Ut A ÅRSRAPPORT (2014-2015)

Ut A ÅRSRAPPORT (2014-2015)

FORORD Dette dokumentet er rapport for 2014 og planer for 2015 for Samisk høgskole (SH). Høgskolestyret har behandlet denne saken i to møter, i desember 2014 og i februar 2015. Rapport for 2014 og planer for 2015 ble vedtatt i februarmøtet. Styret har gitt rektor fullmakt til å ferdigstille dokumentet før oversendelse til departementet. Kautokeino, 14. mars 2015 Jelena Porsanger Rektor

Innhold FORORD... 2 I Styrets beretning... 4 II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 8 III. Årets aktiviteter og resultater, vurdering av framtidsutsikter, nøkkeltall samt risikovurdering... 13 a) Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov... 13 b) Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstneriskog faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet... 28 c) Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunns-aktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning... 33 d) Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Virksomhetsmål 4.1 Samisk høgskole skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv... 39 IV. Styring og kontroll i virksomheten... 50 Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet... 50 Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen... 51 Samfunnssikkerhet og beredskap... 52 Fellesføring 2014: Redusere og fjerne tidstyver i forvaltningen... 52 Etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet 1.6.2015... 91 Plan for tildelt bevilgning for 2015... 91 VI. Årsregnskap for 2014... 91 VII. Vedlegg... 91 Vedlegg 1: Skjema for utdanningskapasitet... 91 Vedlegg 2: Tabeller Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet i 2014... 91 Vedlegg 3: Etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet 1.6.2015... 91 Vedlegg 4: Plan for tildelt bevilgning for 2015... 91 Vedlegg 5: Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013... 91 Vedlegg 6: Styrets signatur, Årsrapport 2014-2015, S sak 06/15... 91

I Styrets beretning Samisk høgskole (SH) skal tilby både lavere og høyere grads studier som har samisk perspektiv spesielt, urfolksperspektiv generelt, og som dekker det samiske samfunnets og studentenes behov og interesser. Samisk høgskole vil prioritere storsamfunnets behov for kunnskap om samiske forhold med utgangspunkt i høgskolens ressurser. Samisk høgskole utvikler studietilbud (MOOC) på engelsk for økt internasjonalisering og for å utvide rekrutteringsgrunnlaget og styrke studentutveksling, spesielt med andre urfolk. De fleste av studieprogrammene ved SH tilbys som fleksible utdanninger med nett- og samlingsbasert undervisning. God kvalitet på disse studiene og målrettet oppfølging vil være med på å motivere studenter til å gjennomføre studiene til normert tid. SH har i 2014 gjennomført evaluering av bachelor i samisk språk og litteratur, bachelor i duodji og faget reindriftspraksis, som er valgbar del av bachelor i reindriftsstudier. Blant annet har man sett på hvor fornøyde studentene er med vurderingsformene i forhold til oppnåelse av læringsutbyttet og hvor godt studentene kjenner til læringsutbyttene i de respektive studiene. Samisk høgskole har i 2014 prioritert arbeidet med doktorgradsprogram i samisk språk og samisk litteratur. I forbindelse med søknad om akkreditering av dette ph.d.-programmet er SH kjent med at NOKUT avventer departementets svar til Samisk høgskoles søknad om unntak fra reglene om de kvantitative krav om studenttall i programmet. SH har i 2014 prioritert arbeidet med oppfølging av studenter, som er en viktig del av kvalitetssikringssystemet. Høgskolen har dermed utarbeidet en prosedyre for oppfølging av studenter som ikke følger vanlig progresjon. SH har i 2014 hatt sterkt fokus på å øke vitenskapelig publisering, og ser ut til å lyktes i å nå målene om økt publisering. Samisk høgskole har i 2014 prioritert utdanningsforskning, og også prioritert internt de forskningssøknader om eksterne midler der studenter deltar aktivt i gjennomføringen av forskningsprosjektet som en del av undervisningen. SH har startet arbeidet med langtidsbudsjett. De foreløpige beregninger viser at høgskolen vil møte fremtidige utfordringer med vekst i faste kostnader som lønn. Budsjettsituasjonen oppleves som svært stram for alle avdelinger, og høgskolens fokus er i første omgang å få

