SUS feiret 100 ansatte med doktorgrad Tekst Linn Herredsvela, Foto Lars Rasdal og F. Feyling SUS satser sterkt på forskning. Det er derfor gledelig at universitetssykehuset nå har mer enn 100 ansatte med doktorgrad. Det må selvsagt feires! Dette er en stor og viktig dag for SUS, sa administrerende direktør Bård Lilleeng i talen den 16. desember. Sammen med gjester fra blant annet Helse Vest RHF, Den Norske Legeforening, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen feiret han at SUS har rundet 100 ansatte med doktorgrad. Administrerende direktør viste også til høye den siteringsindeksen. Vi har en siteringsindeks på 144, noe som er langt over snittet. Dette er vi veldig stolte over. Forskning som gleder mange Gratulerer med dagen! Dere har hatt en fantastisk utvikling og dere har all grunn til å være stolte av dere selv. Det dere har fått til er en bragd, roste Hege Gjessing, president i Den Norske Legeforening. Hun la til at det er svært mange mennesker som får glede av den forskningen som er blitt gjort. Forskning er viktig av flere grunner. Blant annet for å få en åpen samfunnsdebatt, og for å bidra til bedre folkehelse. Og så er det en grunnleggende egenskap i mennesket å være nysgjerrig. Vi erkjenner et problem og så finner vi en løsning. Dette er en fantastisk egenskap. Fornøyd gjeng: (f.v.) president i Den Norske Legeforening, Hege Gjessing, fungerende styreleder i Helse Stavanger HF, Per-Endre Bjørnevik, administrerende direktør, Bård Lilleeng og forskningsdirektør, Stein Tore Nilsen Viktig milepæl SUS satser sterkt på medisinsk og helsefaglig forskning. Å ha mer enn 100 medarbeidere med doktorgrad er en viktig milepæl som er med på å befeste SUS som universitetssykehus. For tolv år siden var situasjonen en helt annen. Da hadde vi kun 20 ansatte med doktorgrad og ingen medisinske studenter, fortalte Lilleeng. I dag har SUS mer enn 100 ansatte med doktorgrad, 25 professorer, 13 forskningsgrupper og 10-15 disputaser hvert år. Forskningsmiljøet har ikke bare vokst seg større, det har også ført til svært gode resultater. Norsk Forskningsråd utførte nylig en evaluering av ulike forskningsgrupper. Fire grupper fra SUS var med, og de fikk karakterene very good (veldig bra) eller excellent (utmerket). Ingen andre universitetssykehus i landet har vært i nærheten av en slik gjennomsnittskarakter, sa Lilleeng. De fire nye professorer ved SUS i 2011. F.v Kjetil Søreide (UiB), Kolbjørn Brønnick (UiS), Jan Olav Johannessen (UiS) og Håvard Søiland (UiB). Variert program Gratulasjoner og fine ord kom også fra Baard- Christian Schem, fagdirektør ved Helse Vest RHF, Kari Vevatne, instituttleder ved UiS, og Kenneth Dickstein, professor ved UiB. Fungerende styreleder for Helse Stavanger HF, Per-Endre Bjørnevik presenterte de fire nyeste professorene. Katrine Brække Norheim, vinner av den lokale Forsker grand prix, og Iren Høyland Løhr, finalist i Forsker grand prix presenterte sine forskningsprosjekt.
