Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 02.06.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 02.06.

Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 02.06.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 02.06.2014 Tid 13:00 1

Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 13/14 Oppfølging av opplæringskontorene, status 14/14 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Orienteringsnotater 4/14 Oversikt over nye lærebedrifter fra 11. april til 20. mai 2014 Orienteringssaker: - Informasjon om lærlingsituasjonen i Norwegian 2

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 24.04.2014 2014/13654-1 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.06.2014 13/14 Yrkesopplæringsnemnda 02.06.2014 Oppfølging av opplæringskontorene, status Innstilling 1. Saken tas til orientering 2. Ordningen med veiledningssamtaler videreføres med ca. 10 opplæringskontorer i året. Sammendrag Følgende lå til grunn for ordningen med oppfølging av opplæringskontorene, behandlet i YON 4.6.2012 og vedtatt i HU-UTD 2012 1. Rutiner for oppfølging av lærlinger og bedrifter gjennomgås og forbedres 2. Rutinene som sikrer tilskuddsbruken videreutvikles 3. Analyseverktøyet PULS tas i bruk i rapportering fra lærebedrifter 10 opplæringskontor er besøkt, Antall Programområder 2 Teknikk og industriell produksjon 2 Design og håndverk 2 Service og samferdsel 1 Byggfag 1 Elektrofag 1 Naturbruk 1 Tverrfaglig Disse kontorene har 469 lærlinger som utgjør 31%. av lærlinger i Akershus som er tilsluttet opplæringskontor (31.12.2013) Kontorene er alle godt forberedt og legger fram alt vi ber om av dokumentasjon, kun et av kontorene bestrider vår rett til innsyn i økonomien. Dette kontoret har tidligere motsatt seg AFK sin rett til pålegg om innsending av arbeidsavtaler sammen med lærekontrakter, forholdet er håndtert av AVO i samarbeid med juridisk stab. Samtalene er bevisstgjørende for kontorene på ønskede områder. Negative utslag håndteres på en meget profesjonelt vis. De gode utslagene mottas med tydelig stolthet. Det virker også som kontorene har en meget klar oppfatning av hvor mange lærlinger de forventer å ta inn hvert år. Noen uttrykker bekymring over manglende søkere til sine fag og andre er meget opptatt av søkernes nivå. AVO sitter igjen med en helhetlig oppfatning at det jobbes godt med lærlingene i henhold til lov og forskrift, det er også et stort 3

fokus på å knytte til seg nye bedrifter og dermed flere læreplasser. Egenkapitalnivået har fått et spesielt fokus og det vises til klare planer for hva og hvordan pengene skal brukes. I tillegg til veiledningssamtalene blir fylkeskommunen ved avdeling for videregående opplæring invitert til styremøter og årsmøter i opplæringskontorene. AVO deltar hvis mulig, og registrer at områdene fra veiledningssamtalene preger enkelte saker som behandles. Kontorene kommer også med ønsker om praktiske endringer av våre rutiner og arbeidsmåter, ønsker om detaljveiledning og kurs kommer også fram. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger AVO har innsikt i opplæringskontorenes drift gjennom vurdering av egen lærebedrift (lærlingundersøkelsen), årlig rapportering, hevinger fordelt på fag og innsendte regnskap med protokoll fra årsmøte og vedtekter. AVO tok sikte på å besøke et antall opplæringskontor i løpet av første halvår 2013, besøkene utsatt til andre halvår 2013. Formen er en dialogbasert veiledning, kontorene er godt forberedt i henhold til tilsendt grunnlagsdokument. Målet har vært å skape større bevissthet rundt opplæringssituasjonen for lærlinger og kontorets bruk av tilskudd. Det er stort fokus på formidling. AVO er nå i gang med planlegging av tidspunkt og utvelgelse av kontor som skal besøkes i løpet av høsten 2014. Fra årlig rapportering inngår følgende punkter: Internplan for medlemsbedrift Vurderingssamtale medlemsbedrift Intern kvalitetssikring (system) Medlemsbedriftenes deltakelse på kurs Hovedfokus er på forholdet til medlemsbedrift og rolleavklaring knyttet internplan, vurderingssamtaler og medlemsbedriftenes deltakelse på kurs. System for intern kvalitetssikring gjennomgås, det legges spesielt vekt på rutiner knyttet til avbrudd og heving av lærekontrakt. En helt naturlig del av besøket vil være innmeldt behov for veiledning gjennom årlig rapportering. Her er resultat fra årlig rapportering fra 2008 til 2012 (endring fra 2011) Spørsmålene 1 Har opplæringskontoret slike vedtekter? 2 Internplan i medlemsbedrift (endring til gradering av svar fra 2011) 3 Kontrollerer opplæringskontoret at slike samtaler med lærlinger blir gjennomført minimum hvert halvår i alle sine medlemsbedrifter? (Vurderingssamtale) 4 Har opplæringskontoret utarbeidet en slik intern kvalitetssikring? 5 Har medlemsbedriftenes instruktører og/eller andre i bedriften deltatt på kurs i regi av Akershus fylkeskommune,opplæringskontoret eller andre? 6 Har opplærlingskontoret behov for veiledning i forhold til de krav som stilles i opplæringslova med forskrifter? 4

