STATISTISKE MEDDELELSER

1935. Nr. 1. STATISTISKE MEDDELELSER. UTGITT AV DET STATISTISIKE CENTRALBYRÅ BULLETIN M ENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD I. Statistiske mdnedsoversikter. I. Aperçus mensuels. Pages. Side. Statistisk-okonoxnisk oversikt over Ant 1934 1 Situation eponomique, apereu de l'année 1934 1 Konjunkturtabeil.. 6..... 55 Tableaux niensuels..... 55 3tbiedscipgavet innsendt til Bank- og Sparebinkinspeksj. Ira' p4vate norske aktie Banques privies par actions: Restuni des.. 67. 67...... données mensuelles.. banker Pitinedsopgaver itinsendt til Bank- og Spare-Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé bankinspeksj. fra Stem sparebanker.. 68... 68 des données mensuelles Indice des prix de gros du Bureau Central Det Statistiske CentralbyriLs engrosprisindeks 69 de Statistique........ 69 Leveomkostninger og detalbriser for desem- Omit de In vie, et prix de detail pour le mois 70 ber 1934. 70. de dieenthre 1934 Viandes eontrôlées dans le niois de novemontrollen i november 1934 75 bre 1N34....... -.. 75 Iftvandringen til oversjoiske land. 75 :migration vers les pays, transatlantiques. 75 Télégraphes et téléphones tie l'ttat: nombre Korrespondanse ved den norske Rikstelegraf des télégrammes et des communications ;. og Rikstelefoñ..... 76....... 76 recettes.... PostveBenetS inntekter..... 76..... 76 Recettes des postes 76 Tilvirkning av el....... 76 Fabrication de la biere Tilvirkning av brennevin, gjterspiritus og 76 etyleter......... 76 Fabrication de l'eau-de-vie, etc. II. II. Données différentes de statistique et Meddelelser og spesialartilder... 77 Hesten I Norge 1934... Handelsomsetriingen med forskjellige land ' november 1934....... 79 Skilsmisser i 1933 og 1934 81 Optjente bruttofrakter 1933.... 82 pnede konkurser og alskordforhandlinger 86 A Nettotilvekst av bebbelsesleiligheter kv. 1934......... 87 articles spiciaux..... 77 Recolte en Norvège en 1934. Mouvement du commerce avec les différents 79 pays en novembre 1934. 81 Divorces en 1933 et 1934.. 82 Frets brats gages 1933. 85 Faillites et coneerclats Pré -ventifs ouverts. Logetnents; acert4sernent net dans le %erne 87 trimestre 1934 - OSLO I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOTIG & CO. 1935. Pris pr. irgang kr. 6.00, pr. hefte kr. 0.60. C 5 3de Argatig

"J41, r - 1,A "At, r 7, A, f It 't i,, t ',4-\,-, ',,'''. ),, \, v ' 1 / 1 ') Y,..,-,'Jf A --,,,,' \1r f \ : t 'A',, ( \,\ I 7 I '4 \ a y,, ' ',.' n ) ' S flç \t, ( t,a 4,) NA, 'I- V t11 ' A a t, ttk ' t,, iv 2

Nr. 1. Statistisk- økonomisk oversikt over Aret 1934. Verdenskonjunkturene. Den 21 september 1931 danner i to henseender et skille i efterkrigstidens økonomiske historie. For det første må man fra den dag regne med valutauroen som en faktor av avgjørende betydning for utviklingen. For det annet kommer fra det tidspunkt forholdet mellem de frie krefter i det økonomiske liv og de krefter som statsmaktene setter i gang ved forskjellige inngrep, inn i en ny fase. Den økonomiske politik får en stadig større betydning for utviklingen. I det år som er gått er man utvilsomt kommet et skritt videre mot roligere valutaforhold. De Forente Stater har i januar igjen gullfestet sin valuta, og innen #sterlingblokken» har de innbyrdes valutakurser i hele 1934 vært holdt konstante. Men forholdene er ennu ikke avklart for en endelig stabilisering, og truselen mot gullandenes stilling er stadig aktuell. Når det gjelder forholdet mellem inngrepene og de frie krefter i det økonomiske liv, er det intet omslag å merke. 1934 har ikke vært preget av de store økonomisk-politiske begivenheter som 1933. Men systemene i de enkelte land er videre utbygget i 1934. I de fleste tilfelle har det ført med sig yderligere hindringer for den internasjonale vareomsetning. Blandt annet som følge av ulikhetene i den økonomiske politikk har bevegelsene vært uensartede i de forskjellige land. Stort sett er det 4 hovedtyper i utviklingen. Først har man gullandene, hvor krisetrykket i 1934 ennu hviler tungt. Det som særpreger den økonomiske politikk i disse land er handelsrestriksjoner og markedsreguleringer. Det er bare i pengepolitikken disse land har vært passive. De Forente Stater er det land hvor den økonomisk-politiske nyorientering er drevet lengst. Det gjelder valutapolitikken, industripolitikken og jordbrukspolitikken. Det må dog sies at resultatene ikke har svart til forventningene. Men man må på den annen side være klar over at det har weft en betydelig bedring fra bunnpunktet, og at selv om det har vært sterke svingninger, har tendensen vært rettet opover. Tyskland er det annet land hvor nydannelsene i den økonomiske politikk har vært utpregede. Utviklingen har vist en jevnt stigende kurve helt frem til sommeren 1934. Autarkipolitikken og gjeldspolitikken har imidlertid fort til store vanskeligheter, og siden sommermånedene har utviklingen vært svak. Den gruppe av land som utvilsomt har hatt den gunstigste utvikling er hvad man kan sammenfatte under laetegnelsen «sterlingblokken». Næsten

