Innstilling fra seriekomite toppfotball menn

Transkript

1 Innstilling fra seriekomite toppfotball menn

2 Innhold Innledning og bakgrunn... 3 Sammensetning... 3 Forankring... 3 Helhetlig syn Vektlegging av faktorer... 4 Vurdering av faktorer... 4 Sportslig utvikling og antall lag på ulike nivåer... 4 Antall serierunder i Norge... 5 Pyramiden i norsk fotball... 5 Reisebelastning... 6 Kvalifiseringsfritt opprykkssystem... 6 Økonomi... 6 Økonomisk grunnlag profesjonell fotball... 6 Økonomisk grunnlag og reisebelastning nivå to og tre... 7 Vurderinger av å spille vår-høst kontra høst-vår... 7 Sesong-lengde med forutsigbar start og slutt er lagenes plassering i en eventuell ny seriestruktur... 8 Løsningsalternativer... 8 Seriekomiteens anbefalte løsning med begrunnelse... 8 Hvorfor endre Tippeligaen fra 16 til 14 lag:... 9 Hvorfor endre i Obosligaen:... 9 Andre forhold relatert til Obosligaen:... 9 Hvorfor endre fra to til tre regionale nivå? Konklusjon og anbefaling Vedlegg: Vedlegg 1: Historisk oversikt antall lag, rangering, start og slutt Vedlegg 2: Ligarangering pr oktober Vedlegg 3: Økonomi Tippeligaen Vedlegg 4: Økonomi 1. divisjon Vedlegg 5: Antall serierunder i andre ligaer Vedlegg 6: Sesonglengde i andre ligaer Vedlegg 7: Antall lag i øverste liga ift innbyggertall Vedlegg 8: Ny dansk serieordning fra

3 Vedlegg 9: Anbefalt modell med 14 og 16 lag i de øverste divisjoner Vedlegg 10: Ny pyramide med opp- og nedrykk Vedlegg 11: Forslag til ny 3. divisjon med 18 avdelinger Vedlegg 12: Reisekostnader ved ulike modeller

4 Innledning og bakgrunn Det vises til styresak 84/15 Oppnevnelse av seriekomite toppfotball menn. Tinget i 2015 besluttet å nedsette en seriekomite for å vurdere de ulike strukturer og sammensetninger i toppfotball menn. Forspillet til tingsaken og beslutningen på tinget var det arbeid som ble gjennomført i Norsk Toppfotball (NTF) i 2014 som ledet frem til rapporten fra konsulentselskapet Hypercube. Mandat Følgende mandat ble gitt komiteen: Komiteen skal evaluere og eventuelt foreslå justeringer i dagens serieordninger for menn fra nivå 0 tom nivå 3. Målsettinger i Handlingsplanen skal legges til grunn. Evalueringen skal primært omfatte avdelingssammensetninger og bygge på prinsippet om et tilnærmet kvalifiseringsfritt system for opp- og nedrykk. Reise og reisebelastning for å gjennomføre valgte strukturer skal tillegges vekt. Likeså skal seriekomiteen vurdere 2. lagenes plass i en eventuell ny seriestruktur. Avslutningsvis skal komiteen vurdere og anbefale lengden på den norske fotballsesongen, herunder tid for oppstart og avslutning. Sammensetning Komiteen har hatt følgende sammensetning Bjarne Berntsen, visepresident i NFF leder av komiteen. Ane Guro Skaare-Rekdal og Leon Aurdal som representanter fra kretsene. Tarje N. Jacobsen fra Molde og Rune Venås fra Ranheim som representanter fra klubbene i Tippeligaen og Obosligaen. Kari Lindevik fra Flekkerøy som representant fra Divisjonsforeningen. Lillian Nordmo fra Salangen IF som representant fra klubbene som spiller på nivå 4. Nils Johan Semb, Toppfotballsjef i NFF, oppnevnt av generalsekretæren i NFF. Nils Fisketjøn, leder av konkurranseavdelingen i NFF, har vært komiteens sekretær. Grunnlag Mange hensyn skal tas når strukturen i toppfotballen skal vurderes. Det vil også være ulike forhold som vurderes på toppnivå og lengre ned i pyramiden. Komiteen valgte derfor å gå bredt ut og vurdere mange faktorer innledningsvis for deretter å prioritere og vektlegge faktorene frem mot konklusjonene i arbeidet og den endelige innstillingen. Forankring Mye tid er brukt på å forankre og diskutere ulike varianter frem mot endelig innstilling. Komiteen har gjennomført: Møter med samtlige Tippeligaklubber til presentasjon og diskusjon Work-shop på Ullevaal med Obosligaen Møte i Divisjonsforeningen til presentasjon og diskusjon Møte med breddekomiteen som inkluderer alle fotballkretsene Eget møte med de 4 Nord-norske kretsene Komiteen har invitert pressen til et av sine komitemøter 3