År 2008 N=50(51)(98%) 2009 N=54(54)(100%) 2010 N=54(54)(100%) 2011 N=48(48) 2012 N=51(51) Svar Ja Nei Delvi s Oppl deltar Ja Nei Delvi s Oppl deltar Ja Nei Delvi s Oppl deltar Ja Nei Delvi s Oppl deltar Ja Nei Delvis Oppl deltar 1. 50 1 54 0 52 2 48 0 51 0 2. 40 0 11 39 0 15 41 1 12 3. 33 3 23 41 2 24 42 1 27 18 2 27 17 0 34 4. 48 2 52 2 50 4 44 4 51 0 5. 38 13 40 14 38 16 34 12 33 18 6. 14 37 9 45 10 44 6 40 9 42 Vurdering av egen lærebedrift (lærlingundersøkelsen) Fra vurdering av egen lærebedrift ligger en samlet vurdering til grunn for samtalen. Ut fra fargeskalaen rødt til grønt har man et greit utgangspunkt både med hensyn til de gode eksempler og utfordringer for kontorene. Samlerapporten viser det aktuelle opplæringskontors lærlingers svar satt opp mot resultat for alle lærlinger i Akershus. De kontorene som har for få respondenter og dermed ingen egen rapport brukes resultatene for alle lærlinger knyttet til opplæringskontor. Alle faktorene i undersøkelsen vil være gjenstand for forklaring og diskusjon, røde- og gulmerkede områdene har klare forbedringsområdene som gis stor oppmerksomhet. Rapporten sammen med leseforklaring gjeldende for det enkelte kontor oversendes i god tid før besøk. Rapporten inneholder gode forklaringer for hver enkelt faktor, dette er bevisstgjørende verktøy for kvalitetsarbeidet i det enkelte kontor. Kontorene har mange faktorer som får høyt positivt score. Enkelte har høyt score innen faktorer hvor andre har negativt score. Ytterlighetseksempler fra undersøkelsen brukes i våre kompetansehevende tiltak. Lærlingundersøkelsen Områdene 1. Kvalitet i lærebedriften Akershus (2012-2013) Opplæringskontor (2012-2013)_2 1.1 Fornøydhet med opplæringen Gul+ Gul+ 1.2 Faglig utfordring Gul+ Gul+ 1.3 Medvirkning Gul- Rød 1.4 Tilbakemelding Gul+ Gul+ 1.5 Planlagte samtaler Grønn Grønn 1.6 Arbeidsdagen - - 1.7 Ansvar - - 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering Grønn Grønn 2.2 Mobbing/samarbeidsproblemer Grønn Grønn 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring Grønn Gul+ 3.2 Motivasjon fra skole Gul+ Gul+ 3.3 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Gul- Gul- 3.4 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon Grønn Grønn 3.5 Viktig for læring - - 5

