3 2 0 0 9 Årgang 15 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Bjerkreimselva Full effekt av kalkingene, og storfornøyd kommune, grunneiere og fiskere. side 3 Redusert skadeareal Utslippene av svoveldioksyd er sterkt redusert, og arealene med fiskeskader er mindre omfattende enn tidligere. side 6 På vei tilbake Den ukalkede Sogndalselva følges opp tett. Utviklingen er positiv, selv om elva fortsatt er for sur. side 8 Laksefiske i byen Nå er det mulig å fiske laks i pausene på Start fotballstadion, eller innimellom shoppingen i Kristiansand by. side 9 Etterlyser engasjement Har sur nedbør og kalking vedvart så lenge at det har mistet den allmenne interesse? side 10 God tilrettelegging i Trysil Et omfattende prosjekt er nå sluttført i Høljedalen. side 12 Nytt fra TEFA Svak oppgang av laks bekymrer fylkesmennene. side 14 Oppfordrer til fiskekultivering I både kalkede og ukalkede vann kan det bli flere fisk enn ønsket, når naturtilstanden er tilbake. side 16 Stor andel laks fra kalka vassdrag Så mye som femten prosent av all laks som fanges i elvene her i landet, tas nå i kalkede elver. I dag blir 22 lakseførende vassdrag i Sør-Norge fullkalket for å bedre de negative effektene av forsuringen. Laksen var utryddet i de fleste av disse vassdragene. 25 år med kalking, samt redusert nedfall av sur nedbør, har bedret vannkvaliteten og sørget for at mangfoldet i naturen kommer tilbake. Mer enn hver syvende laks som fiskes i elv i Norge, kommer nå fra et kalket vassdrag. ph-status har i sommer besøkt en av disse elvene.
2 ph-status nr. 3 2009 Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Helge B. Pedersen Redaksjon: Roar A. Lund, DN Tlf. 73 58 05 00 Trygve Hesthagen, NINA Tlf. 73 80 14 00 Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf. 905 16 045 Trond Erik Børresen, FM Rogaland Tlf. 51 56 89 07 Roar Flatland, Tefa/Teft Tlf. 37 01 76 05 Opplag: 3 700 Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Trykket på svanemerket papir Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum Tlf: 63 99 82 75 Fax: 63 99 80 38 e-post: hbp@njff.org www.njff.no/phstatus.html Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN 0808-4882 Redaktørens spalte Det er en sann fryd å besøke personer i områder der kalking har gitt nytt liv i vassdraget. Med fisken følger også fiskerne og tilretteleggingen. Hele området livner til både i og langs vassdraget. Det ene er den økonomiske verdiskapningen som kommer lokalbefolkningen til gode. Det andre er gleden som folkene uttrykker over at fisken igjen er tilbake, med de mulighetene dette gir. Glede måles som null kroner, til tross for at dette kanskje er den største verdien for menneskene. Dette gjelder ikke bare fiskere, men også ikke-fiskende del av lokalbefolkningen og tilreisende. Elva som jeg besøkte i sommer var full av mennesker som på en eller annen måte uttrykte glede over at den igjen var full av laks. Folk fra kommunen, grunneiere, fiskere, butikkeiere, hytteutleiere var av samme oppfatning, at elva er svært viktig for dem, og at de er storfornøyde med utviklingen etter kalkingen. Det samme gjaldt besøket på Indre Østlandet. Kalkingene har også der gitt gode fiskebestander, som igjen har skapt vilje til å satse på tilrettelegging, og både lokalbefolkning, grunneiere og tilreisende har fått flotte tilbud, og mye glede. Internasjonale avtaler har gitt redusert forsuring, som igjen har gitt mindre skadeomfang på fisk. Det er veldig gledelig at det er langt færre skadde fiskebestander i dag enn for tyve år siden. Det er også svært hyggelig at laksen i Sogndalselva på Sørlandet så smått ser ut til å reetablere seg. Sakte men sikkert vender naturen tilbake når belastningen avtar, såfremt artene ikke døde helt ut. Men det er viktig å understreke at forsuringen fortsatt er et kjempestort problem for norsk natur, og oss som en del av den. Det er heller ikke utsikter til at vassdragene blir så mye bedre enn de nå har blitt, uten ytterligere utslippsreduksjoner. Derfor et det så viktig, som en av ildsjelene påpeker i dette nummeret, at vi ikke glemmer hva forsuringen ødelegger, og kalkingen bedrer, og at det fortsatt er vilje til å mobilisere for ytterligere utslippskutt slik at vi på sikt får tilbake en frisk natur. Forhåpentligvis uten behov for kalk en gang i fremtiden. Men det er fortsatt svært langt igjen. I en tid med positive og gode resultater, er det lett å la seg rive med og underkjenne problemet, både fordi det er lite synlig, har vedvart lenge og fordi det krever stor innsats å holde trykket oppe. Stedvis er det noen som klager over at det blir for mange fisk etter kalking. Når giftigheten blir borte, kommer naturtilstanden tilbake. Det skjer både når det kalkes og om vassdraget får god nok vannkvalitet uten kalk. For mye fisk finnes også i ukalkede, ikke-forsurede innsjøer. Det er derfor ikke noen skadevirkning av kalkingen. Løsningen er enkel, men tidkrevende. Ønskes større fisk, må mye fisk tas opp. Det krever større innsats enn å klage sin nød i avisa.
