegging og istandsetting, boring, innføring av koblingsstykke, trykkprøving og dokumentasjon. Forventet
medgått tid til en slik arbeidsoperasjon er kun tre dager med dertil reduserte kostnader. VAVs erfaringsmessige tallmateriell fra tradisjonell graving for tilkobling fra hus til hovedvannledning viser at man ved ny gravefri løsning vil kunne oppnå en økonomisk besparelse på ca. 40 %. Dette kommer i tillegg til innspart arbeidstid som også utgjør ca. 40 %. I tillegg til de økonomiske besparelsene vil en ny gravefri løsning kunne bidra positivt til miljø og samfunn. Miljøbelastning og kostnader ved graving i tettbygde strøk er forhold som vil kunne bedres betraktelig ved en ny gravefri løsning. Så vel utfordringer med trafikkavvikling, adkomst til bygninger, støy, støv og trivsel i nærmiljøet er konsekvenser av tradisjonell graving. En løsning for gravefri tilkobling kunne gi en positiv miljøeffekt, med hensyn til mindre graving, mindre uttransport og lagring av masser og påfølgende redusert trafikkbelastning. Ved å fremskaffe en teknisk løsning for gravefri tilkobling til hovedledninger vil vi kunne rehabilitere flere løpemeter ledning på kortere tid til lavere kostnader og få et positivt miljøregnskap i bunnen. Det understrekes at behovet for en gravefri løsning for tilkobling fra hus til hovedvannledning ikke er unikt for VAV. Behovet for tilsvarende løsninger vil være tilstede i store deler av Norges kommuner og utenfor landets grenser. 2.4 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten forsyner Oslos befolkning med drikkevann og håndterer avløpsvannet. Virksomheten finansieres gjennom vann- og avløpsgebyrer. VAV har ansvar for drift, vedlikehold og fornyelse av byens renseanlegg, ledningsnett og pumpestasjoner for både drikkevann og avløpsvann. Andre viktige oppgaver er forvaltning av vannkildeområder, tilsyn med vassdragene i byen, veiledning og informasjon til kunder, abonnenter og samfunnet for øvrig. Prosjektet er godt forankret i Vannog avløpsetatens ledelse. Etaten ønsker å sette fokus på innovasjon og næringsutvikling, slik at både leverandører og VAV kan løse viktige samfunnsoppgaver på best mulig måte til minst mulig belastning for miljø og samfunn. I prosessen med anskaffelse av teknologi som kan dekke behovet for graverfri tilkobling samarbeider VAV med Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune. UKE ved avdeling for konserninnkjøp er kommunens kompetansesenter innen anskaffelses- og samkjøpsområdet. En viktig satsingsområde i kommunens anskaffelsesstrategi er bruk av innovasjon som virkemiddel for bedre behovsdekning og stimulere til næringsutvikling. VAV vil bidra med økonomiske incitamenter i prosessen med formål om å støtte og motivere til innovasjon. Økonomisk ramme og konkurransemodell er foreløpig ikke fastsatt. Valg av gjennomføringsmodell for konkurransen vil bli besluttet i etterkant av dialogkonferansen. Beslutningen vil blant annet være basert på innspill knyttet til markedssituasjonen og tilbakemeldinger fra leverandører i forbindelse med dialogkonferansen. Kilde: Oslo kommune 10 Kommunalteknikk nr.9-2014
NYHET! Stikkledningskum fra Basal Basal Manifold F 911-5 og Kongsberg Esco samleflens Tilkobling i kum, med separate og merkede stikkledninger til hver bolig, gir unik oversikt. Koblingsflens for stikkledninger eliminerer bruken av anboringsklammer. Reduserer lekkasje og gjør lekkasjesøk langt enklere. Løsningen gir en ryddig, lite frostutsatt og svært driftsvennlig vannkum. Basal Manifold, gir en enklere tilkobling til betydelig redusert kostnad. IngEn anboring - redusert lekkasje - unik oversikt = HElt EnKElt genialt! Betongkum og pakning leveres fra Basals 20 bedrifter i hele Norge. Kongsberg Esco leverer samleflens via sine salgskanaler. Kongsberg Esco samleflens: DN150 med mulighet for 4 stikkledninger DN200 med mulighet