SUS er fortsatt Universitetssykehus Ved endring i Forskrift om godkjenning av sjukehus, bruk av betegnelsen universitetssjukehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, og krav stilt i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2011, måtte det søkes om bruk av betegnelsen «universitetssykehus». Styret anmodet i mars 2011 om at Helse Vest RHF søkte om slik rett til å bruke betegnelsen for Helse Stavanger HF. Søknad ble sendt for Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus og for Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus. Etter uttalelser fra Samarbeidsorganet og Kunnskapsdepartementet har Helse- og omsorgsdepartementet behandlet saken, og i brev datert 22.12.11 til Helse Vest RHF heter det: Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert søknaden frå Helse Vest RHF og finn at både Haukeland universitetssjukehus og Stavanger universitetssjukehus fyller alle dei vilkår som må være oppfylt i forskrifta 3-2. Etter Forskrift nr 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, Kapittel 3. Godkjenning av betegnelsen universitetssykehus, godkjenn departementet at følgjande helseføretak i Helse Vest RHF kan nytte nemninga universitetssjukehus: 1. Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus 2. Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus I alt fikk 6 sykehus tillatelse til å bruke denne betegnelsen: Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, St. Olav Hospital og Universitetssykehuset i Nord Norge i tillegg til de to fra Helse Vest RHF. Det er grunn til å understreke at det er det betydelige arbeid innen forskning med 100 medarbeidere med doktorgrad og 25 ansatte som har professorat, samt de gode evalueringene av forskningen, som er grunnlaget for at Stavanger Universitetssjukehus også fikk anledning til å bruke betegnelsen. Forskningsrådsstøtte til innovasjonsprosjekt på SUS innen tarmkreft. Fra FORNY programmet i Forskningsrådet har Prekubator/SUS fått tildelt 2.3 mill. til å verifisere den kliniske verdien av en lovende biomarkør for tykk- og endetarmskreft. Forsker Oddmund Nordgård ved Avdeling for Blod og Kreftsykdommer, Medisinsk Divisjon er prosjektleder. Prosjektet omfatter også flere andre bidragsytere fra seksjonsoverlege Rune Smaalands forskningsgruppe ved samme avdeling, og er et samarbeid med blant annet Kjetil Søreide fra Kirurgisk divisjon. Prosjektets hovedmål er å utvikle en diagnostisk test for tykk- og endetarmskreft, som dels kan brukes til tidlig påvisning og dels til å gi en best mulig tilpasset behandling av pasientene. Forskningsgruppen har i flere år arbeidet med å dokumentere spesifisiteten til den nye biomarkøren, som er et relativt ukjent protein som normalt finnes i tarmvev. Metoden for påvisning av mrna molekylet som koder for dette proteinet ser ut til å gi høyest sensitivitet for kreftceller i blod. Verifikasjonsprosjektet skal også omfatte en kommersiell del som Prekubator har ansvar for. Det ligger an til at denne patenterte teknologien best kan kommersialiseres gjennom en utlisensiering til en etablert markedsaktør innen diagnostikk. Prekubator AS har kontortid ved SUS hver andre tirsdag i tidsrommet 12.00 til 15.30, og frem til påske 2012 er kontordagene slik: - 10. og 24. januar - 07. og 21. februar - 06. og 20 mars - 03. april For mer info, gå gjerne inn på Prekubator sin hjemmeside www.prekubator.no Nytt Forskningsutvalg på SUS fra 2012 Ledergruppen har tidligere fastsatt mandat for forskningsutvalget ved Stavanger Universitetssjukehus. I punkt 3 i mandatet heter det bla: Forskningsutvalget skal ha en representant og en vararepresentant fra hver av de kliniske og diagnostiske divisjonene ved SUS, samt en representant fra helsefag med vara. Det er direktørene i respektive divisjoner som oppnevner disse etter råd fra forsknings-
Det er forskningsutvalget selv som oppnevner leder for de to årene som forskningsutvalget er oppnevnt for. På basis av forslag fra de enkelte divisjoner, har forskningsutvalget for 2012-2013 fått denne sammensetning: Enhet Medlem Vara Kvinne/barn Inger Økland Harald Beneventi Medisinsk Lasse Gøransson Mari Helene B. Hjelstuen Kirurgisk Hartwig Kørner Michaela Gjerstad Medisinsk Service Emiel Janssen Kristian Strand Psykiatrisk Tor Kjetil Inge Joa Larsen Helsefag Kristine Rørtveit Liv Helen Heggland Observatør UiS Peter Ruoff Siste disputaser ved SUS. Foto: Svein G. Lunde Siden forrige presentasjon har to ansatte disputert for ph.d graden. Her er en minioversikt som viser hvem de 2 siste er, og over hvilket tema de har disputert: Einar Gudlaugsson fra avdeling for patologi disputerte 14. desember for ph.d.