ph-status nr. 3 2009 3 Bjerkreimselva kommunens stolthet Fra 850 kg laks før kalking til 15 000 kg etter kalking. Bjerkreimselva har fått tilbake sin viktige posisjon for Bjerkreim kommune og dens innbyggere. Innbyggerne i Bjerkreim liker å fremheve to ting med kommunen. Det ene er at det er landets største sauekommune, det andre er elva. ph-status tok turen til Bjerkreim kommune i Rogaland for å se nærmere på vassdraget. Det er utviklet en egen lakseflue for Bjerkreimselva. Det er liten tvil om at også ordføreren, Marathon Skårland (H), er stolt av elva og de mulighetene den nå gir kommunens innbyggere. Han var ikke vanskelig å be, da vi kontaktet ham for et intervju. Vassdraget gir en skikkelig markedsføringsmulighet for kommunen. Kalkingen og laksen tilbake har gitt tilleggsinntekter til gårdbrukerne og næringslivet og gir innbyggerne gode rekreasjonsmuligheter i nærmiljøet. Vi er vel ikke flinke nok til å utnytte dette, men blir stadig litt bedre, sier ordføreren. Kalking er god økonomi Det koster ca. 2,3 millioner kroner å kalke elva. Selv om innsjøkalkinger kommer i tillegg er dette beskjedne summer i forhold til nytteverdien, forklarer Skårland. Verdiskapningen av laksefiske som følge av kalkingene er beregnet, og utgjør over 7 millioner, bare i Bjerkreim. Verdien er sannsynligvis like stor i Eigersund kommune, legger han til. Selv om vannkvaliteten er blitt bedre, er elva fortsatt for sur. Ordføreren er helt klar på at kalkbevilgningene ikke må kuttes for tidlig, slik at de opplever en reforsuring. Han sender dermed en oppfordring til kommende regjering og storting om å holde kalkbevilgningene på et godt nivå også i neste stortingsperiode. Ordfører Marathon Skårland er stolt av Bjerkreimselva og mulighetene elva nå gir kommunens innbyggere. Nykalking Vi ønsker i tillegg å få kalket Storåna, som drenerer til Bjerkreimselva. Det ville gitt nye muligheter for ytterligere ca. 10 km lakseførende strekning, sier ordføreren. Svein Olav Tengesdal er ansatt i kommunen, med ansvaret for kalkingen. Han legger til at de nå også jobber med å kalke 6-7 sure innsjøer på heia. Det blir samme mengder totalt sett, men på denne måten nyttiggjøres kalken bedre, forklarer Tengesdal. Når ørreten kommer tilbake til disse innsjøene vil hytteområdene ikke bare bli vintersportssteder, men få et helårstilbud for friluftsliv, understreker han. Kongelig invitasjon Ordføreren ser hemmelighetsfullt på meg, og forteller stolt at de nå planlegger en invitasjon til hans Majestet Kongen. I en lokalt utsmykket treeske plasseres Bjerkreimsflua og en invitasjon til å fiske laks her neste sesong. Da stiller ordføreren selvfølgelig opp som lokal fiskeguide og serverer røkt, selvfisket laks, sier han med glimt i øyet. Svein Olav Tengesdal framfor kalkdosereren, med elva i ryggen. Bjerkreimselva Fylker: Rogaland og Vest-Agder. Nedbørfeltareal: 706 km 2. Middelvannføring: 54 m 3 /s. Lakseførende strekning: 46 km. ph-mål: 15/2-31/5: ph 6,2, og 1/6-14/2: ph 6,0. Kalkingsstrategi: Innsjøkalking + en kalkdoserer. Kalket første gang: 1996. Kalkforbruk 2007: Doserer 65 tonn, Ørsdalsv. 750 tonn, Austrumdalsv. 300 tonn og øvrige 22 innsjøer 403 tonn. Overvåkningen viser at vannkvaliteten er bedret som følge av kalkingstiltaket, og kalkmengden er redusert i takt med redusert forsuring. Det kan fortsatt oppstå sjøsaltepisoder som fører til ekstra giftig vannkvalitet. Kalkingen har ført til en økning av det biologiske mangfoldet mht. bunndyr- og krepsdyrfaunaen, men samfunnene er fortsatt ustabile og sårbare. Vassdraget er nær reetablert mht. produksjon av laksunger. Fangsten av laks har ligget mellom 10 000 15 000 kg siden 1998, og dette er høyere enn fangstene som ble registrert på hele 1900-tallet. Kilde: DN-notat 2008-3. Kalking i laksevassdrag Effektkontroll. Se også: www.bjerkreimselva.no
4 ph-status nr. 3 2009 Fornøyde grunneiere og fornøyde fiskere Bjerkreimselva fungerer nå veldig bra. Kalkingen virker godt. Laksen er tilbake for fullt. Både fiskere og grunneiere fryder seg over utviklingen. Etter kalkingene, har Bjerkreimselva blitt en av landets aller beste lakseelver. Kun i fem elver tas flere tonn laks enn her, og fordi dette er en smålakselv, er det sannsynligvis bare en eller to elver som det tas flere laks i, forteller Ketil Gjedrem til ph-status. Omfattende organisering Ketil Gjedrem og Torill D. Gjedrem representerer Bjerkreim Elveeigarlag, hhv. som leder og ansatt administrasjonsansvarlig. Det var et veldig løft når elva ble kalket. Kalkingene gjorde at rettighetshaverne igjen kunne satse på elva, forklarer de. Det har blitt gjennomført et omfattende organiseringsarbeid, for å komme dit vi er i dag. Blant annet pga. de vilkårene som myndighetene satt for å gi kalktilskuddet. I alt er det omkring 100 fiskerettigheter i elva. Prosessen har vært omfattende og arbeidskrevende, men har gått bra. Et viktig grunnlag har vært driftsplanen som vi fikk laget, påpeker Torill D. Gjedrem. Og jeg er glad for at vi bestemte oss for å ansatte en person, legger Ketil Gjedrem til. Det ble i meste laget å gjøre alle oppgavene på frivillig basis. I Bjerkreim kommune er elva Stort sett har vi nå kommet dit vi ønsker, mener Ketil Gjedrem og Torill D. Gjedrem i Bjerkreim Elveeigarlag. organisert gjennom Bjerkreim Elveeigarlag, mens nedre del i Eigersund kommune er organisert gjennom Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag. De to elveeierlagene har dannet fellesforeningen Bjerkreim - Tengs Fellesforvaltning i saker som gjelder hele vassdraget. Videre har vi etablert et fagråd, som er et rådgivende organ, som består av representanter for brukerne, kommunen og Fylkesmannen, forklarer Ketil Gjedrem. Samtidig roser han fiskeforvalteren hos Fylkesmannen i Rogaland for den gode dialogen de har hatt hele veien. Laks som hopper i Fotlandsfossen i Bjerkreimselva. Tilrettelagt Elva er delt inn i 7 soner. Det er laget en rekke skilter, fiskestier, tilrettelagte fiskeplasser, gjerdeklyvere, benker og gapahuker. Vi har gode oppsysmenn/veiledere, et velfungerende kortsalg og jobber nå også med internettløsninger, forklarer Torill D. Gjedrem. Årlig lager vi fiskekart og brosjyrer, og vi har mye fokus på å rydde vegetasjon langs elva. Vi har veldig strenge restriksjoner på desinfeksjon. Vi er livredde for å få smitte inn i elva, sier hun. De siste årene har vi også arrangert en egen dag for barn, der vi gir veiledning om villaksen og fisket, sier hun. Elveeigarlaget utga forøvrig en flott bok om Bjerkreimselva, i anledning sitt 50 års jubileum i 2000. Elva er spesielt fin som fiskeelv, fordi den er så tilgjengelig nesten hele veien, påpeker Ketil Bjerkreimselva er omkranset av beiteområder og flott natur. Elva er nå vernet og innlemmet som et nasjonalt laksevassdrag. Dermed er naturkvalitetene sikret for framtiden. Bjerkreim Elveeigarlag har vedtatt at det skal være gratis fiskekort for barn under 16 år i elva deres. Det er åpenbart et populært tilbud.