5 Møte med Norsk Supporterallianse Arbeidsmøte med klubbene i Tippeligaen og Obosligaen på Gardermoen Samtaler med sentrale fotballpersonligheter Helhetlig syn Komiteens innstilling bygger på en helhet. Skal det gjøres justeringer er det, etter komiteens mening, helt sentralt at dette omfatter hele segmentet og ikke kun delelement. Faktorer som er vurdert Følgende faktorer er vurdert: Sportslig utvikling og antall lag på ulike nivåer Pyramiden i toppen av norsk fotball. Økonomi herunder reisebelastning i både tid og kostnader, verdi av media avtaler og publikumsinntekter Sesong-lengde med forutsigbar start og slutt. Vurdering av å spille høst-vår kontra kalenderår. 2.-lagenes plassering i en eventuell ny seriestruktur I tillegg har komiteen vurdert det økonomiske grunnlaget i toppen av norsk fotball og mulighetene for å ha stabile profesjonelle toppfotballmiljø over tid. Vektlegging av faktorer Av faktorer listet over har komiteen prioritert som følger: For de to øverste nivåene har løsninger som best mulig tilfredsstiller den sportslige utviklingen vært det mest sentrale. For nivåene under de to øverste har naturlig nok reisebelastninger og reisekostnader vært like sentrale som det sportslige. Samtidig har det vært en forutsetning å innstille på en pyramidestruktur og et seriesystem der alle avdelingsvinnere skal belønnes med direkte opprykk uten å måtte gjennomføre en påfølgende kvalifisering. Vurdering av faktorer Sportslig utvikling og antall lag på ulike nivåer Antall lag på øverste nivå ble økt fra 14 til 16 i Om dette har løftet norsk toppfotball eller ikke måles etter seriekomiteens mening best etter følgende to faktorer, publikumsinteresse og ligarangering i UEFA. I 2008 var publikumssnittet i Tippeligaen på tilskuere, med totalt 182 kamper ga dette et samlet tilskuertall på Publikumssnittet falt så hvert år til og med 2013, dog en liten økning i Da var snittet tilskuere pr. kamp, med 240 kamper ga dette et samlet tilskuertall på Dette er en nedgang på vel tilskuere fra 2008 til 2014 selv om kampantallet er økt med 58. Når det gjelder ligarangering, som er det som avgjør antall norske lag i E-cupene og når disse må starte sine første kamper, var vi i 2008 på 18.plass. I 2015 var vi nede på 26.plass, og det har vært en stadig fallende kurve siden vi gikk over fra 14 til 16 lag i Tippeligaen. Heldigvis har våre E-cup resultater i sesongen 2015/16 vært så gode at vi nå har avansert fra 26. til 24.plass på denne svært viktige ligarangeringen. 4