oversikt over alle forpliktelser på lengre sikt. Utvikling og innføring av ny budsjettmodell hvor den interne budsjettfordelingen vil være sentral planlegges i 2015. SH vil også innføre en ressursstyringsverktøy for en optimal og produktiv forvaltning av sitt viktigste ressurs: medarbeidere og kompetanse. Høgskolens organisering, styring og ledelse er sentrale faktorer for hvordan høgskolen er i stand til å møte utfordringene i framtiden, og styret har tatt initiativ til en utredning på dette området. Det skal gjennomføres en evaluering som skal fremme forslag om framtidig ledelsesog organisasjonsstruktur for høgskolen. Styret har i 2014 gjennomført åtte møter med 79 ordinære vedtakssaker. I tillegg kommer orienterings- og drøftingssaker. Styret er fornøyd med saksfremlegg og godt samarbeid med ledelsen og administrasjon. Viktigste prioriteringene for 2015 Samisk høgskole vil i 2015 igangsette arbeidet med å utvikle samiske lærerutdanningene til 5- årige masterstudier. SH vil også videreføre arbeidet med å vurdere oppstart av lærerutdanninger i Oslo området, bl.a. høgskolens nytt arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningsprogram med oppstart høsten 2015 omfatter Oslo området samt Finnmark. Dersom NOKUT og Kunnskapsdepartementet godkjenner ph.d.-program i samisk språk og samisk litteratur vil høgskolen tilrettelegge studiet for oppstart i 2015. Planlegging av en internasjonal sommerskole i urfolksforskning i samarbeid med universitetene i Australia og på Ny Zealand vil settes i gang i 2015. Samisk høgskole vil videreføre arbeidet med utviklingen av en nordisk felles grad i master i samisk språk og litteratur. Høgskolen vil utprøve sitt første MOOC kurs og benytte sitt Verdde mobilitetsnettverk (UArctic) i rekrutteringen. Høgskolens manglende oppnåelse av måltall for studenter viser at det fortsatt er nødvendig å prioritere rekruttering, og at man må i større grad rekruttere studenter fra andre områder og se kritisk på studieporteføljen. Høgskolen vil kartlegge eksisterende infrastruktur ved

kompetanse- og språksentre for å tilby studier utenfor campus i Kautokeino. Samisk høgskoles satsing på utvikling av fleksibel undervisning har høstet gode erfaringer for en videre satsning. Høgskolen vil samarbeide med institusjoner for høyere utdanning i Norge, i Norden og internasjonalt innen allerede eksisterende samarbeidsavtaler og evt. inngå nye samarbeidsavtaler for å fremme nye studietilbud. Samarbeid med andre urfolk har over lang tid vært et prioritert område for Samisk høgskole. Høgskolen skal derfor styrke og videreutvikle akademisk samarbeid innen WINU (World Indigenous Nations University), som er konkretisering av utdanningssamarbeid innen WINHEC. I Innen University of the Arctic (Uarctic) vil SH satse på studentutveksling gjennom tematiske nettverk Verdde og Arctic Sustainable Arts and Design, med forutsetning av ekstern finansiering. I samarbeid med UiT Norges arktiske universitet vurderes det muligheter for nye studieretninger, som sykepleierutdanning med et samisk perspektiv. Høgskolen jobber også for etablering av tolkeutdanningen, gjerne i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurdering av rekrutteringsgrunnlaget er et utgangspunkt for dette arbeidet. Det jobbes med opprettelse av en Fagstrategisk enhet innenfor samisk høyere utdanning og forskning under Universitets- og høgskolerådet. Ifølge mandatforslaget 2 vil denne enheten sørge for god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet. Samisk høgskole vurderer å foreslå etablering av et felles Råd for samarbeid med arbeidslivet under den nye nasjonale organ, som vil sikre en bred dialog med arbeidslivet og andre utdanningsinstitusjoner. Dette vil styrke høgskolens muligheter til å møte samfunnets behov i et bredt landsdekkende perspektiv. Samisk høgskole har intensjoner om å inngå samarbeid på innkjøpsområdet med UiT Norges arktiske universitet. Institusjonene har allerede hatt innledende møter; en søknad om midler til et 3-årig prosjekt er sendt til Kunnskapsdepartementet. Styrets overordnede vurdering av institusjonens muligheter og utfordringer fremover Samisk høgskole har som mål å bli en vitenskapelig høgskole. I dette arbeidet inngår blant annet akkreditering av doktorgradsprogram, akademisk samarbeid internasjonalt og nasjonalt, samt institusjonell utvikling i form av kunnskapssentre innenfor de områder som SH omfatter