ph-status nr. 3 2009 5 Bjerkreim kommune har tilrettelagt en fiskeplass for bevegelseshemmede, som også brukes flittig av funksjonsfriske. Gjedrem. Det er få spesielt gode fiskeplasser, men samtidig tas det fisk nesten overalt og det er en lang sesong, noe som også er en fordel for utleie av overnattingsplasser, sier han. Egne festebraketter for fiskeutstyr, levner liten tvil om hensikten med besøket langs elvebredden. Dagligvarebutikken i tettstedet Vikeså i Bjerkreim har et utvalg av fiskeutstyr som en velassortert sportsforetning. Verdiskaping Ketil Gjedrem viser til at laksefisket har betydelige ringvirkninger. Verdiskapingen for lokalsamfunnet er ihvertfall fem ganger så stor som inntektene av fiskekortsalget, sier han. Omkring halvparten av fiskerne er utlendinger, en firedel er regionale, fra Stavanger til Flekkefjord og resten tilreisende nordmenn. Antall fiskedøgn har de siste årene vært på 11-16 000. Lys framtid Vi har i all hovedsak kommet dit vi vil, selv om vi hele tiden driver utvikling. Driftsplanen vår skal rullere, og alt skal følges opp. Men hvis bare vannkvaliteten forblir like god som nå, og laksen ikke forsvinner i havet, så tror jeg Bjerkreimselva vil ha en lys framtid, avslutter lagets leder. Fisketurisme utgjør en vesentlig del av grunnlaget for campingplasser og hytteutleie i området. sier han. Men vi hadde nok større utfordringer her nede i å imøtekomme Statens krav om minst 50 prosent tilgang for allmennheten. Fiskerettene her følger ikke automatisk eiendommene, og er inndelt i andeler og perioder. Dette er et komplisert system fra tiden med engelske lakselorder. Men vi har fått til et system som fungerer bra nå, sier han. Fiskerne fornøyd Det er fiskere overalt langs Bjerkreimselva, og ph-status snakket med mange av dem. Sigve Tengs er mangeårig leder av Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag, som dekker nedre del av Bjerkreimsvassdraget. Alle var veldig godt fornøyde. To av dem vi snakket med var Idar Mæland og Tore Sæland. De fisket på kortene som allmennheten kan benytte seg av. De har fisket her i fem sesonger, og er strålende fornøyd. Det eneste måtte være at kortprisen i nedre deler er i høyeste laget, men det er verdt det, legger Sæland raskt til. Vi er utrolig heldige som har dette tilbudet, og her fisker vi tross alt i en av Norges aller beste lakseelver. På en god dag fyller vi kvoten på fem lakser, sier han. Komplisert system ph-status tok så turen til nedre deler av vassdraget, og snakket med Sigve Tengs, mangeårig leder av Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag. Han er også veldig godt fornøyd med elva slik den har utviklet seg. Han gir mye av æren til Bjerkreim Elveeigarlag, som han sier har vært veldig flinke til å stå på. De har vært pådriverne, og vi har stort sett fulgt etter dem, Bjerkreimselva er en smålakselv, med gjennomsnittsstørrelser på omkring to kilo (som laksen på bildet). Målt i antall laks som fiskes opp, er den blant de aller beste i hele landet. Idar Mæland fisker og Tore Sæland sikrer fangsten.
6 ph-status nr. 3 2009 Fiskeskader grunnet forsuring er på retur Fra rundt 1990 og fram til 2006 har arealet med forsuringsskadde fiskebestander blitt redusert med 38 prosent. Arealet med berørte fiskebestander utgjør nå omlag 13.000 m2 (land- og innsjøareal). Det er fortsatt betydelige fiskeskader på Sørlandet, og de utgjør nærmere 60 prosent av det totale skadearealet. Beregningene er gjort av NINA, på oppdrag for Naturens Tålegrenser. Av: Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning Fisken i Sør-Norge har vært sterkt skadet av forsuring Fiskebestandene i mange vassdrag i Sør-Norge har i løpet av de siste ti-årene vært sterkt skadet av forsuring. Dette gjelder spesielt på Sørlandet, men også i deler av Rogaland, Vestlandet og Østlandet har fisken vært kraftig berørt av forsuring. På 1970-tallet ble disse fiskeskadene dokumentert av SNSF-prosjektet i aktuelle fylker. Undersøkelsene omfattet innsjølevende fiskebestander, og skadene ble angitt som totalt berørt innsjø- og landareal. Tilsvarende fylkesvise beregninger ble også foretatt rundt 1990. I tillegg ble antall tapte og skadde fiskebestander pga forsuring beregnet. Bedre vannkvalitet de siste årene I Sør-Norge har mengden sur nedbør gått kraftig tilbake de siste årene. Dette har ført til mye bedre vannkvaliteten i mange av de forsurede vassdragene. Vannet har fått økt ph, og lavere innhold av giftig aluminium. Forvaltningen ønsket derfor å finne ut om fiskeskadene også har avtatt i samme periode. Kartleggingen ble gjennomført i perioden 2004-06, og tidspunktet blir heretter omtalt som pr. 2006. Opplysninger ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, eller ved å intervjue Områder med forsuringsrammede fiskebestander i Sør-Norge, henholdsvis pr. 1990 og 2006. Fisken klarer seg i langt flere vann i dag, enn for 15 år siden. Men fortsatt er det for surt mange steder. personer med god kunnskap om innsjølevende fiskebestander i aktuelle kommuner. I kalkede innsjøer blir fiskeskadene kamuflert, og fisken i disse lokalitetene blir derfor vurdert som fortsatt skadet. Men i innsjøer nedstrøms kalkingslokaliteter blir fiskebestandene ansett som uskadet dersom de ikke før kalking ble rapportert som skadet. Vanskelig å sammenligne skadetall før og nå Den forrige arealberegningen pr. 1990 ble gjort ved å plotte lokaliseringen av innsjøer med berørte fiskebestander på kart med relativt grov målestokk. Deretter ble aktuelle skadeområder skravert og arealberegnet. For å få mer nøyaktige tall for skadeareal, ble innsjøer med berørte fiskebestander pr. 1990 nå plottet på kart med målestokk 1:50.000. Avgrensningen av skadeområdene ble tidligere gjort på en subjektiv måte. Nå har vi forutsatt at dersom en gruppe innsjøer med berørte fiskebestander skal tilhøre samme skadeområde, må de ligge mindre enn 3 km fra hverandre. Dette gjør at en del skadeområder som tidligere ble angitt som sammenhengende, nå blir oppdelt i flere mindre områder. På den måten blir det totale skadearealet mindre. Vi har benyttet samme