for 6 stikkledninger Basal Manifold F911-5: En borepakning for tilkobling av opptil 6 stikkledninger. DN32 eller DN40. basal - driver kontinuerlig innovasjon og produktutvikling innen va Beisfjord Sementvarefabrikk AS BetoNor AS Bodø Betong AS Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS Førde Sementvare AS Hedrum Cementstøperi AS Heimdal Granitt & Betongvare AS Holmen Betong AS Loe Rørprodukter AS Midt-Norsk Betong Mosjøen AS Midt-Norsk Betong Verdal AS Narmo Betong AS Jaro AS NOBI Norsk Betongindustri AS Bare betong varer evig Ryfoss Betong AS Skjæveland Cementstøperi AS Sortland Sementvarefabrikk AS Sylteosen Betong AS Ølen Betong AS Østfold Betongprodukter AS Kommunalteknikk nr. 9-2014 Lille Grensen 3, 0159 Oslo www.basal.no 11
Oslo Kommune er blant de første til å bruke sensorer til overvåking av byens vannforsyningssystemer. Teknologien er opprinnelig utviklet for å overvåke oljeinstallasjoner. Illustrasjonsfoto: Geir Mogen/SINTEF Helsesjekk for Oslos vann og avløp Vi tar det for gitt: At vann- og avløpssystemer fungerer som de skal, så vi kan drikke rent vann fra springen, dusje, og gå på toalettet. Men det er ingen selvfølge. Av Christina Benjaminsen SINTEF Et nytt overvåkingssystem utviklet av SINTEF skal nå bidra til å gi Oslos befolkning rent vann og fungerende avløp. Eller rettere sagt: Sørge for at det forblir sånn til så lave kostnader som mulig. Men forskerne bak systemet er langt fra spesialister innenfor rør og konstruksjoner. De er vannforskere og IKT-eksperter med sans for avanserte sensorer og algoritmer. Med seg på laget har de hatt Vann og avløpsetaten i Oslo kommune. Kan gjøre enorme skader For følgene av et uforutsett havari i noe så viktig som vannforsyningen til en stor by, kan få store konsekvenser. En oversvømmelse i en pumpestasjon vil også være farlig for de som oppholder seg der. I tillegg vil et havari føre til store skader som blir dyre å reparere. For å kunne fange opp slike hendelser før de oppstår, er det viktig å følge med tilstanden til utstyret med argusøyne. Derfor er avanserte sensorer på vei inn i bransjen. Om et havari i en pumpestasjon blir alvorlig nok, slippes enorme krefter løs. Her er det snakk om kraftige maskiner og store vannmengder. Skulle folk befinne seg i en kjeller hvor dette skjer, vil både løse deler og vannmasser under høyt trykk gjøre situasjonen livsfarlig, understreker IKT-forsker i SINTEF, Stig Petersen. I ytterste konsekvens kan også vannforsyningen til en hel bydel forsvinne. Vibrerende feil Derfor har vi installert et trådløst sensorsystem for å måle vibrasjoner i pumpestasjoner for vann og avløp. Målet er å overvåke systemene kontinuerlig, slik at vi kan avsløre feil, varmeutvikling og friksjon før skader eller havari oppstår, forklarer Petersen. Vi kan dermed være i forkant med reparasjoner og forebygge skade og havari, forklarer forskeren. I tillegg bidrar systemet til å spare energi, fordi pumpene krever mye strøm og en feil vil øke strømforbruket. Teknologi fra oljebransjen Prosjektet er en del av en større satsing på teknologioverføring. Sensorene som er tatt i bruk er nemlig opprinnelig utviklet for å overvåke olje- og gass-installasjoner. Sensorene kan 12 Kommunalteknikk nr.9-2014
Bildet viser en trådløs vibrasjonssensor som er montert på en motor i en av Oslos vannpumpe-stasjoner. Sensoren gjør det blant annet mulig å identifisere feil i motorens kulelagre, før feilen fører til driftsproblemer. Foto: Bård Myhre/ SINTEF. skille de ulike vibrasjonene fra hverandre, blant annet gjennom å måle frekvensen på vibrasjonene i ulike kulelagre. Dette kobles med data fra leverandøren. Det gir klar beskjed til driftsansvarlig om hvor feilen ligger. Dette er teknologigjenbruk i praksis, sier Petersen. Systemene bidrar også til økt samfunnssikkerhet og tryggere arbeidsplass for operatørene som befinner seg