6 Seriekomiteen kan ikke dokumentere at overgangen fra 14 til 16 lag er hovedårsaken både til tilskuerfallet og ligarangeringsfallet, men det er likevel godt grunnlag for å hevde at dette ikke har vært fornuftig og riktig målt opp mot disse to viktige kriterier for Tippeligaens attraktivitet og sportslige nivå. For å vurdere om det kan være noen sammenheng mellom antall lag på øverste nivå og ligarangeringen, har komiteen innhentet fakta fra flere ligaer som vi mener det er naturlig å sammenligne oss med. Både Sveits, Østerrike og Kroatia har redusert antall lag på øverste nivå på ulike tidspunkt, og fra 2008 til 2015 har de hatt følgende utvikling på ligarangeringen i UEFA: Kroatia fra 27. til 17.plass, Østerrike fra 20. til 16.plass og Sveits fra 15. til 11.plass. I samme periode falt vi fra 18. til 26.plass. I samtaler med sentrale personer i disse tre landene har de sterkt understreket at omleggingen av seriestrukturen er hovedårsaken til deres klare framgang. Konkurransen har blitt tøffere og den sportslige kvaliteten på ligaen er styrket, samtidig er det også blitt mer økonomisk stabilitet og robusthet i klubbene som spiller på øverste nivå. Danmark har over lengre tid hatt en struktur med 12 lag på øverste nivå der lagene har møtt hverandre tre ganger. Danmark endrer nå strukturen til 14 lag som spiller dobbel serie, deretter deles ligaen i flere grupper der blant annet de 6 beste etter 26 serierunder møter hverandre i en ny dobbel serie. Alle poeng fra tidligere kamper tas med videre, og den danske seriemesteren vil nå kåres etter 36 kamper og ikke 33 som før. Hovedpoenget med omleggingen er spennende og avgjørende kamper gjennom hele sesongen og at de seks beste lagene møter hverandre fire ganger, to hjemme og to borte, i løpet av sesongen. Dette mener danskene både vil heve den sportslige kvaliteten i Ligaen og gjøre produktet mer attraktivt både for publikum, sponsorer, media og TV. Sett i forhold til befolkningsgrunnlaget har Norge et høyt antall lag på øverste nivå. Det er grunn til å stille spørsmål om dette antallet gir en tilstrekkelig krevende konkurransehverdag, som jo er en forutsetning for å løfte kvaliteten. Antall serierunder i Norge Det er ingen tvil om at antall kamper og lengden på konkurransesesongen er lav i Norge sammenlignet med andre land i Europa. Komiteen har vurdert og simulert antall serierunder og sesonglengde. Med start tidlig mars og avslutning tidlig desember er det teknisk mulig å gjennomføre et seriespill med 36 runder på øverste nivå. Men dette fører til en kamptetthet som kan bli for tøff, spesielt for de klubbene som også er kvalifisert til spill i E-cupene. Konklusjonen er derfor at 32 eller 33 serierunder er det mest optimale i Tippeligaen, da vil seriestart være medio mars og avsluttes senest innen utgangen av november. Pyramiden i norsk fotball I dag har vi en pyramide med følgende fordeling: Komiteens vurdering er at det er to klare svakheter med denne pyramiden. 1. For høyt direkte nedrykk fra Obosligaen til Oddsenligaen. 2. For få avdelinger på nivå fire (dagens 3.divisjon) som gir store reiseavstander og dessverre, flere eksempler på at lag har trukket seg fra serien etter innføring av dagens modell med 12 avdelinger. 5

7 Med utgangspunkt i sportslig kvalitet, økonomi og reisebelastning har komiteen vurdert hvilke justeringer som kan gjøres med dagens pyramide. Det er et stort ønske om at Obosligaen skal bli en langt bedre utviklingsarena for unge spillere enn den er nå. Erfaringer viser at klubbene ofte tenker kortsiktig både utviklingsmessig og økonomisk for å beholde sin plass i Ligaene. En av grunnene til dette er, etter seriekomiteens mening, at nedrykksprosenten fra nivået er for høy ved at fire lag (25%) rykker rett ned ved sesongslutt. En så stor nedrykksprosent skaper ofte store utfordringer for klubber som får en dårlig start på sesongen, og da prioriteres ofte kortsiktige løsninger både sportslig og økonomisk som går på bekostning av det som er viktig og nødvendig for å ha stabile utviklingsmiljøer. Et kvalifiseringsfritt opprykksystem er en uttalt målsetting og var en av grunnene til den nye 3 divisjon vedtatt i Komiteen synes prinsippet er godt og bør videreføres. Justering av pyramiden Med bakgrunn i overstående har komiteen vurdert justeringer i eksisterende modell. Konkret vurderes et nytt nivå tre. Følgende varianter er vurdert: og Den siste er den som komiteen anbefaler som den beste både når det gjelder direkte opprykk, direkte nedrykk og play-off muligheter både når det gjelder å rykke opp og unngå nedrykk og antallet avdelinger på nivå fem. Reisebelastning Reisebelastningen i strukturene og er vurdert. Reisetaket heves noe for alle lag. Det å gå fra fire til to avdelinger på nivå tre medfører isolert sett ca 3 mill mindre i årlige reisekostnader. Reisekostnadene pr klubb på nytt nivå fire ved og endrer seg ikke vesentlig fra dagens ordning med fire avdelinger på dagens nivå tre. Dog er det slik at den totale reisekostnad øker med 2,5 mill ved å utøke dagens 2. divisjon fra fire til 8 avdelinger (2+6). For lagene på dagens nivå fire (nivå fem i ny pyramide) blir reisebelastningen vesentlig lavere enn nå. Dette gjelder både rent økonomisk og i bruk av tid. Kvalifiseringsfritt opprykkssystem Det å opprettholde et kvalifiseringsfritt opprykkssystem er en uttalt målsetting. Pyramiden er den variant som best tilfredsstiller denne målsetting. Med kun fire avdelinger på nivå fire vil nedrykksprosenten bli for høy ved at 16 lag skal opp fra nivå fem. Økonomi Økonomisk grunnlag profesjonell fotball Komiteen har innhentet økonomiske nøkkeltall for både Tippeligaen og Obosligaen fra sesongene 2012, 2013 og Som kjent er det meget store sprik i omsetning fra de 4 lagene i Tippeligaen med størst omsetning til de fire lagene i samme liga med lavest omsetning. Tall fra flere sesonger viser at det er nødvendig med et årlig inntektsgrunnlag på mellom 20 og 25 mill kroner for å være en helprofesjonell klubb i Norge. Med dette som utgangspunkt er det ikke vanskelig å fastslå at med dagens antall lag i våre to øverste divisjoner er det ikke grunnlag for mer enn en helprofesjonell liga. Skulle alle lag i våre to øverste divisjoner vært helprofesjonelle, 6