ph-status nr. 3 2009 7 Skadet areal, km 2 Skadet areal, km 2 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1990 ØS AK HE OP BU VE TE AA VA RO HO SF 2006 ØS AK HE OP BU VE TE AA VA RO HO SF Prosent Prosent 30 25 20 15 10 5 0 30 25 20 15 10 5 0 1990 ØS AK HE OP BU VE TE AA VA RO HO SF 2006 ØS AK HE OP BU VE TE AA VA RO HO SF Areal med forsuringsrammede fiskebestander i Sør-Norge i km 2 fordelt på ulike fylker, hhv. pr. 1990 og 2006. Areal med forsuringsrammede fiskebestander i Sør-Norge prosentvis fordelt på ulike fylker, hhv. pr. 1990 og 2006. beregningsmåte for dataene pr. 1990 og 2006. Men tallene for skadeareal som tidligere er publisert kan ikke sammenlignes direkte med de som nå presenteres, fordi de er basert på en annen beregningsmåte. Minst forbedring i Agderfylkene Undersøkelsen viste at arealet med fiskeskader nå (pr. 2006) er 13.326 km 2, mot 20.446 km 2 pr. 1990 (se figur side 6). Dette betyr at skadearealet for fisk i løpet av de siste 15 årene er redusert med 38 prosent. Vest-Agder og Aust-Agder har fortsatt de største fiskeskadene pga forsuring, med berørte areal på henholdsvis 3.727 og 3.718 km2 (se figuren over). Disse to fylkene har hatt relativt små reduksjoner i fiskeskader i løpet av de siste årene. Viktige unntak har likevel vært noen områder av Sira- og Tovdalsvassdraget. I Hordaland og Hedmark har fiskeskadene blitt kraftig redusert. Der er de berørte arealene nå henholdsvis 537 og 451 km2. Større sammenhengende områder der fisken tidligere ble vurdert som forsuringsskadet, har nå blitt betydelig fragmentert. Det er også langt færre områder med fiskeskader på grunn av forsuring i både Akershus, Buskerud, Telemark og Rogaland. Berørte areal i disse fylkene er henholdsvis 584, 832, 788 og 1.305 km2. Tallene fra 2006 er en god indikator på fiskeskadene Arealberegningene av fiskeskader pr. 2006 ga en noe annen fylkesvis fordeling enn de fra rundt 1990 (se figuren over th.). Skadearealet for Aust-Agder og Vest-Agder pr. 1990 utgjorde 38 prosent av totalen, mens tilsvarende tall pr. 2006 var 56 prosent. Dette tallet er mer i samsvar med antall tapte fiskebestander pga forsuring, der andelen for Agderfylkene er 62 prosent. De fylkesvise tallene over skadeareal pr. 2006 gjenspeiler derfor omfanget av de regionale forsuringsskadene for fisk. Det arbeides nå med å registrere antall innsjøer med skadde fiskebestander pga forsuring i de ulike fylker, samt deres totalareal. Dette kan gi en annen fylkesvis fordeling av skadeomfanget for fisk enn det som nå er presentert basert på areal (land og innsjøareal). Videre utvikling Selv om en kartlegging av fiskeskader basert på intervju har sine svakheter, er det liten tvil om at skadeomfanget er på retur. Likevel må disse fiskeskadene fortsatt vurderes som omfattende, med et skadeareal på over 13.000 km2. Forsuring er derfor fortsatt den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i våre elver og innsjøer. Det er liten tvil om at reduksjonene i fiskeskader har sammenheng med at vannkvaliteten har blitt bedre. Dette har også ført til at mange kalkingsprosjekter nå er avsluttet. Fiskeskadene i Sør-Norge vil trolig bli ytterligere redusert i årene framover, men omfanget vil avhenge av om vannkvaliteten fortsetter å bli bedre. Det kommer trolig ikke til å skje særlige bedringer av vannkvaliteten i tiden framover uten ytterligere utslippskutt. I tillegg må en være klar over at en biologisk gjenhenting har en relativt lang tidsforsinkelse. I enkelte områder med tapte fiskebestander kan gjenhentingen ta lenger tid, fordi det ofte er nødvendig med utsettinger. Stoffet er hentet fra: NINA Rapport 169: Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006.
8 ph-status nr. 3 2009 Spennende utvikling i Songdalselva (Søgne) I likhet med de andre sørlandselvene, ble Songdalselva (Søgne) i Vest-Agder forsuret og laksestammen gikk trolig tapt på 1970-tallet. Elva er ikke kalket. Lakseunger er blitt påvist i elva, og forskerne følger nå utviklingen med stor spenning. Songdalselva ble undersøkt for ti år siden. Da var det kun sporadisk forekommende lakseunger i elva. Den siste undersøkelsen viste at det nå er lakseunger på hele den lakseførende strekningen. Økningen av lakseunger sammenfaller med forbedret vannkjemi, pga. reduserte svovelutslipp. Selv om undersøkelsene og konklusjonene ikke er ferdige, tok ph-status kontakt med Bjørn Barlaup. Han er forskningsleder ved LFI-Unifob (Universitetsforskning Bergen), og forteller hva de har funnet så langt. Positive funn Vi gjennomførte en gytefisktelling i fjor høst, på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning. Vi fikk undersøkt 70 prosent av elvearealet og observerte 124 laks og 986 sjøaure, forteller Bjørn Barlaup. Foreløpige tall viser en rogntetthet på hhv. 1,2 og 3,5 stk. per kvadratmeter. Resultatene viser klart at sjøaurebestanden er livskraftig og selvreproduserende, mens situasjonen for laks er mer usikker. Det er positivt at vi finner såpass mange laksunger, men vi vet ikke om de overlever det følsomme smoltstadiet og kommer tilbake. Den voksne laksen vi observerte, kan delvis være feilvandrere fra andre elver. Før vi kan konkludere med at elva er selvreproduserende, må vi vite om laksens livssyklus går rundt i denne elva, understreker forskeren. To skritt frem og ett tilbake Barlaup påpeker at vannkvaliteten forsatt er for dårlig fordi den er ustabil. Det døde store mengder ungfisk under sjøsaltepisoden ettervinteren 2005. Fisken ble undersøkt, og det høye nivået av giftig aluminium på gjellene viste at det var reforsuringen som tok livet av fisken, sier han. Dette viser med all tydelighet at vassdraget fortsatt er ømfintlig for forsuring, og at Den langsomme veien tilbake til naturtilstanden ser ut til å ha begynt i Songdalselva. Bildet viser en forsker som driver overflatedykking. Foto: LFI-Unifob. Elva er meandrerende med fine kantsoner, og få menneskelige påvirkninger. Så sent som for fire år siden ble det funnet mange døde lakseunger i Songdalselva Foto: LFI-Unifob v/ Helge Skoglund. utviklingen raskt kan slås tilbake til start. Reetableringsprosessen ser ut til å skje som to skritt frem og ett tilbake, sier han. Følges opp tett Songdalselva gir oss mye verdifull informasjon, påpeker Barlaup. Den fungerer nå som en ukalket referanseelv. Vi vil følge den pågående reetableringen av laksebestanden og fange opp hvordan ulike typer episoder påvirker forekomsten av ungfisk og bunndyr. Vi gjennomførte bunndyrundersøkelser i fjor og i år sammen med ungfiskregistreringer, for bedre å fastslå forsuringstilstanden. Vi undersøker også fiskens gjeller for å se på aluminiumsforgiftningen, og det skal gjennomføres genetiske studier. I fjor startet også Fylkesmannen i Vest-Agder opp et overvåkingsprogram for vannkjemi i elva, slik at vi nå etter hvert vil få mer fullstendig informasjon om utviklingen. Det blir veldig spennende å følge Songdalselva. Dersom den positive utviklingen fortsetter, vil laksen og andre forsuringsfølsomme organismer igjen bli vanlig forekommende i elva. Barlaup påpeker at når det gjelder de kalkede elvene, så følges også disse tett opp, og kalkmengdene justeres hele tiden i tråd med vannkvalitetene. De må fortsatt kalkes for å sikre tilfredsstillende god vannkvalitet.