4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon Gul- Gul- 4.2 Mål- og planfokus Gul- Gul- 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler Grønn Grønn 5.2 Muligheter for læring og utvikling Gul- Gul- 5.3 HMS Gul+ Grønn 5.4 Opplæringskontor Gul+ Grønn 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven Gul+ Gul+ 6.2 Muligheter med fag-/svennebrev Gul+ Gul+ 6.3 Veien videre - - Hevinger og stryk Hevinger og stryk frankommer i årvis politisk sak. Det tas ut tall for hvert enkelt kontor som viser hevinger av kontrakter og ikke beståtte fagprøver. Utvikling gjennom noen år er et godt utgangspunkt for samtale. Kontorenes rutiner ved hevinger og stryk etterspørres og gjennomgås. Kontorene framlegger prosedyrer for behandling. Det framkommer ingen «lettvint» behandling av hevinger og det er stor prestisje knyttet til bestått og bestått meget godt ved fag- og svenneprøveavleggelse. Økonomi Kontorenes innsendte regnskaper blir gjennomgått og analysert. Samlet tilskudd, overføring til medlemsbedriftene og egenkapital er vesentlige punkter i veiledningsbesøket. De kontorene som overfører liten andel til medlemsbedrifter og / eller bygger opp stor egenkapital gir forklaring på forholdene, oppbygging av egenkapital hverken er ulovlig eller uhensiktsmessig. Alle besøkte kontorer har en bevisst holdning til våre fokusområder og forståelse for fylkeskommunens interesse for bruk av tilskudd. Det er en stor variasjon i egenkapitalens størrelse fra kontor til kontor. Funn og erfaringer fra satsingen Vurdering for læring I informasjonsmøte i AVO om Vurdering for læring 10.1.13 var det en oppsummering fra funn og erfaringer i satsingen. I referatet er det samlet erfaringer og funn fra kontaktpersonmøter, samlinger og kurs holdt innenfor satsingen som underbygger behov for besøk med veiledningssamtaler hos opplæringskontorene. Formidling Temaet tilkom tidlig slik at de fleste kontorene så langt er forespurt om årlig inntak av lærlinger og lærekandidater. De fleste har en klar oppfatning av antallet men presiserer at konjunkturer og dermed tilgangen på arbeid i medlemsbedrifter er utslagsgivende. Motivasjon hos søkere og resultat fra skolegang er utslagsgivende for lærlingplass. De fleste ønsker å rekruttere fra Vg2 men det finnes noen som tar inn lærlinger med kun Vg1. Hos enkelte er tilgangen på søkere med riktig kompetanse og motivasjon mangelvare, noe som fører til en mer krevende oppgave for kontor og lærebedrift. 6

Kontorene bevisstgjøres i muligheter for godkjenning i andre fag enn de de tradisjonelt befattet seg med. Det framkommer en positiv holdning til inntak av lærekandidater. Registrering fra besøk Det brukes en enkel rapporteringsmal som er utviklet i samarbeid med analysestaben, utfylt rapport sendes opplæringskontorene etter besøk. Samlerapport fra Vurdering av egen lærebedrift (lærlingundersøkelsen) oversendes eller det gis tilgang til elektronisk løsning i Fagopplæringsportalen. Problemstillinger og alternativer Når gjennomføres besøk Vi har ca. 35 kontorer som skal besøkes, besøkets varighet bør ikke overstige 2 timer. I første fase var det ønskelig å gjennomføre 15 besøk, resultatet ble 10 på grunn av tidspunkt, kollisjon med andre viktige gjøremål, sykdom og stort arbeidspress i AVO. Disse 10 kontorene representerte ved utgangen av 2013 rundt en tredel av lærlinger tilknyttet opplæringskontor. Det tas sikte på å videreføre ordningen med ca 10 besøk årlig, dette vil gi oss et godt bilde av opplæringsforholdene for et stort antall av våre lærlinger. Dette vil føre til besøksfrekvens hos kontorene hvert 3. til 4. år. Hvem deltar fra AVO Veiledningssamtalen gjennomføres med to representanter fra AVO, rådgiver med ansvar for opplæringskontorene og regiondirektør. Etter erfaring med besøk i et antall kontorer vurderes det om det er hensiktsmessig at regiondirektør deltar på samtalene, kan evt erstattes av en erfaren rådgiver fra AVO eller veiledningssentrene. Fylkesrådmannens anbefalinger Statusrapporten tas til orientering og fylkesrådmannen anbefaler at ordningen med veiledningssamtaler videreføres med ca. 10 besøk i året. Resultatene legges frem som en orienteringssak i Yrkesopplæringsnemda og Hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Oslo, 14.5.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jørn Fraurud Vedlegg: Utrykte vedlegg: 7

