Lill Salole forfatter cand.polit. i psykologi Krysskulturelle barn Barnesykepleierforbundets Vårseminar 29. april 2014
Krysskulturelle barn har alle de riktige svarene, men ingen stiller de riktige spørsmålene David C. Pollock
Definisjon: Krysskulturelle barn er barn og unge som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av oppveksten
Hvem er de krysskulturelle barna? TKB Multietniske barn Barn av innvandrere KKB Etniske minoritetsbarn Barn av flyktninger Internasjonale adoptivbarn
Hva har de til felles? Å bli eksponert for, og veksle mellom, ulike kulturelle referanserammer i de formende utviklingsårene
For å forstå krysskulturelle barn og unge må vi ha: Kulturperspektiv Migrasjonsperspektiv Utviklingsperspektiv
Kulturelle faktorer Verdenssyn, verdier Normer og regler Tidsforståelse og livsrytme Kommunikasjonspremisser Fordommer og stereotypier Ekskludering, diskriminering og rasisme
Culture hides much more than it reveals and, strangely enough, what it hides, it hides most effectively from its own participants Edward T. Hall
Migrasjonsfaktorer Årsaken til forflytning (tvungen eller frivillig) Hendelser på reisen Møte med nytt hjemland Rammen for forflytning (permanent eller midlertidig) Migrasjonsstress Migrasjonsstrategier Kultursementering
Hiraeth: en lengsel til et hjem som du ikke kan returnere til, et hjem som kanskje aldri var. Nostalgien for, draget mot, og sorgen over tapte plasser fra din fortid
Utviklingsfaktorer Sosialisering, etnoteorier og utviklingsstier Omsorgs- og oppdragelsespraksiser: språk, lek, soving, spising, ros, disiplinering og samspill Foreldreskap og utvikling i en migrasjonskontekst- ulike tolkninger, språk forventninger og normer
Kontekst fungerer som et rammeverk for foreldres tolkninger av barnet og forventinger til barnets utviklingsmål. Det former vår oppfatning av hva som er normal atferd, og hva som er avvikende atferd Margaret Mead
Voksne tilpasser seg, barn absorberer Voksne flytter, barn flyttes
Tilhørighetsparadokset Innenfor/utenfor Å være både oss og dem Røtter er i språk, mennesker, holdninger Kulturelle feilsteg Foreldre som hinder for tilhørighet
Dette med hjemme og tilhørighet kommer opp nesten med en gang i en samtale..det første spørsmålet folk stiller, er vanligvis: Hvor er du fra?... og da må jeg spy opp hele historien..
Det er så mange av de norske kulturelle tingene som har gått meg hus forbi, mange helt basale ting. Vennene mine erter meg for dette, for de synes det er morsomt. For eksempel vil referanser til klassiske barnesanger, kjente tv-programmer eller eventyr få meg til å føle meg utenfor og lure på hva de snakker om.
Min beste venn er der jeg har mest røtter.
Når jeg ser norske flagg, så blir jeg irritert, jeg blir lei meg.og det er ikke fordi folk ikke skal få feire nasjonaldagen, men fordi jeg ikke har noen spesiell dag å feire. Hvilket flagg skulle jeg ha valgt?
Jeg føler meg som en verdensborger. Jeg tilhører det store, roterende samfunnet, og ikke noe spesifikt land.
Jeg er ikke morsom på norsk, bare alvorlig. Når jeg snakker engelsk, er det som jeg er en helt annen person, mye mer morsom og interessant.
Verdimiks, forventningspress og verdivalg Alt er relativt Kameleonferdigheter Dobbeltliv Kommunikasjon mellom generasjoner utfordres Systemverdier Brobygger og kulturtolk
Hvis jeg er noe i den ene enden av skalaen, så er jeg også det helt motsatte. Jeg er forskjellig med forskjellige folk. Hva liker jeg egentlig, hvem er jeg egentlig - det er ting jeg jobber med. Det tar tid det er tider da jeg strever med å finne ut hvem jeg er.
Hver gang jeg har en fordomsfull tanke, så slår jeg den ut selv, snur den og dytter den tilbake der den kom fra. Etter en stund forstår du at det er grunner til at fordommer finnes, at det er beleilig å kunne dømme ting etter indre inntrykk. Det sparer mye tid, og bygger ofte på noe sannhet, å mangle fordommer kan være en hindring.
Alt er relativt, alt kan være feil, alt kan være riktig, det handler om at noen tror det ene og andre tror noe annet...alt er foranderlig og løst, og betyr at man selv ikke har regler, mens andre som blir på ett sted, har regler de kan relatere seg til og tro på i livene sine, dømme seg selv og andre etter. Vi har absolutt ingenting.