ph-status nr. 3 2009 9 Lax i Kvadraturen I Kristiansand renner lakseelva Otra gjennom byen med Starts nye fotballstadion på ene siden og forretningene i Kvadraturen på andre siden. Otra Laxefiskelag håper det kan fiskes mye laks de nærmeste årene i elva. Av: Jannicke Modell Røhmen, TEFA Agder Vi møtte Tønnes Sindland i Kristiansand og fikk en interessant innføring i Nedre Otras historie. Sindland er styremedlem i Otra Laxefiskelag som dekker 15 km av elva, fra havet og opp til Vigelandsfossen i Vennesla. Han var leder av laget i overgangen til ny driftsplan der det samtidig ble ryddet opp i eiendomsforholdene med blant annet jordskifter. Sindland kommer fra gården på østsida av elvemunningen. På den andre sida ligger Kvadraturen som er navnet på bysentrum av Kristiansand. Her går det elvepromenade over mange hundre meter, og bystranda er like ved. Kalking I følge Sindland var otralaksen nesten utryddet og helt uspiselig i 50-årene og en periode framover. Elva var forurenset av kloakk og fabrikkutslipp. Etter rensing og restriksjoner, har elva igjen blitt gjennomsiktig. Kalkrike bergarter i nedslagsområdet i Setesdal, har berget laksen i den verste forsuringsperioden. Kalkingsplan ble utarbeidet for en del år siden. Men Sindland forteller at Otra ikke har fått bevilgning til kalk hittil, fordi laksen faktisk overlever uten. Otra Laxefiskelag arbeider likevel for å få kalking. Ikke fullkalking, men kun et begrenset anlegg som kan trø til i kritiske perioder med store nedbørsmengder, eller i den tida smolten skal ut i havet. Laget regner med økt bestand og dermed økt fiske, hvis elva blir kalket. De siste årene er det fisket 10 tonn årlig, men i år ligger det an til svært dårlige fangster. Det er innført begrensninger på fisket. Man kan bare fiske en begrenset dagsfangst, og i tillegg er det begrensinger per fiskekort på den totale sesongfangsten. Tønnes Sindland ved elvepromenaden i Kristiansand. Foto: Jannicke Modell Røhmen. Krypsiv Otra har et omfattende problem med krypsiv. I den lakseførende delen, er Venneslafjorden verst. Fjorden ligger midt i Vennesla og er et viktig rekreasjonsområde for bading, båtliv og fiske. Den får liten verdi når en ikke ser vatnet for bare krypsiv. I år ble det derfor satt i gang opprensking med gravemaskin. Det ble ikke tatt så mye som en håpet på, fordi vannstanden ofte har vært for høy til at gravemaskinen kan kjøre uti. Politikk For å rekruttere nye fiskere, blir det solgt rimelige ungdomskort, og det har blitt sendt ut tilbud om familiekort til alle husstander rundt utløpet. Ingenting av dette har gitt noen respons. Det er mest faste travere av nordmenn som fisker laks her, men det er også noen dansker og enda noen færre engelskmenn. Ivrig laksefisker ved munningen av Otra i Kristiansand, som kan fortelle at han bare har tatt 8 laks innen starten av august i år, mot hele 27 i fjor. Foto: Jannicke Modell Røhmen. Årsaken til uteblitt rekruttering, kan være at mange av innbyggerne fortsatt ser på elva som en flytende kloakk. Ikke minst er det vanskelig å få åpnet politikernes øyne for hva elva virkelig betyr, og hvilken rekreasjonsmulighet laksen kan være for befolkningen.
10 Ikke slipp taket! Sur nedbør problemet har vedvart så lenge at det har blitt kjedelig. Andre miljøproblemer tar all fokus. Politikere, fiskere og tillitsvalgte i organisasjoner er nå født med friske vann rundt seg. Sure vassdrag medisineres gjennom årlige kalkinger, men det er få som ser det. De som har et engasjement i forhold til forsuring og kalking, er som regel dem som selv har sett og opplevde døde vann våkne til live. ph-status har møtt en av de store ildsjelene for å få noen tanker omkring temaet. Ikke slipp taket! Aksepter at problemet er til stede, selv om det ikke synes fordi det kalkes, og for all del hold kalkbevilgningene oppe så lenge det trengs, selv om det har blitt bedre. Denne klare oppfordringen kommer fra Trond Asakskogen. Få kjenner forsuringens skadevirkninger og kalkingens positive effekter bedre enn han. Gjennom egne erfaringer og tillitsverv har Asakskogen sett sine og andres favorittvann dø. Han har kjempet for aksept for forsuringens skadevirkninger og vært i frontlinjen når slagene om kalkbevilgningen har vært utkjempet. Trond Asakskogen har vært tett på problemet i flere tiår. Han har vært leder av fiskeutvalget i Bjerke Jeger- og Fiskerforening i et par tiår, sittet i styret i NJFFs fylkeslag i Akershus i en årrekke, deriblant fire år som leder og er nå nestleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund sentralt (NJFF). I tillegg har han sittet i innlandsfiskenemnda i kommunen i flere perioder. ph-status inviterte ham på fisketur til Kvernsjøen, et av de vannene han selv har lagt ned et utall dugnadstimer i å få tilbake til live. Det er en stille kveld i midten av juli. Regn og sol veksler som pessimismen og optimismen. Det er fine rammer for ettertanker og forhåpninger. Faktum Mens sur nedbør etter hvert ble akseptert som en forklaring på fiskedøden på Sørlandet, var det mye tyngre å få aksept for det samme på indre Østlandet. Men det er et faktum at fisken ble borte også her, slår han fast. Ikke slipp taket når det gjelder forsuring og kalking, oppfordrer nestlederen i NJFF, Trond Asakskogen. ph-status nr. 3 2009 Oppvoksende generasjoner kjenner ikke forsuringsproblemet, knapt nok at vannene må kalkes for at fisken skal overleve. Bildet er fra Kvernsjøen. Verktøyet og dugnadsånden For personer som brukte naturen var det et stort savn at fiskevakene stilnet og mulighetene til å få fisk ble borte. Det var dermed lett å engasjere folk. Da kalkingshåndboka kom ut i 1985, fikk alle ildsjelene et godt verktøy. Da øynet de en mulighet til å få gjort noe med problemet. Det ble lagt ned en fenomenal dugnadsinnsats i å måle vanndybder, ta vannmålinger, regne ut kalkbehov og søke om tilskudd. Ettersom de statlige budsjettene økte utover 80-tallet, kunne stadig flere få kalkingsmidler. Det var en fenomenal inspirasjon å se innsjø etter innsjø våkne opp ettersom de ble kalket, og ørret ble reetablert. Selv folk som ikke fisket ble engasjerte bare av å se vakene igjen, og vite at innsjøen igjen levde. Jeg synes særlig det var artig når vi også fikk bekkekalkingene til å fungere, slik at ørreten igjen kunne reprodusere naturlig, påpeker Asakskogen. Vi må heller ikke ta fra politikere og myndighetene at de har tatt ansvar for denne delen av norsk natur. De har vært med å fremforhandle gode avtaler som har gitt betydelig mindre forsuring, og satt av midler over statsbudsjettet.
