Innstilling Seriekomité Toppfotball Kvinner Innledning Forbundsstyret har, ved flere anledninger, debattert seriestrukturen på kvinnesiden. Dette ble spesielt aktualisert forut for sesongen 2013 da Kattem så det som nødvendig å trekke sitt lag fra Toppserien. Samtidig hadde en utfordringer med å fylle 1. divisjon med lag. Dessverre endte en opp med å spille 1. divisjon kvinner med elleve og ikke tolv lag i sesongen 2013. I tillegg til et kontinuerlig behov for å evaluere serieordninger, var det dette faktum som førte til at Forbundsstyret igjen så det påkrevd med en gjennomgang av seriestrukturene innenfor toppfotballen på kvinnesiden. Kort historikk forrige seriekomité Forut for Tinget i 2012 nedsatte Forbundsstyret to seriekomiteer, en for kvinner og en for menn. I komiteen for kvinner ble det ikke fremlagt en enstemmig innstilling. Dissensen i komiteen gikk, i all hovedsak, på organiseringen av 1. divisjon kvinner. Et flertall i komiteen ville omgjøre 1. divisjon til fire avdelinger, mindretallet ville beholde nåværende ordning. Grunnet divergerende anbefalinger valgte Forbundsstyret kun å fremme forslag om innføring av kvalifiseringsspill mellom nr. 11 i Toppserien og nr. to i 1. divisjon. Forslaget ble vedtatt. Vedtak i Forbundsstyret mandat Det vises her til styresak nr. 23/2013 og sak nr. 35/2013. Forbundsstyret vedtok på møtet den 7. mars 2013 å nedsette en seriekomité for toppfotball kvinner med følgende mandat: 1. Det nedsettes en komité som skal vurdere og eventuelt foreslå endringer innenfor gjeldende seriesystem 0.-2. divisjon kvinner, herunder antall lag, hovedterminlisten, spilleplaner og kvalifiseringsspill. 2. Basert på punkt 1. ønsker Forbundsstyret at komiteen i løpet av våren/begynnelsen av sommeren presenterer en fremdriftsplan som konkretiserer mandat og forankringsprosessen. 3. Forbundsstyret utpeker visepresident Mette Christiansen til å lede komiteens arbeid. 4. Komiteens sammensetning blir som følger: a) Leder av komiteen b) To representanter oppnevnt av SKF c) En representant fra sporten d) En representant fra fotballkretsene e) Leder toppfotball kvinner NFF
Innstilling av faktiske medlemmer delegeres til presidentskapet. Før formell oppnevnelse skal medlemmene avklares med øvrige styremedlemmer. 5. Komiteen skal levere endelig innstilling til Forbundsstyret innen 1. oktober 2013. Utvalgets sammensetning Etter avklaringer med interessegrupperinger og fotballkretsene, ble følgende sammensetning av komiteen vedtatt: Leder Mette Christiansen Forbundsstyret Medlem Robert Endestad Fotballkretsene Medlem Cecilie B. Hansen Hovedtrener Vålerenga Medlem Tone Angeltveit SKF Medlem Richard Jansen SKF Medlem Heidi Støre NFF Leder av konkurranseavdelingen i NFF Nils Fisketjønn, har fungert som komiteens sekretær. Prosess Komiteen har gjennomført totalt fem møter. 8. mai 2013 - oppstart/konstituering. Oppstartsmøte ble brukt til konstituering, prioritering av fokusområder samt en orientering om historikk og dagens strukturer. 12. juni 2013 høringsmøte. Følgende organisasjoner ble hørt: - IL Sandviken - Grand Bodø - FL Fart - Utviklingsavdelingen NFF - Toppfotballavdelingen og landslagsledelsen NFF - Markedsavdelingen NFF - Buskerud Fotballkrets - Finnmark Fotballkrets. Sola IL, NRK og kommunikasjonsavdelingen i NFF var også invitert, men var forhindret fra å møte. Samtlige høringsinstanser ble bedt om å besvare følgende spørsmål: 1. Med henvisning til NFFs handlingsplan 2012-2015, målsettinger toppfotball kvinner, hvilken seriestruktur i toppserien, 1. divisjon og 2. divisjon legger forholdene best mulig til rette for sportslig utvikling? 2. Hvordan optimalisere og forbedre hovedterminlisten for kvinner for å legge forholdene best mulig til rette for sportslig og markedsmessig utvikling? 3. Gitt dagens nivå innenfor økonomi, hvordan bør midlene prioriteres for å nå målene i handlingsplanen? 4. NFFs visjon er «flest mulig, lengst mulig og best mulig». Hvordan utvikle seriestrukturer for å best mulig ivareta visjonene om flest mulig og lengst mulig?
