Arkitektur- og byformingspolitikk



Like dokumenter
Vedtatt av bystyret 20. juni 2011

Byutvikling med kvalitet -

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Arkitektur.nå : Innledning Hva er arkitektur? Hovedutfordringer. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen

STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:

KVALITET I FORTETTINGEN

Fra visjon til gjennomføring

Arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

«Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009)

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Regional og kommunal planstrategi

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Estetikk i planleggingen

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media

Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Estetikk i arealplanleggingen

Fra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Kvalitet i bygde omgivelser

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Direktoratet for Byggkvalitet DIBK Pb Youngstorget 0082 Oslo. Innledende kommentarer til sjekklistene

Sykkelturistveger i Region sør - en mulighetsstudie

Om håndboken Idegrunnlaget Hvilke råd gir den? Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Verneverdige bygg - en utfordring

Arkitekturpolitikk for en levende by Haugesund kommune, januar 2014

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Lene R. Edvardsen Bærekraftig utvikling Visuelt og TEK

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Byplan - Byggesaksbehandling

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

MAN MADE. Arkitekturdagen 2010 TOMORROW. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland

Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

1 Om Kommuneplanens arealdel

Arkitekturstrategi et virkemiddel for bedre samferdselsanlegg. Ingvill Hoftun, Miljøseksjonen i Vegdirektoratet

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: FEIGB 200/ / Dato:

Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

BERGEN NÆRINGSRÅD OM KPA KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Saksnr.: Saksbehandler: Notat fra intern arbeidsgruppe. Emnekode: ESARK-007

Pilotområder og nettverk byomforming

Revisjonshistorie. Dato Versjon Beskrivelse Forfatter 6 juni Forslag til Strategiplan Jæger/Birkely

Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie?

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

KS samling 1 «Kortreist kvalitet»

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

HØRING OM SAKSGANG OG BEHANDLINGSTID - PLAN- OG BYGGESAKER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Merknad til kommuneplanens arealdel (KPA)

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Planlegging av fritidsbebyggelse

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Plansystemet etter ny planlov

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNER

Saksutskrift. Dispensasjon - Gnr 64 Bnr Hulvikveien 91 - Tilbygg fritidsbolig. Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og miljøutvalget

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Transkript:

Arkitektur- og byformingspolitikk NKF fagdager Bergen - 2014 Petter Wiberg Byggesakssjef Bergen kommune 04.juni. 2014 1

Hvorfor en politikk for arkitektur og byforming? Kvalitet Identitet Praktisk Kultur Funksjonalitet Det gode liv Effektivt Bærekraftig Voksende bybefolkning Robust 2

Velkommen til Bergen 3

Mange og store oppgraderinger 4

Bedre byrom 5

Motene skifter Ikke alle ideer realiseres 6

Hva skjer for tiden? Det bygges nytt mer enn på lenge

1963 http://fotomuseum.bergen3 60.no/- /image/show/680840_stabel avloepning-isolheimsviken-1960-tallet 2011

Stadig nye prosjekt ønske om tettere by og mer folk i og nær sentrum 10

Endring i struktur, kvalitet, forventning, kultur, atferd

Hva skjer? Suburbanisering Demografi og en aldrende befolkning Avindustrialisering Mobilitet og transport Inntektsutvikling Sprikende levekår Gentrification Demografi sosioøkonomiske forhold Lokal politikk

Lav tetthet er kostbart infrastruktur, investering og drift. Konsekvenser for kvalitet

Nye bydeler har sin egen strøkskarakter 14

Kjøpesentre har effekt på region og lokalsamfunns form, funksjon og innhold

Vil forstedsbeboerne ta buss og bybane til sentrum for å handle, eller vil de bruke bil til nærmeste lagune eller gullgruve eller oase? Alt. 1: Nesten 1 time Alt. 2; Omtrent 7,5 minutt

Areal til større boligprosjekt? Vi jager prosjektene opp i fjellsiden

Vedtatt av Bergen bystyre 20. juni 2011 Bystyresak 147-11 Arkitektur- og byformingspolitikk for Bergen 2011-2017, Kvalitet i arkitektur og byform i Bergen skal styrkes Evaluering ved rullering av kommuneplanens arealdel 19

Prosess bak utarbeidelsen av Arkitektur og byformingspolitikken Intern arbeidsgruppe etablert vinteren 2010. Workshop intern arbeidsgruppe sammen med eksterne fagmiljøer. Utkast utarbeidet og lagt frem for byrådet oktober 2010. Høringsfase november desember 2010. Revidert forslag lagt frem i internt fagledermøte, vinteren 2011. Stor workshop utbyggere, internt og eksternt fagmiljø, mars 2011. Forslaget omarbeidet og lagt frem for byråd, komité og bystyre. 20