som sin egenart og styrke: samisk språkopplæring, tradisjonell kunnskap og urfolksutdanning og -forskning. Dette skal baseres på allerede eksisterende samarbeid med universitetssektoren internasjonalt samt med arbeids- og næringsliv i hele Sápmi. Det samiske samfunnet er i endring, demografisk og næringsmessig. Samisk språk bør styrkes i større grad for å motivere foreldre til å velge samisk som første og som andre språk for sine barn på skole. I de samiske områdene er det befolkningsnedgang. Samtidig skjer det vekst i næringsutvikling i nordområdene. Primærnæringene som er tradisjonelle for Nord-Norge har derimot opplevd en markant nedgang de siste årene. Dette utfordrer også Samisk høgskole til å utvikle seg i samsvar med samfunnets endringer og nye behov innen høyere utdanning. På forvaltningsside vil SH fokusere på innføring av en ny budsjettmodell og ressursstyringsverktøy. Samisk høgskole 12.02.2015 1 Jelena Porsanger Styrets leder Inger Marie Gaup Eira prorektor Gunn Britt Retter Roger Skarvik Jørn Aslaksen Styremedlem styremedlem styremedlem Tove Bull Mathis Bongo Gunvor Guttorm Styremedlem styremedlem styremedlem Frank Turi Mikkel Rasmus Logje Berit Marie E. Eira Styremedlem styremedlem styremedlem

Omtale av virksomheten Samisk høgskole (SH) er et samiskspråklig kunnskapsinstitusjon opprettet i 1989 for å dekke det samiske samfunns kunnskapsbehov. Nordisk Samisk Institutt, opprettet i 1973 som et resultat av samisk kulturpolitisk streben i de nordiske land, ble knyttet til SH i 2005. Det samiske samfunnets behov for en egen forskningsinstitusjon og en institusjon for høyere utdanning har bidratt til en videreutvikling av SH. SH er en urfolksinstitusjon som samarbeider både med det samiske samfunnet og andre samfunn. Gjensidig påvirkning i samfunnene er kjennemerket for høgskolen som urfolksinstitusjon. Dette gjensidighetsforholdet mellom høgskolen og samfunnet betyr at den ene influerer på den andre. SH har samisk og urfolksperspektiv i utdanning, forskning og formidling. I planlegging og prioritering av aktiviteter vurderer høgskolen nytten av disse, først og fremst for utviklingen av det samiske samfunnet i den nye tiden, basert på egen kulturarv samt likestillingen med storsamfunnet. SH er en grenseoverskridende høgskole. Ansatte og studenter kommer fra alle fire stater der samer er bosatt, og også fra andre land. Samarbeid over landegrenser er hverdagen ved høgskolen i undervisning, forskning, administrasjon, formidling og studentutveksling. Samisk språk er helt sentral i høgskolens virksomhet, som er hovedspråket. SH er en flerspråklig institusjon, herunder finnes det kompetanse i blant annet sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, norsk, finsk, svensk, russisk og engelsk. Senter for samisk i opplæringa som arbeider med utvikling av muntlig og skriftlig samisk er en del av SH. WINHEC godkjente i 2008 SH som urfolksinstitusjon. Høgskolen er en aktiv medlemsinstitusjon i WINHEC- og UArctic nettverket og prioriterer urfolkssamarbeid. SH har fra opprettelsen av bevisst arbeidet for å oppnå status som vitenskapelig høgskole. Høgskolen har i dag 3 mastergradsstudier, 4 bachelorgradsstudier, 3 profesjonsstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Høgskolen har også søkt om godkjenning av PhD- program i samisk språk og litteratur og master-program i pedagogikk. I tillegg tilbyr høgskolen ulike halvårs, års- og videreutdanningstilbud. Blant studier finnes blant annet samisk språk og litteratur, duodji (kunst og håndverk), samisk lærerutdanning, reindrift og journalistikk, samisk kultur, tradisjonell kunnskap og kompetanse. Oversikt over samlet studieportefølje:

