Hauka Verdi 4 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: GGA, KAB, THH Kartblad: 1620 IV Dato feltreg.: 28-08-07 H.o.h.: 226-406moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 426 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Hauka ligger ligger i Sør-Trøndelag fylke, Midtre Gauldal kommune, nærmere bestem ca 5,5 km sør for Støren sentrum. Hauka drenerer nordvestover og ned i Sokna. Hauka er i hovedsak et markert, dypt og trangt elvejuv, med bratte til stupbratte skråninger som veksler mellom skog, berg og rasmark. Terrenget er vanskelig framkommelig, men stedvis er det noe slakere lisider. Kantene over selve elvejuvet er slakere og småkupert. Hauka ligger hovedsakelig i mellomboreal vegetasjonssone, men sørboreal vegetasjonssone er også representert i de nedre deler. Vegetasjonsseksjonen er klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensningen av Hauka er naturlig og godt arrondert med alle lisider inkludert. Gradientene fra toppen av lisiden og ned til det fuktige kløftemiljøet er dermed ivaretatt. Det er imidlertid inkludert et mindre parti med hogstflate rett nord for kjerne 2 grunnet arronderingsmessige hensyn. Grensene følger delvis kanten av kulturmark både på østsiden og nordsiden, men stort sett danner grensene et naturlig skille mot sterkere hogstpåvirket skog. Vegetasjonen er hovedsakelig dominert av småbregneskog i lisidene med en god del innslag av blåbærskog i hvelvede partier og høgstaudeskog i søkk. Stedvis er det også innslag av lågurtskog på tørre partier. Grana dominerer i hele området, men stedvis er det noe innslag av borealt løv. Skogstrukturen i Hauka kan i korte trekk oppsummeres som et forholdsvis intakt område med eldre granskog. Skogen er stort sett godt flersjiktet og har en variert struktur. Skogen er ganske gammel, alders- sen optimalfase med temmelig gamle trær, oftest opp mot 150 år, men stedvis også opp mot 200-250 år, noe som er sjeldent i lavlandet i regionen. Det er også en del læger, men mest ferskt, og kontinuiteten i død ved er begrenset. Skogen er grovvokst, kompakt og virkesrik. Ut mot elva blir det bratt og skrentene, her er skogbilde åpnere, og en får generelt et mer utpreget bekkekløftpreg. Artsmangfoldet er ikke preget av de store sjeldenheter, men dårlig vær og vanskelig topografi gjorde registreringsjobben vanskelig. Det er helt klart et potensial for sjeldne arter innen flere organismegrupper. Av det mer spesielle kan nevnes at området hadde godt utviklede regnskogspartier med svært mye lungeneversamfunn på grankvistene. Særlig er det store mengder lungenever, glattvrenge og grynvrenge, men det er også mye skrubbenever (mange fertile), sparsomt også stiftfiltlav og kystårenever. Hauka fremstår som et godt arrondert område med gode kvaliteter knyttet til eldre, fuktig bekkekløftskog på høy bonitet. Potensialet for sjeldne arter vurderes til å være bra. I tillegg er det særlig store verdier knyttet til granskogen ved Nordlia, som er et stort område med velutviklet boreal regnskog av Namdalstypen. Det er trolig ikke kjent tilsvarende godt utviklede forekomster sør for Trondheimsfjorden. Samlet mangeloppfyllelse for Hauka vurderes til å være middels. Av de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) oppfylles lavlandsskog i liten grad, rike skogtyper i middels grad og internasjonale ansvarstyper i middels grad. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Hauka manglene knyttet til bekkekløft og boreal regnskog i middels grad og manglene knyttet til høgstaudeskog og lågurtgranskog i liten grad. Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkekløften på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt. Lokaliteten som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som lokalt regionalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 4. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av en feltdag 28.08.2007 av Kim Abel (BioFokus), Tom Hellik Hofton (BioFokus) og Geir Gaarder (Miljøfaglig utredning). Det undersøkte området utgjør Haukas elvekløft fra Midtlia i sør til Haukas utløp i Sokna i nord. De nordøstre delene av lokaliteten er ikke feltbefart, men kun vurdert fra avstand. Tidspunkt og værets betydning Svært kaldt og regnfullt vær skapte vanskeligheter for feltarbeidet, og særlig artsmangfoldet er dårligere dokumentert enn ønskelig som følge av dette. Tidspunktet på året var gunstig for å fange opp de fleste artsgrupper, men grunnet en dårlig sesong for markboende sopp er denne gruppen dårlig fanget opp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i 2007.
Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet praktisk talt hele Haukas elvekløft fra Midtlia og Hongrød i sør til utløpet i Sokna. Vi har valgt å avgrense fem kjerneområder innenfor undersøkelsesområdet. De tre sørligste er slått sammen til et forvaltningsareal slik at det står igjen to separate kjerneområder i nord som ikke henger sammen med forvaltningsarealet. Dette er gjort grunnet store hogstinngrep mellom kjerneområdene og fordi motsatt elvebredd er helt uthogd. En eventuell langsiktig strategi med å slå sammen alle kjerneområdene og på den måten få et helhetlig bekkekløftmiljø av Hauka er en avveining som kan drøftes mot ulempene med å inkludere store hogstflater. Tidligere undersøkelser Det foreligger ingen funn av rødlistede arter fra Artsdatabankens Artskart (Artskart 2008) og heller ingen naturtyper i DN s Naturbase (Naturbase 2008), men kulturlandskapet rundt de nærmeste gårdene har på 50 og 60-tallet vært besøkt av Tore Ouren og J. Åkerli. Arter som fjellnøkleblom, vanlig bakkesøte, brudespore og klåved er i den forbindelse registrert i Artskartet (Naturbase 2008). Beliggenhet Hauka ligger ligger i Sør-Trøndelag fylke, Midtre Gauldal kommune, nærmere bestem ca 5,5 km sør for Støren sentrum. Hauka drenerer nordvestover og ned i Sokna. Naturgrunnlag Topografi Hauka er i hovedsak et markert, dypt og trangt elvejuv, med bratte til stupbratte skråninger som veksler mellom skog, berg og rasmark. Terrenget er vanskelig framkommelig, men stedvis er det noe slakere lisider. Kantene over selve elvejuvet er slakere og småkupert. Geologi Den søndre halvdelen av lokaliteten er til en stor grad dominert av kvartsglimmerskifer med kalkspat, aktinolitt, klinozoisitt og diopsid. Videre nordover kommer det inn felter med kvartsitt og amfibolitt (NGU 2008a). Løsmassene i lisidene er stort sett dominert av et usammenhengende eller tynt dekke av forvitringsmateriale over berggrunn (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 70% (ca 300daa) sørboreal 30% (ca 130daa). Hauka ligger hovedsakelig i mellomboreal vegetasjonssone, men sørboreal vegetasjonssone er også representert i de nedre deler. Vegetasjonsseksjonen er klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Klima Den bratte og opprevne topografien skaper gode fuktighetsforhold langs elva. Stedvis dype løsmasser holder også godt på fuktigheten i marka. Økologisk variasjon Den økologiske varisjonen er bra med stort spenn i topografi, eksposisjon og fuktighetsforhold. Fuktighetsgradienten fra boreal regnskog til tørr lågurtskog er velutviklet og også med god variasjon innen gradienten fattig-rik. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er nærmere beskrevet i kjerneområdebeskrivelsene, men hovedsakelig er det småbregneskog som dominerer i lisidene med en god del innslag av blåbærskog i hvelvede partier og høgstaudeskog i søkk. Stedvis er det også innslag av lågurtskog på tørre partier. Vegetasjonen i de nordøstre deler av lokaliteten er ikke undersøkt, men avstandsvurderinger tyder på at vegetasjonen også her er preget av mye høgstaudeskog og småbregneskog. Grana dominerer i hele området, men stedvis er det noe innslag av borealt løv. Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen langs Hauka er nærmere beskrevet under kjerneområdene, men lokaliteten kan i korte trekk oppsummeres som et forholdsvis intakt område med eldre granskog. Skogen er stort sett godt flersjiktet og har en variert struktur. Skogen er ganske gammel, alders- sen optimalfase med temmelig gamle trær, oftest opp mot 150 år, men stedvis også opp mot 200-250 år (noe som er sjeldent i lavlandet i regionen). Det er også en del læger, men mest ferskt, og kontinuiteten i død ved er begrenset. Skogen er grovvokst, kompakt og virkesrik. Ut mot elva blir det bratt og skrentene, her er skogbilde åpnere, og en får generelt et mer utpreget bekkekløftpreg.
Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hauka. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Midtlia NØ Naturtype: Beiteskog - Beiteskog Naturtypeverdi: B Hoh: 360-410 moh Kartlagt av Tom H. Hofton (Biofokus) 28.08.2007 ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten ligger rett nord for kulturlandskapet på Midtlia, og består av et småkupert, slakt østvendt åsparti med granskog. Terrenget er nokså småkupert. Vegetasjonstypene veksler fra tørr blåbærskog på kollene via småbregneskog i hellingene til lågurtskog i tørrere partier. Skogen er godt flersjiktet og har en variert struktur, med moderat høy trealder og stedvis en del død ved i tidlige nedbrytningsstadier. Området er særpreget ved at skogen er betydelig beitepåvirket, og det meste av området kan beskrives som en relativt gammel, rik beiteskog. Trolig er mykorrhizasoppfungaen rik (trolig også med rødlistearter), men dette må dokumenteres nærmere. I kraft av å være en nokså gammel og rik beiteskog med mye lågurtvegetasjon, og med potensielt rik soppfunga, settes verdien foreløpig til B viktig. 2 Hauka ved Midtlia Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: 270-400 moh Kartlagt av Tom H. Hofton (Biofokus) 28.08.2007 ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten består av Haukas dype bekkekløft mellom Midtlia og Nordlia. Dette er et markert, dypt og trangt juv, med bratte til stupbratte skråninger som veksler mellom skog, berg og rasmark. Terrenget er vanskelig framkommelig. Fuktig granskog av blåbær- og småbregnetype står i sidene. Skogen er ganske gammel, aldersfase med temmelig gamle trær (mange sikkert 200-250 år, noe som er sjeldent i lavlandet i regionen), og godt sjiktet. Det er også en del læger, men mest ferskt, og kontinuiteten i død ved er begrenset. Lokalklimaet er stabilt og utpreget fuktig. Området har gode forhold for fuktighetskrevende arter. Det er en god del skjegglav på granene. På en bergvegg i øvre del ble det funnet kort trollskjegg, som er svært sjelden nord for Dovre. Det samme gjelder sprikeskjegg (som finnes på flere trær). Terrenget er til dels meget vanskelig framkommelig, og artsundersøkelsene er på ingen måte dekkende, og her er absolutt potensial for sjeldne og kravstore arter. Mot nord går området gradvis over i lokaliteten ved Nordlia. Som ei markert bekkekløft med fuktig, gammel granskog og gode forhold for fuktighetskrevende arter, settes verdien til B viktig. 3 Hauka ved Nordlia Naturtype: Kystgranskog - Ren granskog med lite lauvtrær Naturtypeverdi: A Hoh: 230-340 moh Kartlagt av Tom H. Hofton (Biofokus) 28.08.2007 ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten utgjør en del av Haukas markerte bekkekløft, og strekker seg fra Nordlia til Amdalsfossen. Hoveddelen består av ei øst- til nordøstvendt liside som gradvis blir brattere ut mot juvet. Her står en svært fuktig, høybonitets granskog på ganske tjukke løsmasser. Mye er av småbregnetype, men det er også en del lågurtskog (som mest kommer fram under gamle, grove graner (rødflekket vokssopp ble sett her)), og i søkk høgstaudeskog. Løvtrær inngår sparsomt (selje, gråor, rogn, bjørk). Det er en grovvokst, kompakt og virkesrik skog i alders- og sein optimalfase, vekslende sjiktet. En del trær er meget kraftige, men stort sett ikke spesielt gamle (de eldste trolig rundt 150 år). Deler (opp mot Nordlia) har tidligere vært mer åpen beiteskog (store, vidkronete trær med mye yngre, nyetablert gran omkring). Det ligger en del dødved flekkvis fordelt, men tilnærmet bare i tidlige nedbrytningsstadier. Ut mot elva blir det bratt og skrentene, her er skogbilde åpnere, og en får generelt et mer utpreget bekkekløftpreg. Området er svært fuktig, og skogen særpreges av svært mye lungeneversamfunn på grankvistene. Særlig er det store mengder lungenever (stedvis svære klaser som er så tunge at de bøyer ned greinene), glattvrenge og grynvrenge, men det er også mye skrubbenever (mange fertile), sparsomt også stiftfiltlav og kystårenever. Det er også mye barkragg og (mer spredt) bleiktjafs på grana. Pusledraugmose ble oppsiktsvekkende nok funnet på helt tynne grankvister. På grove granstammer finnes også en del gammelgranlav (samt også påvist rustdoggnål, langnål, dverggullnål). Det var svært kaldt og regn på inventeringstidspunktet, og artsmangfoldet er mangelfullt undersøkt. Her er helt klart potensial for sjeldne arter (bl.a. bør hjelmragg kunne forventes). Granskogen ved Nordlia er en helt spesiell lokalitet, som i kraft av å være gammel høybonitetsgranskog i lavlandet og velutviklet boreal regnskog med svært frodige lungeneversamfunn på grankvistene har store naturverdier. Verdien er klart A svært viktig. 4 Arnsbakkan sør Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Naturtypeverdi: B Hoh: 150-260 moh Kartlagt av Kim Abel (BioFokus) 28.08.2007 i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i nedre del av bekkekløfta Hauka og har sitt sørligste punkt ca 500 meter nedenfor Amdalfossen. Lokaliteten strekker seg over en lengde på ca 1,5 kilometer og omfatter kun den vestre lisiden. Den østre lisiden er totalt uthogd i løpet av de siste årene. Mot nord og sør grenser området mot hogstflater, og mot vest grenser det mot unge granplantefelt. Naturtyper/områdebeskrivelse: Gammel og høyproduktiv granskog med kvaliteter knyttet til fuktige granskogsmiljøer som på sikt kan utvikle seg til boreal regnskog. Tilsvarende miljøer, men bedre utviklet finnes lenger opp i dalføret. Skogen er middels godt sjiktet til dårlig sjiktet og i sen optimalfase til tidlig aldersfase. Det er god variasjon i alder og dimensjoner med herskende trær rundt 30-40 cm i brysthøydediameter. Enkelte grove eksemplarer kommer opp i 50-60 cm. Alderen på grana ligger trolig rundt 80-100 år, men det er også en del innslag av eldre trær opp mot 150 år. Innslaget av død ved er bra som et resultat av stormfelling, men også noe innslag av forskjellige nedbrytningsfaser. Hogstpåvirkningen er tydelig i form av stubber, svak sjiktning og noe underdekning av gamle nøkkelelementer. Tresjiktet er dominert av gran, men stedvis er det noe innslag av rogn, bjørk og gråor. Vegetasjonen består av en mosaikk av småbregneskog, høgstaudeskog og storbregneskog, og med enkelte mindre partier med frisk lågurtskog. Vanlige karplanter er skogburkne, vendelrot, strutseving, skogsvinerot, skogstjerneblom, sumphaukeskjegg og på tørrere mark markjordbær og hengeaks. Stedvis var det trolig svak kalkpåvirkning i vegetasjonen hvor bl.a. svovelriske dukket opp. Artsmangfold: Det ble funnet et lite utvalg av rødlistearter i kategorien nær truet (NT), nærmere bestemt granbendellav (NT), gubbeskjegg
(NT), rustdoggnål (NT), langnål (NT), dverggullnål (NT), samt en liten forekomst av huldregras (NT) i nordre del av lokaliteten. I tillegg ble signalartene gammelgranslav, vinflekklav, vortenål og skjørsigd funnet. På løv var det sparsomme lungeneversamfunn bestående av bl.a. lungenever, stiftfiltlav, filthinnelav, grynvrenge, glattvrenge og skrubbenever. Lungenever ble også funnet i sparsomme forekomster på et par grantrær. De mer krevende artene knyttet til gammelskog og humide skoger var fraværende, men området har på sikt stort potensial for å huse disse. Verdisetting: Grunnet at området er forholdsvis stort, høyproduktivt, og med liten grad av skogbrukspåvirkning de siste tiårene, samt at det er funnet en del rødlistearter og signalarter vurderes området til å være av regional verdi (B). Skjøtsel og hensyn: Alle former for skogsdrift vurderes som klart negativt og lokaliteten anbefales som et ikkehogstområde. Kartlagt av Kim Abel (BioFokus) 28.08.2007 i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i nedre del av bekkekløfta Hauka og har sitt sørligste punkt ca 500 meter nedenfor Amdalfossen. Lokaliteten strekker seg over en lengde på ca 1,5 kilometer og omfatter kun den