Annerledeshet Den fremmede kroppen Skjult innvandrer Oversynlig, men usynlig Representere og forsvare annerledeshet Forvalte foreldres annerledeshet Skyggeboksing
Det er som om de snakker om en rasehund, ikke et menneske
Både voksne og barn spurte meg hele tiden om min opprinnelse. Når jeg svarte at jeg var norsk, godtok de liksom ikke det, men fortsatte å spørre. Uansett så følte jeg meg bestandig svært eksponert etter slike utvekslinger. Det var som om folk trodde de hadde mer rett til å definere meg enn jeg selv hadde.
Det er som om jeg har vokst meg ut av ett skall, det er ikke plass til meg og alt mitt sinne her lenger, jeg klarer ikke lenger å føye meg etter andres krav og forventninger.
Du er heldig som har en annen hudfarge. På deg synes det at du ikke er helt herfra.
Jeg er så inderlig lei av å bli fremstilt som et offer for mine foreldres kultur.
Bare fordi jeg har vokst opp med andre kulturelle referanserammer, så betyr ikke det at det jeg har opplevd ikke har relevans!
Familieliv og relasjoner på tvers av landegrenser Familier med hodet og hjertet på flere steder Foreldre oppdrar barn et annet sted enn de selv vokste opp Globale begivenheter er personlige Flerdimensjonalt verdenssyn Samvittighet, plikt, emosjonell gjeld
Det er veldig vanskelig å sette ord på det, særlig for dem som ikke har noen av de samme referansepunktene mennesker som har bodd på en liten plass hele livet og skal fortsette med det. De forstår meg så lite som jeg forstår dem. For meg så går de glipp av verden. For dem, så går jeg glipp av stabiliteten.
Det er ingen jeg kan snakke med om det som hender i mitt andre hjemland. Her går livet sin vante gang mens livet mitt legges i grus, og jeg bekymrer meg syk over hva som skjer med kjente og kjære.
Jeg blir frustrert når mennesker ikke forstår at jeg ikke prøver å vise meg, jeg refererer bare til noe jeg har opplevd og har levd igjennom. Det er ikke forsøk på å snakke om fantastiske eventyr. Det er ikke fordi jeg mener jeg er bedre enn dem, men fordi jeg har bodd et annet sted.
Identitetspuslespillet Mouwgli-komplekset Forlenget ungdomstid Forsinket, uventet eller voldsomt opprør Ujevn modning? Identitet satt i system Finne brikkene i eget liv
På ett tidspunkt var identitetsforvirringen så ille at jeg sa til mamma at når jeg dør, vil jeg at du skal spre asken min litt over Israel, litt over USA og litt over Norge.
Når man er formelig som leire, trenger man å finne en trygghet inni seg
Selvsagt er det negative aspekter ved å justere seg hele tiden, det gjør hele identitetskonseptet veldig lite håndfast. Men jeg tenker også at det er veldig positivt, det tar fokuset bort fra den ytre støyen. Det jeg har på meg, er ikke egentlig hvem jeg er. Man forblir opptatt av de indre ting.
Vi fortsetter å søke etter identitet lenge etter at alle andre har sluttet
Hva trenger KKB for å maksimere sine ressurser og minimalisere utfordringer? Å bli sett og forstått ut fra egne premisser, ikke andres Å selv få definere hvem de er og hvor de tilhører Rom til å sette ord på utfordringer Rom til å se og øve på ferdigheter Støtte til å forene sine verdener og virkeligheter Ingen dømmende korreks og avvisning, men veiledning, forståelse, nysgjerrighet og anerkjennelse
Mowgli: Så bra! Du er panter. Gratulerer. Men hva er jeg? Jeg er ikke frosk, ikke ulv, ikke ape. Jeg kan elefantenes språk, slangenes språk og fuglenes språk. Men jeg kan ikke menneskenes språk. Jeg hører ikke til noe sted. Jeg er ingenting Bagheera: Alle er vi noe, vi må bare forstå hva det er, akseptere det og være det hundre prosent. Vi må være ærlige og sterke, Mowgli. Det handler om respekt, selvrespekt.
If I get to be myself, I belong. If I have to be like you, I fit in. Brené Brown
Takk for meg! Ta kontakt på lill.salole@krysskultur.no Følg også med på hjemmesiden min krysskultur.no eller lik Facebooksiden krysskultur for oppdateringer og aktualiteter