8

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 14.03.2014 2013/3852-22 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting 16.06.2014 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.06.2014 14/14 Yrkesopplæringsnemnda 02.06.2014 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Akershus fylkeselevråd avslutter nå sitt første operative år. I år besto fylkeselevrådet av to lærlingerepresentanter i tillegg til representanter fra de 34 offentlige videregående skolene i Akershus, til sammen 42 representanter. Fylkeselevrådet har som planlagt avholdt plenumsmøter og styremøter. De har avgitt uttalelser i noen politiske saker, og en høringsuttalelse til kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeselevrådet har også sørget for ungdomsdeltakelse i relevante internasjonale fora. I siste møte ble det gjort en evaluering av det første året, med mange nyttige innspill til endringer. En viktig oppgave for neste år vil være å sikre fylkeselevrådets, og dermed ungdommens, medvirkning i Akershus, gjennom flere uttalelser til politiske saker og tettere bånd til fylkespolitikerne. Bakgrunn og saksopplysninger I sak nr. 92/12 i møte 24.09.2012 vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013-14. Vedtekter ble utarbeidet av et interimstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte 06.05.2013. I følge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det 9

regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet 2013-14 besto av 42 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket og to lærlinger. Skoler som hadde over 800 elever hadde to representanter. Dette gjaldt skoleåret 2013-2014 Nesbru vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. De private videregående skolene var invitert til å stille med representanter, men takket nei. Alle skolene, med unntak av Valler vgs, har vært representert på minst ett møte. Styret har bestått av syv representanter. I tillegg er det valgt tre arbeidsgrupper. - Internasjonal gruppe ble valgt på oppstartsseminar. Her har det vært flere utskiftninger. Gruppa har fem medlemmer, hvorav ett medlem også er styremedlem. - Kulturgruppa ble valgt på plenumsmøte i november. Den har fem medlemmer hvorav to også er styremedlemmer. - Kollektivgruppa ble valgt på plenumsmøte i februar. Den har bestått av fire medlemmer, hvorav to også er styremedlemmer. Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt ett oppstartsseminar og tre ordinære plenumsmøte. Referatene er publisert på fylkeselevrådets side på www.akershus.no. I tillegg har styret hatt seks styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. Et to-dagers oppstartsseminar ble avholdt 24-25. september 2013, på Olavsgaard hotell. På dette møtet presenterte lederne av de fire hovedutvalgene sine arbeidsområder og kom med forslag til hva fylkeselevrådet kan engasjere seg i. Fylkeselevrådet fikk også innsikt i saksgangen i politiske prosesser, og fylkeskommunen som organisasjon. De ble gjort kjent med vedtektene for fylkeselevrådet. Det ble avholdt valg av leder, nestleder og et styre på fem personer. Det ble også avhold valg av fem personer som skal representere fylkeselevrådet i internasjonale fora, internasjonal gruppe. Fylkeselevrådet diskuterte hvilke områder de ønsker å jobbe med dette skoleåret, og kom frem til tre prioriterte saksområder: - Elever og lærlingers rettigheter og skole/arbeidsmiljø - Kultur (kulturkort) - Kollektivtransport Plenumsmøter Første ordinære plenumsmøte ble avholdt 18.november, på Håndverkeren kurs og konferansesenter. Her ble det jobbet med følgende saker: - Høringsuttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet om lovfesting av ungdomsmedvirkningsorgan (vedlegg 2) - Uttalelse til sak nr. 29/14 i fylkestingets møte 12.05 om styrking av lavterskeltilbud for ungdom innen psykisk helse og rus (vedlegg 3) - Arbeid med retningslinjer for kommunikasjonslinjer mellom fylkeselevrådet og elever og lærlinger i fylket. - Orientering fra deltakelse i Østlandssamarbeidets ungdomsnettverk, ØstsamUng. 10