under jorda, med enorme vannledninger som kolleger. Trafikklys i kontrollrommet Nyvinningen er blitt godt tatt i mot av operatørene som jobber med pumpestasjonene: De har testet et system som gir klare signaler ikke ulikt et trafikklys på kontrollrommet. Det gjør at de raskere vil få beskjed om noe er galt. Det skaper både økt sikkerhet, forbedret tilgjengelighet og mindre penger på drifts- og vedlikeholdsbudsjettet. De kan reparere en feil før den blir fatal, og kan forutse når en del må skiftes ut på en annen måte enn før. Og spare energi. Fakta Prosjektet SMS from OSLO VAV (Secure and Monitored Service from Oslo VAV), er finansiert av Regionalt Forskingsfond Hovedstaden og Oslo VAV. En viktig del av prosjektet er å benytte eksisterende teknologi som er utviklet for olje- og gassbransjen til nye formål innenfor vann og avløp. Prosjektet har også ført til et nytt internasjonalt ekspertnettverk innenfor både IKT og vann og avløp, og hadde en økonomisk ramme på ca. 7 millioner kroner, hvorav 75 prosent ble finansiert av Regionalt Forskingsfond Hovedstaden. Partnere er Oslo VAV, SINTEF, ABB, IRSTEA (Frankrike) og 3S (Tyskland). Kan tilpasses flere anlegg Nå håper forskerne at de gode resultatene gjør at flere kommuner blir interessert i å ta i bruk tilsvarende løsninger. Systemet kan nemlig tilpasses andre typer pumpeanlegg. Hvert eneste anlegg har ulike pumper og ulikt utstyr, så systemet må naturligvis skreddersys. Men det er ingen stor oppgave, tilføyer Petersen. NORSK FORSKNINGSLABORATORIUM FOR UNIVERSELL UTFORMING WWW.HIG.NO KURSTILBUD HØSTEN 2014 Universell utforming for svaksynte, del 2 (5sp) - 20.11-23.11 Påmelding 15.10 Pris 7500 kr + hotel Universell utforming i praksis (dagskurs) - 14.10, 5.11 og 2.12 Påmelding 6.10, 27.10, 24.11 Pris 2500 kr + mva Innføringskurs i universell utforming (dagskurs) - 16.10 og 17.11 Påmelding 6.10, 10.11 Pris 2500 kr + mva Tilstandsanalyse i bygg (5sp) - 10.11 11.11 Påmelding 6.10, 27.10, 24.11 Pris 7000 kr + mva Termografering (dagskurs) - 8.12 Påmelding 1.12 Pris 2500 kr + mva For mer informasjon og påmelding se www.hig.no/studietilbud/teknologi/kurs Kommunalteknikk nr. 9-2014 13
Ledningene er lagt mellom Drammen og Asker og består av 800 mm GRP (Glassfiberarmert polyester) og duktile støpejernsrør. Bildet er fra traseen i Lier og det viser strekkfaste skjøter på duktile støpejernsrør. VA/Miljøblader og VA-norm: Beste VA-tekniske løsninger Sivilingeniør Asle Aasen leder for styret for Stiftelsen VA/Miljøblad Sivilingeniør Odd Lieng daglig leder Norsk Rørsenter as VA/Miljøblader har siden starten i 1996 hatt en eventyrlig utvikling. Formålet var å etablere en kommunalteknisk normserie innen vann- og avløpsfaget, basert på beste tilgjengelige kunnskap og praksis. I begynnelsen var VA/Miljøbladene basert på papirversjoner, og bladene var tematisk inndelt i plan, utførelse og drift og hadde en finurlig innholdsfortegnelse. Bladene sorteres også i dag etter plan, utførelse og drift, men nummereres kun kronologisk, etter tidspunktet for utarbeidelsen av bladene. Fra en trang start har bladene vunnet fotfeste, og er i dag en sentral formidlingskanal for kunnskap om beste praksis og viktig med hensyn til erfaringsutveksling. Det siste er et viktig aspekt da VA-bransjen er i et generasjonsskifte. Det er nå utviklet 109 blader med følgende fordeling: 62 blader innen plan 32 blader innen utførelse 15 blader innen drift Samtidig er mange av disse bladene revidert flere ganger. Med nye formidlingskanaler ser vi at antall abonnenter med elektronisk versjon er i ferd med å ta over for papirversjonen. I 2011 var det flere som abonnerte på elektronisk versjon enn på papirversjonen. Papirversjonen taper terreng, samtidig som det er ressurskrevende å 14 Kommunalteknikk nr.9-2014