1935. 2 alle disse land har drevet en aktiv økonomisk politikk, men inngrepenes art og styrke har variert sterkt fra land til land. Men i motsetning til de to foregående land har det ikke vært tale om nogen radikal omlegning av det økonomiske liv. I motsetning til gullandene har det i sterlingblokkens land vært drevet en aktiv pengepolitikk. I de fleste av landene har denne politikk tatt sikte på å fremkalle en kredittutvidelse. Ved siden av inngrepene har også de rent politiske forhold spillet en rolle for utviklingen. Ingen av de store internasjonale problemer er lost i 1934. Krigsgjeldsspørsmålet er ennu uløst, og avrustningskonferansen er i årets løp brutt sammen. Spenningen mellem de enkelte land er heller ikke blitt mindre. Det er derfor nok konfliktstoff som kan sette sitt preg på utviklingen i inneværende år. På den annen side ser det ut som om de rent politiske forhold ikke lenger har den samme innflydelse på den økonomiske utvikling som for et par år siden Man skal i de følgende avsnitt gi en oversikt over den økonomiske utvikling i årets løp både for de forskjellige felter av det økonomiske liv og for enkelte av de viktigste land. Aret 1934 er det tredje år med usedvanlig lave Penge- og kredittmarkedet. rentesatser på de internasjonale pengemarkeder. Tross den stigende virksomhet er det ingen tendens til stramning på markedene. I London har riktignok rentesatsene gjennemsnittlig ligget højere i 1934 enn i 1933, men bevegelsen året har vært synkende. Fra 1.02 i januar er privatdiskontoen sunket til 0.45 i november. I New York, hvor den aktive kredittpolitikk selvsagt har preget markedet, er privatdiskontoen falt fra 0.56 i januar til 0.16 i november. Det er det laveste månedsgjennemsnitt som er notert. I de to foregående år har avstanden mellem rentesatsene på kortsiktige og langsiktige midler vært meget stor. I 1 934 er denne forskjell blitt mindre, men ennu er ikke det lave rentenivå trengt helt igjennem kredittstrukturen. De sterkt stigende kurser på obligasjoner viser imidlertid at markedet innstiller sig på lavere satser også for langsiktige midler. I Storbritannia er således avkastningen av Consols i desember kommet under 3 pct. Seddelomløpet har vært Mere i 1934 enn i 1933 i de fleste land. I De Forente Stater, hvor kredittpolitikken har vært mest aktiv, er seddelomløpet gått op fra 5.3 milliarder i januar til 5.5 milliarder i november. Det er ikke mulig åt sammenligne med månedene før januar, fordi gullmynt tidligere blev regnet med i omløpstallet. For Storbritannia er det også en stigning. I november var seddelomløpet L 370 mill. i 1933 og L 380 mill. i 1934. I Tyskland har utviklingen gått i samme retning. Seddelomløpet var i november i de to år 5.6 og 5.8 mill. RM. Av andre viktigere land har Frankrike alt i alt hatt en liten nedgang. I de siste måneder av 1 934 har imidlertid seddelomløpet ligget på omtrent samme højde som i tilsvarende måneder foregående Ar. I Nederland og Sveits er det også', en ned-