- Kulturgruppe med fem medlemmer ble valgt, hvorav to medlemmer også er styremedlemmer. Disse jobber med få på plass rabattkort for kulturtilbud i Akershus. Kommunal- og regionaldepartementet sendte i september ut et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom. Fylkeselevrådet leverte i november en separat høringsuttalelse i kraft av å være Akershus fylkeskommunes ungdomsmedvirkningsorgan. Andre ordinære plenumsmøte ble avholdt 14. februar 2014, i fylkestingssalen i Akershus fylkeskommunes lokaler i Galleriet. Følgende saker var oppe til behandling: - Kulturkort for ungdom i Akershus o Ass. fylkesdirektør Øystein Strand holdt innlegg med faktaopplysninger om kulturkortordningen og hva avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse ser som sentrale utfordringer. o Leder av Sentralt Ungdomsråd i Oslo, Sigurd Log Røren, fortalte om kulturkortordningen i Oslo, og også om hva de ser som utfordringer for ordningen. o Det ble jobbet med hvordan en ordning med kulturkort for ungdom i Akershus bør være, og hvorfor fylkeselevrådet tror at dette vil være en god ordning selv om det finnes utfordringer. - Sak nr. 12/14 (oppfølging av sak 3/14) til hovedutvalget for utdanning om kompetanse sitt møte 29.04.14 om vikarløse timer i videregående skoler i Akershus. Det ble jobbet med å komme frem til en definisjon på hva som skal regnes som en vikarløs/lærerløs time. Definisjonene som fikk flest stemmer ble oversendt saksbehandleren og ble brukt i saken. - Orientering fra arrangementet i forbindelse med Kielfreden, i Kiel 15-17.januar, der fylkeselevrådet var representert. - Kollektivtransport: Fylkeselevrådet valgte på oppstartsseminaret kollektivtransport som en av tre prioriterte saksområder. På plenumsmøte ble det valgt en kollektivgruppe på fire medlemmer hvorav to sitter i styret. Det tredje ordinære plenumsmøtet ble avholdt 6.mai. Saker som ble jobbet med: - Kulturgruppa orienterte om sitt arbeid og veien videre. Kulturgruppa fortsetter å jobbe mot å få kulturkort for ungdom i Akershus. - Internasjonal gruppe avga rapport fra møtet i ØstsamUng, og orienterte om møtet de skal delta på i AER YRN i juni. - Oppfølging av sak nr. 12/14 om vikarløse timer. - Fylkeselevrådet hadde gruppearbeid med utgangspunkt i noen spørsmål som styret i etterkant brukte til å skrive sin årsrapport (vedlegg 1). Uttalelsene som ble skrevet av styret på bakgrunn av arbeid gjort på plenumsmøtene ble sendt til saksbehandlerne for sakene. I sak nr. 12/14 til hovedutvalget for utdanning og kompetanse om «vikarløse timer» var fylkeselevrådets uttalelse sitert i administrasjonens saksutredning. I fylkestingssak nr. 29/14 om styrking av lavterskel for ungdom innen psykisk helse og rus var en del av fylkeselevrådets uttalelse referert til i saken, men ikke lagt ved saksfremlegget i sin helhet. Internasjonalt arbeid Som følge av fylkestingets vedtak 92/12 i møte 24.09.2012, ivaretar fylkeselevrådet oppgavene til arbeidsutvalget i det tidligere AFK-Ung gjennom en gruppe på fem medlemmer, hvorav ett medlem også er styremedlem. Internasjonal gruppe har dette skoleåret deltatt på følgende arrangementer: - seminar i ungdomsforumet til Østlandssamarbeidet (ØstsamUng) i Drammen i 8-9. oktober 11