Figur1: Abonnenter på VA/Miljø-blad fra 1996 og til i dag. Figur 2: Abonnenter på VA-norm.no fra 2003 og til i dag. oppdatere og distribuere revideringer og nye blader. Det er betydelig enklere med en elektronisk versjon. Norsk Vann- og avløpsverkforening (NORVAR) og Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) står som grunnleggere av «Stiftelsen VA/ Miljøblad. Stiftelsen er ideell og har således ingen eiere og har som formål, på ideelt grunnlag, å produsere, utgi og vedlikeholde VA/ Miljø-blader. Navnet på stiftelsen er «Stiftelsen VA/Miljø-blad» og den er registrert i «Lotteri- og stiftelsestilsynet» i Førde. VA/Miljø-blad er veiledende normer for vann-, avløp og miljøspørsmål og utarbeides med støtte i hele det kommunaltekniske brukermiljø. www.holms.com Kommunalteknikk nr. 9-2014 15
Tabell 1: VA-norm kommuner fylkesvis og prosentvis Figur 3: Rød farge: Kommuner som har VA-norm.no i dag. Per Næss, NKF, Svein Erik Moen, NORVAR og Øistein Torgersen, Norsk Rørsenter, sammen med fremsynte fagfolk, stod bak denne epokegjørende satsningen i 1996. Parallelt med utvikling av VA/Miljøblad så man behov for å utvikle en mal for en kommunalteknisk norm. Hensikten var å bygge på VA- miljøbladene med definert bruk og standard i forhold til kommunenes behov, slik at kommunenes VA-normer kunne erstattes av en på sikt mest mulig nasjonal VA-norm. For å klargjøre behov og sammenheng nedsatte Norvar en arbeidsgruppe som endte opp i en Norvar rapport «Mal for forenklet VA-norm. Arbeidet med va-norm.no ble startet i 2003 og da som en videreføring av Norvar rapporten «Mal for forenklet VA-norm» som kom i 2002. VA-normen har hatt en moderat, men positiv vekst siden lanseringen i 2003. Flest brukere av VA-norm finner vi i Østfold, Oppland og Hedmark mens kommuner i Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark ligger etter. 150 kommuner benytter va-norm.no som VA-norm. Dette utgjør 35 % av norske kommuner. Siden det er de største kommunene som har engasjert seg mest representerer va-norm. no kommunene 65 % av befolkningen i Norge. VA-normen eies av Norsk Vann for å synliggjøre at VA- normen er kommunens ansvar og som eiere av infrastrukturen kan sette krav om utførelse. Sammen med va-norm.no spiller VA/Miljø-bladene en viktig rolle når det gjelder kommunaltekniske VAnormer. Foruten de 150 kommunene som har va-norm.no som kommunalteknisk norm benyttes VA/Miljø-bladene som normverk også for kommuner som har egne VA-normer. Det bør være et mål for VA-bransjen i Norge at hele landet får en felles VAnorm. Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering Nivåmåling Nedbørsmåling www.xepto.no Tlf. (47) 22 83 80 00 16 Kommunalteknikk nr.9-2014
Atlas Copco Kommunalteknikk nr. 9-2014 17
Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse Av Gjertrud Eid Rådgiver Norsk Vann Etter mange år med liten prioritet på fagfeltet, står norske kommuner foran store oppgaver med opprydding av VA i spredt bebygde områder. I rapport 199 presenteres kunnskap om aktuelle metoder for å kartlegge og løse VA-utfordringene samt erfaringer fra andre som jobber med tilsvarende oppgaver. Først og fremst er rapport 199 ment som et hjelpemiddel til kommuner som er i oppstartfasen og som enda ikke har startet opp med opprydding. Flere kommuner har kommet i gang med arbeidet og noen av disse har bidratt med sine erfaringer. Det kan være fornuftig å se hvordan andre jobber med tilsvarende problemer og vi håper derfor rapporten kan være til nytte og inspirasjon også for kommuner som har jobbet med dette en stund. Deler av rapporten kan også være informativ for foretak som prosjekterer avløpsanlegg. Veiledningen er tenkt brukt som et oppslagsverk, slik at man ved hjelp av innholdsfortegnelsen enkelt kan finne fram til den delen av prosessen man har spørsmål om. Hvis man ønsker å lese rapporten fra perm til perm er den også forsøkt bygget opp slik at den følger oppryddingsarbeidets