3 Nr. 1. gang, mens gullandene Belgia og Italia har hatt en svak stigning i seddelomløpet. De nordiske land viser alle højere seddelomlop i 1 934 enn i 1 933. Stigningen var efter novembertallene et par procent i Norge, 7 pct. i Danmark, bortimot 12 pct. i Finnland og ikke mindre enn 14 pct. i Sverige. Den opgang som man i de fleste land kan finne i seddelomløpet må ses i forbindelse med den økede virksomhet. Ikke noget sted har stigningen vært så stor at den kan tas som tegn på at en inflasjonsprosess er i gang. Sammen med stigningen i seddelomløpet er i flere land bankinnskuddene steget ikke ubetydelig. Denne bevegelse er imidlertid meget ujevn fra land til land. Viktige undtagelser fra stigningen er Storbritannia, Frankrike og Norge. Aktiemarkedenes utvikling har vært meget ujevn i de forskjellige land. Stort sett kan man si at kursene har ligget høiere i 1934 enn i 1933. Som ventelig er har Frankrike og Belgia heller ikke i denne forbindelse fulgt den almindelige tendens. Selv i de land som har hatt bedring fra 1933 til 1934 har utviklingen vært hoist forskjellig. Den jevneste stigning kan man finne i Storbritannia, Tyskland og Sverige. I Storbritannia steg aktieindeksen med små undtagelser hele året. i desember var den kommet op i 131 mot 118 i januar. For 1934 vil indeksen ligge Mere enn i noget annet år efter 1929. I Tyskland er det en stigning fra januar til mars, som følges av et fall frem til mai. Senere er indeksen steget fra 72 til 82 i september, for så å synke et halvt point til oktober. Også i Sverige har stigningen vært gjennemgående, men bevegelsen var i vårmånedene meget ujevn. Fra 72 i januar steg indeksen med enkelte uregelmessige bevegelser til 83 i desember. I de Forente Stater har utviklingen vært hoist uregelmessig, med ikke mindre enn 4 topper i løpet av året. Fra juni til september er det en tydelig nedgang fra 81 til 76. I november er indeksen igjen oppe i 80. Stigningen er fortsatt i desember. Frankrike representerer landet med det jevnt synkende aktiemarked. Aktieindeksen er fra 212 i januar sunket temmelig jevnt til 158 i november. Valutamarkedet. Valutaforholdene har vært betydelig roligere i 1934 enn i de foregående 3 år. Det har ikke vært nogen egentlig ny overgang til papirvaluta. Tsjekkoslovakia nedskrev i februar sin valuta med 16 pct., men har fortsatt som gullvalutaland med denne nye paritet. Italienske lire har mesteparten av året ligget et par pct. under pari. I desember blev det innført strenge valutarestriksjoner, men gullstandarden. er ennu ikke definitivt opgitt. Riksmark har også vært svak i sommermånedene, men i september er kursen igjen oppe i pari. Tysklands omsetning med utlandet blir nu for en stor del regulert gjennem clearings. Et skritt mot stabilere forhold er det at dollar i januar 1934 igjen er knyttet til gullet efter en verdi av 59.06 pct. av den gamle paritet. I slutten av 1933 var det flere land som holdt en konstant pundkurs. I 1934 har dette vært meget mere utpreget. Man kan med god grunn snakke

1935. 4 om en sterlingblokk. Foruten de egentlige pundland hører Norge, Sverige, Danmark, Finnland, Estland og Portugal til denne gruppe. Alle disse land har altså hatt et fast innbyrdes valutaforhold. Bevegelsen i disse valutaer forhold til gullvalutaene kan karakteriseres med pundkursen regnet i gull. I desember 1933 lå, pund i Paris i 83.59. Med undtagelse av april var det et stadig fall i kursen ut oktober. Noteringen var da kommet ned i 74.57, d. v. s. at pundets depresiering i forhold til gull var temmelig noiaktig 40 pct. I midten av desember var kursen igjen steget litt til 75.05. Selv om dollar fra januar har vært knyttet til gullet, har det vært plass for en ikke helt ubetydelig svingning i franc-dollarkursen. Den var efter Parisernoteringen i januar 16.06, men falt i februar til 15.45. I månedene mars juli svinget den mellem 15.19 og 15.11. Det var så en nedgang til 14.98 i september, men senere har kursen igjen tatt sig op. I midten av desember var den 15.17. Prisbevegelsene har vært mindre utpregede 1934 enn i Prisnivået. nogen av de foregående 3 år. Gjennemsnittlig vil prisene ligge høiere i 1934 enn i 1933, men stigningen vil ikke bli stor. Gullandene skiller sig her ut fra den almindelige tendens, idet prisnivået i disse land vil ligge lavere i 1934 enn i 1933. Fra måned til måned er bevegelsen meget vanskelig bedømme. Det er ingen klar entydig linje i utviklingen. I de siste måneder av 1933 var prisbevegelsen ubestemt. Prisindeksen var stigende i Tyskland og Frankrike, fallende i De Forente Stater og i Storbritannia. I 1934 har stigningen vært størst i De Forente Stater og Tyskland. I det første land viser Bureau of Labour's engrosprisindeks en temmelig jevn stigning fra 72 i januar til 78 i september. Det er det Meste månedstall siden desember 1930. I oktober og november har indeksen ligget på 77. Uke- og dagsprisindeksene viser at bevegelsen har vært mere ujevn for de mest konjunkturømfindtlige varer. De karakteristiske data for Fisher's ukeprisindeks er gjengitt i tabellen på næste side. Bevegelsen er enda tyde- Indekstall f or engrospriser 1934. p= x 4) c' -.--z ce,xi pi, ''' al %. ---1 'z l..,7,7. a'. ;=., ti, 'Dx. 8 t; z. 4) Norge 117 120 122 122 123 123 123 124 127 126 127 126 125 Sverige.......... 107 112 112 112 113 113 114 114 114 114 114 115 115 Danmark 109 130 131 129 128 128 128 129 134 135 135 136 135 Storbritannia 99 105 105 104 103 102 104 103 106 105 104 104 Tyskland 109 96 96 96 96 96 97 99 100 100 101 101 101 Frankrike 473 405 400 394 387 381 379 374 371 365 357 356 344 De Forente Stater.... 69.1 72.2 73.6 73.7 73.3 73.7 74.6 74.8 76.4 77.6 76.5 76.5 A n m. Basisår 1913, med undtagelse av De Forente Stater (basisår 1926).

