Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk mangfold, karbonbinding i jord, hindrer erosjon Ulemper Erosjon, utvasking av næringsstoffer, bruk av plantevernmidler, karbontap fra jord Metanutslipp fra drøvtyggere Landbruktes miljødilemma men vi må likevel si takk, begge deler
Landbrukspolitiske mål Produksjonsmål: 20 % økning 2030 Miljømål Korn Storfekjøtt Bedre vannkvalitet Biologisk mangfold Karbonbinding i jord Red. klimautslipp Konflikt Konflikt Konflikt Konflikt Målkonflikter
Karbonbalansen i jord Nedbryting til CO 2 og CH 4 Organisk gjødsel og jordforbedringsmidler Tilførsel av C Planterester på stedet Tap av C Påvirker ikke den globale C-balansen Erosjon og utvasking av organisk C
C-innhold Karbonbalansen i jord Nedbrytingen av organisk materiale øker ved økende C-innhold Jord med høyt C-innhold krever større C-tilførsel for å være i likevekt (En stort individ krever mer mat for å vedlikeholde vekta enn et lite individ) Likevekt Tid
Historisk utvikling av karboninnhold i jord Slutten av istiden: Ikke organisk karbon i jord Grasmark i dag:15-20 tonn karbon/dekar
Tonn C/dekar Utvikling av C-innhold i jord Gjennomsnittlig årlig C- binding: 2 kg C/dekar Slutten av istiden År I dag
Kan det bindes karbon i dyrket jord i dag?
Ja, ved omlegging fra åker grasmark Naturlig tilstand eller gras likevekt Åkerdyrking - karbontap Grasdyrking - karbonbinding Ny likevekt Potensial Ny likevekt Størst potensial når innholdet er lavt i utgangspunktet Langsiktig karbonbinding forutsetter permanent gras
Hva skjer ved vekstskifte gras åker? Naturlig tilstand likevekt Åkerdyrking - karbontap Gras Åker Gras Vekselvis karbonbinding og -tap C/N-forhold i dyrket jord: 10 Ettervirkning av eng på 2 kg N innebærer et karbontap på 20 kg C og 73 kg CO 2
Har vi jord med stort potensial for karbonbinding?
Bakkeplanert jord Ca 450 000 dekar i korndyrkingsdistriktene på Østlandet og i Trøndelag Antatt stort potensial for karbonbinding på grunn av: Lavt C-innhold (5 tonn/dekar mindre enn uplanert jord) Høyt leirinnhold kan danne aggregater som beskytter organisk materiale mot biologisk nedbryting
Effekter av omlegging fra åker til gras Positive effekter Negative effekter C-binding i jord, men avtar over tid Redusert kornproduksjon Redusert erosjon Landskap og biologisk mangfold Økte CH 4 og N 2 O utslipp fra husdyrproduksjon Hva blir netto klimagevinst? Vil C-bindingen kunne kompensere for økte CH 4 og N 2 O utslipp? Hva blir utslippene per produsert enhet mat?
Sammenligne to alternative produksjoner Parametre Mengde kjøtt produsert: Fôrbehov til gris og storfe Kornproduksjon til svinefôr Grasproduksjon til ammeku Avling av korn og gras Karbonbinding i jord Klimagassutslipp: CO 2 - tap fra jord CH 4 fra husdyr og -gjødsel N 2 O fra gjødsel og jord N 2 O fra avrenning
Fôrbehov og avkasting ved kjøttproduksjon Fôrbehov svin: 4,9 FE/kg slaktevekt (inkl. avlspurke), 20 unger per år Kjøttproduksjonen av storfe: totalt fôrbehov og produksjon per livsløp for en ammeku med 6 påsett FE per dyr Kg slaktevekt Ameku 283 Oppal kvige 2600 Årlig vedlikehold 1600 Årlig produksjonsfôr 400 Slaktedyr (okse/kvige) fram til slakt 3200 325 Ammeku + 6 slaktedyr 33800 2232 Gjennomsnittlig fôrbehov: 15 FE/kg slaktevekt