- Baltic Sea States Subregional Cooperation BSSSC Youth Event, i Helsinki 15-17. oktober. Tema var «youth for work» - ungdomsseminar i Kiel i forbindelse med Kielertraktaten i regi av Østlandssamarbeidet, 13-14.januar. Tema var «ungdomsdeltakelse for demokrati». - møte i ungdomsnettverket ØstsamUng i Sarpsborg 2.-3. april 12.-15. juni skal to representanter delta på plenumsmøte i Youth Regional Network (Assembly of European Regions). Tema er sosialt «entreprenørskap». Koordinator for fylkeselevrådet Som følge av fylkestingets vedtak er det avsatt ressurser tilsvarende 50 % stillingsressurs i avdeling for videregående opplæring som koordinator/sekretariatsfunksjon for fylkeselevrådet. Oppgaven innebærer blant annet innkalling til møter, skrive referat, planlegging og deltakelse i plenums- og styremøter, veiledning og opplæring i fylkeskommunale saker, kontaktperson for fylkesadministrasjonen, og koordinering av det internasjonale engasjementet. Koordinatoren har holdt løpende kontakt med styret og internasjonal gruppe. Samarbeidet har fungert godt. Problemstillinger og alternativer Et ungdomsmedvirkningsorgan som fylkeselevrådet er avhengig av styret og øvrige representanters engasjement for å fungere. En viktig motivasjonsfaktor i denne sammenhengen er opplevelsen av å bli tatt på alvor av fylkespolitikere og fylkesadministrasjon. Dette kan oppnås ved at fylkeselevrådet blir tatt med på råd i saker som angår ungdom, og at rådene deres kommer tydelig frem og blir hørt. I siste møte ble det gjort en evaluering av det første året. I dette arbeidet kom det fram at representantene sitter igjen med følelsen av å ikke blitt tatt tilstrekkelig på alvor. De ønsker seg flere møtepunkter med fylkespolitikerne og at deres meninger blir tatt seriøst i saker som omhandler ungdom. Samtidig var fylkeselevrådet i sin evaluering klar på at de har forståelse for at det tar tid å få på plass den nødvendige strukturen for fylkeselevrådets kontakt med administrasjon og politikere i fylkeskommunen. De mener at plenumsmøtene har hatt viktige temaer på dagsorden, og de har hatt et lærerikt år. Oslo, 16.05.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Vedlegg 1 Akershus fylkeselevråds egen årsrapport 2 Høringsuttalelse til kommunal- og regionaldepartementet 3 Uttalelse fylkestingssak 29/14 - psykisk helse og rus 12

13

Årsrapport - Akershus fylkeselevråd 2013-2014 Dette har vært et år som har gått raskt for fylkeselevrådet. Da fylkeselevrådsstyret ble valgt i september visste vi at det kom til å bli et krevende år. Ingen av oss hadde vært med på å starte opp en organisasjon eller organ som AFE før. Hva slags rolle vi hadde i fylkeskommunen, om vi kom til å bli hørt og hva slags saker vi skulle ta opp var uklart. På oppstartsseminaret var det stor enighet om å starte enkelt med noen få politiske saker vi skulle kjempe for, at vi skulle kjempe for noen saker med en bred målgruppe og kjempe for noe som var realistisk og ville sørge for at AFE fikk et sterkere navn i fylket. Det som falt mest naturlig inn av en slik sak, var kulturkort for ungdommen. Vi opprettet raskt en arbeidsgruppe for «kultur» som hadde ansvaret for å jobbe med saken «kulturkort» og andre saker innenfor dette området. Når det gjelder selve oppstartsseminaret, så ønsket flere av representantene et billigere og enklere seminar. Heller fokusere på å opprette et godt samhold før man heller setter seg inn i politikken og setter standpunkt på et ekstra plenumsmøte like etter oppstartsseminaret. Flere av fylkeselevrådsrepresentantene ønsker hyppigere plenumsmøter, men styret har selv med 2 plenumsmøter i halvåret hatt små problemer med å finne spennende saker som engasjerer resten av representantene. Dersom man skulle innført flere plenumsmøter, så trenger i så fall styret å være oppdaterte på flere aktuelle saker. Her spiller både administrasjonen og politikerne i fylket en stor rolle. Fylkeselevrådet er klare for å ta i mot saker å sette oss inn i eller komme med elevenes syn i debatter, saker media etc. I vedtektene til AFE står det at styret skal ha møtes minst én gang mellom hvert plenumsmøte. Årets styre har møttes minst to ganger mellom hvert plenumsmøte, noe som har fungert til dels bra. Dersom vi hadde hatt litt mer strukturert møtehyppighet så hadde trolig arbeidet i AFE vært mer effektivisert, dette er noe vi tar kritikk for. På styremøtene ble det lagt planer om hva som skulle blitt tatt om de neste plenumsmøtene, hva slags saker vi skal jobbe med og hvilke andre møter vi skulle delta på. Utenom dette, så ble det lite arbeid med politiske saker og andre praktiske oppgave på møtene. Dette er noe det neste styret burde bli bedre på, slik at AFE får utredet mer. Samarbeidet mellom elevrådene på skolene og AFE varierte mye fra skole til skole. Dette på grunn av det varierende engasjementet og aktiviteten til det individuelle elevrådet. En annen grunn som kan ha ført til dårlig kommunikasjon og samarbeid er igjen strukturen. Styret burde bli flinkere på å gi ut informasjon eller konkrete saker som representantene skal ta opp i sine egne elevråd. Dette vil muligens også være med på å heve engasjementet til både skolene og representantene, noe som gikk nedover utover skoleåret. Styret har også en stor oppgave når det kommer til å holde 14