5 Nr. 1. Ukeprisindekser i 1934. Jan. April.' November. Desember. 1. uke 4. uke 1. uke 2. uke 3. uke 4. uke 1. uke 2. uke 3. uke 4. uke De Forente Stater (Fisher). Tyskland (Stat. Reichsamt) Frankrike (Stat. é'.... Storbritannia (Fin. Times).. Sverige (Sv. Fin. T.) 103.3 104.8 113.1 113.3 113.1 113.3 112.8 112.7 112.5 112.8 96.2 95.4 101.4 101.4 101.3 101.2 101.2 101.1 101.1 101.2 79.3 77.7 71.6 71.2 71.2 71.1 70.4 70.7 70.7 91.4 92.3 90.8 91.3 91.2 91.1 91.8 91.9 92.0 92.0 100.9 101.5 103.8 103.8 104.2 104.2 104.0 104.0 103.9 104.3 Regnet i gull. ligere for Moody's dagsprisindeks. Denne indeks stiger raskt i januar for st å falle ut april. Det er så, igjen en stigning til slutten av august. Denne stigning kan til dels ses i forbindelse med utsiktene til et redusert hostutbytte av enkelte viktige varer. Efter 2 måneders fall begynner indeksen igjen å ta sig op i november. Ved utgangen av året ligger indeksen på 156 mot 126 ved årets begynnelse. I Tyskland er også prisutviklingen svak til april. Engrosprisindeksen var da kommet ned i 95.8 mot 96.3 i januar. Siden er indeksen steget til 101.2 i november. Prisbevegelsen i Storbritannia har vært mindre enn i disse to land. Mellem høieste og laveste månedsindeks i 1934 er det ikke større avstand enn 3 pet. Året 1934 gikk inn med en stigende prisbevegelse. Fra februar til mai falt imidlertid engrosprisindeksen (Board of Trade) fra 105.3 til 102.4. Sommerstigningen bragte i august igjen indeksen op i 105.5. Senere har det vært en svak tilbakegang. Omtrent den samme bevegelse går igjen i Danmark, bare med den undtagelse at det her ikke har vært noget tilbakeslag i høstmånedene. Derimot har hverken Norge eller Sverige den karakteristiske, om enn svake nedgang i vårmånedene. Indeksen stiger i begge disse land praktisk talt ubrutt til oktober. For Norge har det senere vært et par points nedgang, mens indeksen i Sverige i november er gått et point op. Et ganske annet billede gir prisutviklingen i gullandene. Her har prisnedgangen fortsatt fra måned til måned i hele 1934. Tar vi Frankrike, var prisnivået stigende i slutten av 1933. Fra 407 i desember sank indeksen til 405 i januar. Siden er det en jevn nedgang til 357 i oktober. Den samme bevegelse i 1934 har Belgia, mens Nederland ikke har hatt nogen fortsatt nedgang siden halvårsskiftet. Den industrielle verdensproduksj on nådde bunn- Verdensproduksjonen. punktet under krisen i juli 1932. Indeksen for verdensproduksjonen var da kommet ned i 69 (1928 100) efter et næsten ubrutt fall fra 112 i juli 1929. Siden juli 1932 har verdensproduksjonen i store trekk vært stigende. Men stigningen har