vestre lisiden. Den østre lisiden er totalt uthogd i løpet av de siste årene. Mot nord og sør grenser området mot hogstflater, og mot vest grenser det mot unge granplantefelt. Naturtyper/områdebeskrivelse: Gammel og høyproduktiv granskog med kvaliteter knyttet til fuktige granskogsmiljøer som på sikt kan utvikle seg til boreal regnskog. Tilsvarende miljøer, men bedre utviklet finnes lenger opp i dalføret. Skogen er middels godt sjiktet til dårlig sjiktet og i sen optimalfase til tidlig aldersfase. Det er god variasjon i alder og dimensjoner med herskende trær rundt 30-40 cm i brysthøydediameter. Enkelte grove eksemplarer kommer opp i 50-60 cm. Alderen på grana ligger trolig rundt 80-100 år, men det er også en del innslag av eldre trær opp mot 150 år. Innslaget av død ved er bra som et resultat av stormfelling, men også noe innslag av forskjellige nedbrytningsfaser. Hogstpåvirkningen er tydelig i form av stubber, svak sjiktning og noe underdekning av gamle nøkkelelementer. Tresjiktet er dominert av gran, men stedvis er det noe innslag av rogn, bjørk og gråor. Vegetasjonen består av en mosaikk av småbregneskog, høgstaudeskog og storbregneskog, og med enkelte mindre partier med frisk lågurtskog. Vanlige karplanter er skogburkne, vendelrot, strutseving, skogsvinerot, skogstjerneblom, sumphaukeskjegg og på tørrere mark markjordbær og hengeaks. Stedvis var det trolig svak kalkpåvirkning i vegetasjonen hvor bl.a. svovelriske dukket opp. Artsmangfold: Det ble funnet et lite utvalg av rødlistearter i kategorien nær truet (NT), nærmere bestemt granbendellav (NT), gubbeskjegg (NT), rustdoggnål (NT), langnål (NT), dverggullnål (NT), samt en liten forekomst av huldregras (NT) i nordre del av lokaliteten. I tillegg ble signalartene gammelgranslav, vinflekklav, vortenål og skjørsigd funnet. På løv var det sparsomme lungeneversamfunn bestående av bl.a. lungenever, stiftfiltlav, filthinnelav, grynvrenge, glattvrenge og skrubbenever. Lungenever ble også funnet i sparsomme forekomster på et par grantrær. De mer krevende artene knyttet til gammelskog og humide skoger var fraværende, men området har på sikt stort potensial for å huse disse. Verdisetting: Grunnet at området er forholdsvis stort, høyproduktivt, og med liten grad av skogbrukspåvirkning de siste tiårene, samt at det er funnet en del rødlistearter og signalarter vurderes området til å være av regional verdi (B). Skjøtsel og hensyn: Alle former for skogsdrift vurderes som klart negativt og lokaliteten anbefales som et ikkehogstområde. 5 Hauka nedre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: 130-200 moh Beskrivelsen er innlagt av GGa 16.05.2008, basert på eget feltarbeid 28.8 og 9.9.2007. Beliggenhet: Lokaliteten ligger ved utløpet av Hauka i Sokna, primært på sørsiden av Hauka. Mindre partier ut mot Sokna er også inkludert, samt litt på nordsiden av Hauka (dette siste arealet ble ikke undersøkt i felt, bare betraktet fra motstående side av elva). Lokaliteten grenser skarpt mot dyrket mark i overkant i sør, nokså skarpt mot yngre skog mot øst, samt Sokna i vest. Grense mot nord er litt usikker som følge av manglende undersøkelser (kan være større areal her av interesse), samt litt diffus sørover langs Sokna). Naturtyper: Det er snakk om en frodig, eldre blandingsskog, dels grandominert, dels lauvdominert, med kvaliteter typisk for bekkekløft- og ravinemiljøer. Det er mye høgstaudevegetasjon, men også innslag av bregnerik skog. Påvirkning: Det er primært skog i aldersfase, selv om det opplagt har vært en del hogst og helst også beite her tidligere. Noe av grana er grov og gammel (opp til antagelig 60-70 cm i dbh), men det er sparsomt med dødt trevirke av gran. Det er også en del eldre lauvtrær, mest gråor (samt innslag av bl.a. bjørk og rogn), samt noe mer dødt trevirke av disse, men for det meste nokså ferskt. Også lauvtrærne er til dels grove (gråor med antagelig dbh på over 40 cm). Lokalt er det