17. juli 2013 arbeidsmøte. Møtet ble, i all hovedsak, brukt til å diskutere detaljer etter høringene samt et forslag om ny struktur fra komitémedlem Richard Jansen. Høringene sprikte betydelig i anbefalingene slik at det var vanskelig å trekke entydige konklusjoner. 27. august 2013 arbeidsmøte. Fortsatt diskusjoner, primært rundt hvilke forhold komiteen ikke skulle bruke mer tid på. Oppstart utarbeidelse av anbefaling/sluttrapport. 16. oktober 2013 - sluttføring. Diskusjoner for å oppnå en enstemmig innstilling. Vedtak. Prioritering av arbeidsområder(faktorer) Med utgangspunktet i mandat og besvarelser av spørsmål under høringene, valgte komiteen å prioritere følgende områder som grunnlag for anbefalinger av fremtidig struktur: 1. Hvordan sikre best mulig sportslig utvikling slik at våre klubber og landslag er konkurransedyktige på den internasjonale arena? 2. Hvordan kan seriestrukturer bidra til å øke den kommersielle verdien av toppfotball kvinner? 3. Hvordan sikre at de økonomiske ressurser anvendes for å sikre vår internasjonale 4. Hvordan etablere seriestrukturer som gjør at kvinner velger å delta aktivt på et høyt nivå også i voksen alder? Forutsetninger Vurderingen bygger på dagens økonomiske støtteordninger fra NFF til toppfotball kvinner. Komiteen ser fritt på fordelingen mellom 1. divisjon og Toppserien Innstilling fra sporten Sporten, her representert ved landslagstrenere og utviklingsmiljøet i NFF har vært svært tydelige i sine tilbakemeldinger. Dagens seriestruktur fremmer ikke, etter deres mening, tilstrekkelig sportslig utvikling Toppserien bør vurderes redusert fra 12 til 10 lag, sekundært at serien deles halvvegs på midten i en A og B pulje. Dette for å få flest mulig kamper på et høyt sportslig nivå som igjen vil gi sportslige utfordringer og øke interessen. 1. divisjon kvinner bør deles opp i flere avdelinger for å redusere belastningen på spillerne. Fire avdelinger ble foreslått i seriekomiteen fra 2011, innstillingen fra sporten har ikke endret seg. De økonomiske ressurser må kanaliseres til færre topplag og ikke brukes til reisestøtte for å opprettholde en struktur som ikke gir tilstrekkelig sportslig utvikling. Seriekomiteen er kjent med innspillene fra sportslig hold. Halvparten av komiteens medlemmer følger de sportslige innstillinger langt på vei, men mener samtidig at endringer bør gjøres gradvis for å nærme seg optimale forhold.
Avgrensninger Hovedterminlisten og spilleplaner i aktuelle divisjoner behandles ikke. Administrasjonen og mulighetene for påvirkning av dette er i dag er tilfredsstillende med en betydelig grad av fleksibilitet. Vurderte løsninger I tillegg til dagens struktur med 12 lag i hhv Toppserien og 1. divisjon, er følgende løsninger vurdert: Alternativ 1: 10 lag i Toppserien og 10 lag i 1. divisjon. Alternativ 2: 12 lag i Toppserien og 10 lag i 1. divisjon. Alternativ 3: 10 lag i Toppserien og 12 lag i 1. divisjon. Alternativ 4: Som i dag med 12 lag i hver serie, men der Toppserien deles inn i en mesterskapsgruppe og en nedrykksgruppe etter halvspilt serie. Faktorvurdering Hvordan sikre best mulig sportslig utvikling slik at våre klubber og landslag er konkurransedyktige på den internasjonale arena? Høringsinstanser fra sportslig hold er tydelige på at vi må gå fra utviklingsmiljø til prestasjonsmiljø. De mener vi i dag har for mange miljøer (24 dersom en tar med begge de øverste divisjoner) som preges av utvikling og for få miljø der videreutvikling av prestasjoner har høyest fokus. Dette fremheves som det største hinder for sportslig utvikling. De hevder videre at vi er gode på å ta unge spillere frem til toppserienivået, men ikke alle klubber klarer å etablere miljøer som videreutvikler spillerne slik at målsettingene i handlingsplanen er realistiske på klubbnivå. Treningshverdagen blir for dårlig med dagens struktur fordi de beste spillerne er fordelt i for mange miljøer. Komiteen ser det gode arbeidet som gjøres i mange toppklubber. En god treningshverdag er svært viktig for å heve kvaliteten og ferdighetene på våre spillere. For å oppnå dette må