Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad
I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme bakterier (NS-EN ISO 9308-1). Som et alternativ kan også Colilert-18/Quantitray benyttes. Colilertmetoden er nå vanligst i bruk i Norge. Erfaringer etter flere år med bruk av Colilertmetoden viser at den øker sannsynligheten for å påvise koliforme bakterier sammenlignet med den gamle endo agarmetoden (NS 4788). Tilsvarende erfaringer ble gjort i en Europeisk avprøving 1999/2000. Miljøstyrelsen i Danmark har ved gjennomgang av et stort antall prøver (publisert i en rapport 2007) funnet samme tendens. Resultatene skyldes dels at metoden i større grad fanger opp svekkede koliforme bakterier og dels fravær av veksthemmende komponenter. Nærmere undersøkelser har også vist at de påviste koliforme bakterier kan være såkalte miljøkoliforme som ikke er relatert til fekale kilder. På denne bakgrunn er det stilt spørsmål om nytteverdien av å analysere for koliforme bakterier da flere vannverk har følt at det blir unødig mye ekstraarbeid å følge opp koliformresultatene når E.coli ikke påvises. I dette foredraget skal vi gi en del eksempler på funn av koliforme bakterier som gir nyttig informasjon om at noe er unormalt og at det kan avsløres svake punkter i vannforsyningen.
Lactose Bestemmelse av koliforme bakterier Viktig prinsipp: Nedbrytning av Lactose (melkesukker) Enzym 1 GAD Enzym 2 Enzym 3 Enzym 4 Enzym x Etter 2001 (ISO 9308-1) Mest brukt Colilert-18 Quantitray Ved påvisning av koliforme bakt: Test for lactoseforgjæring Foreta evt. artsbestemmelse Produksjon av syre, aldehyd og gass Før 2001 Endoagar NS 4788 Hemmende Prinsipp: Gallesalter
Metoden betyr mye for hvilke koliforme bakterier vi finner Klassisk lactoseforgjæring (til syre og gass) Escherichia Klebsiella Enterobacter Citrobacter DIN EN ISO 9308-1 (lactose til syre) Escherichia Klebsiella Enterobacter Citrobacter Yersinia Serratia Hafnia Pantoea Kluyvera Colilert 18/Quanti Tray (beta-galactosidase) Escherichia Klebsiella Enterobacter Citrobacter Yersinia Serratia Hafnia Pantoea Kluyvera Cedecea Ewingella Moellerella Leclercia Rahnella Yokenella Blå uthevet skrift: Koliforme bakterier som kan forekomme både i miljø og feces. Grønn m/understrekning: Normalt regnet som bare miljøkoliforme bakterier. Kilde: Stevens M, Ashbolt N, Cunliffe D 2003, [16]).
Vanndirektivet i EU er under revisjon Konklusjonen til den mikrobiologiske arbeidsgruppen: Koliforme bakterier er mindre egnet som parameter for fekal forurensing, men kan ha en funksjon som driftsparameter på samme måte som kimtall. De viktigste fekalindikatorer er E.coli og Intestinale enterokokker WHO: Koliforme bakterier er lite egnet som indikator for fekal forurensing av drikkevann
Rennesøy 12.08.08 Påvisning av koliforme bakterier på 1 av 8 rutineprøve fra ledningsnettet Oppfølgende prøvetaking på 8 steder dagen etter viste 1 E. coli pr 100 ml på et annet prøvepunkt. Økende antall prøver for hver dag pekte ut et mindre geografisk område 6 dager etter påvisning av koliforme var kilden funnet. En privatbrønn beliggende i et beiteområde forsynte en mindre bedrift med vann. Det var tidligere gitt tillatelse til tilkobling også til kommunal vannforsyning. Uheldig sammenkobling uten tilbakeslagsventil resulterte i at vann fra den forurensede brønn trengte inn på det kommunale nett på grunn av høyt trykk fra brønnen.
Langevannverket 1959
P E E E PE P P P E Rennesøy E PK P P
Kommunal ledning Stoppekran Tidligere kobling Privat brønn
Selv om kranen er stengt lekker det ut vann. Dårlig tetning tilskrives korrosjonsprodukter.
