Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/2622-42 Arknr.: PLA 201311 Saksbehandler: Sven Venske BEHANDLING: SAKNR. DATO Plan og byggesaksutvalget 6/15 27.01.2015 Kommuneplanutvalget 4/15 28.01.2015 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE - OFFENTLIG ETTERSYN Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10 vedtar Ski kommuneplanutvalg å legge forslag til områdereguleringsplan for Langhus sentrum ut til høring og offentlig ettersyn, med sikte på sluttbehandling i Ski kommunestyre juni 2015. Frem mot sluttbehandling i kommunestyret skal det igangsettes følgende oppfølgingsarbeider, med sikte på å etablere virkemidler for en helhetlig, god og forutsigbar forvaltning av kommunens arealplaner: Utbyggingsprogram/boligprogram med sikte på styring av rekkefølge og fremdrift i utbyggingen i Ski. Utbyggingsprogrammet skal følge opp rekkefølgebestemmelser i den enkelte plan samt koordinere behov for sosial og teknisk infrastruktur på tvers av planene. Veileder for utforming av gater, plasser og bygninger (skal erstatte gjeldende formingsveileder av juli 2000). Strategi for kommunens arbeid med utbyggingsavtaler. Ingress/hovedbudskap: Forslag til områdereguleringsplan for Langhus sentrum er utarbeidet gjennom en omfattende prosess, med bakgrunn i planprogrammet vedtatt av Ski kommuneplanutvalg 27.11.2013. Planforslaget foreslås lagt ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger: Bakgrunn og prosess Kommuneplanen for Ski 2011 2022, vedtatt av kommunestyret 22. juni 2011 har satt krav om områdereguleringsplan for områdene Ski sentrumsområde, Langhus sentrumsområde og Ski vest (omtalt som Nordre Finstad i kommuneplanen). Disse tre planene samt kommunedelplan for Ski øst er initiert samtidig. Kommuneplanutvalget vedtok i møte på forsommeren 2013 å legge forslag til planprogram for områderegulering Ski sentrum ut til høring og offentlig ettersyn. Endelig planprogram ble vedtatt av kommuneplanutvalget den 27. november 2013, med en sammenfatning av alle innkomne merknader. Prosessen med selve planarbeidet startet opp med et felles administrativt møte 29. november 2013 for de fire planene Ski sentrum, Ski øst, Ski vest og Langhus. Det ble gjennomført et nytt åpent møte, «folkemøte» på Langhuset, den 15. september 2014, der det blant annet ble presentert konsepter for utvikling av Langhus sentrum og åpnet for innspill til arbeidet.

De samme konseptene er jobbet med videre i planarbeidet. Ski kommunes hjemmeside er brukt som informasjonskanal underveis under utarbeidelsen av planen, hvor informasjon og enkelte dokumenter er gjort tilgjengelige. Kommunens informasjonsansvarlige har i viktige perioder vært aktivt med i dette arbeidet. 2 Møtevirksomhet og ulike fora Det er avholdt møter/seminarer med politikerne i Ski hver måned fra og med april 2014. Møtene har hatt som formål å orientere politikerne om status for plan- og utredningsarbeidet, samt å kartlegge politikernes mål og forventninger til planen og den generelle utviklingen på Langhus. Signalene som er gitt fra politisk hold i disse møtene har vært en viktig del av vurderingene under utarbeidelsen av planforslaget. Parallelle arbeider I tillegg til de registreringer og utrednigner som er gjort som under utarbeidelsen av planforslaget har administrasjonen gjennomført en registrering av såkalte «barnetråkk» i samarbeid med skolene på Langhus (6. klassetrinnet), som har resultert i en kartlegging av barns ønsker og synliggjøring av hvor barn beveger seg. Denne registreringen er lagt til grunn som et av flere viktige premisser i planforslaget. Kommuneadministrasjonen har også utarbeidet overordnet kvalitetsprogram (vedlegg i) som følger behandlingen av alle fire planforslagene. Kvalitetsprogrammet er et selvstendig, ikkejuridisk bindende dokument som skal legge føringer for hvilke kvalitetskrav det skal stilles til bygninger, blågrønn struktur, energi og materialbruk i utviklingen av tettstedet. Dette dokumentet skal følges opp- og være et viktig premiss i utarbeidelsen av kommende detaljplaner. Det er utarbeidet en rapport om barnehagekapasitet i Ski. Denne rapporten er lagt til grunn for tilretteleggingen av sosial infrastruktur