1935. 6 ikke ph nogen måte vært så jevn som fallet fra 1929 til 1932. Ikke mindre enn 3 ganger er opgangen blitt avbrutt av kraftige reaksjonsperioder. Den forste stigningsperiode varte til november 1932. Det var sa et fall frem til mars 1933. Som folge av den næsten eksplosive utvikling i De Forente Stater steg verdensproduksjonen meget sterkt i de følgende måneder. I juli 1933 var verdensproduksjonsindeksen kommet op i 92. Da produksjonstakten senere sank i De Forente Stater, kunde det hoie nivå ikke holdes. Produksjonsindeksen sank da også utover høsten til 84 i november. Til tross for den sterke tilbakegang ligger indeksen betydelig Mere enn ved forrige bunnpunkt i mars. I de forste måneder av 1934 stiger verdensproduksjonen sterkt. I april måned når indeksen op i 96, som er et nytt toppunkt, 2 pct. over gjennemsnittet for et Ar som 1930. Indeksen ligger ennu i mai på 94, men fra juni er nedgangen tydelig. Den varer til september, da produksjonsindeksen er nede i 86. Dermed stanser nedgangen, og produksjonsnivået bedres efter hvert. I oktober er indeksen oppe i 87. I de siste måneder av året ligger produksjonen antagelig på omtrent samme nivå som i tilsvarende måneder av 1933. Ser man derimot årene under ett, vil det bli en ikke ubetydelig stigning i verdensproduksjonen fra 1933 til 1934. Fra 1932 til 1933 steg verdensproduksjonen med 14 pct. Stigningen blir dog ikke så sterk fra 1933 til 1934, men på grunnlag av de foreløbige tall kan man slutte at fremgangen antagelig vil dreie sig om 8 pct. Produksjonsindekser. 1928 100. 1934 1929 1930 1931 1932 1933 = 4 'an 4) 00, a,6 774 fr.,.:1-..,.., ce --, g,,..,--,,, bi,, -1 4Z p.., (1) 4.;,..,4 C ;. Tyskland Belgia Frankrike Norge Storbritannia... Sverige Japan De Forente Sater... 100 101 110 111 106 106 110 106 90 85 111 113 98 102 103 87 74 76 98 87 89 89 102 73 61 63 76 103 88 84 117 58 69 67 85 105 93 87 137 69 79 83 84 70 66 67 84 83 82 100 112 113 104 99 100 103 141 139 152 70 73 77 86 89 88 67 66 64 81 80 78 106 111 117 104 106 107 108 151 156 156 78 78 75 90 87 86 65 64 64 77 77 75 103 112 118 100 103 108 108 153 154 68 66 64 86 74 115 107 110 66 87 74 117 67 Verdensproduksjon.eni 107 94 83 73 83 89 91 95 96 94 93 88 87 86 87 Efter Wierteljahrshefte zur Konjunkturforschung». Den utpregede rytme i verdensproduksjonen skyldes først og fremst produksjonsutviklingen i De Forente Stater. Produksjonsindeksen var her i mars 1933 nede i 54 (1928 =, 100). Den stiger så meget raskt til 90 i juli, for efter hvert å synke til 66 i november. Fra dette tidspunkt begynner en

7 Nr. 1. ny stigningsperiode, som i mai 1934 bringer indeksen op i 78. Så følger en gradvis nedgang til 64 i september. I de siste måneder av året har det igjen vært en bedring, og indeksen ligger atter litt høiere enn i de tilsvarende måneder i 1 933. Ser man årene under ett, er bedringen i De Forente Stater fra 1 933 til 1 934 forholdsvis ubetydelig. En ganske annen produksjonsutvikling har Tyskland. Fra august 1932 stiger produksjonsindeksen praktisk talt uten avbrytelse til juli 1934. Indeksen er da kommet op i 90. I høstmånedene er det også her en tilbakegang, men produksjonsindeksen ligger stadig betydelig høiere enn ved årets begynnelse. Totalopgangen fra 1933 til 1934 dreier sig om næsten 25 pct. Storbritannia kan produksjonen bare følges fra kvartal til kvartal. Også her er det forholdsvis jevn økning med en praktisk talt ubrutt stigning frem til 2. kvartal 1934. Produksjonsindeksen er da oppe i 104 mot 92 i 2. kvartal 1933. I 3. kvartal 1934 er indeksen gått tilbake til 100, men da denne indeks ikke er sesongrenset, kan nedgangen vesentlig tilskrives vanlig sesongbevegelse. Under ett vil produksjonen i 1934 ligge et høiere nivå enn i noget tidligere år, 1929 undtatt. Av andre land hvor det ikke har vært noget egentlig tilbakeslag siden vårmånedene kan man merke sig Japan, Sverige og, som det vil fremgå av et senere avsnitt, Norge. I Japan er den sterke industriutvikling fortsatt også i 1934. Produksjonsindeksen er i juni kommet op i 156 mot 137 i gjennemsnitt for 1933. Det er imidlertid her spesielle forhold som spiller inn, idet man må regne med en sterk industrialiseringstendens. Av storre konjunkturell interesse er utviklingen i Sverige. Produksjonen lå her i 1 933 bare 3 pct. høiere enn i bunnåret 1932. Fra midten av 1933 stiger imidlertid industriproduksjonen meget sterkt. Produksjonsindeksen går således op fra 82 i juni til 97 i desember. I 1934 fortsetter stigningen, og indeksen er i september oppe i 108 og i november i 110. Den ligger da allerede flere procent over gjennemsnittet for 1929. For året 1934 under ett vil produksjonen med en stigning på 23 pct. fra 1933 bli større enn i noget tidligere år. En annen type av produksjonsutvikling representeres av Frankrike. Produksjonen steg ikke ubetydelig fra 1932 til 1933. Produksjonsindeksen toppet i juli 1 933 med 88. Siden har det vært en ubrutt nedgang som i oktober har bragt indeksen ned i 75. For året 1 934 vil produksjonen komme til å ligge på et nivå, midt imellem nivået i 1932 og i 1933. Av gullandene har Belgia og Nederland nogenlunde tilsvarende utvikling, mens Italia også i 1934 har en stigende produksjon. For enkelte land er produksjonsindeksen delt op på produksjonsmiddelindustri og forbruksvareindustri eller på typisk kapitalproduserende industrier og konsumsjonsvareindustrier. I tabellen side 8 er denne opdeling gjengitt for Tyskland, Frankrike, De Forente Stater og Storbritannia. Forskjellen i utviklingen har ikke vært så stor som i de foregående år.