representantene oppdaterte på hva som jobbes med mellom hvert plenumsmøte. Dette er noe årets styre ikke har vært veldig flinke på. Grunnen til dette er få saker det ble arbeidet med på styremøtene samt dårlig kommunikasjon. Er det noe representantene var enige om, så var det å ha flere relevante politikere og representanter fra administrasjonen på plenumsmøtene. Spesielt da det ble tatt opp politiske saker hvor det var relevant med et slikt besøk. AFE konkluderer med at dette har vært et sunt oppstartsår (2013/2014) med mye motgang. Det er en god del som burde endres til neste år, noe det avtroppende styret skal ta videre med det påtroppende. AFE er i samarbeid med administrasjonen og fylkespolitikerne nødt til å finne ut hvor de står. Da spesielt når det kommer til om det er et rådgivende organ, hvordan de lett skal nå frem med elevenes synspunkt og standpunkt i hovedutvalgene og om de skal ha talerett på noen av møtene i de forskjellige organene. Det er viktig at fylkeselevrådet blir brukt av fylkespolitikerne og administrasjonen til høringer og samtaler. Mikael Skjæraasen Ahmed Khan Fylkeselevrådsleder i Akershus 15

Høringsbrev fra fylkeselevrådet i Akershus. Fylkeselevrådet i Akershus Fylkeselevrådet i Akershus er et helt nytt råd som startet opp september 2013. Rådet består av 1 representant per 800 elever blant alle de videregående skolene i fylket. I tillegg til dette består også rådet av 2 lærlinger i fylket, noe som til sammen blir 42 representanter. Innad i fylkeselevrådet velges det også et styre bestående av leder, nestleder og 5 styremedlemmer. Styrets oppgave er å forberede og lede plenumsmøtene til rådet samt arbeide med politikken satt av fylkeselevrådet. Fylkeselevrådet i Akershus har den siste perioden siden vi ble opprettet brukt tiden på å organisere oss selv, jobbet med å gjøre oss selv synlige blant ungdommen i fylket og utarbeidet politikken vår. Vi representerer ungdommen i Akershus og uttaler oss i alle saker som vedrører denne store gruppen. Høringsnotat ble debattert på Fylkeselevrådets andre plenumsmøte (18.11.13). Fylkeselevrådet fokuserte hovedsakelig på lovfesting av ungdomsorgan på fylkesnivå, men debatten var også innom ungdomsorganer på kommunenivå. Høringen Det var bred enighet i rådet om at et medvirkningsordning for ungdom skal være lovfestet på både fylkes- og kommunenivå. Valgordningen til fylkeselevrådet slik den er i dag, fungerer slik at representantene blir valgt i elevrådene på de forskjellige videregående skolene i fylket. Representantene blir valgt inn ved skolestart og sitter ut skoleåret frem til juni. Styret blir valgt på oppstartsseminaret som avholdes i september og sitter også ut skoleåret. I og med at dette er oppstartsåret til fylkeselevrådet skal valgordningen og organiseringen av rådet evalueres i slutten av perioden. Majoriteten av rådet var enige om at det blir tungvint dersom representanter i et ungdomsorgan skal velges inn for mer enn ett år om gangen. Argumenter som at interessene og prioriteringene til ungdommer kan variere mye på ett år og at det derfor er tryggere at representanter velges inn for kun ett år om gangen, ble brukt. Dette kan by på konsekvenser som at det ikke blir god kontinuitet mellom de forskjellige periodene i ungdomsorganene. Men med denne problemstillingen var rådet innom ordningen om at styret til ungdomsorganene blir valgt ved januar og følger kalenderåret mens resten av rådet følger skolekalenderen og velges ved skolestart. På denne måten sikrer man gode overlappinger og at det til en hver tid er et fungerende ungdomsråd. 16