i planene. Det skal gjennomføres en tilsvarende registrering innenfor områdene levekår våren 2015. Tilretteleggingen for slike formål kan innarbeides underveis i den videre planprosessen, da det legges til rette for ulike løsninger innenfor de angitte arealbrukskategoriene i sentrumsplanen. Ifølge planprogrammet skal det utarbeides en kostnadsberegning av teknisk og grønn infrastruktur. Dette vil danne forarbeidene til en fremtidig prosess om utbyggingsavtaler. Det er inngått et samarbeid med «Bolig- og infrastrukturprosjektet» under Byggenæringens landsforbund (BNL) og Holte Consulting for å utarbeide modeller for beregning av kostnader gjennom en såkalt simulering av boligutbyggig i Ski sentrum. Foreløpig er dette gjennomført helt konkret for kvartalet hvor Ski-skolene inngår (avgrenset av Kirkeveien, Sanderveien, Idrettsveien og Skoleveien) som et prøveprosjekt. Verktøyet er utviklet, og det kan dermed foretas tilsvarende kostnads-simuleringer også på Langhus. Foreløpig rapport på disse arbeidene følger som vedlegg til områdeplanen for Ski sentrum. Organisering av arbeidet Planarbeidet er gjennomført som prosjekt. De fire planene er koordinert i felles møter. Kommuneadministrasjonen har selv hatt prosjektledelsen og stått for utarbeidelsen av plandokumentene for Langhus sentrum. Kommuneadministrasjonen har hatt ukentlige møter hele høsten 2014 hvor arbeidene er koordinert. Rådmann, kommunalsjef, virksomhetsleder plan-byggesak-geodata, prosjektlederne, Rambøll, Statens vegvesen og koordinator for de fire planarbeidene har vært representert i rådmannens koordineringsutvalg som også har hatt jevnlige møter siden vinteren 2014. Referansepersoner i kommuneadministrasjonen (bl.a. barnerepresentant, barnehage-/skolefaglig ansvarlige, bevaring/kultur og levekår/«myke verdier») har også vært delaktige i prosessen. Videre prosess etter første gangs vedtak, våren 2015 Rådmannen legger opp til politisk behandling januar 2015. Deretter skal det våren 2015 gjennomføres åpne møter i forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planforslaget.

3 Administrasjonen har utarbeidet en egen kommunikasjonsstrategi i forbindelse med høringsperioden. Det skal blant annet etableres en utstilling av planmaterialet slik at det blir mest mulig tilgjengelig for alle i hele høringsperioden. Dette kan gjøres i rådhusets foaje og eventuelt også på Langhus. Alle muntlige og skriftlige merknader til planforslaget som kommer inn i løpet av høringsperioden vil bli tatt med og kommentert inn i sluttbehandlingen som skal gjøres før sommeren 2015. Planens omfang og innhold Osloregionen er i sterk utvikling. Utkastet til regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus viser at folketallet i regionen vil øke kraftig fram mot 2030, og at det kan øke med så mye som 350 000. Veksten i antall arbeidsplasser forventes å øke med 8-9000 pr. år. Utkastet til regional plan for areal og transport peker ut Ski som en av seks regionale byer som skal ta en stor del av veksten. Befolkningsprognosene viser at dersom veksten i Ski ligger mellom 2 % og 2,9 % vil Ski tettsted frem mot 2030 få mellom 5000 og 15000 nye innbyggere. Kommunen må ha en planberedskap som kan gi et differensiert boligtilbud i tråd med målene i Ski kommuneplan 2011-2022. Vekstgrunnlaget for Langhus sentrum må sees i sammenheng med vekstgrunnlaget i Ski by. Det legges opp til en betydelig utbygging av boligkapasitet innenfor sentrumsområdet Langhus (anslagsvis: 600 nye boliger innenfor planområdet). Boligutbygging er et vesentlig grep for å vitalisere tettstedet og etablere nye boliger kollektivnært. Planen er med enkelte justeringer utarbeidet i tråd med planprogrammet vedtatt i kommuneplanutvalget 27.11.13. Avgrensningen av planområdet er som anvist i dette. Ifølge planprogrammet skal planen inneholde følgende hovedtemaer og utredninger: Visjon og mål for utvikling av Langhus sentrumsområde Langhus skal utvikles til et bærekraftig og levende tettsted med mange boliger. Størst mulig del av veksten både i boliger, arbeidsplasser og servicetilbud skal ha gangavstand til toget. Det skal særlig legges til rette for gode oppvekstvilkår. Trafikksikkerhetstiltak vil ha høy