ph-status nr. 3 2009 11 Da kalkingene startet opp var også forsknings- og utviklingsarbeidet helt avgjørende for saken og støttende for engasjementet på grasrotplanet. Forskning og utvikling rundt forsuring og kalking er fortsatt veldig sentralt, og det er viktig at grasrota får ta del i denne kunnskapen. Tapt engasjement Men noe gikk tapt på veien. Det er synd at engasjementet på grasrotplanet ikke er større enn det er i dag. Jeg tror noe av dette skyldes at byråkratiet overtok selve arbeidet med kalkingene, mens ildsjelene stort sett sto igjen med oppgaven å ta vannprøver og sende en søknad. Alt går nå av seg selv. Men jeg vet også at noen synes det var en lettelse å slippe dette arbeidet. Uansett må en nok erkjenne at dette er en del av samfunnsutviklingen, og kravene til dokumentasjon. Men det tok nok bort noe av dugnadsånden i JFF, mener Asakskogen. Likefullt er det et stort problem i dag at så få identifiserer seg med forsuringsproblemet. For NJFF er det en kjempeoppgave å holde trykket opp for kalkbevilgningene til lakseelvene og innlandsvassdragene i kampen mot andre miljøproblemer som lakselus, rømte oppdrettslaks, genforurensing osv. Skal vi fortsette å holde trykket oppe, må det komme fra grasrota. Det gjelder både overfor oss i organisasjonslivet og overfor politikerne. Generasjonen som nå kommer i sentrale posisjoner har ikke kjent dette på kroppen, og de som kommer for eksempel hit til Kvernsjøen for å fiske vet ikke, eller har glemt, hvordan det var før kalkingen. Når ildsjelene ikke lenger er der, blir trykket borte. Det er en utfordring å få folk til å forstå at friluftsliv har en verdi som de selv kan være med å skape. Det er nok også et problem at den generelle samfunnsutviklingen går mer i retning av et individuelt fokus. Interessen for forsuring og kalking er avtagende. Nå handler det mer om hvordan den enkelte selv skal få fisk, enn om hvordan vi skal bevare fiskemuligheten. Fremtidsvyer Det er viktig at våre politikere erkjenner at dette har vært et kjempeproblem, fortsatt er et stort problem og vil forbli et problem i lang tid fremover. Forskerne regner jo med at forbedringene av den reduserte forsuringen langt på vei allerede har skjedd i vassdragene, og at dagens forsuringstilstand og kalkbehov for det meste vil vedvare i mange tiår. Husk også på at vi i dag bare kalker omkring halvparten av de vassdragene som er forsuringsrammet. Det er fortsatt mye skadd natur i dette landet, understreker Asakskogen. Til neste år skal Gøteborgprotokollen reforhandles. Vi får håpe at det gir ytterligere utslippskutt, og dermed en enda friskere natur. Uansett er det viktig at den naturen som har våknet til live etter kalking, ikke får en ny knekk av budsjettmessige årsaker. La oss for all del slippe å oppleve 60- og 70-tallet på nytt, med døde fiskevann. Skippertakmetoden fungerer dårlig, da vil store verdier av tidligere innsats gå tapt. Så lenge det er surt må de viktigste vassdragene kalkes. JFF-organisasjonen har en oppgave i å drive kunnskapsformidling, slik at oppvoksende generasjoner kjenner forsuringsproblemet og kalkingsbehovet. Vi har også en oppgave i å fortsette påvirkningsarbeidet både overfor forvaltningen og politikerne. Samtidig er det viktig at det brede lag av befolkningen ser problemet og utfordringene. Som velgere kan de utøve et politisk trykk, påpeker Asakskogen. Han minner om en av grunnfilosofiene til NJFF; jo flere som står sammen, desto sterkere står du. Storsamfunnet og politikerne må innse at det må brukes penger i overskuelig fremtid. Det blir et storpolitisk spørsmål hvor mye som skal brukes internasjonalt for å redusere utslippene ytterligere, og hva som da blir igjen av behov for kalkingsmidler nasjonalt. Levende natur er helt avgjørende for at en skal trives i naturen. Å se ørreten vake er en del av dette, enten du er ivrig fisker eller bare glad i naturen, fastslår ildsjelen. Kvelden glir mot natt, og vi må erkjenne at det kun var abbor som lot seg friste av våre spinnere. Ørreten viste seg hele tiden som små, lette vak på vannspeilet, og fant tydeligvis mat nok i de forsuringsfølsomme døgnfluene som var tilbake igjen fordi det kalkes. Bare abbor lot seg friste av våre tilbud, mens ørreten viste seg med små, lette vak utover hele kvelden.
12 ph-status nr. 3 2009 Nytt, variert og omfattende tilbud i Høljedalen Kalking og biotopjusteringer har fått tilbake glimrende fiskemuligheter. Stor iver og omfattende tilretteleggingstiltak har skapt et lokalt paradis for alle som er interessert i fiske, friluftsliv, natur og kultur. Målet er at mange mennesker vil benytte området, og at nye muligheter utvikles. Det har tatt tre år å utvikle området. Men vi må si oss veldig godt fornøyd med resultatene, og de flotte tilbudene som nå finnes her, sa Frank Robert Lund. Han viser oss rundt for anledningen. Lund representerer Vestre Trysil Utmarkslag. Han er også ansatt hos den største grunneieren i området, Borregaard Skoger. Kalkingene la grunnlaget Området ligger på 1,3 milliarder år gammel granitt, og forsuringen rammet vassdraget hardt. Noen innsjøer ble helt fisketomme, og andre sterkt svekket. ph var langt ned på 4-tallet. Kalkingene startet i 1990. Vassdraget drenerer til Sverige og kalkingen skjer i samarbeid med svenske myndigheter. Tre store innsjøer kalkes og det står to kalkdoserere i vassdraget. I tillegg kalkes gytebekkene. Dosererne er betalt av svenske myndigheter, men driftes lokalt. Av innsjøkalkingene dekker svenskene 60 prosent. Kalkforbruket varierer med årlig vannføring, men vanligvis brukes ca. 400 tonn per år i Høljedalen. Det er Høljedalen, sørvest i Trysil kommune, som er tilrettelagt for å få flere mennesker til å benytte fiske- og turmulighetene i området. Det er lagt vekt på at lokalbefolkningen skal få et godt tilbud, samtidig som prosjektet skal gi muligheter for næringsutvikling og gamle kulturminner skal bringes fram og tas vare på. Tørberget Jakt- og Fiskeforening var tidligere engasjert i kalkingene. Nå er det Vestre Trysil Utmarkslag som har tatt over oppgaven. Leif Nordnes har det lokale ansvaret for kalkingene, og har hatt dette siden oppstarten for tyve år siden. Vi trenger fortsatt betydelige mengder kalk i vassdragene påpeker han. I den største sjøen, Rysjøen, ble kalkmengdene redusert fra ca. 50 til 33 tonn i 2006. Det gikk ikke, vi fikk raskt en reforsuring og måtte opp på ca. 50 tonn igjen, sier Nordnes. Vi kalket syv innsjøer, men måtte stoppe kalkingen i fire av dem fordi kalkbevilgningene ble redusert. Det var synd, for etter kalkingen begynte både ørret og harr å komme tilbake. Den ene av kalkdosererne i vassdraget. Leif Nordnes sjekker begge kalkdosererne to ganger daglig. Etter at vi stoppet kalkingene i de innsjøene er det bare abbor og gjedde som klarer seg, sier han. Men i de kalka innsjøene slo ørreten til for fullt, sier Nordnes. Det er ikke uvanlig å få 15-20 fisk En tavle ved innkjøringen gir all nødvendig informasjon. Frank Robert Lund har vært primus motor og pådriver for prosjektet. Søndagsmyrdammen er et pent område, som nå er full av ørret og har god tilgjenglig for alle.