8 viser den økonomiske oversikten at vi da måtte ha hatt maksimalt 24 lag i disse ligaene. Dermed er det lett å konstatere at dagens Obosliga må bestå av noen helprofesjonelle klubber og noen semiprofesjonelle klubber. Økonomisk grunnlag og reisebelastning nivå to og tre Dagens nivå 4 (3 divisjon) ble lagt om etter tinget i Antall lag på nivået ble halvert og målsettingen var høyere sportslig kvalitet og et kvalifiseringsfritt opprykksystem ble innført. Omleggingen har vært en suksess rent sportslig, men har dessverre ført til en betydelig høyere reisebelastning for deltakende lag. Belastningen i enkelte kretser har vært så høy både i form av kostnader og tidsbruk at lag har trukket seg fra seriespillet. Vurderinger av å spille vår-høst kontra høst-vår Et fåtall land i Europa har i dag en konkurransesesong som følger kalenderåret der serien starter på våren og avsluttes på høsten. Siden vi er blant disse få landene, kan dette skape sportslige ulemper i forhold til konkurransen mot resten av Europa ved at det går lang tid fra norske lag kvalifiserer seg til europaturneringer til selve deltakelsen. Samtidig blir det hevdet at det faktum at norske lag er midt i sin konkurransesesong da kvalifiseringsrundene spilles gir oss en viktig fordel. Det er derfor vanskelig å konkludere om en endring av vår sesong til høst-vår vil gi oss sportslige fordeler ift konkurransen mot andre land i Europa. Et annet viktig moment i denne sammenheng er våre klimatiske forhold. Uansett hvilken konkurransesesong vi har, utelukker de klimatiske forholdene fast seriespill i månedene desember, januar og februar. I breddefotballen kan vi også se bort fra november og mars, og da ser vi raskt at det kan bli svært lange opphold midt i sesongen og svært korte opphold mellom sesongene dersom vi går over til å spille høst-vår. En fordel med å snu er at en kommer i takt med resten av Europa når det gjelder lengden på overgangsvinduer. Derfor arbeides det nå aktivt inn mot FIFA for å endre overgangsordningen i Norge, og andre land som spiller høst-vår som oss, slik at vi kommer i takt med resten av Europa med en måned overgangsvindu på vinteren og to måneder på sommeren. Dagens ordning gir oss dessverre en klar sportslig ulempe. Sesong-lengde med forutsigbar start og slutt. I den internasjonale kampkalenderen er der innført fem perioder i hhv mars, juni, september, oktober og november. Perioden i mars starter rundt den 20. i måneden. For optimale forberedelser for landslagene våre før internasjonal periode i mars bør den norske konkurransen være i gang. Dette innebærer oppstart primo mars. Den norske konkurransesesongen er i dag en av Europas korteste. De norske klubbene er i konkurranse ca åtte måneder i kalenderåret. Skal vi legge forholdene best til rette for suksess både for våre landslag og våre klubber i UEFA turneringer, bør vi ha en konkurransesesong mest mulig lik våre konkurrenter tatt høyde for de klimatiske forskjeller som eksisterer. Flere har hevdet at vi ikke kan spille fotball i Norge parallelt med store internasjonale 7