treningshverdagen inneholde konkurranse mellom spillerne, konkurranse for å være blant de 11 beste som får starte. Etter sportens mening bør antall lag reduseres. En reduksjon i antall lag på toppnivå vil kunne bidra til at den kan etableres gode prestasjonsmiljø ved at flere av de beste spillerne samles på færre lag. Høringsinstanser fra klubbene, primært klubbledere er negative til en reduksjon i antall lag. De fremhever at geografisk spredning av toppmiljøene er viktigere. Klubbrepresentantene deler ikke oppfatningen til sporten i NFF om at færre lag vil føre til bedre sportslig kvalitet. De etterlyser også dokumentasjon som underbygger påstandene fra sporten Hvordan sikre at de økonomiske ressurser anvendes for å sikre vår internasjonale Komiteen er ikke enig i at vi skulle sette som en forutsetning at nivået på de økonomiske støtteordninger skulle holdes som på dagens nivå. Deler av komiteene er kritiske til denne
forutsetningen, da det er Forbundsstyret og Fotballtinget i siste instans, som setter de økonomiske rammene for fremtiden. Det brukes i dag relativt store ressurser både fra NFFs side og i klubbene på reisevirksomhet, reiser nødvendige for at seriestrukturen skal kunne opprettholdes. Representanter fra klubbene fremhevet under høringene at støtten til reisevirksomhet er svært viktig, ofte en forutsetning for å kunne delta. Imidlertid er dette tatt med utgangspunktet i dagens serieordninger. Komiteen er delt i synet på at det er lite sportslig utviklende å bruke store summer på reisevirksomhet. Ved en evt. reduksjon av antall lag i Toppserien og / eller 1.div.kunne midler vært omprioritert. Komiteen kommer tilbake med disse vurderingene under drøfting av strukturer. Hvordan kan seriestrukturer bidra til å øke den kommersielle verdien av toppfotball kvinner? I Toppserien i 2012 hadde vi lag som gikk gjennom seriespillet uten å ta poeng og med 9-108 i målforskjell. En kan vanskelig se at dette er med på å skape sportslig utvikling, likeså at dette bidrar til et kommersielt godt produkt. Komiteen ser at bildet i 2013 er annerledes og viser mindre avstand mellom lagene enn tidligere. Laget som ender sist vil ha tatt flere poeng enn sistelaget har gjort de seneste 10-12 årene, og begge de nyopprykkede lagene beholder plassen med god margin. Dette er positive tendenser. Dette kan bety en bedre toppserie, og det kan også bety en jevnere serie. Snittalderen på spillerne er økende, og er nå på 23,02 mest for de over 30 år. Blant de kommersielle høringsinstanser fokuseres det mye på kvalitet i form av sportslig fremgang, gode profiler samt en infrastruktur som er tilfredsstillende som avgjørende faktorer for å skape et salgbart produkt. God geografisk spredning er viktig, men som produkt er det intet som slår sportslig suksess. Innsatsen i Women`s Euro 2013 er vel det beste eksempelet på dette. For å skape kommersielt interessante produkt bør en prioritere å legge forholdene til rette for sportslig utvikling og suksess. Det å gjøre det godt i Women s Champions League og med landslagene har trolig betydelig verdi både for rekruttering av profiler og for interessen fra media. Fra kommersiell hold hevdes det at en bør ned på antall lag på toppnivå for å unngå flere mindre interessante kamper. Hvordan etablere seriestrukturer som gjør at kvinner velger å delta aktivt på et høyt nivå også i voksen alder? Frafallet innen toppfotball kvinner er i dag betydelig. De fleste høringsinstanser er enig om at tiltak for å begrense frafallet bør iverksettes. Komiteen har vært opptatt av hvordan en best skal ta vare på unge talent slik at belastningen ved å delta på flere lag, kanskje både i klubb og landslagssammenheng, ikke blir for stor. Vi har ikke konkludert på denne saken. 2. divisjon bør organiseres og tilpasses slik at den imøtekommer de behov og ønsker både unge og voksne kvinner har for å kunne fortsette med sin idrett. Reise og reisebelastning er her sentralt. Avdelingsinndelingen av 2. divisjon bør primært være i forhold til geografi, sekundært i forhold til kretsgrenser og likhet i antall lag pr avdeling.