Mastergradsutdanninger Mastergradsstudier i duodji Mastergradsstudier i samisk språk og litteratur Mastergradsstudier i samisk journalistikk med et urfolksperspektiv Profesjonsutdanninger Samisk grunnskolelærerutdanning 1.-7. Samisk grunnskolelærerutdanning 5.-10. Samisk barnehagelærerutdanning Bachelorgradsstudier Bachelor i duodji Bachelor i reindrift Bachelor i samisk journalistikk Bachelor i samisk språk og litteratur Årsenhet Praktisk-pedagogisk utdanning Kunnskapsdepartementet i Norge er høgskolens hovedfinansieringskilde. Nordisk ministerråd støtter en del av høgskolens forskningsvirksomhet. Dette er en arv fra sammenslåingen av Nordisk Samisk Institutt med Samisk høgskole. Omtale av samfunnsoppdrag Samisk høgskoles samfunnsoppdrag har siden opprettelsen i 1989 vært å dekke det samiske samfunnets kunnskapsbehov. Samisk høgskole har et allsamisk, nordisk og urfolksperspektiv i sin virksomhet innen utdanning, forskning og formidling.

Samisk høgskole hovedmålsetning er å videreutvikle institusjonen i første omgang til en vitenskapelig høgskole, og på sikt til et urfolksuniversitet. Høgskolen har som mål å være den mest sentrale institusjonen inn samisk høyere utdanning og forskning i Norge, og ta et betydelig ansvar for å koordinere og samordne dette. Samisk høgskoles viktigste partnere er andre institusjoner i Norge og Norden som tilbyr studier med samisk innhold og forsker på samiske forhold, og internasjonale samarbeidsnettverk som støtter opp om Samisk høgskoles virksomhet, som Uarctic og WINHEC. Samisk høgskole vil styrke sitt nordisk og allsamisk profil. Omtale av organisasjonen SHs virksomhet i forskning og utdanning er organisert i tre hovedavdelinger: avdeling for språkvitenskap, avdeling for samfunnsvitenskap og avdeling for duodji, næring og naturvitenskap. Samisk høgskoles administrasjon er organisert i fem avdelinger: Teknologiavdeling, økonomiavdeling, personalavdeling, studie og forskningsavdeling og bibliotek. Samisk høgskole hadde vår og høst 2014 159 registrerte studenter totalt (tall fra DBH). SHs administrasjon har 40,8 ansatte og fagavdeling 56,1 - tilsammen 96,9 ansatte i 2014. Totale driftsinntekter for Samisk høgskole i 2014 utgjorde kroner 101 396 000. Av dette utgjorde rammetildeling fra Kunnskapsdepartementet kroner 77 672 000. Presentasjon av utvalgte hovedtall for virksomheten Totale driftsinntekter for Samisk høgskole i 2014 utgjorde kroner 101 396 000. Av dette utgjorde rammetildeling fra Kunnskapsdepartementet kroner 77 672 000.

Samisk høgskole hadde 91 årsverk i 2014. Årsverkene har bidratt til lønnskostnader på 59,8 millioner kroner. 20% av lønnskostnadene relateres til bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. Andel kvinner utgjør 63,6%. Høgskolen har 56 vitenskapelig ansatte, mens administrasjonen har 41 ansatte. Statsbygg eier lokalene og den årlige leiekostnaden utgjør 18,6 millioner. En andel på 47% av andre driftskostnader på til sammen 39,5 millioner kroner. Øvrige vesentlige driftskostnader er reiser og kjøp av konsulenttjenester. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Driftsinntekter utenom rammetildeling utgjorde kroner 23 724 000 og tilsvarer en andel på 23% av totale driftsinntekter. Av dette utgjør tildelinger fra andre departement om lag 30%, kroner 6,7 millioner. Samisk høgskole får tilført midler til tiltakene Samiske veivisere, faglig analysegruppe samisk statistikk, Arbediehtu og Samisk lesesenter. Andre statlige etater overførte i 2014 kroner 6,4 millioner til flere store tiltak, som blant annet Ovttas, Elgå sørsamisk kontor og forskningsprosjekt sametingsvalg 2013-2016. Den oppdragsfinansierte aktiviteten ga driftsinntekter på kroner 4,6 millioner, hvorav den største aktiviteten gjelder nasjonale prøver i lesing. Gjennom avtale med Nordisk Ministerråd får Samisk høgskole tilført midler til forskning. Inntektsførte midler til dette utgjorde kroner 2,8 millioner. Midlene tilføres fra Nordisk Ministerråd. Samisk høgskole utvikler studietilbud for økt internasjonalisering og for å utvide rekrutteringsgrunnlaget og styrke studentutveksling, spesielt med andre urfolk. Av totalt 159 studenter utgjorde utvekslingsstudenter 9. Samisk høgskole fikk i 2014 finansiering for 31,4 publiseringspoeng, mot 34,3 året før. Høyskolen har i 2014 hatt sterkt fokus på å øke vitenskapelig publisering, og ser ut til å lyktes i å nå målene om økt publisering. Samisk høgskole hadde ingen doktorgradskandidater eller EUmidler, men fikk uttelling for 1 samarbeidskandidat. Selv om midler fra Norges forskningsråd