ph-status nr. 3 2009 13 Bjørn Tore Bækken, Miljøvernsjef i Trysil kommune, viser hvordan stein er lagt tilbake i sidevassdragene. på en ettermiddag. Selv om fisken jevnt over ikke er så stor, finnes det ørreter her på 1,5-2 kg. Ønsker stor bruk Frank Robert Lund påpeker at området er utviklet for å gi et tilbud til mange. Det skal ha en betydelig allmennhetsprofil, og er særlig rettet mot barnefamilier. De som i størst grad ventes å bruke området er kommunens innbyggere, og tilreisende fra Elverum, Hamar og Solør. En del turister og hyttefolk forventer vi også finner veien til Høljedalen, sier Lund. Området var tidligere stengt. Nå er veien åpnet. Det betales en mindre veiavgift ved selvbetjeningsbommen. Varierte tilbud Det er laget en åpen grillhytte, en ljørkoie er restauret, og en annen koie med peis er restauret. Alt er åpent for allmennheten, forklarer Lund. Tørr ved ligger til og med klar. Fire rimelige hytter kan leies, robåt kan leies for hele eller halve dager og det er mulig å kjøpe Villmarkskort som inkluderer det meste. I tillegg er det tilrettelagt for bobiler og camping, med utedoer, slik at dette styres til ønsket sted. Over fuktige partier er det lagt grove planker. Rik kulturhistorie og næringsutvikling Høljedalen har en mangfoldig naturhistorie og en rekke kulturminner, ikke minst i forhold til tidligere skogsdrifter og tømmerfløtinger. Trygve Øvergård har nylig startet med guidede turer over temaet natur- og kulturhistorie i området, foreløpig som en binæring. Vi håper at området også gir andre muligheter for lokal næringsutvikling etterhvert forklarer Lund, og serverer lokalproduserte lefser, ost, hjemmebrygget øl og elgpølse. Det er knyttet kontakter mot hotell og reiseliv i Trysil kommune for å gi tilbud om naturbasert turisme. Spleiselag Området er på 170 000 dekar. Det har kostet syv hundre tusen kroner å utvikle det, forklarer Frank Robert Lund. Den største grunneieren, Borregaard Skoger har dekket over halvparten av kostnadene, og er eier av bygningene. De andre finansieringskilder har vært; de øvrige ca. 50 grunneierne, Miljøtiltak i landbruket (SMIL), næringsfondet i Trysil kommune, Femund-/ Trysilvassdragets fiske-fond, Osensjøen fiskefond Hedmark Fylkeskommune og Sparebanken Hedmark. Ljørkoia er restaurert slik den en gang ble bygd, for over 100 år siden. Den er åpen for fri benyttelse. (Ljørkoie av ljore/åpent røykhull i taket.) Gamle tømmerkoier er restaurert slik de en gang ble bygd, for 50 år siden. De kan leies for en rimelig penge. Koie med peis, åpen for fri benyttelse. Nå håper vi bare at området benyttes flittig, sier Frank Robert Lund avslutningsvis. Åpen grillplass for fri benyttelse. Husvære for større grupper kan også leies, med eget båthus.
14 ph-status nr. 3 2009 Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE Tlf. 37 01 76 05 Faks: 37 01 75 15 E-post: rof@fmaa.no TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf. 35 04 24 22 Faks: 35 04 24 30 E-post: sornorsk@tm.telia.no Lite laks i elvene i Vest-Agder denne sesongen Så langt i sesongen ser det ut til å bli et dårlig lakseår. På tross av gunstig vannføring siden midten av juli er det lite laks i elvene og fangstene er ikke som forventet. Iår har det kommet lite laks tilbake til elvene. Vannføringen har vært gunstig for laksen siden midten av juli, men likevel rapporteres det om lite laks i elvene. Fangststatistikken bekrefter inntrykket. Totalt for fylket vil fangstene i år trolig ligge under fangstene i de to siste årene og langt under toppåret 2006. 500 400 300 200 100 2009 2008 2007 2006 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 Laksefangster (i kg) i Mandalselva de fire siste årene (foreløpige tall for årets sesong), fordelt per uke utover i sesongen. I denne situasjonen er det viktig å sikre gytebestandene. Om det blir for lite gytefisk vil produksjonen av ungfisk svikte, og resultatet blir reduserte bestander og svikt i fisket i årene framover. Fylkesmannen oppfordret fiskerne om å sette ut all hunnlaks som ble fanget for å sikre at flest mulig viktige gytefisk overlevde. Bekymra for laksens framtid Fiskeforvalteren hos Fylkesmannen i Aust-Agder, Dag Matzow, er alvorlig bekymra for laksens ve og vel. En rekke faktorer skulle tilsi at vi fikk en god oppgang i elvene, men dette ser ut til å utebli. Det ligger an til å bli et dårligere lakseår enn normalt også i Aust-Agder. Det er lite laks i elvene og fangstene er under normalt. Fiskeforvalteren ser ikke lyst på framtida for laksen dersom det fortsetter slik. Gjennom flere år er elvene godt tilrettelagt for å sikre laksens tilbakekomst i sørlandselvene. Det er etablert god vannkvalitet gjennom kalkingstiltak, mange vandringshindre er fjerna, laksetrapper er bygd. I Tovdalselva og Nidelva er det også gjennomført tiltak med å sette ut rogn for å få en styrt reetablering av laks i elvene. Laksen er på vei tilbake i disse elvene, men økningen har likevel stagnert noe. Det kommer opp færre laks enn forventet, spesielt av smålaks. Denne tendensen har vart 2-3 år nå og er derfor bekymringsfull. Aust-Agder er ikke plaga med lakselus og det er lite oppdrettslaks i elvene. Så dette kan trolig ikke være hovedproblemet til at det er lite laks i elvene. Matzow mener at årsaken kan ligge i forhold i havet når det gjelder mattilgangen for laksen og kanskje også økt vanntemperatur som en følge av klimaendringer. Det kan muligens også være at en del utgytt laks ikke klarer å komme tilbake til sjøen der det er vandringshindre i form av elvekraftverk. Årsakene kan være mange og tildels komplekse hvis det er klimaendringer som er hovedårsaken. Fiskeforvalteren hos Fylkesmannen i Aust-Agder, Dag Matzow, er alvorlig bekymra for laksens ve og vel. Foto: Roar Flatland. Fylkesmannen må på grunnlag av situasjonen i elvene innføre tiltak for å sikre at det er nok gytefisk i elvene. Det ble innført skjerpede reguleringer i fiske etter laks fra 2008, og disse vil bli ytterligere innstrammet fra 2010. Roar Flatland, Tefa
