mmm...med SMAK på timeplanen

Like dokumenter
mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen

Hva er Smakens uke? FOR LÆREREN

Hva er Smakens uke? FOR LÆREREN

Hva er Smakens uke? FOR LÆREREN

Hva er Smakens uke? FOR LÆREREN

Undervisningsopplegg for 6. trinnet. Lær elevene å glede seg over smak og mat

Gjennomføringsveiledning for lærere med innholdsoversikt for forsøkene og handleliste

AKTIVITET: SFO SANSELØYPE

Tidsbruk: 60 minutter

ETIOPIA. Hovedrett, del 1: Injera Etiopisk brød. Stekes som pannekaker Antall porsjoner: Nok til injera

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

Kostvaner hos skolebarn

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Meny for kick-start fasen Norge

lad opp med mat som virker

Ukesmeny med 1900 kcal daglig

Mat før og etter trening

Ingredienslister for beregnete produkter og retter

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Mat og helse for 4. trinn

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

med flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter

Sånn gjør du: Tilbered produktet i ovn i GN bakk. Kok basmatiris. Til 10 personer trenger du:

AKTIVITET: SFO SMUUUDI

Tekstkonkurranse Smaksræpp

UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT ONSDAG: OKSE STROGANOFF MED SALAT OG RIS TORSDAG: LAKS I FOLIE MED GRØNNSAKER OG POTETER**

Spis deg friskere. Laget av Reidun Brustad

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Navn: with Timon and Pumbaa:

Drømmematpakke. Forslag til «Drømmematpakke» fra gruppe 1 fra Hov skole:

Forslag på oppskrifter i Helse-Meny uke 2, 3 og 4

Sandefjord svømmeklubb

KOSESTUND. når du fortjener det

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS MIN 4 PORSJONER

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler?

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Oppskrifter fra "Barnas kjøkken"

Fiskecurry. Curryen serveres med kokt ris.

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Spicy chili con carne

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel min 4 PORSJONER

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Nysgjerrigper-konkurransen Hvilken smak er er det enklest å kjenne igjen?

Vegetarbloggen.com. Mari Hult Jippi! Baking. uten egg

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :)

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

BESTE OPP SKrIfTEr. BARNEVENNLIG Hvis oppskriften blir klissete kan du skrive den ut en gang til. tips, ideer & trinn-for-trinn bilder

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Kostholdets betydning

Meny for livsstilsfasen - Norge

Oppskrifter på garantert gode pølser

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

Sunn og økologisk idrettsmat

Snøfrisk. En ost med mange muligheter

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR

Start dagen med TINE

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca muffins)

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Salater fra Montebello

Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag

Mer inspirasjon og flere oppskrifter finner du på

Koldtbord. Koldtbord er et godt alternativ til den tradisjonelle middagen når man skal arrangere et selskap.

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Transkript:

mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet

Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk 3 Forsøk 4 Forsøk 5 Kjære elev på 6. trinn! Nå skal du få være med på et morsomt og spennende skoleprosjekt: Med smak på timeplanen. Snart skal du få oppleve forskjellige smaker. På samme måte som du trener opp musklene dine i gymtimen, kan du lære å trene opp smakssansen din. Kanskje blir du en skikkelig supersmaker? Supersmakere er flinke til å forklare hva maten smaker. Å beskrive smak, kalles det. 1

Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk 3 Forsøk 4 Forsøk 5 Når vi skal spise noe, begynner vi å tenke på hva maten smaker allerede før vi har den i munnen. Hvorfor det? Jo, for hvis maten ser god ut, og vi vet at vi snart får noe vi liker, da er synet vårt med på å smake. Før vi spiser kjenner vi lukten av mat. Lukt vi liker gjør at vi gleder oss ekstra mye til å spise og smake. 80 % av smaken kjennes gjennom nesa. Men, hva hvis vi ikke liker lukten? Hvis vi hører lyden fra noe som stekes i stekepanna, eller noe som lages i miksmasteren, da vet vi at vi snart skal få smake på noe. Og når vi hører at noen tygger på et sprøtt eple da forstår vi at hørselen også betyr noe for smaken. Når vi gleder oss til middag, da er det følelsene våre som forbereder oss på smaken av god mat. Men vi kan også bruke følelsene til å kjenne på maten med fingrene og vi kan kjenne den i munnen. For eksempel når vi skal sjekke om en halv hvetebolle er myk, eller om det er en hard kavring. Det er først når maten er inni munnen av vi virkelig smaker! Vi bruker tungen og innsiden av munnen (munnhulen) til å smake med. 2