økte ga den totale uttellingen i RBO (forskningsinsentiver) en reduksjon i rammebevilgning på kroner 503 000. Studieproduksjonen økte fra 82 i år 2011 til 117 i år 2012. Dette ga en økning i rammebevilgning i 2014 på 1,3 millioner kroner.

III. Årets aktiviteter og resultater, vurdering av framtidsutsikter, nøkkeltall samt risikovurdering Årsrapportens del III inneholder resultater, analyser og vurderinger av måloppnåelse for de mest sentrale områdene i 2014 for Samisk høgskole. Gjennomgangen tar for seg de fire sektormålene som ble satt for UH-sektoren i 2014, og resultatene på de nasjonale og egne (lokale) styringsparametere for disse målene. Samisk høgskole har også satt egne virksomhetsmål som skal bidra til å operasjonalisere arbeidet med å nå de overordnede sektormålene. Samisk høgskolens arbeid med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i 2014 er også tema i denne delen. a) Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål 1.1: Samisk høgskole skal tilby relevante og kvalitativt gode studier for det samiske samfunnet, og utdanne flere sakkyndige til nytte for urfolkssamfunnet og være til støtte for storsamfunnet i å dekke kunnskapsbehov om samer. Samisk høgskole skal tilby både lavere og høyere grads studier som har samisk perspektiv spesielt, urfolksperspektiv generelt, og som dekker det samiske samfunnets og studentenes behov og interesser. Samisk høgskole vil prioritere storsamfunnets behov for kunnskap om samiske forhold med utgangspunkt i høgskolens ressurser. Samisk høgskole skal utvikle studietilbud på engelsk for studentutveksling spesielt med andre urfolk, for økt internasjonalisering og for slik utvide rekrutteringsgrunnlaget. Kvalitativ styringsparameter: Tydelig prioriteringer av fag Utviklingen av studieporteføljen ved Samisk høgskole tar utgangspunkt i fastsatte strategier. Det samiske samfunnets behov for høyere utdanning og Samisk høgskoles fagkompetanse skal ligge til grunn for planlegging og videreutvikling av høgskolens studier. Som følge av den

vedtatte strategiplanen vedtok høgskolestyret i 2014 en langtidsplan for studier 2014-2019. Samtidig må all utvikling av emner må foregå innenfor de ressurser og rammer som høgskolen har. Høgskolen anser langtidsplanen som et godt rekrutteringstiltak, i og med at det vil være mulig for eventuelle studenter å planlegge studieløpene over lengre tid og det vil være mulig for eventuelle søkere å se når hvilke studier planlegges igangsatt. Samisk høgskole anser også dette som et verktøy for å forhindre frafall. Studenter på bachelornivå vil kunne se når det vil være mulig for dem å fortsette på masterstudier ved høgskolen. På denne måten vil de bli mer motiverte til å gjennomføre bachelorstudier. Lærerutdanningene: Høsten 2014 hadde Samisk høgskole opptak til samisk grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn og samisk grunnskolelærerutdanning 5.-10. Ifølge tall fra Samordna opptak var det ved hovedopptaket 32 førstevalgs søknader til Samisk høgskole, hvorav 22 var kvalifiserte. 13 av disse fikk tilbud. I tillegg fikk høgskolen flere søkere etter hovedopptaket. Studiene har per dagsdato til sammen 17 aktive studenter. Utfra høgskolens rekrutteringsgrunnlag anses dette som gode studenttall. En stor del av søkerne til grunnskolelærerutdanningene er realkompetansesøkere og søkere som ikke oppfyller karakterkravene i matematikk. Forsknings- og studiestyret ved Samisk høgskole har utarbeidet regler om skal ligge til grunn for opptak av realkompetansesøkere. I dette ligger også utarbeidelse av opptaksprøver i matematikk, norsk og samisk for de som ikke oppfyller karakterkravene i fagene. I tillegg anser Samisk høgskole det som viktig å gjennomføre samtaler med realkompetansesøkere. I samtalene vektlegges motivasjon for å søke på studiet og for å gjennomføre studiet er sentralt, og søkerens refleksjoner om hvordan tidligere erfaringer og søkers bakgrunn er relevant for studiet. Samisk høgskole ser i likhet med følgegruppene for lærerutdanningene utfordringer i forhold til rekruttering av studenter til lærerutdanningene. Som et ledd i dette har Samisk høgskole våren og høsten 2014 arrangert kvalifiseringskurs i matematikk for søkere som ikke oppfyller karakterkravet i matematikk. Våren 2014 var det 8 påmeldte på kurset. Seks av nevnte åtte tok