prioritet. Grøntstruktur og lokale kulturminner er viktige ved vurdering av nybygging ved Langhus, bl.a. ivaretakelse av de unike grøntområdene rundt Fosstjern. Langhus sentrum skal primært dekke offentlige og private servicebehov for stedets innbyggere. Det er aktuelt å vurdere lokalisering av stasjonsnære arbeidsplasser. Det skal gjennomføres en mulighetsstudie om alternativ plassering av Langhus senter ved Vevelstad stoppested. Vurdering av ny lokalisering av lokalt handels- og servicesenter I tråd med kommuneplanens føringer er det gjort en vurdering av alternativ plassering av lokalt handels- og servicesenter nær Vevelstad stasjon med tanke på å knytte sentrumsfunksjonene nærmere opp til jernbane- og busstilbudet. Det er konkludert, som det går frem av planforslaget, med at fremtidig sentrum bør utvilkes nærmest mulig Vevelstad stasjon. Boliger Planen gir rammer for videre boligbygging i Langhus sentrumsområde, med utgangspunkt i kommuneplanens mål og strategier for boligpolitikk. Følgende temaer er vurdert (se forslag til rguleringsbestemmelser): - Angivelse av antall boliger. - Føringer med hensyn til boligstørrelser og kvalitetskrav til boligene. - Krav til uteoppholdsareal. - Føringer om prosentvis fordeling av ulike funksjoner (forretning/kontor/ servicevirksomhet/boliger) i områder med blandet bebyggelse. Trafikkanalyse inkl. kollektivtransport og parkering Kommuneplanen forutsetter at det gjennomføres en trafikkanalyse for Langhus tettsted som grunnlag for utvikling av transportsystemet. Analysen omfatter både fylkesvegene og det kommunale vegnettet. Transportsystemet skal gi miljøvennlige og trafikksikre løsninger tilknyttet boligområdene, og minimalisere de negative trafikale virkningene av gjennomgangstrafikk og nærliggende logistikkvirksomhet. Som for Ski tettsted legges det vekt på tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtransport.

4 Kulturarven som ressurs i tettstedsutviklingen Et steds historiske og kulturelle kvaliteter kan underbygge ønsket tettstedsutvikling. Godt bevarte kulturminner, kulturmiljøer og landskap som fremhever Langhus identitet er viktig. Bevaring av kulturtrekk og kulturminner skal derfor være en vesentlig del av utredningene for å kunne bevare stedets særpreg og identitet. Grøntstruktur og miljøriktige løsninger Områdeplanen skal underbygge og supplere den overordnede grønnstrukturen for Langhus tettsted som kommuneplanen fastsetter. I arbeidet med områdeplanen er det jobbet med tilrettelegging for økt bruk av stasjonsnære naturområder til rekreasjon, innenfor de rammene som ivaretakelse av naturverdier setter. Overvannshåndtering og grøntstruktur er vurdert i sammenheng for å sikre klimatilpasning, estetikk og biomangfold. Offentlige funksjoner lokalisering og utforming Vurdering av teknisk og sosial infrastruktur er en viktig del av planarbeidet. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner og en utforming av offentlige bygg med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Støy I tråd med nasjonal retningslinje for støy i arealplanlegging ønsker Ski kommune å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede rekreasjonsområder. Med de registreringer som er gjort er det påvist hvilke arealer som er støyutsatt og vurdert plassering av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, og hvor etablering kan skje med særlige avbøtende tiltak. Samfunnssikkerhet Planforslaget er utarbeidet med tanke på at tettstedet skal være minst mulig sårbart for ulykker, uhell, ekstreme nedbørsmengder og lignende. Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser. Miljøkonsekvenser og forholdet til naturmangfoldloven Naturområdene rundt Fosstjern ligger i dag tilnærmet urørt, og det er registrert naturverdier av nasjonal verdi innenfor planområdet. Det er en stor og viktig utfordring å ivareta de bevaringsverdige naturområdene og den sammenhengende grøntstrukturen gjennom planområdet. Det er lagt opp til at disse områdene skal bevares og skjøttes mest mulig skånsomt men samtidig kunne tas i bruk som et viktig nærrekreasjonsområde. Konsekvensutredning Hensikten med konsekvensutredningen er å sikre at endelig plan-løsning får akseptable virkninger for miljø og samfunn. Vesentlige konsekvenser skal være utredet og hensyntatt eller tydeliggjort. Det er presisert i planprogrammet at konsekvensutrednignen vil bli tilpasset planområdet, både mht. omfang og antall utredningstemaer. 