.1935. 8 ; ce bb Tyskland (1928 100). Produksjonsmiddelindustri.. Forbruksvareindustri Herav: Tekstilindustri Frankrike (1928 100). Jern- og metallindustri Tekstilindustri De Forente Stater (1928 100). Produksjonsmiddelindustri Forbruksvareindustri Storbritannia (1928.- 100). Jern- og stålindustri Tekstilindustri 72 75 78 79 83 81 84 83 84 90 93 94 96 97 103 97 92 88 98 101 103 103 105 104 103 92 94 75 73 73 73 72 71 72 73 72 77 77 73 70 67 63 59 56 55 48 52 57 61 63 64 45 40 38 86 88 87 89 88 84 85 86 82,11nnnn 102 102 96 96 91 86 84 85 89 91 94 94 71 70 56 60 Ser man på tallene over produksjonen av enkelte viktige produksjonsmidler som kull, jern og stål, vil man finne en sterk stigning for 1934. Månedlig gjennemsnittsproduksjon i 1000 tonn. 1929. 1930. 1931. 1932. 1933. 1934. 1. kvartal. 2. kvarta1.13. kvartal. Kull Rujern. Stål 107 219 7 974 9 714 98 061 6 454 7 660 85 822 4 480 5 615 75 943 79 045 3 182 3 958 4 104 5 495 92 324 4 667 6 523 81 456 5 628 7 650 81 405 4 898 5 896 Foreløbige tall. Arbeidsledigheten var i 1932 højere enn i noget Arbeidsledigheten. annet tidligere år. I 1933 var det en tydelig tendens til bedring. I de fleste land ligger gjennemsnittet for 1933 under tallene for 1932. Sterkest var nedgangen i Tyskland og Storbritannia. Blandt de land hvor arbeidsledigheten fortsatt steg i 1933 kan foruten de fleste av gullandene merkes Norge og Sverige. I 1934 har bedringen fra 1933 fortsatt, når man ser arbeidsledigheten i verden under ett. Også i dette år har imidlertid utviklingen vært svært ujevn i de forskjellige land. I Tyskland har nedgangen vært meget sterk. Antallet av registrerte arbeidsledige er gått ned fra 3.7 millioner i november 1933 til 2.4 millioner i november 1934. Storbritannia har også en klar tendens nedover, selv om den ikke har vært så sterk som i Tyskland. Antallet av arbeidsledige, som i november 1933 var 2.3 millioner, er i november 1934 gått ned til 2.1 million. I De Forente Stater har det også vært en nedgang, selv om den ikke har vært sterk. Antallet av arbeidsledige er omtrent det samme, men fagforeningsprocenten viser en bedring fra 22.0 i oktober 1933 til 20.0 i oktober 1934.