avsluttende prøve og fire besto denne. Høsten 2014 var det 4 påmeldte på kurset. Tre av disse tok prøven og besto denne. Alle som tok prøven begynte på samisk grunnskolelærerutdanning. I forhold til karakterkravet i samisk er det kommet ønske om lignende kvalifiseringskurs. Samisk høgskole vil jobbe videre med dette. Samisk høgskole har hatt gode erfaringer med rekrutteringsturneer hvor også studenter deltar. Også i 2014 har høgskolen prioritert rekruttering i Finland og Sverige. Det har vist seg at særlig søkere fra Finland ofte ikke oppfyller opptakskravet i forhold til skolepoeng. Samisk høgskole ser derfor behovet for synliggjøring av nettopp dette kravet ved rekruttering. Som oppfølging til følgegruppens rapport har Samisk høgskole etablert en arbeidsgruppe med UiT, Norges arktiske universitet for å planlegge informasjonsopplegg om samiske forhold for lærerutdanningene generelt i Norge. Samisk høgskole har i flere år samarbeidet med daværende Høgskolen i Finnmark om arrangering av studiet Elevforutsetninger og tilpasset opplæring. Studiet er høgskolens eneste studietilbud innen pedagogikk på masternivå og vært et populært tilbud også for lokale studenter. Dette samarbeidet er videreført med UiT, Norges arktiske universitet. Samisk språk og litteratur: Ifølge høgskolens vurderinger er rekrutteringsgrunnlag for 3-årige bachelor-programmer ganske begrenset. Samisk høgskole har høsten 2013 og 2014 prioritert å sette i gang et årsstudium i samisk språk og litteratur, som kan inngå som del av BA studiene. Spesielt høsten 2014 har dette studietilbudet hatt et godt søker- og studenttall. Studenter som oppfylte kravene for gjennomføring av bacheloroppgave i samisk språk og litteratur, ble gitt tilbudt denne høsten 2014. Målet med dette var å få flere til å ta bachelor i samisk språk og litteratur, da spesielt de som har tatt samisk som del av annen grad. Studenter som har gjennomført 90 studiepoeng innen samisk språk og litteratur ble tilbudt en seminarrekke og veiledning i forbindelse med bacheloroppgaven. Fem studenter meldte seg på tilbudet. Av disse leverte to studenter bacheloroppgaven og besto.

Høsten 2014 har Samisk høgskole gjennomført evaluering av bachelorstudiet i samisk språk og litteratur. På grunnlag av undersøkelsens resultater vil man kunne se studiets svake og sterke sider. Samisk høgskole har et tett samarbeid med Universitetet i Oulu og Universitetet i Tromsø. Spesielt høsten 2014 har høgskolen hatt utveksling av ansatte med Universitetet i Oulu og i den forbindelse også samarbeid om arrangering av emner som inngår i bachelorprogrammet i samisk språk og litteratur. Dette samarbeidet videreføres. I arbeidet med utviklingen av en felles mastergrad er det holdt formelle møter med Universitetet i Oulu, Umeå og Tromsø. Det er ikke inngått formelle avtaler. Høgskolen har satt i gang arbeidet med å opprette en egen arbeidsgruppe for dette. Arbeidet videreføres i 2015. Samiske kvalifiseringsstudier: Nybegynnerstudiene og semesteremnet i nordsamisk har hatt forholdsvis høye studenttall. I 2014 er det arrangert nybegynnerstudier i samarbeid med språksenteret i Alta. I tillegg har arbeidet med å planlegge nybegynnerstudier i 2015 i nordsamisk i Alta, i samarbeid med Álttá Sámi Giellaguovddáš og UiT, Norges arktiske universitet, blitt prioritert. Studiet har oppstart høsten 2015 og man regner med å nå ut til enda flere internasjonale studenter med nettverket til UiT, Norges arktiske universitet. Begynnerkurs i sørsamisk har hatt god rekruttering, og det vil settes i gang et nytt begynnerkurs i samarbeid med Aajege språksenter på Røros i 2015. Samisk høgskole leverte ved slutten av 2014 sluttrapport om det 5-årige kvalifiserings- og rekrutteringsprogrammet i samisk språk for høyere utdanning. I rapporten kommer det frem at totalt 360 studenter har gjennomført og bestått eksamen i løpet av programperioden 2009-2014. Rundt regnet har dermed 60 studenter per år i seks år avlagt eksamen i minst 15 studiepoeng i enten sør-, lule- eller nordsamisk språk. Sametinget anser dette som en indikator på at programmet har vært svært vellykket. Journalistikk: Samisk høgskole fikk i 2012 godkjent mastergradsstudium i samisk journalistikk fra et urfolksperspektiv. Dette programmet er høgskolens aller første internasjonale program. Planlagt oppstart var høsten 2014, men på grunn av utfordringer knyttet til opptak av