Kvalitet i treningshverdagen og sportslig utfordrende oppgjør vil trolig også stimulere voksne kvinner til å delta lenger. Kvalitet i det daglige er også helt avgjørende for å holde på voksne landslagsspillere. Skal en utvikle seg i forhold til de krav som stilles for å spille internasjonalt, er det helt avgjørende at treningshverdagen og kampsituasjonen stimulerer. Konkurranse og kvalitet i den daglige trening kombinert med sportslig utfordrende kampsituasjoner er sentralt for å beholde voksne kvinner i toppfotballen. Samtidig bør 2. divisjon organiseres slik at det er mulig å kombinere familieliv med det å delta. Reise og reisebelastning er her trolig helt sentralt. Løsningsalternativer Komiteen har vurdert følgende alternative løsninger. Toppserien 10 lag, 1. divisjon kvinner 10 lag Toppserien 12 lag, 1. divisjon kvinner 10 lag Toppserien 10 lag, 1. divisjon kvinner 12 lag Som i dag med 12 lag i hver serie, men der Toppserien deles inn i en mesterskapsgruppe og en «nedrykksgruppe» etter halvspilt serie. Anbefaling For å sikre en best mulig sportslig utvikling som igjen er helt avgjørende for å heve oss internasjonalt, bør det utvikles flere prestasjonsmiljøer på høyt nivå. Dette kan gjøres ved å redusere antall lag på toppnivå. Over tid vil det da kunne utvikles prestasjonsmiljøer som preges av høy kvalitet og konkurranse i treningshverdagen. Ressursene som frigjøres brukes til å forsterke sporten i de resterende klubbmiljøer. Skepsisen til å redusere antall lag er stor i flere miljøer. Av den grunn mener flertallet i komiteen at en bør tilnærme seg evt. endringer noe mer gradvis. Det anbefales derfor at en beholder dagens seriestruktur i Toppserien med 12 lag og samtidig vurderer en deling av toppserien halvveis i en mesterskapsserie og en «nedrykksserie». Det er viktig å tilby toppfotball i et geografisk stort område. 1. divisjon bør derfor, i denne omgang, beholdes som en landsdekkende serie med 12 lag. Forhold som er vurdert, men ikke anbefalt Justeringer i 2. divisjon er vurdert, men forkastet. Det er svært vanskelig å gjøre vesentlige endringer som innebærer en reduksjon av antall lag i 2. divisjon uten at dette medfører en økt reisebelastning og høyere kostnader. Inndeling i avdelinger bør gjøres etter geografi og i mindre grad etter kretsgrenser. En serie på øverste nivå bestående av færre en 10 lag er vurdert og anbefales ikke. Dette fordi antallet kamper pr lag da blir for lite sesongen sett under ett. Likeså er en 1,5 serie vurdert. Komiteen velger ikke å gå videre med vurderingene av en 1,5 serie da vår norske geografi gjør at reisebelastningene på lagene blir svært ulik.
Andre forhold For bedre å sikre tilfredsstillende utviklingsmiljø i toppklubbene, bør det vurderes om 2. lagene til lag i Toppserien skal gis mulighet for å delta i 1. divisjon. Dette vil stimulere til etablering av flere utviklingsmiljø. Utfordringene kan være at reisebelastningen for et mindre antall spillere vil kunne øke. 2. divisjon kvinner bør inndeles basert på geografi slik at reisebelastningene blir minst mulig. Dette noe uavhengig om en da vil få et ulikt antall lag i avdelingene (som i dag). Det bør vurderes endringer i kampreglementet som har til hensikt å motvirke overforbruk av unge talent. Videre fremdrift Det er relativt kort tid igjen til ting dokumentene skal ut. Spørsmålet er om det er tid til en høringsrunde før selve ting dokumentene skal sendes ut. I stedet for en høringsrunde bør en vurdere en detaljert forankring prosess hos kretslederne, interessegrupperinger samt komiteer og utvalg. Avslutning Prosessen frem til anbefalingene har vært detaljert der de fleste grupperinger er hørt. Anbefalingene fra sportslig og kommersielt hold har vært svært klare og entydige. Vi må stimulere til etableringen av gode prestasjonsmiljøer. For å få til dette bør antall toppmiljø på kvinnesiden reduseres. Samtidig er motstanden til å redusere antall lag og derav antall steder det utøves toppfotball på kvinnesiden i Norge, stor i enkelte miljøer. De som ikke deler synet til sport etterlyser også dokumentasjon som underbygger påstanden fra sporten. En inndeling av Toppserien i en mesterskapsserie og en «nedrykkserie» halvveis må utredes noe videre og mer detaljert før en beslutter. Spesielt hvordan en organiserer første halvpart av serien.