9 Nr. 1. Antall arbeidsløse i 1000. 1929 1931 jan. nov. jan. nov. jan. 1932 juli. nov. jan. 1933 juli. nov. jan. 1934 juli. nov. Tyskland.... - 2036 4887 5060 6042 5392 5355 6014 1 4464 1.. 3714 1 3773 1 2426 1 2354 Storbritannia 1466 1326 2663 2735 2855 2921 2849 2955 2508 2309 2407 2162 2121 Polen 161 125 341 266 338 218 177 267 215 265 400 295 2 289 Italia 462 333 723 878 1051 931 1039 1225 824 1006 1158 887 3 905 Frankrike..... - 1 29 92 241 265 255 316 240 252 332 320 369 Nederland...... - 146 197 264 254 305 399 280 329 387,298 4 329 Norge -- - - - 33 25 38 40 26 39 41 25 39 S ver ' ci 7-f I 43 34 69 76 91 76 95 118 82 86 89 53 565 lg- * * 1 II 31 25 38 64 75 65 110 135 102 138 143 64 i 88 D anmar k I 76 36 70 66 103 91 113 141 73 90 123 57 869 7 j I 7 II 78 3 73 81 139 111 146 187 86 100 135 72 1185 Finnland....... 5 9 12 18 21 13 22 23 13 20 20 6 68 De Forente Stater - - - - - 13100 11793 10651 11755 10793 810672 Beskjeftigelsesindeks for industrien 100 99 78 69 68 58 61 59 70 75 75 79 1274 i Ikke medregnet de som er beskjeftiget i arbeidstjeneste. 2 Gjelder september; teptember 1933: 202. 3 Gjelder oktober; oktober 1933: 963. 4 Gjelder september; sepsember 1933: 288. 5 Gjelder oktober; oktober 1933: 78. 6 Gjelder oktober; oktober 1933; 18. I Antall ledige fagforeningsmedlemmer, II Arbeidskontorene. Sverige: Arbeidssøkende besatte plasser. Danmark: Registrerte arbeidssøkende. 8 Gjelder oktober; oktober 1933: 10122. 9 Gjelder oktober; oktober 1933: 81. 1 Gjelder oktober; oktober 1933: 133. " Gjelder oktober; oktober 1933: 89. 12 Gjelder september; september 1933: 78. Av de nordiske land kan både Sverige og Finnland opvise en meget sterk nedgang i antallet av arbeidsledige. For Sveriges vedkommende har det vært en nedgang i antallet av hjelpsøkende arbeidsledige fra 171 000 i november 1933 til 92 000 i november 1934. Relativt kan Finnland opvise den sterkeste nedgang i arbeidsledighetsantallet. Antall registrerte arbeidsledige er nemlig gått ned til under det halve fra oktober 1933 til oktober 1934. Nedgangen har i begge disse land vært betydelig sterkere enn i Norge. Sammenligner man imidlertid med 1929, er forskjellen ikke stor. Danmark har også hatt en markert nedgang fra sommeren 1933 til sommeren 1934. I slutningen av året er imidlertid arbeidsledigheten steget mere enn hvad sesongen skulde tilsi. For november lå arbeidsledighets procenten ennu litt Mere i 1933 enn i 1934. Mot denne bedringstendens i en rekke av de viktigste land er det en tydelig forverrelse av situasj onen i gulland som Frankrike og Belgia. Stigningen er imidlertid ikke sterk nok til å forstyrre det billede av bedring som tallene i de andre land har gitt.

1935. 10 Den tendens til utjevning av prisforskjellen mellem jord- Jordbruket. bruksprodukter og andre varer som gjorde sig gjeldende i 1933 har fortsatt med øket styrke I. 1934. Dette fremgår av folgende tabell: Land. Procentvis forandring fra okt. 1932 til okt. 1933. Jordbruksvarer. I Alle varer. Procentvis forandring fra okt. 1933 til okt. 1934. Jordbruksvarer. I Alle varer. Tyskland Canada De Forente Stater Finnland Ungarn Italia + 5.3 + 14.5 18.8 + 2.8 28.0 + 16.6 ± 1.5 + 4.5 + 10.5 0.0 13.3 ± 9.0 + 8.8 + 18.5 + 31.8 0.0 ± 29.6 15.0 + 5.5 + 5.2 + 9.0 0.0 + 15.5 ± 0.2 I enkelte land er utjevningen en folge av statens inngrep, men den skyldes også en selvstendig stigningstendens i prisene på landbruksprodukter. For alle produkter undtagen for poteter var mengdeutbyttet dårligere i 1934 enn i 1933. Dette skyldes dels at det dyrkede areal, som folge av statenes jordbrukspolitikk, er gått ned og dels den dårlige host. I flere land i Mellem-Europa var det en sterk tørke siste sommer, og i U. S. A. ødela tørken avlingen på store arealer. Antall land. 1934. 1933. Gjennemsnitt 1928-32. 1934 i pct. av 1933. Ilvete: Europa' 27 Nord-Amerika.. 3 Total 2 41 Mill. tonn. 39.9 21.3 82.0 Mill. tonn. 47.2 22.0 91.0 Mal. tonn. 38.6 84.4 34.9 96.6 94.5 90.2 Rug: Europa' 23 Total 2 27 21.4 22.3 25.2 22.5 84.8 26.2 24.1 85.0 Bygg: Europa' 26 Nord-Amerika.. 2 Total' 37 14.3 4.0 25.5 15.9 4.8 27.0 15.4 90.1 8.4 84.4 30.1 94.5 Havre: Europa'....... 25 Nord-Amerika... 2 Total 2...... 31 21.7 12.9 35.0 26.2 15.4 41.9 24.7 83.0 23.5 84.2 48.5 83.6 Mais, total 18 51.8 74.8 80.3 69.2 Poteter, total 22 131.5 127.1 129.9 103.4 Bomull, total.. 3.2 3.9 4.1 82.1 Eksklusive U. S. S. R. 2 Eksklusive U. S. S. R., China, Argentina og en rekke mindre land.