innslag av åpne høgstaudeenger, men det er også mer tettvokst skog i optimalfase. Bekken som kommer ned fra sør virket ikke spesielt forurenset, men kan muligens få tilførsel av noe næring fra jordbruksarealene på oversiden. Artsmangfold: Av klart størst interesse var funn av et 30-talls eksemplar av hjelmragg (CR) på 7-8 grantrær langs nevnte sidebekk. Dette er en av få intakte norske lokaliteter, og den største som er kjent utenfor kjerneområdene i Gudbrandsdalen og Lierne. Arten vokste sammen med store mengder barkragg på tynne grankvister. For øvrig kan nevnes et par funn av rustdoggnål (NT) og hvithodenål (NT) ved basis av gamle grantrær. Lungenever-samfunnet forekommer dårlig utviklet på lauvtrær, men da primært av vanlige vrenge-arter (gryn- og glattvrenge). Det ble også funnet på grankvister, men bare på trær som stod i skjerm under lauvtrær. Karplantefloraen virker ikke spesiell, men omfatter typiske høgstauder som stornesle, skogstjerneblom, trollbær og strutseving. I tillegg litt storrapp langs sidebekken. Det ble forgjeves lett etter kravfulle moser knyttet til råteved og lauvtrær. På en liten bergvegg ble antatt holeblygmose funnet. Samme sted forekom gulsildre, som også indikerer noe kalkkrevende forhold. Verdisetting: Lokaliteten får en klar verdi som svært viktig - A, som følge av forekomsten av hjelmragg. Skjøtsel og hensyn: Alle former for skogsdrift vurderes som klart negativt. Hjelmragg vil være både direkte utsatt for hogst av trær den vokser eller kan vokse på, men også utsatt for inngrep som medfører redusert luftfuktighet. Det derfor også svært viktig å opprettholde både god vannføring i Haukå, og i den vesle sidebekken. En bør samtidig være påpasselig med at sidebekken ikke blir forurenset, f.eks. ved gjødsling av dyrket mark i overkant. Artsmangfold Artsmangfoldet er ikke preget av de store sjeldenheter, men dårlig vær og vanskelig topografi gjorde registreringsjobben vanskelig. Det er helt klart et potensial for sjeldne arter innen flere organismegrupper. Av det mer spesielle kan nevnes at området hadde godt utviklede regnskogspartier med svært mye lungeneversamfunn på grankvistene. Særlig er det store mengder lungenever (stedvis svære klaser som er så tunge at de bøyer ned greinene), glattvrenge og grynvrenge, men det er også mye skrubbenever (mange fertile), sparsomt også stiftfiltlav og kystårenever. Det er også mye barkragg og
(mer spredt) bleiktjafs på grana. Pusledraugmose ble oppsiktsvekkende nok funnet på helt tynne grankvister. På en bergvegg i øvre del av kjerneområde 2 ble det funnet kort trollskjegg, som er svært sjelden nord for Dovre. Det samme gjelder sprikeskjegg (som finnes på flere trær). Tabell: Artsfunn i Hauka. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT 4 4 Poa remota Storrapp 12 12 Bladmoser Dicranum fragilifolium Skjørsigd 4 4 Bladmoser Seligeria donniana Holeblygmose 4 4 Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose 1 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 4 4 4 0 Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 1 1 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 Lobaria pulmonaria Lungenever 200 200 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 100 100 Nephroma bellum Glattvrenge 200 200 Nephroma parile Grynvrenge 200 200 Nephroma resupinatum Lodnevrenge 10 10 Parmeliella parvula Dvergfiltlav 1 1 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 10 10 Peltigera collina Kystårenever 2 2 Ramalina obtusata Hjelmragg CR 120 120 Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav 1 4 1 Bactrospora corticola Granbendellav VU 30 4 30 Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 5 5 Chaenotheca chlorella Vortenål 4 4 Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT 4 4 Chaenotheca gracillima Langnål NT 5 5 Lecanactis abietina Gammelgranlav 20 20 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 34 30 4 4 Sopp vedboende Antrodia