Vedlegg: Alternativ 1: Toppserien 10 lag, 1. divisjon kvinner 10 lag Hvordan etablere seriestrukturer som gjør at kvinner velger å delta aktivt på et høyt nivå også i voksen alder? En reduksjon av antall lag på både nivå en og to vil føre til mindre reisevirksomhet og en lavere belastning. Det antas at dette vil ha en positiv effekt og bidra til at flere kvinner holder på med sin idrett lengre. Dette vil også medføre at nivå tre utvides med fire lag som gjør det enklere å etablere bedre regionale ligaer på nivå tre som igjen vil medføre en redusert belastning. Hvordan sikre at de økonomiske ressurser anvendes for å sikre vår internasjonale Færre lag på nivå en og to vil føre til at de økonomiske ressurser kan prioriteres sterkere. Besparelsen på 17% kan prioriteres inn mot gjenværende lag. En spissere satsning. Hvordan kan seriestrukturer bidra til å øke den kommersielle verdien av toppfotball kvinner? Mindre antall lag og spissing vil medføre likere konkurranser og derav bidra til å skape flere interessante oppgjør. Samtidig vil en redusere risikoen for at lag går gjennom turneringer uten å ta poeng. Færre antall lag vil også føre til at det blir spilt kamper på toppnivå på færre steder i Norge. Dette kan ha en negativ effekt opp imot interesse. Hvordan sikre best mulig sportslig utvikling slik at våre klubber og landslag er konkurransedyktige på den internasjonale arena? En reduksjon i antall lag vil gjøre at konkurransen om de beste spillerne blir sterkere og derav skape utvikling. Skal vi sikre gode resultater i internasjonale klubbturneringer, må sportslig kvalitet høynes. Dette gjelder både i den nasjonale konkurranse og i treningshverdagen. En reduksjon i antall lag antas å ha en positiv sportslig effekt kvalitetsmessig. For å nå målsettinger med landslagene er en helt avhengig av et godt samarbeid med klubbene. Spillerne skal utvikles gjennom klubben samtidig som det må skapes tid og rom for et tilstrekkelig antall samlingsdøgn på landslag. Nok tid til samlinger på landslagsnivå har vist seg å være en avgjørende faktor for å nå sportslige resultat. Færre antall lag vil skape mer tid som kan brukes inn mot ulike landslag. Delkonklusjon En reduksjon av antall lag både i Toppserien og i 1. divisjon kvinner synes å ha en positiv effekt i forhold til de forhold som er vurdert. En faktor som kan trekke i negativ retning er at det vil bli spilt toppfotball på færre steder og som sådan redusere den lokale og geografisk spredte interesse noe.
Alternativ 2: Toppserien 12 lag, 1. divisjon kvinner 10 lag Hvordan etablere seriestrukturer som gjør at kvinner velger å delta aktivt på et høyt nivå også i voksen alder? En marginal reduksjon i antall lag vil trolig ha en positiv effekt ift målet om at kvinner skal delta aktivt i sin idrett i en lengre periode. Dette fordi en får færre lag der reisebelastningen er høy. Hvordan sikre at de økonomiske ressurser anvendes for å sikre vår internasjonale En reduksjon med to lag på nivå 2 gjør det mulig å prioritere økonomisk noe sterkere inn mot toppen. Imidlertid er mulighetene vesentlig mindre en om reduksjon kommer på nivå 1. Dette fordi de økonomiske ressurser som fordeles inn mot nivå 2 er vesentlig lavere en mot nivå 1. Hvordan kan seriestrukturer bidra til å øke den kommersielle verdien av toppfotball kvinner? Det å beholde dagen Toppserie med 12 lag og samtidig redusere antall lag i 1. divisjon vil trolig ikke bidra til å øke den kommersielle verdi nevneverdig. Hvordan sikre best mulig sportslig utvikling slik at våre klubber og landslag er konkurransedyktige på den internasjonale arena? Skal en skape grobunn for sportslig utvikling og skape flere prestasjonsmuligheter må kvaliteten i hverdagen bedres. En reduksjon av antall lag i 1. divisjon kvinner vil trolig ha liten effekt i forhold til å prestere bedre på den internasjonale arena. Delkonklusjon Det å beholde antall lag i Toppserien på 12 og redusere med to i 1. divisjon, vil ha en