1. Naturtyper, biologisk mangfold og vegetasjon 2. Overvannshåndtering og flomsikring 3. Krav til geotekniske undersøkelser for å forebygge kvikkleireskred og steinsprang 4. Kulturminner og kulturmiljø 5. Utforming av utearealer 6. Vassdrag 7. Grønnstruktur 8. Estetikk 9. Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser av utbygging 10. Kommunalteknisk infrastruktur. 11. Sosial infrastruktur og kommunale tjenester 12. onsekvenser for folkehelse 13. Barn og unges interesser 14. Universell utforming 15. Støy, inkl. vibrasjonsstøy og evt. skjermingstiltak.

5 16. Kriminalitetsforebyggende utforming 17. Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Sistnevnte tema, risiko og sårbarhet, er et eget dokument. Følgende dokumenter er utarbeidet som delrapporter/utredninger til planforslaget, foruten selve plankartet og reguleringsbestemmelsene: Universell utforming All ny bebyggelse med tilhørende utearealer skal utformes i samsvar med gjeldende regler om universell utforming i TEK 10. I tillegg gjelder Ski kommuneplan 2011 2022 kap 4.7.2: Mål og strategier for folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet, regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009 2013 «Norge universelt utformet 2025» samt Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Kommunens vedtak av 21. jan 2014 om opprettelse av en ressursgruppe for universell utforming legger føringer for hvordan kommunen skal utforme en strategi for universelt utformede formålsbygg/ publikumsbygg innen 2025. På bakgrunn av dette legger områderegulering for Langhus bestemmelser om at alle offentlige uterom, offentlig tilgjengelige -og/eller publikumsbygg skal utformes universelt. Geotekniske forhold Det er gjennnomført en geoteknisk vurdering i planområdet. Det foreligger dokumentasjon på enkelte arealer fra tidligere, og det er kjent at det er utfordrende grunnforhold enkelte steder. Det stilles derfor krav til detaljplanleggingen for delområdene, at det skal foretas grunnundersøkelser/skal foreligge oppdatert dokumentasjon, og det skal rutinemessig foreligge merknad og godkjenning av dokumentasjonen på grunnforholdene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før detaljreguleringsplan kan vedtas. Vurdering: Områdeplanen for Langhus sentrum er et svært komplekst, sammensatt og omfattende dokument utarbeidet på bakgrunn av prosessen beskrevet ovenfor her. For de ulike vurderinger som er gjort underveis i arbeidet vises til planbeskrivelsen og øvrige dokumenter vedlagt saken. Under kommuneplanutvalgets første gangs behandling gjennomføres kommunens egne, endelige vurderinger av planforslaget. Eventuelle justeringer av planforslaget under første gangs behandling vil måtte endres i plandokumentene før de sendes ut til offentlig ettersyn. Dersom endringene blir omfattende, kan det medføre behov for en betydelig omarbeidelse av dokumentkomplekset og at saken eventuelt må tas opp til ny behandling. Justeringer etter offentlig ettersyn og frem mot sluttbehandling skal i all hovedsak gjøres på bakgrunn av innkomne merknader/innsigelser. I etterkant av sluttbehandlingen i juni 2015, vil rådmannen initiere prosesser/dialogmøter med utbyggere og andre, med sikte på eventuelle makeskifter eller utbyggingsavtaler som oppfølging av planen. Økonomiske konsekvenser: Det følger ikke økonomiske konsekvenser av vedtak i denne saken isolert. Det endelige planvedtaket skal imidlertid følges opp i detaljplanlegging, med krav som vil berøre offentlige og private tiltak. En kostnadssimulering utgjør en del av utredningsarbeidene som følges opp i kommende detaljplaner, og kommende anleggs- og byggeprosjekter vil medføre betydelige kostnader for alle utbyggere, også for ski kommune. Dette vil bli vurdert i sammenheng med arbeidet med utbyggingsavtaler. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. Det er registrert viktige lokaliteter innenfor planområdet, disse er hensyntatt i planforslaget.