Hvor bredt skal arkitektur og byformingspolitikken defineres? Kommuneplanens arealdel legger de strategiske rammene for en klimavennlig og bærekraftig utvikling i Bergen Arkitektur- og byformingspolitikken skal være et virkemiddel for å sikre kvalitet i gjennomføring av de overordnete plangrep for byen. Sette arkitektur og byforming på dagsorden Inspirere og utfordre Klare offentlige forventninger og føringer 21

God arkitektur skal Bidra til høy livskvalitet Gi attraktive, funksjonelle, universelt utformede byggverk og omgivelser Kultur og identitet Inspirere til å bevare og berike Helhet og sammenheng Arkitektur nå, no 8-2009 22

23

ARKITEKTUR OG BYFORMING -Felles offentlig og privat ansvar -Samarbeid er nødvendig -Saksbehandling oppleves ofte som begrensende -Vi leter etter positive virkemidler -Gode resultat er avhengige av interesse, motivasjon, forståelse og kompetanse -Eksempler og erfaring kan motivere 24

25

26

27

28

Aktuelle utfordringer i vårt arbeid: Byutvikling er sammensatte prosesser og et krevende samspill; - mellom kommunen og private aktører - innad i kommunen - mellom kommunen og andre offentlige instanser. Bærekraftig bystruktur, med tettere by langs kollektivaksene, må gis form ut fra lokale stedlige premisser. - særpreg og identitet i de nye stedene - funksjonalitet og opplevelsesrikdom - god lokalisering av offentlig service - medvirkning i endringsprosesene. 29

Strategier og virkemidler for å oppnå bedre kvalitet arkitektur og byforming i Bergen 1. Prioritere offentlige utviklingsmål. 2. Øke kunnskap og ambisjoner for kvalitet. 3. Koordinering og samordning av utviklingsaktører. 30

Kommunen som koordinator og tilrettelegger for gode prosesser, fokus på gjennomføring: - Skape fruktbar dialog mellom private aktører og kommunen, tidlig i prosessene. - Tverretatlig kompetanse- og prosjektsamarbeid innad i kommunen. - Tidlig drøfting av offentlige planrammer med andre offentlige instanser. 31

Kommunen som tiltakshaver -Ambisjon om å være foregangsaktør der kommunen har byggherreansvar. -Legge vekt på utvikling av kvalitet. - Bygge faglig kompetanse i egen stab - Delta i Fremtidens byer - Store og/eller viktige prosjekt skal gjennomføres med plan- og designkonkurranse. 32

Rådet for Byforming og Arkitektur Tidligere: Tilsynsutvalget for byens utseende Rådet skal fungere som et konsultativt organ for byrådet og kommunens plan- og byggesaksadministrasjon. Rådets mandat videreutvikles ved at et utvidet arkitekturbegrep skal legges til grunn for utvalgets arbeidsfelt. Rådet skal gjennom skriftlige uttalelser medvirke til å gjennomføre Bergen kommunes arkitekturpolitikk, slik den er uttrykt i kommuneplanen og i eventuelle andre dokumenter. Rådet skal begrunne sine synspunkter. Rådet kan ta initiativ til å uttale seg om andre saker som det mener har betydning for byform og arkitektur. Hvordan skal rådet brukes, hvor skal sekretariat ligge? 33

Vi er godt i gang - med - ambisjoner for egne bygg og anlegg - nye arbeidsmetoder og prosesser Utfordringen for Bergen kommune er å styrke samordning av egne ressurser, for å skape muligheter for bedre arkitekturog stedskvaliteter i byutviklingen. 34

EKSEMPELSAMLING Denne eksempelsamlingen er ment som bakgrunn for faglig informasjon utad i samtale og forhandling med kunder og samarbeidsparter for opplæring og debatt internt i Bergen kommune som bakgrunnsmateriale for foredrag internt og eksternt Grunnlaget og organiseringen av aktuelle tema er hentet fra rapporten om Arkitektur og byformingspolitikk, vedtatt av bystyret i juni 2011 Eksempelsamlingen skal utvikles videre av fagmedarbeiderne selv Det er helt avgjørende at alle som legger inn sine eksempler tar den pedagogiske utfordring å presisere de faglige synspunktene for gode eller dårlige eksempler som vises. Det kan etableres tre alternative utgaver i videreføringen: 1. Alle kan legge inn nye eksempler i en utgave som legges på S: MBU/ HADM/Arkitektur og Byforming. Eksempelsamling Det vil være interessant hvis alle kan legge inn sine initialer på sitt eksempel. Dette kan gi grunnlag for intern fagdebatt. 2. En personlig eksempelsamling 3. Eksempelsamlingen kan skrives ut som enkeltblader, suppleres etterhvert og settes inn i en personlig perm til enklere bruk over bordet med kunder. 35