mulige trinnvise gang. Innledningsvis beskriver denne veiledningen typiske utfordringer knyttet til vannforsyning og avløp i spredt bebyggelse, og hva som kan være utløsende faktorer for at den enkelte kommune kommer i gang med oppryddingen. Resten av veiledningen er delt inn i tre hoveddeler: Del I Forberedelser til oppryddingsarbeidet Første del handler om de forberedelsene kommunen må gjennom før den henvender seg til huseiere som kan tenkes å måtte pålegges tiltak. Kommunen må: Ha tenkt gjennom hvilke målsettinger den skal legge til grunn for oppryddingen Være klar over hva den har ansvar for Ha planlagt oppryddingen og sikret nødvendig forankring i planverktøyet Forberedt saksbehandling, kommunikasjon med og veiledning til huseierne Innledet nødvendig samarbeid internt i kommunen, administrativt og politisk, og eventuelt med nabokommuner Sikret nødvendig kompetanse og ressurser til arbeidet Del II Kartlegging og tilstandsvurderinger Denne delen omhandler kommunens arbeid med å: Få oversikt over avløpsforholdene i spredt bebyggelse gjennom en metodisk kartlegging Vurdere den generelle tilstanden ved det enkelte anlegg og hvordan denne eventuelt påvirker vannforekomstene og ulike brukerinteresser i nærområdene negativt Identifisere utslipp hvor det trengs tiltak og hva slags type tiltak som vil være hensiktsmessig Bestemme hvordan innsatsen i oppryddingsarbeidet skal prioriteres Del III Valg av løsningsmodeller for vann og avløp i spredt bebyggelse Siste del ser på hvordan kommunen kan vurdere hvilken vann- og avløpsløsning den enkelte huseier, naturmiljøet og kommunen vil være best tjent med i hvert enkelt tilfelle. Hoved valgene står mellom: tilknytning til sentralt vannverk vs separat vannforsyning og/eller tilknytning til sentralt avløpsrenseanlegg vs separat avløpsløsning én løsning (vannforsyning, avløp) for hver huseier vs fellesløsning Det ses nærmere på ulike mulige løsninger som finnes for hvert av disse valgene. For kommunen vil det viktigste være å sette rammene for de valgene den enkelte huseier tar, slik at de mest hensiktsmessige løsningene blir valgt. Når det skal ryddes opp i litt større områder er det viktig at kommunen ser hele området som en helhet og gjør sine vurderinger på bakgrunn av dette. Rapporten er skrevet av NIVA v/vogelsang, Berge og Holen, i samarbeid med en styringsgruppe bestående av Norsk Vanns medlemmer, i tillegg til en bredt sammensatt referansegruppe. 18 Kommunalteknikk nr.9-2014
ABC Informasjonsmateriell for spredt bebyggelse Av Gjertrud Eid Rådgiver Norsk Vann Informasjons- og veiledningsarbeid er en stor og viktig oppgave for kommunen. Vi vet at mange sliter med å finne tid og ressurser til å jobbe med dette i en hektisk hverdag. Hos landets ca. 340 000 anleggseiere i spredt bebyggelse er det et stort behov for økt forståelse og informasjon om de faktiske forhold. Entreprenører, leverandører, konsulenter og renovatører er en annen gruppe som trenger veiledning fra kommunen, etter hvert som arbeidet med private løsninger blir satt i fokus rundt omkring i kommunenorge. For å gjøre det enklere for kommunene å sørge for god informasjon til innbyggere og andre aktører som kommunen skal veilede, er Norsk Vann godt i gang med å utarbeide standardisert informasjonsmateriell som kan lastes ned og benyttes fritt. I tillegg skal det utarbeides veiledning til kommunene om hvordan de på en god måte kan utøve myndighet på dette området, inkludert en forenklet sjekkliste for søknad om utslipp og utsending av pålegg. Materiellet finner du på våre hjemmesider. Alt materiellet er fritt nedlastbart. Det er gjort plass til kommunelogo og kontaktinformasjon og de som ønsker det kan gjøre lokale tilpasninger før utsendelse. Noen informasjonsfoldere er lagt ut og mer kommer etter hvert. Følg med MULIGHETENES TANKSYSTEM BRIMER HØYDEBASSENG VENTILHUS TRAPPEHUS VEGGLUKER FLERE NYHETER! BRIMER KVAMSØY AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no Tel: + 47 70 01 55 00 www.brimer.no Kommunalteknikk nr. 9-2014 19