albida Hvitkjuke 1 1 Climacocystis borealis Vasskjuke 1 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 2 4 2 Avgrensing og arrondering Avgrensningen av Hauka er naturlig og godt arrondert med alle lisider inkludert. Gradientene fra toppen av lisiden og ned til det fuktige kløftemiljøet er dermed ivaretatt. Det er imidlertid inkludert et mindre parti med hogstflate rett nord for kjerne 2 grunnet arronderingsmessige hensyn. Grensene følger delvis kanten av kulturmark både på østsiden og nordsiden, men stort sett danner grensene et naturlig skille mot sterkere hogstpåvirket skog. Andre inngrep Bortsett fra en traktorveg som strekker seg gjennom de nordvestre deler av lokaliteten er det ingen nyere tekniske inngrep innenfor avgrensningen. Vurdering og verdisetting Hauka fremstår som et godt arrondert område med gode kvaliteter knyttet til eldre, fuktig bekkekløftskog på høy bonitet. Potensialet for sjeldne arter vurderes til å være bra. I tillegg er det særlig store verdier knyttet til granskogen ved Nordlia, som er et stort område med velutviklet boreal regnskog av Namdalstypen. Det er trolig ikke kjent tilsvarende godt utviklede forekomster sør for Trondheimsfjorden.
Av rødlistede arter er det funnet et lite utvalg av arter i kategorien nær truet (NT) innen hengelav og skorpelav. Potensialet for andre sjeldne arter vurderes imidlertid til å være godt da tid brukt på artsleting var begrenset, samt at mye av området var vanskelig tilgjengelig. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Den står oppført som hensynskrevende (LR) i Fremstads og Moens (2001) oversikt over truede vegetasjonstyper. Samlet mangeloppfyllelse for Hauka vurderes til å være middels. Av de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) oppfylles lavlandsskog i liten grad, rike skogtyper i middels grad og internasjonale ansvarstyper i middels grad. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Hauka manglene knyttet til bekkekløft og boreal regnskog i middels grad og manglene knyttet til høgstaudeskog og lågurtgranskog i liten grad. Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkekløften på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt. Lokaliteten som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som lokalt regionalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 4. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hauka. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Midtlia NØ ** ** 0 * 0 * * - ** ** - - - ** 2 Hauka ved Midtlia *** ** * ** 0 * ** - * ** - - - ** 3 Hauka ved Nordlia *** ** 0 ** * * ** - *** *** - - - *** 5 Hauka nedre ** ** 0 ** ** ** ** - *** ** - - - *** 4 Arnsbakkan sør ** ** ** ** ** 0 * * - ** * - - - ** Totalt for Hauka *** ** * ** ** 0 ** ** *** *** ** ** *** 0 4 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/
Hauka (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag). 218 Hallguttu 565 5 340 554 85 Haukås 319 Nordhaugen 4 Sæterhaugen 348 469 84 Amdal 501 399 Nordlimyran Amdalfossen 83 Hustøft Nordlihaugen 3 489 367 Kåsberget Nordlia Dalen Egga 1 2 Hongrødskro 6982000mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 588 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Svinkum- Målestokk 1:16 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag Rønningen N50/Øk Produsert 01.05.2008 Midtlia 564000mE 65 566000mE
Bilder fra området Hauka denne bergveggen i øvre deler av juvet ble det funnet mye kort trollskjegg (Bryoria bicolor) (NT) (lett synlig som svarte dusker på berget), en art som er svært sjelden nord for Dovre. Foto: Tom Hellik Hofton Utsikt utover kløfta, mot den nedlagte gården Hongrødskroa. Foto: Tom Hellik Hofton Hauka danner ei bratt og markert bekkekløft, med mye bergvegger på sidene i partier. Foto: Tom Hellik Hofton På tjukke, finkornete løsmasser nedenfor Nordlia står en svært fuktig granskog, som best klassifiseres som boreal regnskog. Foto: Tom Hellik Hofton