1 Barn skal ha egnete omgivelser i byen velge riktig skala og materialbruk i byrom etterstrebe kvalitet i byrom for kreative barn og familier etablere lesbarhet for trafikksikkerhet og trygghet Sted: Torgallmenningen Hovedpunkter som forbilde: Byromsmøblering som kan tjene flere formål: - sitte - leke - lære - være sammen Lagt inn: 01.11.2011 BFL 36

1 Barn skal ha egnete omgivelser i byen velge riktig skala og materialbruk i byrom etterstrebe kvalitet i byrom for kreative barn og familier etablere lesbarhet for trafikksikkerhet og trygghet Sted: Indre by - trehusområdene Kroken Hovedpunkter som forbilde: Trafikksikkert, - bilene er nødt til å kjøre sakte materialebruk markerer tillatt kjøreområde/parkering Halvprivate soner Småskala, variasjoner Sitte, stå og leke, plass for voksne og barn Lagt inn: 01.11.2011 BFL 37

1 Barn skal ha egnete fysiske omgivelser i byen velge riktig skala og materialbruk i byrom etterstrebe kvalitet i byrom for kreative barn og familier etablere lesbarhet for trafikksikkerhet og trygghet Ikke godt nok, dessverre! Sted:... Hovedpunkter for kritikk: Boligvei, men altfor god standard for bil og uten fortau Lagt inn 01.11.2011 BFL 38

21 1 Byrom ivareta og utvikle høy kvalitet på møteplasser som rammer for bylivet fotgjengere og syklister skal angi kvalitet i skala, lys og materialkvalitet tilrettelegge kvalitetstilbud for alle aldersgrupper etablere lesbarhet for trafikksikkerhet og trygghet Sted: Fosswinckels gate Hovedpunkter som forbilde: Kvalitet i materialer leseliggjør også mangfold i bruk. God byskala 39

31 1 Klimatilpasning i nye og eksisterende bygg bidra til å forebygge mot fremtidig havstigning og tåle større nedbørsmengder bidra til at nye tekniske løsninger også blir god arkitektur og byforming Sted: Løvåshagen. ByBoAS ABO arkitekter Hovedpunkter som forbilde: Passivhus-standard i ny boligblokk Yttervegger og store vinduer mot syd/sydvest Enkle boligvolum Balkonger skilt fra vegg Prosjektet har også universell utforming Lagt inn av: BFL 40

Gjennomføring og resultat Får vi det til? Positive virkninger Sette arkitektur og byforming på dagsorden funksjonelle og visuelle kvaliteter i vårt bygde miljø: tema i alle økonomiske, faglige og demokratiske prosesser som bidrar til å endre byen vi bor i. Målgrupper: felles innsats og felles mål? byggebransjen plan-, arkitekt- og landskapsfaglige rådgivere byens befolkning, media og lokalpolitikere. 41

Og her er mer av utsikten?

Om 75 år: Hva vil byantikvaren si? Vil arkitektforeningen arrangere seminar? Vil det bli arrangert byvandringer til Storrinden og Dolviken for å vise eksempler på god tidlig 2000talls planlegging, byutvikling og arkitektur? Får vi en tilstrømning av utenlandske akademikere og planleggere som vil studere best practice?

? Innfris ambisjonene om god arkitektur og byform? Eller har vi rett og slett glemt alt om Landskapstilpasning Helhet Byform og arkitektur Visuell kvalitet og en fryd for øyet

Reguleringsplanen styrer mer funksjon enn form den har: Krav om plan for utbygging: intern logistikk, vegetasjon og terrengbehandling Byggegrenser Etasjetall og byggehøyde Gesimshøyde Takvinkel Tomteutnyttelse

Hvor sterk er loven? 29-2.Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering 31-1.Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. 29-2 gjelder tilsvarende.

Og forskriften? TEK 10 8-3.Plassering av byggverk Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold 49

Krefter og motkrefter Dispensasjoner Skjønnsutøvelse om arkitektur, verneverdi, miljøkvalitet Marked Politikk Svekkes mulighetene for å styre byens utforming? Kraftig byvekst øker behovet for styring til felles beste 50

Foto: http://3.bp.blogspot.com/ CNRkqpvFOQ/TLTXfoywjOI/AAAAAAAABVk/xGlO0F6Zd18/s1600/By+night-1-2.jpg Kristoffer Hjellestad 51