På hele tungen og i munnhulen sitter det noen ørsmå sanseceller som vi kaller for smaksløker. Nå skal vi utforske smaksløkene! Du skal bli din egen smaksdommer. Kanskje kommer du til å tenke at mat du har smakt på hundrevis av ganger før, smaker helt annerledes nå Smaksløkene i munnen kan kjenne forskjell på fem ulike smaker. Disse kalles for grunnsmakene. Grunnsmakene er: søtt, salt, surt, bittert og umami. 3

Vi trodde tunga fungerte slik... Nyere forskning viser at det er slik... 4

Oppsummering for supersmakere Vi har lært at: Vi smaker med smaksløkene på hele tungen, men vi har også smaksløker andre steder i munnhulen. Lukten er viktig, for den blander seg med grunnsmakene og gir oss den spesielle smaken av en matvare, for eksempel smaken av et eple. Og så har vi lært at både synet, hørselen og følelsessansen også påvirker smakssansen vår. Det lønner seg å være modig! Hvis du er litt modig, og tør å smake på mange nye matvarer, gjør du noe lurt! For da tror vi du kommer til å spise mer variert. Med det mener vi at du liker mange forskjellige ting. Å spise variert er viktig for å ha et sunt kosthold! 5

Hva smaker dette? Nå skal vi smake på fem av grunnsmakene vi har: Søtt, salt, surt, bittert og umami. Læreren har på forhånd blandet smakene ut i vann. Bare læreren har fasiten. Så nå blir det spennende å se om du treffer! Det gjelder å konsentrere seg for kanskje smaken er så svak at den nesten blir borte? Utstyr til smaksforsøk 1: Engangskopp glass med vann til å skylle munnen mellom smakingene Slik gjør dere det: 1. Lærer deler ut en og en av de fem grunnsmakene. 2. Smak på blandingen du får, og fyll ut skjema på neste side. 3. Skyll koppen og munnen med rent vann mellom hver smak. 6

Mitt skjema til smaksforsøk 1. Navn: Første forsøk tynnet ut med litt vann Kopp 1. Kopp 2. Kopp 3. Kopp 4. Kopp 5. Når du får vite fasiten, kan du fargelegge de rutene du har riktig, med den fargen du synes passer best til smaken. 7

Hvordan smaker det når vi ikke kan lukte? Smakssansen henger sammen med luktesansen. Så hva skjer med smaken hvis vi ikke kan lukte? Det skal vi forske litt på nå! Utstyr til smaksforsøk 2: 4 eplebiter Slik gjør dere det: 1. Lærer deler ut biter fra to forskjellige epler. 2. Lukk øynene og hold deg for nesen. Legg en bit fra det ene eplet på tungen. Tygg godt og bruk god tid på å kjenne på smaken. Fyll ut skjema på neste side. 3. Gjør det samme med eplebiten fra det ander eplet. 4. Gjør forsøket en gang til og gi tilbake luktesansen. Smaker det mer nå? Er det lettere å smake forskjell på de to eplebitene nå? 5. Skriv inn i skjemaet på neste side. 8