Avling og kjøttproduksjon Normavling FE/dekar FE/kg slaktevekt Kg slaktevekt per dekar Korn 324 1) 4,9 67 Gras 600 15 40 1) 400 kg korn, 1,23 kg/fe Gras gir nesten dobbelt så mange FE per dekar, men vesentlig mindre kjøtt. Det skyldes: Dårligere utnyttelse av fôret Stor del av fôret går til vedlikeholdsfôr til ammekua
Enkel klimagassbalanse Karbonbinding ved grasdyrking Karbontap ved åkerdyrking Utslipp av CO 2 og lystgass fra produksjon av kunstgjødsel Lystgass fra husdyrgjødsel og kunstgjødsel i jord Ca 50-100 kg C/dekar, øker med avlingen 30 60 kg C/dekar, avtar med avlingen 4 kg CO 2 -ekvivalenter/kg N N 2 O=2 % av total N Lystgass fra avrenning 3 kg N fra gras 4 kg N fra korn 2,5 % omd. til lystgass Metan fra husdyr og husdyrgjødsel Standard koeffisienter
Standard koeffisienter for CH 4 fra husdyr Fordøyelse Gjødsel Ungdyr 0-12 mnd 54 5,6 Ungdyr 12-24 mnd 67 11,2 Voksen ammeku per år 122 7,2 Avlspurke per år 1,5 3,5 Slaktesvin (24 uker) 0,7 0,8
Klimagassutslipp Korn/ gris Gras/ ammeku Differanse Kg CO 2 -ekv. per dekar C-tap/binding i jord 110-275 -385 CO 2 og N 2 O fra gjødselproduksjon 30 50 20 N 2 O fra mineralgjødsel i jord 45 75 30 N 2 O fra avrenning 50 35-15 CH 4 og N 2 O fra husdyr 80 800 720 Sum 315 685 370 Til fordel for gras Små forskjeller Til fordel for korn Kg kjøtt (slaktevekt/dekar) 66 40 Kg CO 2 -ekvivalenter/kg kjøtt 5 17 3-4 ganger så stort
Hvis grasproduksjonen er økologisk Noe lavere avling Noe mindre karbonbinding i jord Ingen utslipp fra gjødselproduksjon Ingen utslipp fra mineralgjødsel i jord Mindre avrenning per dekar N 2 O-utslipp fra biologisk N-fiksering 1,25 % av fiksert N
Klimagassutslipp Korn/ gris Gras/ ammeku Gras/ku økologisk FE/dekar 325 600 500 Kg CO 2 -ekv. per dekar C-tap/binding i jord 110-275 -230 CO 2 og N 2 O fra gjødselproduksjon 30 50 0 N 2 O fra mineralgjødsel i jord Fordel konv. grasprod. Fordel øko. grasprod. Fordel konv. kornprod. Kg kjøtt (slaktevekt/dekar) 66 40 33 Kg CO 2 -ekvivalenter/kg kjøtt 5 17 15 45 3-4 75 ganger 0 så stort N 2 O fra avrenning 50 35 25 3 ganger så stort CH 4 og N 2 O fra husdyr 80 800 660 N 2 O fra N-fiksering (12 kg N) 45
Erosjon Beregnet gjennomsnitt for kommuner på Romerike Erosjonsklasse 1 2 3 4 Prosent av arealet 18 45 23 14 Kg/dekar høstpløying 33 96 455 1127 Kg/dekar stubbåker 4 12 59 147 Kg/dekar gras 1 3 14 34 Gras akuelt God beskyttelse I kombinasjon med grasdekte vannveier
Sammenhengende områder med erosjonsutsatt jord 1 Hvam
Sammenhengende områder med erosjonsutsatt jord 2
Er det riktig å argumentere for korn og svineproduksjon i dagens marked? Svin er bare et eksempel kraftfôr til melkeproduksjon eller fjørfe gir samme effekt Lavere utslipp av klimagasser fra korn enn gras Forbrukerne bør informeres bedre om matens klimaavtrykk Landbruket som næring er bare ansvarlig for klimagassutslippene av egen produksjon ikke for forbrukernes valg Importen av kraftfôr til Norge øker
Forbruk av kraftfôr (1000 tonn) 130 000 tonn importert soya males i Norge
Konklusjon Hva er riktig? Korn eller gras - bacon eller biff? Gir minst klimagassutslipp < 50 % av jordbruksarealet kan bruks til korn Gras kan dyrkes over hele landet I Akershus: Bare på tungdrevet eller svært erosjonsutsatt jord