internasjonale studenter vedtok man å utsette studiestart til våren 2015. Utfordringene vil være en nyttig erfaring i det videre arbeidet med studiet og spesielt ved neste opptak. Samisk høgskole har i 2014 tilbudt emner innen bachelor i samisk journalistikk også til studenter utenfor nevnte bachelorprogram. Árbediehtu: Studiet på 30 stp. begynte høsten 2013 og hadde en god søkning og høy gjennomføringsprosent våren 2014. Utlysning av dette studiet høsten 2014 resulterte igjen i god søkning, og var desentralisert til sjøsamiske områder. Reindrift: Samisk høgskole har et forholdsvis høyt tall på studenter ved reindriftsstudier, både antallet bachelorstudenter og studenter som tar emner uten å være studenter ved bachelorprogrammet. De fleste av bachelorstudentene følger normert studietid og vil i 2015 levere bacheloroppgave. Duodji og design: Høgskolen har satt i gang en kurspakke (som tilsvarer et årsstudium) med tydelig fokus på design. Høgskolen har hatt også desentralisert studier innen duodji til Karasjok og Jokkmokk. Søkertallene for de desentraliserte studiene var forholdsvis gode og dette viser at det er behov for å tilby høgskolens studier også andre steder. Spesielt studiet i Karasjok hadde gode studenttall. Høgskolens arbeid med utviklingen av studier innen duodji på engelsk har vært prioritert og disse vil settes i gang våren 2015. Søker- og studenttall innen duodji-studier viser at høgskolen har en utfordring. Som et ledd i dette vil man i fremtiden prioritere utviklingen av bachelorprogrammet i duodji og design. En del av dette er gjort høsten 2014, da programevaluering av bachelorstudiet gjennomført. Dette vil kunne gi viktige bidrag til arbeidet.

Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Samisk høgskole ligger i 2014 fortsatt over gjennomsnittet i antall stryk (tall for våren 2014). Sammenlignet med tall for tidligere år, er antallet stryk på cirka samme nivå. Studentevalueringene viser at studentene ved Samisk høgskole er fornøyde med utdanningene. Dette kan også vises i antallet eksamenskarakterer A og B, der Samisk høgskole ligger prosentvis over landsgjennomsnittet. Samisk høgskole har i 2014 gjennomført evaluering av bachelor i samisk språk og litteratur, bachelor i duodji og valgfaget reindriftspraksis, som er valgbar del av bachelor i reindriftsstudier. Disse evalueringene brukes i forbedring av studiene. Blant annet har man sett på hvor fornøyde studentene er med vurderingsformene i forhold til oppnåelse av læringsutbyttet og hvor godt studentene kjenner til læringsutbyttene i de respektive studiene. Dette vil gi gode innspill i videreutviklingen av studiene, spesielt i forhold til læringsutbyttet. Arbeidet med utviklingen av en felles studentevaluering er i gang. Det er opprettet en arbeidsgruppe, hvor også studentene er representert, for dette arbeidet. I sammenheng med dette er arbeidet med synliggjøring av evalueringenes resultater prioritert. Høgskolen har fått signaler fra studenter om at det råder en usikkerhet om hva resultatene blir brukt til og hvor disse formidles. Høgskolen har særlig i forbindelse med synliggjøring av den nye kvalitetshåndboka, holdt informasjonsmøter hvor også studentevalueringer har vært tema. Et viktig bidrag i arbeidet med oppnåelse av læringsutbyttet er at studentene kjenner til læringsutbyttebeskrivelsene. Samisk høgskole har ved oppstart av studier gjennomgang av studie-/fagplaner. Dette skal bidra til at studentene kjenner til innholdet i planene, deriblant hvilket læringsutbytte forventes oppnådd. Læringsutbyttebeskrivelsene gjøres også kjent for studentene i sammenheng med semesterplan og mer detaljert i ukeplaner. Gjennomføring av studier er et viktig ledd i arbeidet med å få studentene til å oppnå definert læringsutbytte. Samisk høgskole har som ledd i kvalitetsarbeidet utarbeidet en kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomhet. Her er det også utarbeidet en prosedyre for oppfølging av studenter. Prosedyren vil gjøre det mulig å fange opp studenter som ikke ser ut til å følge normert studietid på et tidligere tidspunkt og dette vil dermed gjøre det lettere å