9 vinteridrettsarrangement. Erfaring viser at dersom vi ikke legger seriekamper i konkurranse med VM og vinter-ol, er lekkasjen av tilskuere marginal. Flere klubber har hevdet at kostnadene ved å åpne banene i Norge tidlig mars er for høye. Etter introduksjonen av kunstgress der nå stadig flere klubber i Tippeligaen spiller på kunstgress, regnes dette som en marginal utfordring. Erfaringene viser dessuten at de aller fleste lagene med kunstgress også bruker denne som sin hovedbane for all trening, og dermed er det helt vanlig at disse holdes trenings- og kampklare i god tid før eventuell seriestart midt i mars. 2-er lagenes plassering i en eventuell ny seriestruktur Vårt system med 2-er lag i det ordinære seriesystemet misunnes av flere andre nasjoner. Nasjonalt har utfordringene rundt kvaliteten på 2. lagene gjennom sesongen blitt mindre. Forbundsstyret nedsatte en komite som til tinget i 2014 vurderte denne ordningen, og en enstemmig komite ønsket å videreføre ordningen. Det er ingen ting i dag som taler for at ordningen som ble vedtatt den gangen skal endres nå. Dette innebærer at 2-er lagene også i en eventuell ny ligastruktur vil spille i det ordinære i seriesystemet. I en ny pyramide vil seriekomiteen beholde dagens regel om at 2-er lagene ikke kan spille høyere enn nivå 3, og det alltid må være minimum en divisjon mellom klubbens førstelag og 2-er lag. Innspill fra media Komiteen har hørt representanter fra norsk media underveis i vurderingene. Representantene fra media har vært entydige i sine tilbakemeldinger om at strukturer som legger til rette for flest mulig kamper på høyest mulig nivå med betydning må gis betydelig vekt. God sportslig utvikling vil gi høyere interesse og derav styrket verdi rent kommersielt. Komiteen har naturlig nok diskutert hva rekordsalget av engelsk fotball til TV2 for perioden (tre sesonger) vil bety for vårt premium produkt Tippeligaen. Fokuset på kvaliteten på dette produktet vil helt sikkert bli enda større fremover, og for å være interessante og konkurransedyktige er det viktig at vi hele tiden ser på hvordan vi kan utvikle vårt eget produkt best mulig. Løsningsalternativer Komiteen har naturlig nok vurdert flere alternative strukturer både når det gjelder pyramiden og antall lag på hvert nivå. Disse er også vurdert opp mot dagens seriesystem med en pyramide på Alternativ A: Alternativ B: Innenfor begge disse alternativene er det gjort mange ulike vurderinger og simuleringer når det gjelder antall lag på hvert nivå, antall lag med direkte opprykk og nedrykk og antall lag involvert i Play-off kamper. Seriekomiteens anbefalte løsning med begrunnelse En enstemmig seriekomite anbefaler endring av dagens pyramide på til med innføring av en ny liga mellom dagens Obosliga og Oddsenliga. Samtidig foreslår komiteen følgende antall lag på hvert nivå: 8