6 Kommunen vurderer at kommunens naturmangfoldregistrering er oppdatert og av god kvalitet, og at kunnskapsgrunnlaget for planområdet derfor er godt (jfr. naturmangfoldloven 8). Det vises for øvrig til planbeskrivelsen med konsekvensutredning. Konklusjon: Rådmannen går inn for at planforslaget legges ut til høring og offentlig ettersyn. Det tas sikte på høringsfrist senest 26. mars. Ski, 16.01.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Områdereguleringsplan for Langhus sentrum (kart) b) Reguleringsbestemmelser c) Planbeskrivelse d) Konsekvensutredning e) Handelsanalyse (Analyse og strategi 2015) f) Trafikkanalyse (Rambøll 2015) g) ROS-analyse, Langhus sentrum h) Støyutredning (Rambøll 2014) i) Overordnet kvalitetsprogram (Ski kommune 2014) j) Sammendrag av innspill innkommet under offentlig ettersyn av planprogrammet, med kommentarer. k) Biologisk undersøkelse (Biofokus 2012) l) Biologisk undersøkelse og vurdering av tilretteleggingstiltak for friluftsliv (Biofokus 2014) m) Illustrasjonsplan - snitt Vedlegg som ligger i saksmappen: n) Barnehagekapasitet i Ski kommune, Rapport (Ski kommune 2014) Geoteknisk vurdering Plan og byggesaksutvalgets behandling 27.01.2015: H, FRP, KRF fremmet følgende forslag til vedtak: Sentrumsplanen for Langhus legges ikke ut i sin nåværende form. Den innarbeides med følgende endringer hvorpå planen fremlegges omarbeidet direkte til kommuneplanutvalget på sin vei mot ordinær behandling for utlegging til offentlig ettersyn: 1. BB1 utvides til å omfatte hele området frem til S3 (altså også G1). Det gis mulighet for noe letter næring så som servering og småbutikker langs veien som går langs bekken. Det legges til rette for terrasserte boliger i skråningen ned mot bekken. En må se dette i sammenheng med S3. 2. o-g2 og o-g3 omgjøres til bolig/næring 3. ia2 og H530-8 og N5n gjøres om til bolig.