følge opp disse studentene. De fleste av programstudentene ved høgskolen følger dog normert progresjon. Høgskolen viderefører arbeidet med at studentene skal oppnå gode faglige resultater og læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Kvantitative styringsparametere: Øke studenttallet til 200 studenter Tall fra Samordna opptak viser at antallet førstevalgs søkere har gått opp siden 2012. En forklaring til dette kan være at siden 2012 har høgskolen tilbudt grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene som fleksible studier. Antallet førstevalgs søkere i det lokale opptaket viser seg å være mindre stabilt. Søkere som har Samisk høgskole som førstevalg i det lokale opptaket kan dog ha søkt om studieplass ved andre institusjoner. Derfor vet vi ikke om høgskolen reelt er førstevalget til disse. I det lokale opptaket er det også større variasjoner i antallet studier som har opptak. Dette kan være en grunn til svingninger i søkertallene. Dette gjør det også vanskeligere å sammenligne opptakstall i det lokale opptaket fra år til år. Antall førstevalgs søkere Opptak 2011 2012 2013 2014 Samordna opptak 2 10 20 32 32 Lokalt opptak 3 306 405 294 502 Sum 316 425 326 534 Tabell 1: Antallet førstevalgs søkere

Forsknings- og studiestyret ved Samisk høgskole har vedtatt et minstekrav i forhold til hvor mange søkere studier og studieprogrammer må ha før studiet settes i gang. På denne måten vil man unngå å sette i gang studier med for små studentgrupper. Erfaringer fra opptak til grunnskolelærerutdanningene viser at det er mange som ikke oppfyller karakterkravene og/eller krav om skolepoeng. Høgskolen har prioritert tilbud til de som ikke oppfyller karakterkravene i matematikk i form av kvalifiseringskurs. Erfaringer viser også at en stor del av søkerne er realkompetansesøkere. Høgskolen har utarbeidet egne opptaksregler for disse. Der vi blant annet tilbyr nevnte kvalifiseringskurs, har opptaksprøver i samisk og norsk og der vi inviterer søkere til personlige samtaler. Høgskolen har gode erfaringer med dette. Høsten 2014 var det flere som tok kvalifiseringskurset og også mange realkompetansesøkere som gjennomførte opptaksprøver og opptakssamtaler. Antall registrerte studenter både 2012 2013 2014 Ambisjon 2015 egen- og eksternfinansierte, høstsemester Tabell 2: Antall registrerte studenter 167 159 159 200 Det er et sentralt mål for høgskolen å rekruttere flere studenter og utdanne flere kandidater. Samisk høgskole har siden 2009 hatt et stabilt studenttall på 150 175, og høgskolen har som mål å ha 200 registrerte studenter. I 2013 og 2014 har man en liten nedgang i antall registrerte studenter i forhold til 2012. Studenttallet viser at Samisk høgskole hadde 159 registrerte studenter høstsemesteret 2013 og 124 registrerte vårsemesteret 2014. Studenttallene viser at Samisk høgskole ikke har nådd målet om antallet registrerte studenter. Studenttallet har gått ned siden studieåret 2012/2013. Ifølge informasjon på DBHs sider er registrerte studenter som har betalt semesteravgifta. Studenten må ha registrert seg og betalt for det semesteret rapporten gjelder. Når studenten