10 Tippeligaen: 14 lag Obosligaen: 16 lag Regional 1.divisjon: 2 avdelinger med 14 lag i hver Regional 2.divisjon: 6 avdelinger med 14 lag i hver Regional 3.divisjon: 15 avdelinger med 14 lag i hver og 3 avdelinger med 12 i hver Hvorfor endre Tippeligaen fra 16 til 14 lag: Tippeligaen er vårt Premium produkt Spissing av produktet på toppen av pyramiden Flere kamper med høyere sportslig kvalitet utvikling av spillere Øke muligheten for norske klubber til å nå våre mål i E-cupene Økt kommersiell interesse gir gode muligheter for økte inntekter Økt publikumsinteresse gir høyere kampdagsinntekter Flere spennende og avgjørende kamper mot slutten av sesongen Lengre sesong for å nærme oss internasjonale konkurranseperioder Økt robusthet i Ligaen med å redusere direkte nedrykk til ett lag og øke playoff lag til to I Tippeligaen er det viktig å spisse konkurransen og øke kampantallet, derfor vil en reduksjon fra 16 til 14 lag bety innføring av en del to av sesongen etter at alle 14 lag har møtt hverandre hjemme-borte med 26 serierunder. Mange ulike modeller for 2.del av sesongen er vurdert, og forutsetningen for komiteen har hele tiden vært å finne en modell der alle kamper betyr like mye og at alle lag tar med seg poeng og målforskjell fra del en av sesongen til del to. Også hensyntatt hva den norske sesongen tåler av antall serierunder, har valget falt på at lagene deles inn i to grupper etter plasseringen på tabellen etter de ordinære 26 serierundene. De åtte beste går til en mesterskapspulje som spiller enkel serie mot hverandre der plasseringen etter 26 runder avgjør hvem som skal hjemme og borte mot hverandre. De seks nederste lagene etter 26 runder går inn i en egen pulje som spiller enkel serie mot hverandre for å avgjøre hvem som rykker direkte ned og hvem som må ut i play-off kamper for å beholde plassen i Tippeligaen. Egen modell som viser dette følger som ett av vedleggene. Hvorfor endre i Obosligaen: Klart mål om at dette skal bli en utviklingsliga Redusert direkte nedrykksprosent mer bruk av unge spillere Nødvendig med høyt kampantall for å utvikle spillere til større oppgaver Beholde høyt antall play-off lag øker interessen og stimulerer konkurransen Mer rettferdig play-off avvikling alle spilles hjemme-borte Andre forhold relatert til Obosligaen: En arbeidsgruppe i NTF vurderer nå dagens lisenskrav i Obosligaen Vurdere endringer i LUS-bestemmelsene i Obosligaen Vurdere mer fleksible utlånsordninger fra Tippeligaen til Obosligaen 9

11 Hvorfor endre fra to til tre regionale nivå? Spisse dagens Oddsenliga kvalitetsmessig for å forberede lagene bedre for opprykk til toppfotballen (administrasjon, infrastruktur) ved innføring av en ny Regional 1.divisjon. Økt mulighet for opprykk i denne divisjonen gjennom Play-off for lag nr 2 i hver avdeling noe som gir ligaen økt spenning og konkurranse. Økning fra fire til seks avdelinger i dagens Oddsenliga gir flere lag en bedre sportslig arena. Avsluttningsvis redusere reisebelastningen for lag i mange kretser, unngå at lag må trekkes. Beholde spillerne i seniorfotballen lenger enn nå Konklusjon og anbefaling En enstemmig seriekomite mener en ny pyramide med kombinert med en reduksjon i antall lag på øverste nivå fra 16 til 14 og en reduksjon av antall lag som rykker direkte ned i våre to øverste divisjoner, vil gi den beste seriestrukturen i norsk herrefotball. Komiteen har brukt mye tid og hentet inn svært mye fakta for å kunne dokumentere komiteens innstilling. Komiteens arbeid er blant annet presentert i møter med samtlige Tippeligaklubber, i fellesmøte med Obosligaklubbene på Ullevaal stadion og i et arbeidsmøte på Gardermoen der 22 av 32 klubber fra Tippeligaen og Obosligaen deltok. Vedlegg: 1: Historisk oversikt over ligarangering, antall lag i TL med mer 2: Ligarangering pr oktober : Økonomi TL : Økonomi 1. divisjon : Antall serierunder i andre ligaer 6: Sesonglengde i andre ligaer 7: Antall lag i øverste liga ift innbyggertall 8: Ny dansk serieordning fra : Foreslått ny modell for Tippeligaen og Obosligaen 10: Ny pyramide med opp- og nedrykk 11: Forslag til ny 3. divisjon med 18 avdelinger 12: Oversikt reisekostnader ved ulike modeller 10