Høringsbrev fra fylkeselevrådet i Akershus. Fylkeselevrådet hadde bred enighet om at det ikke skulle være noen aldergrense for å være representant i ungdomsrådet, men at man måtte være knyttet til videregående opplæring (dette gjeldende for ungdomsrådet på fylkesnivå). Da som elev ved en videregående skole eller en lærling i fylket. For å sikre at ungdomsskoleelevene i fylket også skal bli hørt, var majoriteten av fylkeselevrådet enige om at alle ungdomsrådene på kommunenivå skal ha én (1) representant med tale- og forlagsrett i fylkeselevrådet. Disse representantene må da være elev ved en ungdomsskole. Fylkeselevrådet var også bestemte på at det skulle etableres gode kanaler til hovedutvalgene og til fylkestinget slik at ungdommen skal ha en reel mulighet til å påvirke hverdagen sin og de politiske sakene som vedrører denne målgruppen. Rådet kom ikke frem til noen konkrete og realistiske tiltak for å etablere slike kanaler, men ser på dette som noe av det viktigste, slik at ungdomsrådet ikke blir et råd som kun er etablert på grunn av at det er lovfestet. Alt i alt er fylkeselevrådet i Akershus positive til at et medvirkningsorgan for ungdom blir lovfestet, så lenge det blir etablert gode kanaler for på- og medvirkning. Vi i fylkeselevrådet kommer til å følge opp saken og vi gleder oss til å se utkastet til lovtekst og videre arbeid med denne saken. Mikael Skjæraasen Ahmed Khan Leder Fylkeselevrådet i Akershus 466 72 172 mikaelsak94@gmail.com 17

Psykisk helse og rus Akershus Fylkeselevråd Under forrige plenumsmøte kom representantene med følgende forslag til å styrke lavterskeltilbudet: Elevene krever at lavterskeltilbudet styrkes og i første omgang forventer vi at fylkeskommunen og skolene budsjetterer med mer midler til å ansette enten flere helsesøstre eller utvide stillingen til allerede ansatte helsesøstre. I tillegg må skolene satse mer på å markedsføre det faktum at de har helsepersonale på skolen. Slik det er i dag er det mange elever som ikke er fullt klar over at tilbudet finnes. Det må også bygges tillit til disse prosjektene alle elever bør være informert om helsepersonalets taushetsplikt og deres kontakt og mulighet til å henvise videre til for eksempel BUP. Kort sagt: Helsesøster og skolepsykolog skal være tilgjengelig hver dag, med full stilling og en arbeidsuke på fem dager. Elevene var også ute etter et bedre tilbud på ungdomsstasjonene: Ikke alle kommuner har ungdomsstasjoner og de som har det har ofte ikke mulighet til å benytte seg av dem på grunn av åpningstidene. Helsestasjonene må være åpne også etter skoletid, gjerne utover kveldene. Et mål for Akershus fylkeselevråd er å gi ungdom mulighet til å benytte seg av de rettighetene de har og sørge for at de kan få den hjelpen de trenger, der de trenger den og når de trenger den. Elevrepresentantene så også på problemene med mangel på miljøarbeidere på skolene i Akershus. Miljøarbeidere kan ofte bidra mye med prosessen en elev går igjennom når en vurderer å droppe ut av skolen. Akershus har hatt en storsatsning på miljøarbeidere tidligere, da med svært bra resultater. For Akershus fylkeselevråd er det viktigste å sørge for at elevene trives på skolen og hindre frafallet. Derfor må vi ha enda en satsning på miljøarbeidere, hvor flere stillinger ansettes i skolen og elevene får bedre kjennskap til deres arbeid. Elevrådet ser det positive ved å ha flere miljøarbeidere i tett samarbeid med rådgivere, skolepsykologer og helsesøstre for å hindre elevers frafall og heller sørge for en bedre tilknytning til skolen og klassemiljøet for hver enkelt elev. 18

Orienteringsnotater 19

Notat til behandling Dato: Arkivref: 13.05.2014 2013/19171-6 Saksnr Utvalg Møtedato 4/14 Yrkesopplæringsnemnda 02.06.2014 Oversikt over nye lærebedrifter fra 11. april til 20. mai 2014 Vedlagt finner dere en liste over godkjente lærebedrifter i perioden 11. april til 20. mai 2014. Oslo, 20.05.14 Alf Skaset fylkesdirektør Saksbehandler: Gry Nordahl Vedlegg: - Oversikt over nye lærebedrifter 20