ph-status nr. 3 2009 15 Notater, rapporter mm. Diverse Viktig laksemøte i Molde Kontrollordningen Situasjonen for med kalking villaksen i Nord- I årsrapporten for Atlanteren er alvorlig. 2008 fremkommer at det i fjor Dette er bakteppet ble brukt 52 tusen tonn kalk (utenom privatfinansiert kalking) i landets sure vassdrag. Dette er en betydelig økning fra året før, og utgjør om lag 10 prosent mer enn gjennomsnittet for perioden 2005-2007. Forsuringsbelastningen er stabilisert, og økningen tilskrives et nedbørsrikt år. I rapporten oppsummeres mengder og typer kalk som ble brukt og resultatene fra de årlige prøvene som tas ute i felt. når organisasjonen Kontrollene viste at det var noen avvik på kvaliteten av kalken, men overskridelsene har vært få og små. Analysene ble utført av Eurofins Analycen AS for Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med Rådgivande Agronomar AS. Rapporten kan lastes ned fra www.dirnat.no. Kjemisk overvåking av norske vassdrag Kjemisk overvåking av 20 norske vassdrag, fordelt over hele landet, ble utført i 2008. Overvåkingen er en oppfølging av DN/NINAs Elveserie. Vannkvaliteten i de undersøkte lokalitetene i 2008 var gjennomgående på samme nivå som påvist i de siste seks årene. Kilde: NINA Rapport 496, 2009. for bevaring av den nordatlantiske laksen, NASCO, la det 26. årsmøtet sitt til Norge i juni. Om lag en fjerdedel av laksestammene rundt de nordlige delene av Atlanterhavet hører hjemme i Norge. Det gjør Norge til en stormakt i villakssammenheng, og medfører at den nasjonale forvaltningen av norske laksestammer er viktig også i et internasjonalt perspektiv. Villaksen står overfor store utfordringer i alle landene som har atlantisk laks i elvene sine. Også Norges laksestammer er under betydelig press fra en rekke ulike faktorer; inngrep i vassdrag, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk, lakselus og klimaendringer er noen av de viktigste. Kilde: Dirnat.no Kalkingseminar Kalkdoserermøte Den 21. - 22. oktober arrangeres kurs for personer knyttet til kalkdoserere. Det er Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmennene som er arrangører, og målgruppene er tilsynspersonell, ansatte i kommuner og fylker med ansvar for kalking, samt aktuelle transportører og leverandører. Påmelding og nærmere informasjon via miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Svovelpredikant Klimaforsker Ken Caldeira, ved Stanford University i California, mener at verden kan reddes fra en klimakatastrofe ved å pumpe ut svoveldioksid fra fly i luftrommet over de nordlige områder. Ved å redusere sollyset fra Oslo og nordover med ti prosent, vil den globale oppvarmingen stagges, har Caldeira regnet seg frem til. Om dette eksperimentet skulle være bra for verden, er det ihvertfall dårlig for Norge. Det vil ikke bare bli iskaldt. Vi får økte mengder sur nedbør og mindre ozon i atmosfæren i tillegg. Ved å redusere sollyset i nord får vi kjølt ned området som må kjøles ned mest. Dessuten er det adskillig færre mennesker i nord enn ellers på kloden. Det er bare noen nordmenn og finner og slikt, sier Caldeira. Kilde: Dagens Næringsliv, 9. mai 2009. Slutt på fiske etter ål Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Loven innfører forvaltningsprinsippet for høsting av arter. Prinsippet innebærer at all høsting av arter, herunder arter i innsjøer og vassdrag, krever tillatelse. Det fisket som pågår i ferskvann i dag kan stort sett fortsette. Men ål anses ikke lenger å produsere et høstingsverdig overskudd. Det er derfor ikke lenger tillatt å fiske på denne arten. Dersom bestanden av ål tar seg opp igjen må det vurderes om arten produserer et høstingsverdig overskudd slik at det igjen kan fiskes etter ål. Kilde: www. regjeringen.no
B-Economique Returadresse: ph-status NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Oppfordrer til aktiv fiskekultivering Aktiv fiskekutivering anbefales etter hvert som både kalking og naturlig gjenhenting reduserer dødeligheten på ørreten. Et stadig tilbakevendende diskusjonstema i media er problemet med småfallen ørret. I sterkt forsurede vassdrag dør ørreten helt ut. Er vassdraget moderat forsuret dør en andel av ungfisken og produksjonen svekkes. Når giftigheten i vannet avtar, enten gjennom kalking eller naturlige forbedringer, kommer også ørretbestandene gradvis tilbake til sin naturtilstand. Naturtilstanden Trond Erik Børresen er fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Rogaland. Han forklarer at størrelsen på ørreten bl.a. styres av antall fisk i sjøen i forhold til næringsgrunnlaget. Over store deler av Sørvestlandet og Sørlandet er ofte vassdragene høyproduktive fordi de er grunne og har store gytestrekninger. Når vassdraget produserer mange fisk og uttaket er lite i forhold til ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til hbp@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum næringsgrunnlaget, så blir fisken liten. Dette skjer enten vannet er kalket eller ikke, understreker han. Men i kalkede vann vil også en del forsuringsfølsomme krepsdyr, insekter m.fl. komme tilbake slik at næringsgrunnlaget bedres. Er det for mange fisk i forhold til næringsgrunnlaget blir ørreten liten, uavhengig av kalking. I grunne innsjøer med store gytearealer blir det ofte overtette bestander dersom det fiskes for lite og vannkvaliteten er god. Fisk hardt Fiskekonsulenten i Norges Jegerog Fiskerforbund, Øyvind Fjeldseth påpeker at fordi småfallen fisk er naturtilstanden i slike vann, må det aktiv fiskekultivering til dersom en ønsker større fisk. Gjør en enkel analyse først, sier han, og fisk hardt med finmaska garn eller ruser i innsjøene. Alternativt kan gytebekkene stenges i perioder eller på visse strekninger, avhengig av hva som er lettest. Husk å få nødvendige tillatelser fra grunneier og myndighetene før tiltak settes i gang, påpeker han. Fjeldseth viser til at det finnes en rekke gode eksempler på vel- Er balansen mellom reproduksjon og næringsgrunnlag godt, blir fisken stor. (Bildet er fra en kalket innsjø.) lykkede tiltak, men at det krever innsats og at det må vedlikeholdes. Temaet er forøvrig nærmere beskrevet i ph-status nr. 2 i 2002, nr. 3 i 2006, nr. 3, 2007 og nr. 1 i 2008. Se www.njff.no/phstatus. html. Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...