marginal effekt sett i forhold til de faktorer som er vurdert. En kan oppnå en forbedret økonomisk spissing samt redusere antall lag med reisebelastning, men forslaget vil ikke bidra nevneverdig i forhold til sportslig spissing og kommersiell utvikling. Alternativ 3: Toppserien 10 lag, 1. divisjon kvinner 12 lag Hvordan etablere seriestrukturer som gjør at kvinner velger å delta aktivt på et høyt nivå også i voksen alder? En marginal reduksjon i antall lag vil trolig ha en positiv effekt ift målet om at kvinner skal delta aktivt i sin idrett i en lengre periode. Dette fordi en får færre lag der reisebelastningen er høy. Effekten antas å være mindre om reduksjonen kommer i Toppserien kontra i 1. divisjon. Hvordan sikre at de økonomiske ressurser anvendes for å sikre vår internasjonale En reduksjon i antall lag i Toppserien vil gjøre det mulig å prioritere sterkere inn mot de gjenværende lag. Dette kan være både i form av direkte støtte eller i form av etablering av sportslige tiltak som vinterturneringer, La-Manga og lignende
Hvordan kan seriestrukturer bidra til å øke den kommersielle verdien av toppfotball kvinner? Toppserien med færre lag vil føre til en jevnere konkurranse og flere spennende kamper. Dette vil øke den kommersielle verdi. 1. divisjon kvinner antas å ha marginal kommersiell verdi og derfor liten innvirkning på dette forhold. Det kan være negativt at Toppserien blir spilt på færre antall steder. Slik sett kan den lokale interesse og verdien av den bli redusert. Hvordan sikre best mulig sportslig utvikling slik at våre klubber og landslag er konkurransedyktige på den internasjonale arena? Det å spisse toppen vil gi sportslig utvikling og derav mulighetene for å nå resultater på klubbog landslagsnivå. Dette kan en oppnå ved å redusere antall lag i Toppserien. Det å redusere på toppnivå og samtidig beholde antall lag på nivå 2, vil trolig også medføre en sportslig hevning i 1. divisjon. Sportslig utvikling på nivå 2. er positivt, dog vil det ikke nevneverdig bidra til at en er konkurransedyktig på den internasjonale arena. Delkonklusjon En reduksjon av antall i Toppserien vil trolig ha en positiv effekt i forhold til de forhold som er vurdert. En faktor som kan trekke i negativ retning er at det vil bli spilt toppfotball på færre steder og som sådan redusere den lokale og geografisk spredte interesse noe. Effekten blir noe lavere dersom en beholder antall lag på nivå 2. Dette fordi en da ikke får frigitt like mye av de økonomiske ressurser. Alternativ 4: Som i dag med 12 lag i hver serie, men der Toppserien deles inn i en mesterskapsgruppe og en nedrykksgruppe etter halvspilt serie. Hvordan etablere seriestrukturer som gjør at kvinner velger å delta aktivt på et høyt nivå også i voksen alder? Det å beholde dagens ordning mhp antall lag, men dele inn Toppserien i to puljer halvveis, antas å ha liten innvirkning hvorvidt kvinner velger å stå i sin idrett lenger. Hvordan sikre at de økonomiske ressurser anvendes for å sikre vår internasjonale Dette løsningsalternativet synes å ha liten innvirkning på dette forhold. Hvordan kan seriestrukturer bidra til å øke den kommersielle verdien av toppfotball kvinner? En inndeling i en mesterskapsgruppe og en nedrykksgruppe vil trolig ha en positiv innvirkning mhp kommersiell verdi. Det vil komme flere kamper med høyere kvaltitet.
Hvordan sikre best mulig sportslig utvikling slik at våre klubber og landslag er konkurransedyktige på den internasjonale arena? Etablering av mesterskapsserie og nedrykksserie vil tilby de beste lagene bedre og jevnere motstand. Flere kamper mot jevnbyrdig motstand. Over tid vil dette han en positivt effekt på den kvalitetsmessige utvikling av sporten. Delkonklusjon Det å beholde dagens antall lag og samtidig dele Toppserien inn i en mesterskapsserie og en nedrykksserie halvveis, vil trolig ha positive effekter både mhp det å øke den kommersielle verdi og bidra til et sportslig bedre tilbud for de beste lagene.