7 4. Det legges opp til å finne areal innenfor planen til ny barnehage. Denne kan lokaliseres til for eksempel H530-8 5. Deler av bekken mellom N5 og S1 legges i rør for å sikre muligheter for sykkelparkering eller tilsvarende nært til trafikknutepunktet. 6. Det må sikres ytterligere parkeringsplasser med tanke på Vevelstad stoppested som et av Norges største stoppesteder for tog samt for idretten og andre brukere i området. 7. Behovet for de foreslåtte arealer til næring i S1, S2 og S3 bør vurderes opp mot å kunne legge næring i tilknytning til de allerede eksisterende sentra og de trafikale forhold. Dersom en velger å satse på mindre næring kan arealer benyttes til boliger/kontorer. 8. Parkområdets grense trekkes frem til Bensekulpen (så langt som mulig/gjennomførbart) slik at en kan få en god helhetlig samferdselsknutepunkt med tilstrekkelig areal for god dekning av buss samt drosje i tilknytning til jernbanen. 9. Jernbaneundergangen justeres til å kunne ha plass til to passerende busser samt gangareal for myke trafikanter. (Et ønske er at busslinjer kan kjøre igjennom Gml. Vevelstadvei for å betjene større deler av Langhus og at en slipper snuing av busser ved Vevelstad stoppested. 10. Gangareal som benyttes til skolevei eller der det er bruk om kveld/natt skal kunne belyses for å bedre sikkerhet for brukerne. 11. Parkeringsnormen legges på minimum 1,1 i planområdet med unntak av BB2 og BB3 der den legges til 1,3 12. En setter av tilstrekkelig areal for en svømmehall med internasjonale mål, og med mulighet for andre tilhørende fasiliteter og tilbud. Dette kan også kombineres ved en kondemnering av det nåværende bassengtilbudet. Nytt basseng skal stå klart før nåværende basseng fjernes. 13. Området f-gf1 endres til boliger. 14. Det innarbeides ny vei til BB1 direkte fra Vevelstadveien. 15. Det bes om en økt utnyttelsegrad i feltene S1, S2, S3, BB1 samt o-g2 og o-g3 SV, AP og V fremmet følgende forslag til vedtak: Saken sendes tilbake for videre arbeid. Innstilling: H, FRP og KRF sitt forslag fikk 6 stemmer (3H, 2FRP, KRF) SV, AP og V sitt forslag fikk 5 stemmer (SV, 3AP, V) Forslag til vedtak falt.

8 Utvalgets innstilling til kommuneplanutvalget: Sentrumsplanen for Langhus legges ikke ut i sin nåværende form. Den innarbeides med følgende endringer hvorpå planen fremlegges omarbeidet direkte til kommuneplanutvalget på sin vei mot ordinær behandling for utlegging til offentlig ettersyn: 1. BB1 utvides til å omfatte hele området frem til S3 (altså også G1). Det gis mulighet for noe letter næring så som servering og småbutikker langs veien som går langs bekken. Det legges til rette for terrasserte boliger i skråningen ned mot bekken. En må se dette i sammenheng med S3. 2. o-g2 og o-g3 omgjøres til bolig/næring 3. ia2 og H530-8 og N5n gjøres om til bolig. 4. Det legges opp til å finne areal innenfor planen til ny barnehage. Denne kan lokaliseres til for eksempel H530-8 5. Deler av bekken mellom N5 og S1 legges i rør for å sikre muligheter for sykkelparkering eller tilsvarende nært til trafikknutepunktet. 6. Det må sikres ytterligere parkeringsplasser med tanke på Vevelstad stoppested som et av Norges største stoppesteder for tog samt for idretten og andre brukere i området. 7. Behovet for de foreslåtte arealer til næring i S1, S2 og S3 bør vurderes opp mot å kunne legge næring i tilknytning til de allerede eksisterende sentra og de trafikale forhold. Dersom en velger å satse på mindre næring kan arealer benyttes til boliger/kontorer. 8. Parkområdets grense trekkes frem til Bensekulpen (så langt som mulig/gjennomførbart) slik at en kan få en god helhetlig samferdselsknutepunkt med tilstrekkelig areal for god dekning av buss samt drosje i tilknytning til jernbanen. 9. Jernbaneundergangen justeres til å kunne ha plass til to passerende busser samt gangareal for myke trafikanter. (Et ønske er at busslinjer kan kjøre igjennom Gml. Vevelstadvei for å betjene større deler av Langhus og at en slipper snuing av busser ved Vevelstad stoppested. 10. Gangareal som benyttes til skolevei eller der det er bruk om kveld/natt skal kunne belyses for å bedre sikkerhet for brukerne. 11. Parkeringsnormen legges på minimum 1,1 i planområdet med unntak av BB2 og BB3 der den legges til 1,3 12. En setter av tilstrekkelig areal for en svømmehall med internasjonale mål, og med mulighet for andre tilhørende fasiliteter og tilbud. Dette kan også kombineres ved en kondemnering av det nåværende bassengtilbudet. Nytt basseng skal stå klart før nåværende basseng fjernes. 13. Området f-gf1 endres til boliger. 13. Det innarbeides ny vei til BB1 direkte fra Vevelstadveien. 14. Det bes om en økt utnyttelsegrad i feltene S1, S2, S3, BB1 samt o-g2 og o-g3