Oppfølgende arbeid Revidert prosedyre ved påvisning av koliforme og E.coli på nettprøver - Hurtig og omfattende kartlegging av influensområdet (15 25 prøver) - Avgrensing av området for kokevarsel (gis bare ved E. coli påvisning) - Klorering (1 mg/l) nedstrøms mulig kilde - Når kilden er funnet kloreres oppstrøms kilde (opp til 5 mg/l) - Klorering stoppes og prøvetaking til negative funn i tre prøveomganger - Det må påregnes funn av koliforme/e.coli som skyldes utløsning fra biofilmen flere dager etter forurensingskilden er fjernet Befaring til 20 abonnenter med egen supplerende vannforsyning - Erfaringsdata om ulike tilkoblingsmetoder Utsendelse av brev til øvrige abonnenter - Informasjon om at privat kilde må separeres fysisk fra kommunalt nett
Til Fjøs Kommunal vannforsyning Tilbakeslagsventil Vann fra høyereliggende dam Pumpes fra brønn i beiteområde
Brønn
Kommunal vannforsyning
Kommunal vannforsyning Fra brønn i beiteområde
Norsk standard NS-EN 1717 Beskyttelse mot forurensing av drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre forurensing ved Tilbakestrømning MILJØBLAD Nr 61/2006 (Stiftelsen VA Miljø-blad) Sikring mot tilbakestrømning av forurenset væske til drikkevannsledninger
2009 Systematiske undersøkelser for å finne årsak til koliforme bakterier på nettvann mest sannsynlig vekst i biofilm. Påviste for øvrig flere svakhetspunkter i distribusjonssystemet Rennesøy 30. September. Spyling av sjøledning Bru - Sokn 21. April 1 KB. Ledning fra gammelt høydebasseng 11. August 2 KB. 4 abonnenter hadde egen brønn+kommunalt vann 14. April 1 KB. Temperaturskiktning i høydebasseng 8,7 C topp 7,2 C bunn 18. mai 3 KB. KB flere steder i nærområdet. NVH id. Lactose negative. 27. mai 1 KB. Pluggspyling av ledningsnett. Påvist KB i spyleslam. NVH id.
IVAR forsyningsområde Påvisning av koliforme bakterier på ledningsnettet høsten 2004 Sannsynlig årsak: Behandlingsanlegg Råvanns -inntak Kraftig utvasking av nedbørfelt. Humus har virket beskyttende i forhold til klorering
Tiltak for å styrke overvåkningen av det perifere ledningsnettet Turbidimeter + trykksensor. Avlesning hvert 5 sek (Type MicroTol-online) Colifast - online. Kontinuerlig måling av koliforme bakterier/e.coli med varsling over mobilnettet. Fokus på biofilm i fordelingsnettet Eks.Utspyling av ledning: Ca 2 kg slam (tørrstoff) i 720 m ledning (100mm) dannet på 4 år Velge råvannskilde + vannbehandling som gir minst mulig dannelse av biofilm
Undheim vannverk, Time kommune Påviste koliforme bakterier på nettprøve (ikke E.coli) høsten 2006 Nærmere undersøkelser viste at gammelt vann som hadde stått over 5 år i en avstengt råvannsledning var sendt ut på nettet. Dette har sannsynligvis skjedd ved at en gårdbruker skulle koble inn vann fra den gamle råvannsledningen for å levere drikkevann til dyr i en tørkeperiode. Det ble påvist koliforme bakterier på ledningsnettet i mange uker etter episoden.
Undheim vannverk Påvist koliforme bakterier høsten 2006 på nettprøver (ikke E. coli) Vannkilde Gammel ledning Kum Til bekk Beitedyr UV-anlegg Fordelingsnett
Voss vv 2006 Påvist koliforme bakterier på nettprøver. Årsak: Gammelt renovert basseng ikke god nok tetting. Funnet døde mus og planterester i basseng. Nytt basseng er bygget. Trondheim vv: Påvist koliforme bakterier på ledningsnettet Årsak: Lekkasjer gjennom tak i høydebasseng. Utbedret. Hauge vv, Soknedal Påvist sporadisk koliforme bakterier på nettprøver Årsak? Vepsebol i overbygg på høydebasseng. Ikke helt tett luke ned til basseng. Utbedret Strand vv. Påvist sporadisk små mengder koliforme bakterier på nettprøver Årsak: Ikke helt tett takluke. Observert maur på vannoverflaten i bassenget. Utbedret
Tyrifjorden sensommeren 2006: Oppblomstring av koliforme bakterier (ikke E. coli) i Tyrifjorden. Påvist koliforme bakterier i råvannsinntak og på nettvann hos 3 vannverk Hole vannverk Asker og Bærum vannverk Sylling vannverk (Glitrevannverket)
Koliforme bakterier pr 100 ml Koliforme bakterier Også godt egnet om parameter for å: Kontrollere desinfeksjonseffekt Oppdage overflatetilrenning til grunnvannsbrønner 250 Råvann Langevannverket Koliforme bakterier 200 150 100 Råvann Renvann 50 0