-graden ved Universitet i Bergen med en avhandling som studerte om flere pasienter med brystkreft kan unngå tilleggs-behandling? Avhandlingen hadde tittelen: Proliferation, lymph vessel invasion and histologic type as prognostic factors in lymph node negative breast cancer. gruppene. Forskningsdirektøren oppnevner representanter for helsefag. Representantene i forskningsutvalget skal ha formell forskningskompetanse. Inger Økland, ved Kvinneklinikken disputerte 13.januar for graden dr. philos. ved NTNU med avhandlingen: Biases in second-trimester ultrasound dating related to prediction models and fetal measurements Avhandlingen handler om feilkilder ved ultralydbasert terminbestemmelse. Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Nyhetsbrevet vil bli distribuert en gang i måneden til forskere og ledere ved Stavanger Universitetssjukehus, samt til våre samarbeidspartnere. Månedens forskningsprosjekt på SUS Prediktive faktorer for regresjon av celleforandringer på livmorhalsen grad 2-3 Av: Ane Cecilie Munk, overlege ved kvinneklinikken. PhD kandidat ved avdeling for patologi, SUS og Gades Institutt, UiB. Bakgrunn: Celleforandringer på livmorhalsen, på fagspråket kalt Cervikal Intraepitelial Neoplasi (CIN) eller cervixdysplasi, er en tilstand som rammer mange kvinner over hele verden. I Norge er det rundt 4500 kvinner som får denne diagnosen årlig, mens rundt 300 kvinner får livmorhalskreft. CIN regnes som forstadiet til livmorhalskreft, og alt etter hvor utpregede forandringene er, blir de histologisk klassifisert som grad 1, 2 eller 3. CIN forårsakes av Humant Papilloma Virus (HPV), og regnes som den hyppigste
av seksuelt overførbare sykdommer. En regner med at 80 % av alle kvinner blir smittet med HPV en eller annen gang i løpet av livet. Sykdommen er asymptomatisk, og de fleste som blir smittet får ingen dysplasi. Hos 15-30% oppstår CIN. Alle kvinner i Norge mellom 25 og 69 år får tilbud om å ta en screeningprøve fra livmorhalsen hvert 3. år. Dersom man i denne celleprøven (cytologi) får mistanke om celleforandringer, henvises pasienten til gynekolog for vevsprøvetakning med biopsi og utskrap fra livmorhalsen. Viser biopsiene moderate til høygradige celleforandringer (CIN 2-3) settes kvinnen opp til konisering, som er kirurgisk fjerning av området på livmorhalsen, der dysplasien sitter. Hvis dysplasien ikke følges opp og behandles, kan opptil 30% av kvinnene med CIN utvikle livmorhalskreft. Dette tar som regel mange år. Dagens diagnostiske metoder kan ikke forutsi hvem som vil utvikle kreft, derfor anbefales alle kvinner med CIN 2-3 konisering. I Norge medfører dette konisering av over 3000 kvinner årlig, og krever store ressurser ved de gynekologiske poliklinikkene. De fleste pasientene blir sykemeldt minst 2-3 dager. Noen pasienter kommer tilbake med komplikasjoner som må behandles. Ved undersøkelse av det kirurgiske preparatet etter konisering har studier vist at hos mellom 15 40 % av kvinnene hadde CIN 2-3 forandringene gått tilbake. Ane Cecilie Munk Dette kalles spontan regresjon, og er definert som lavgradige celleforandringer eller ingen celleforandringer igjen i vevet, som ble fjernet ved konisering. Spontan regresjon kan skje i løpet av uker, måneder eller år. Dette betyr i praksis at mange kvinner blir unødig konisert. Konisering er et invasivt inngrep, og kan føre til komplikasjoner som perforasjon av nabo organer, blødning, infeksjon og gjengrodd livmorhalskanal. Den alvorligste komplikasjonen er allikevel økt risiko for senabort eller for tidlig fødsel i et fremtidig svangerskap, som følge av en svakere livmorhals. Blir et barn født mye for tidlig er risikoen for varig invaliditet stor, noe som krever enorme ressurser av helseforetakene. Dette har store samfunnsmessige og personlige konsekvenser siden over 2000 av kvinnene med CIN 2-3 er i fertil alder. Årlig kunne minst 1000 kvinner unngått konisering, dersom CIN 2-3 med potensial for regresjon kunne påvises. Disse tallene og risikoen for komplikasjoner tydeliggjør viktigheten av å finne markører, hvor man ut i fra biopsien kan forutsi hos hvem av disse kvinnene celleforandringene vil gå spontant tilbake. Forskning på CIN regresjon: Kvinneklinikken og avdeling for patologi her ved SUS har i flere år hatt et nært og godt samarbeid, og denne studien er et av flere felles prosjekter. Professor Jan Baak og forskningsgruppen hans har siden 1998 arbeidet i Amsterdam og siden 2001 i Stavanger, med blant annet å finne molekylære og immunohistokjemiske metoder, som kan gi en mer forutsigbar og pålitelig diagnostisering av CIN. På dette området samarbeider vi også med Dr. Kruse ved Universitetet i Maastrich og Dr. Malpica ved MD Anderson Cancer Center i Houston. I 2005 viste gruppen for første gang i et nederlandsk materiale, at høy positivitet av p53 og prb (tumor supressor gener) var assosiert med spontan regresjon. Senere ble