9 Kommuneplanutvalgets behandling 28.01.2015: Karin Kværner (FRP) fremmet på vegne av FRP, H og PP følgende tilleggsforslag: «Rådmannen gis mulighet til å kjøpe inn ekstern utredningskapasitet for å sikre en rask og god utarbeidelse av planen for utlegging til offentlig ettersyn.» André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende endring til plan og byggesaksutvalgets innstilling, første avsnitt.: «Sentrumsplanen for Langhus legges ikke ut i sin nåværende form. Den innarbeides med følgende endringer hvorpå planen fremlegges omarbeidet direkte til kommuneplanutvalget for utlegging til offentlig ettersyn:» André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende endring til plan og byggesaksutvalgets innstilling pkt. 2 og 15: «o-g3 utgår.» Votering: 1. Plan og byggesaksutvalgets flertallsinnstilling med Kvakkestads endringsforslag ble vedtatt med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. 2. Fellesforslaget fra FRP, H og PP ble vedtatt med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP 1V) stemmer. 3. Plan og byggesaksutvalgets mindretallsinnstilling fikk 5 (4AP, 1V) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer og falt. Kommuneplanutvalgets vedtak er: Sentrumsplanen for Langhus legges ikke ut i sin nåværende form. Den innarbeides med følgende endringer hvorpå planen fremlegges omarbeidet direkte til kommuneplanutvalget for utlegging til offentlig ettersyn: 1. BB1 utvides til å omfatte hele området frem til S3 (altså også G1). Det gis mulighet for noe letter næring så som servering og småbutikker langs veien som går langs bekken. Det legges til rette for terrasserte boliger i skråningen ned mot bekken. En må se dette i sammenheng med S3. 2. o-g2 omgjøres til bolig/næring. 3. ia2 og H530-8 og N5n gjøres om til bolig. 4. Det legges opp til å finne areal innenfor planen til ny barnehage. Denne kan lokaliseres til for eksempel H530-8. 5. Deler av bekken mellom N5 og S1 legges i rør for å sikre muligheter for sykkelparkering eller tilsvarende nært til trafikknutepunktet. 6. Det må sikres ytterligere parkeringsplasser med tanke på Vevelstad stoppested som et av Norges største stoppesteder for tog samt for idretten og andre brukere i området. 7. Behovet for de foreslåtte arealer til næring i S1, S2 og S3 bør vurderes opp mot å kunne legge næring i tilknytning til de allerede eksisterende sentra og de trafikale forhold. Dersom en velger å satse på mindre næring kan arealer benyttes til boliger/kontorer. 8. Parkområdets grense trekkes frem til Bensekulpen (så langt som mulig/gjennomførbart) slik at en kan få en god helhetlig samferdselsknutepunkt med tilstrekkelig areal for god dekning av buss samt drosje i tilknytning til jernbanen. 9. Jernbaneundergangen justeres til å kunne ha plass til to passerende busser samt gangareal for myke trafikanter. (Et ønske er at busslinjer kan kjøre igjennom Gml.

10 Vevelstadvei for å betjene større deler av Langhus og at en slipper snuing av busser ved Vevelstad stoppested. 10. Gangareal som benyttes til skolevei eller der det er bruk om kveld/natt skal kunne belyses for å bedre sikkerhet for brukerne. 11. Parkeringsnormen legges på minimum 1,1 i planområdet med unntak av BB2 og BB3 der den legges til 1,3. 12. En setter av tilstrekkelig areal for en svømmehall med internasjonale mål, og med mulighet for andre tilhørende fasiliteter og tilbud. Dette kan også kombineres ved en kondemnering av det nåværende bassengtilbudet. Nytt basseng skal stå klart før nåværende basseng fjernes. 13. Området f-gf1 endres til boliger. 14. Det innarbeides ny vei til BB1 direkte fra Vevelstadveien. 15. Det bes om en økt utnyttelsesgrad i feltene S1, S2, S3, BB1 samt o-g2. 16. Rådmannen gis mulighet til å kjøpe inn ekstern utredningskapasitet for å sikre en rask og god utarbeidelse av planen for utlegging til offentlig ettersyn. Utskrift sendt 30.01.2015 til: Sven Venske