Mitt skjema til smaksforsøk 2. Navn: Fyll ut hva du smakte. Bruk dine egne ord for å beskrive smaken! Smakte du ingenting, setter du strek i den tomme ruta. Uten å se eller lukte Med syn og luktesans Epletype 1. Epletype 2. Epletype 1. Epletype 2. EKSTRA Hvis det er tid, kan dere gjøre dette forsøket med andre matvarer enn epler også. Dette bestemmer læreren. Da kan dere prøve med biter av kokt skinke og hvitost, eller eple og pære. Uten å se eller lukte Med syn og luktesans Annen mat: Annen mat: Annen mat: Annen mat: Hvis dere sammenliknet kokt skinke og mild hvitost, greide dere å smake forskjell uten syn og luktesans? Skriv litt om dette i skjemaet, og fyll ut hva Annen mat var. Er det ikke rart hvor viktig luktesansen er for smaken? 9

Synet kan bedra! Mange matvarer ser like ut, men smaker helt forskjellig. Det skal vi undersøke nærmere! Når vi lager mat er det viktig å vite og ikke bare tro hva det er vi putter i maten! For det er ganske stor forskjell på en kake bakt med salt og en kake bakt med sukker! Tror du ikke? Læreren har valgt ut hvilke matvarer og krydder dere skal smake på. To og to ser temmelig like ut men smaker de likt? Utstyr til smaksforsøk 3: teskjeer/smakepinner glass med vann til å skylle munnen Slik gjør dere det: 1. Samarbeid to og to. 2. Bruk skaftet av en teskje og ta litt fra én og én skål på tunga til den som skal smake. La ham/henne få god tid til å kjenne på smaken. Fortsett så med resten av smakene. 3. Det er lurt å ta en slurk vann og skylle munnen mellom hver nye smak. 4. Skriv ned hva du smaker i Smaksskjema 3 på side 12. 5. Bytt på å smake. 10

Like matvarer dere kan smake på (læreren avgjør dette): 1. Salt og sukker 2. Bakepulver og vaniljesukker 3. Kanel og karri 4. Kardemomme og malt pepper 5. Melis og maisenna (eller potetmel) 6. Revet eple og revet rå potet 7. Revet kålrot og revet potet 8. Revet pepperrot og revet sellerirot 9. Paprikapulver og chilipulver (!) 10. Grønn oliven og grønne druer 11. Rød paprika og rød chili (OBS! Chili er sterkt!) 12. Paprikafrø og chilifrø (OBS! Chilifrø er sterke!) 13. Grønn te og eplejuice 14. Revet hvit sjokolade og revet parmesan 15. Eggerøre med litt salt og eggerøre uten salt 16. Hele byggkorn og hele hvetekorn (eller rug) 11

Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk 3 Forsøk 4 Forsøk 5 Mitt skjema til smaksforsøk 3. Navn: Fyll ut et skjema for 2 og 2 matvarer som ser like ut. Beskriv hva du smakte med egne ord og kryss av for hva du likte best/dårligst! Dette tror jeg var: Sånn smakte det: Kryss av for: Best Dårligst Test 1 Smak 1 Smak 2 Test 2 Smak 1 Smak 2 Test 3 Smak 1 Smak 2 Test 4 Smak 1 Smak 2 TIPS: Kan dere lage en ordliste over alt mat kan smake? 12

Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk 3 Forsøk 4 Forsøk 5 Samme navn, men forskjellig smak! Vi spiser melk, ost, brød og sjokolade, men klarer vi å kjenne forskjell på forskjellige typer av det som har samme navn? Med bind for øynene får du gjette deg fram til hva som er hva! Husk å skylle munnen med rent vann. Læreren har plukket ut noen av matvarene fra lista på neste side. Disse skal dere smake på med bind for øynene. Du smaker nok lett at det er brunost, for eksempel. Men klarer du å kjenne hva slags brunost det er? Utstyr til smaksforsøk 4: teskjeer vannglass til å skylle munnen Slik gjør dere det: 1. Samarbeid to og to. 2. Den som skal smake først får bind for øynene eller lukker øynene hardt. 3. Den andre legger en liten bit av matvaren på tungen. Smak grundig. 4. Ta en slurk vann mellom smakene 5. Legg deretter den andre matvaren med samme navn på tungen og smak grundig. 6. Den andre skriver hva du tror/synes du smaker i ditt smaksskjema 4 på side 15. 13

Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk 3 Forsøk 4 Forsøk 5 Forslag til to forskjellige typer av matvarer man kan smake på: 1. Melk (skummet melk og H-melk). 2. Sjokolademelk (skolemelk med kakaosmak og annen sjokolademelk). 3. Syrnede meieriprodukter (yoghurt naturell og lettrømme). 4. Sjokolade (melkesjokolade og mørk kokesjokolade). 5. Brød (fint brød og fullkornsbrød). 6. Hvit/gul ost (en mild og en kraftig). 7. Brun ost (en mild og en sterk, f.eks fløtemysost og geitost). 8. Skinke (kalkunskinke og vanlig skinke). 9. Speket kjøtt (spekeskinke og fenalår). 10. Stekt kjøttdeig (kyllingkjøttdeig og vanlig kjøttdeig). 14

Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk 3 Forsøk 4 Forsøk 5 Mitt skjema til smaksforsøk 4. Navn: * Her fyller du ut melk, sjokolade, brød eller hva det var. Matgruppe*: Dette tror jeg var: Sånn smakte det: Kryss av for: Best Dårligst Skål nr 1. Skål nr 2. Skål nr 1. Skål nr 2. Skål nr 1. Skål nr 2. Skål nr 1. Skål nr 2. 15

Kaldt og varmt Smaken er ofte annerledes i varm og kald mat eller drikke. Har du tenkt på det noen gang? Ofte er det slik at en kald matvare smaker mye mer når den får ligge på kjøkkenbenken en stund. Sjekk om dette stemmer! Vi skal forske litt på hva temperatur har å si for smaken! Råvarer dere kan smake på når de er varme og kalde (læreren har plukket ut noen av dem): 1. Solbærsaft 2. Sjokolademelk (bruk gjerne skolemelken) 3. Vann 4. Eple eller annen frukt 5. Ost 6. Kokt egg 7. Stekte kjøttbiter Slik gjør dere det: 1. Smak først på den kalde maten. Kjenn godt etter hva den smaker. 2. Gjør det samme med den varme maten. Kan du smake noen forskjell? 3. Fyll ut i Smaksskjema 6 på neste side. 16 Forsøk 6

Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk 3 Forsøk 4 Forsøk 5 Mitt skjema til smaksforsøk 5. Navn: Fyll ut mat / drikke, hvilken utgave som smakte mest og hvilken du likte best. Mat/drikke: Sånn smakte det: Kryss av for den du likte: Best Dårligst KALD VARM KALD VARM KALD VARM KALD VARM 17 Forsøk 6

Vi lager smaksstjerne De fleste matvarer og krydder smaker av mer enn bare én grunnsmak, men ofte er det én eller to grunnsmaker som dominerer smaken i en matvare. Da er det morsomt å lage en Smaksstjerne for en matvare! Her skal vi undersøke matvaren og finne ut hvor mange smaker de har, og hvor sterke de er. Her jobber alle hver for seg. Matvarer du kan smake på (læreren har plukket ut noen av dem): 1. Persille 9. Soltørket tomat 2. Kål 10. Tunfisk 3. Mørk sjokolade 11. Eple 4. Grovbrød 12. Druer 5. Stekt kylling 13. Hardkokt egg 6. Agurk 14. Oliven 7. Fersk parmesan 15. Banan 8. Tomat Slik gjør du det: 1. Kopier opp så mange smaksstjerner som du trenger, og skriv navnet på matvaren i midten av stjernen. 2. Smak på én og én matvare fra de læreren har satt fram og vurder smaken nøye. 3. Hvilke av de fem grunnsmakene kan du smake? Hvis du kan smake søtsmak så skal du fylle ut det søte feltet i smaksstjernen. Fargelegg én stripe hvis den er litt søt, to striper hvis den er ganske søt og tre striper hvis den er veldig søt. 4. Fargelegg de andre feltene i smaksstjernen på samme måte. 18 Forsøk 6

Smaksstjerne Hvilke av de fem grunnsmakene kan du smake, og hvor sterk er smaken? Salt Surt Søtt Navn på matvare Bittert Umami 19 Forsøk 6