12 Vedlegg 1: Historisk oversikt antall lag, rangering, start og slutt 11

13 Vedlegg 2: Ligarangering pr oktober

14 Vedlegg 3: Økonomi Tippeligaen 2014 Vedlegg 4: Økonomi 1. divisjon

15 Vedlegg 5: Antall serierunder i andre ligaer 14

16 Vedlegg 6: Sesonglengde i andre ligaer 15

17 Vedlegg 7: Antall lag i øverste liga ift innbyggertall 20 lag: England (51,4), Frankrike (64,0), Italia (61,7) og Spania (47,8) 18 lag: Hellas (10,8), Nederland (16,9), Portugal (10,8), Romania (21,8), Tyrkia (77,8) og Tyskland (81,0) 16 lag: Belgia (10,4), Bosnia (3,9), Georgia (4,6), Norge (5,1), Polen (38,3), Russland (142,4), Serbia (9,1), Sverige (9,7), Tsjekkia (10,6) og Ungarn (9,9) 14 lag: Hviterussland (9,6), Israel (7,4), Luxembourg (0,5) og Ukraina (44,3) 12 lag: Bulgaria (6,9), Danmark (5,6), Finland (5,3), Irland (4,8), Island (0,3), Kazakhstan (15,5), Malta (0,4), Montenegro (0,6), Nord-Irland (1,8), Skottland (5,2), Slovakia (5,4) og Wales (3,1) 10 lag: Albania (3,7), Aserbajdsjan (9,2), Estland (1,3), Færøyene (0,05), Kroatia (4,5), Litauen (3,5), Makedonia (2,1), Moldova (3,6), Slovenia (2,0), Sveits (8,1) og Østerrike (8,2) 8 lag: Armenia (3,0), Gibraltar (0,03) og Latvia (2,2) 7 lag: San Marino (0,03) 6 lag: Kypros (0,8) 4 lag: Andorra (0,09) Totalt 53 ligaer i UEFA av 54 medlemsland. Liechtenstein har ikke egen liga, spiller i Sveits. 16

18 Vedlegg 8: Ny dansk serieordning fra

19 Vedlegg 9: Anbefalt modell med 14 og 16 lag i de øverste divisjoner Stage 1 Stage 2 Promotion / relegation playoffs 26 7 A1 C1 A2 C2 A3 C3 A4 C4 A5 C5 A6 C6 A7 C7 A8 C8 A9 A10 5 A11 D1 A12 D2 A13 D3 A14 D4 D5 D6 2 D4 vs W(F) D5 vs W(E) B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 B9 B10 B11 B12 B13 B14 B15 B B2 vs B5 E) B3 vs B4 F) 2 B14 vs 2D(2) 18

20 Vedlegg 10: Ny pyramide med opp- og nedrykk 19

21 Vedlegg 11: Forslag til ny 3. divisjon med 18 avdelinger Krets Sum seniorlag Andel Lag i 3.div i 2015 Andel Lag i ny 3.div Andel Agder 74 4,6 % 6 3,7 % 14 5,7 % Akershus 81 5,0 % 9 5,5 % 14 5,7 % Buskerud 81 5,0 % 8 4,9 % 14 5,7 % Finnmark/Troms/Hålogaland/Nordland ,0 % 24 14,6 % 36 14,5 % Hordaland/Sogn og Fjordane ,9 % 21 12,8 % 28 11,4 % Indre Østland 123 7,6 % 12 7,3 % 14 5,7 % Nordmøre og Romsdal/Sunnmøre 100 6,2 % 9 5,5 % 14 5,7 % Oslo ,0 % 20 12,2 % 28 11,4 % Rogaland ,1 % 16 9,7 % 28 11,4 % Telemark/Vestfold 127 7,8 % 9 5,5 % 14 5,7 % Trøndelag 158 9,8 % 21 12,8 % 28 11,4 % Østfold 97 6,0 % 9 5,5 % 14 5,7 % SUM ,0 % ,0 % ,0 % 20

22 Vedlegg 12: Reisekostnader ved ulike modeller Utregningen er gjort med tanke på flyreiser, avstand flyplass og km mellom stadion hjemme/bortelag. Km satsen som er lagt til grunn gjør at det regnes km en vei, ikke tur/retur 2 lagene har slik vi gjør det nå i dag i Oddsenligaen ikke fått beregnet reisestøtte. Nåværende pyramide Totale reisekostnader på nivå 3: Gjennomsnitt pr. klubb Ny pyramide med Totale reisekostnader på nivå 3: Gjennomsnitt pr. klubb Totale reisekostnader på nivå 4: Gjennomsnitt pr. klubb Som dette viser har dagens Oddsenliga klubber en gjennomsnittlig reisekostnad på kr ,-. I ny foreslått pyramide vil klubber i Regional 1.divisjon ha en gjennomsnittlig reisekostnad på kr ,-. I ny foreslått pyramide vil klubber i Regional 2.divisjon ha en gjennomsnittlig reisekostnad på kr ,-. I dagens modell er reisetaket på kr ,- pr. klubb, kostnader over dette dekkes gjennom reisestøtte fra NFF. Med samme nivå på reisestøtte som i dag, vil den nye pyramiden gi et tak på kr ,- pr. klubb før reisestøtte. 21