Nye Norsk Vann-rapporter: Fra driftsassistanse til regional vannassistanse I en ny rapport fra Norsk Vann anbefales det å satse på en videreutvikling av dagens driftsassistanser til regionale vannassistanser. Av Toril Hofshagen, Direktør Norsk Vann Det vil være et viktig strategisk kompetanse tiltak som kan styrke kommunenes/selskapenes ressurser til å løse utfordringer på vann- og avløpsområdet, som å oppfylle stadig strengere lovpålagte krav, øke fornyelsestakten på ledningsnettet, møte befolkningsveksten og tilpasse anleggene til et endret klima. Bakgrunn De første driftsassistansene i Norge ble etablert på 1970- og 80-tallet. De bidrar med viktig kompetansestøtte og enkelte utfører også nærmere avtalte drifts- og forvaltningsoppgaver. Det er i alt 18 regioner av kommuner som har etablert samarbeid som kan defineres som driftsassistanser. Norsk Vanns årlige samlinger for driftsassistansene viser at det er svært ulikt hvordan assistansene er organisert og hva slags tilbud de gir til deltakerne. Det er helt klart et potensiale til å videreutvikle en rekke av driftsassistansene til å bidra med kompetansestøtte på enda flere områder der deltakerne har behov for det. Samtidig er det en utfordring at man ikke har lykkes med å etablere driftsassistanser i alle deler av landet. Norsk Vann rapport 203/2014 «Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser» evaluerer dagens ordninger og kommer med anbefalinger om vegen videre for driftsassistansene i Norge. Rapporten er skrevet av Kinei AS v/may Rostad og Svein Aanestad. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av Sigbjørn Fossdal fra Bykle kommune, Trond Uglebakken fra Alta kommune, Stein D. Moen fra Øvre Eiker kommune og Arne Eikefet fra Lindås kommune. I tillegg har prosjektet hatt en bredt sammensatt referansegruppe, der bl.a. alle driftsassistansene har vært invitert til å delta. Dagens driftsassistanser Kartleggingen viser at driftsassistansene har svært ulikt innhold, omfang, organisering og finansiering. Men deltakerne er uansett fornøyd med de tjenestene som tilbys. Samtlige driftsassistanser bidrar med å skape et regionalt fagnettverk for både driftspersonell og ingeniører i kommunene. De mest utviklede driftsassistansene er organisert som interkommunale selskap som har bygd opp kompetansen med egne ansatte over tid. Driftsassistansene som i stor grad bidrar til å løse viktige oppgaver på vannområdet lykkes fordi det er aktiv eierstyring, der formålet med driftsassistansen er godt forankret i alle kommunene på både administrativt og politisk nivå. Behov for regionale vannassistanser Erfaringer fra regioner med mest omfattende driftsassistansesamarbeid, viser at deltakerne får løst sine utfordringer i større grad enn områder med mer begrenset samarbeid. Det anbefales derfor at flere av dagens «driftsassistanser» videreutvikles til «regionale vannassistanser» etter modell fra de beste. Kommuner i fylker som ikke har etablert driftsassistanse, anbefales å starte opp et systematisk samarbeid. Scenarier for 2030 Det er utarbeidet fire ulike scenarier for situasjonen i 2030, beskrevet som «Vannproffene», «Kommuneproffene», «Kommuneselvstyr» og «Vannselskap». Ulikt utfall av statlige forvaltningsreformer danner grunnlaget for de fire scenariene. Sikre drivkrefter, som kommunenes store investerings- og rekrutteringsutfordringer, beskrives i alle scenariene med ulikt resultat eller tilstand. Konklusjonen er at en satsing på regionale vannassistanser i dag ikke vil være bortkastet, men være del av den framtidige løsningen i alle de beskrevne scenariene. Anbefalinger og veiledning I rapporten gis det veiledning om eta- 20 Kommunalteknikk nr.9-2014