dette bekreftet i materiale fra SUS ved Øvestad og medarbeidere. Forskningsgruppen fant også at den immunologiske responsen representerer viktige prediktive markører for regresjon, som høyt antall CD4 og CD8 positive celler, i motsetning til høyt antall CD138 og CD25 positive celler, som er assosiert med ikke-regresjon. Samtlige CIN 2-3 lesjoner, forårsaket av HPV16, gikk ikke i regress. Denne prospektive studien skal blant annet validere disse markørene. En prospektiv kohort studie: Mellom januar 2007 og mai 2009 ble 170 kvinner med CIN 2-3 fulgt opp ved gynekologisk poliklinikk. Alle var henvist med mistanke om celleforandringer, og ble kolposkopert (en skopundersøkelse der man kan se celleforandringer tydeligere) og biopsert etter vanlige retningslinjer. Det ble også stilt spørsmål rundt røykevaner, prevensjon, seksualvaner og CIN eller cervixcancer i familien og tatt blodprøver. Pasientene kom inn til en mellomkontroll etter 5-9 uker for ny kolposkopering, slik at man
kunne følge utviklingen av eventuelt synlige dysplastiske forandringer. Etter median 113 dager ble pasientene konisert. 22 % av pasientene som opprinnelig hadde moderate til høygradige celleforandringer i biopsiene, hadde kun lavgradige eller ingen celleforandringer igjen i koniseringspreparatet, det vil si at celleforandringene hadde gått kraftig tilbake eller forsvunnet helt. Dette er i tråd med det som er funnet i andre studier. I tillegg til å validere prediktive immunohistokjemiske markører for CIN regresjon, vil man ved denne studien også øke kunnskapen rundt hvilke faktorer som påvirker regresjon av celleforandringer og interaksjonen mellom HPV og det lokale immunsystemet. Ved statistiske analyser av data på kliniske, epidemiologiske og livsstil faktorer, vil man se om disse påvirker forløpet av dysplasien. Siden dette er en prospektiv studie med standardisert oppfølgingstid mellom biopsi og konisering, har en mulighet for å studere den naturlige utviklingen av CIN 2-3 lesjoner i et gitt tidsintervall på rundt 4 måneder. Dersom resultatene også her kommer positivt ut, vil man kunne øke tidsintervallet mellom biopsi og konisering. Kvinner med lesjoner som viser tegn til regresjon, kan i stedet følges opp med gjentatte biopsier. Målet er at disse kvinnene kan slippe konisering. Kolposkopet er et viktig redskap ved undersøkelse av livmorhalsen, og forstørrer opp til 25x. Slik kan man lettere se områder som er suspekte for celleforandringer, og få tatt målrettede biopsier. x 2-25 Artikler i doktorgraden: Den første artikkelen, Cervical Intraepithelial Neoplasia can regress, ble publisert i APMIS, desember 2007. Den presenterer et retrospektivt materiale, der man fant at regresjon ikke har sammenheng med om biopsiene har frie reseksjonskanter eller ikke. Det viser at dysplasien har forsvunnet ved spontan regresjon, og ikke fordi man har biopsert bort celleforandringene. I tillegg ble det funnet en sammenheng mellom regresjon og tidsintervallet mellom biopsi og konisering. Regresjonsraten var signifikant høyere hos de pasientene som ble konisert etter 9 uker (38%) sammenlignet med de som hadde et kortere intervall (5%), p<0.001. Den andre artikkelen, Low p53 and retinoblastoma protein expression in cervical intraepithelial neoplasia grade 3 lesions is associated with coexistent adenocarcinoma in situ, ble publisert i Human Pathology, april 2008. Denne presenterer også et retrospektivt materiale, og viser at lav ekspresjon av p53 og prb i CIN 3 lesjoner har en sammenheng med at det samtidig foreligger en adenocarsinoma in situ (AIS). Den tredje artikkelen er under vurdering, og omhandler kliniske data og data på prevensjonsbruk fra den prospektive studien. Den fjerde artikkelen er under skriving, og omhandler HPV genotyper, i tillegg til immunohistokjemiske analyser av forskjellige immunceller og prediktive markører for regresjon. Veiledere og samarbeidspartnere: Hovedveileder er professor i patologi, Jan Baak. Medveileder er molekylærbiolog Emiel Janssen (PhD). Andre viktige medarbeidere ved avdeling for patologi er overlege Einar Gudlaugsson (PhD), molekylærbiolog Irene Øvestad (PhD), bioingeniør Bianca van Diermen, leder ved seksjon for immunohistokjemi Ivar Skaland (PhD) og overlege Jannicke Berland. Viktige medarbeidere ved kvinneklinikken er tidligere avdelingsoverlege Kjell Løvslett og overlege Bent Fiane. Dr. Arnold Jan Kruse (PhD) ved Academic Medical Center i Maastricht, Nederland, og Dr. Anais Malpica (PhD) ved MD Anderson Cancer Center, Houston, USA, er viktige medarbeidere. Dessuten har vi et nært og godt samarbeid med IRIS (International Research in Stavanger) ved Anne Bjørnstad-Hjelle (PhD) og Kai Erik Uleberg (PhD), som disputerte på materiale fra denne studien med proteomikk analyser.