Nr. 1. Tross det dårlige mengdeutbytte er jordbrukernes inntekter allikevel oket som følge av prisstigningen. Stort sett er derfor forholdene i jordbruket i 1934 betydelig lettere enn i tidligere år, selv om det også her er store forskjeller fra land til land. Det opsving som har gjort sig gjeldende i produk- Verdenshandelen. sjonsvirksomheten i forskjellige land siden 1932, har fortrinsvis konsentrert sig til de innenlandske markeder. Eksportvirksomheten har ikke fulgt med i utviklingen. I handelen mellem landene har det derfor ikke vært nogen tilsvarende tegn til opsving. For 1934 vil verdien av verdenshandelen beregnet i gulldollar ikke bli høiere enn i 1933. Forskjellen vil imidlertid ikke bli av nogen betydning. Mens verdenshandelens verdi i 1933 i gulldollar kan settes til 24.4 milliarder, kan den for 1934 foreløbig beregnes til 23 milliarder. I forhold til toppåret 1929 er det ikke mere enn 34 pct. Nu er gullverdien sterkt influert av den stigende gullpris. Søker man å beregne kvantummet av verdenshandelen, blir resultatet noget gunstigere. Bunnåret blir da 1932. Fremgangen til 1934 dreier sig imidlertid ikke om mere enn et par procent. For 1934 under ett kan man regne med at mengden av verdenshandelen vil være omtrent 76 pct. av mengden i 1929. Verdenshandelen i millioner dollar. Innførsel. Utførsel. I alt. 1929 35 601 33 040 68 641 1930 29 087 26 495 55 582 1931 20 818 18 908 39 726 1932 13 996 12 902 26 898 1933 12 485 11 694 24 179 1934 12 000 11 100 23 100 Relative tall. 1929 1930 1931... 1932 1933 1934' 100 100 100 82 80 81 59 57 58 39 39 39 35 35 35 33 34 34 Beregnet. Fra måned til måned er tallene for verdenshandelen vanskelige å bedomme. I siste halvår av 1933 var det en jevnt stigende tendens i verditallene. Selv om det vanligvis er en stigende tendens i høstmånedene, var det håp om at stigningen skulde innlede et omslag i verdenshandelen.

1935. 12 Verditallene falt imidlertid igjen ganske sterkt i januar. Efter et lite opsving i mars har tendensen igj en vært fallende, inntil høstbedringen setter inn. Fra 1746 mill. gulldollar i juli er verdenshandelen steget til 1940 mill. gulldollar i oktober. Disse bevegelser er imidlertid sesongpregede. Det er derfor vanskelig å isolere nogen klar tendens i tallene. For å vise det aktuelle forløp har man i følgende tabell stillet op verditallene i gulldollar for verdenshandelen for de ti første måneder av 1933 og 1934. Verdenshandelen i gulldollar. Foreløbige tall. 1933. 1934. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Mill. Mill. 1 906 1 878 1 816 1 752 2 022 1 962 1 788 1 807 1 915 1 859 1 881 1 846 1 880 1 746 1 907 1 793 1 928 1 828 2 025 1 940 For de enkelte land har utenrikshandelen ikke vært så stabil som for verdenshandelen under ett. En sammenligning mellem tendensen i de forskjellige land er imidlertid meget vanskelig, både fordi landene har forskjellige sesongbevegelser og på grunn av valutabevegelsene. For å få et inntrykk av utviklingen har man i folgende tabeller stillet sammen tall for innførselen og utforselen i en rekke land, både uttrykt i landenes egen valuta og omregnet i gulldollar. Regnet i landenes egen valuta har bevegelsene gjennemgående vært større enn regnet i gulldollar. For innførselstallene er bevegelsen jevnere enn for foregående år. Regnet i nasjonal valuta viser tabellen en stigning i alle de land som er tatt med undtagen i Frankrike og Nederland. For De Forente Stater vil tallene for Aret 1934 ligge over tallene for 1933, men i høstmå,nedene helt til november har innførselen vært mindre i 1934 enn i tilsvarende måneder 1933. Regnet i gullverdier blir det De Forente Stater, Frankrike og Nederland som har hatt nedgang. I Tyskland er stigningen meget svak. Tydelig er den i Storbritannia, Sverige og Finnland.

1934. 1933. Millioner. 1933. 1934. Norge Sverige Danmark...... Finnland Storbritannia Tyskland Nederland Frankrike...... De Forente Stater Japan Kr. Gulldoll. Kr. Gulldoll. Kr. Gulldoll. Mark Gulldoll. Gulldoll. RM Gulldoll. Giilden Gulldoll. Frc. Gulldoll. Gulldoll. Yen Gulldoll. 67 62 9.8 129 128 19.4 126 118 16.5 491 448 6.3 65 61 189.9 350 346 83.6 87 35.2 1795 '1790 70.3 130 1 151 76.7 178 30.1 Foreløbige tall. Utførsel. Millioner. t; o ca ce he-1 al 4.; pb4 o Norge Sverige Danmark Finnland Storbritannia Tyskland....... Nederland Frankrike De Forente Stater Japan Kr. Gulldoll. Kr. Gulldoll. Kr. Gulldoll. Mark Gulldoll. Gulldoll. RM Gulldoll. GUlden Gulldoll. Frc. Gulldoll. Gulldoll. Yen Gulldoll. 44 7.6 81 14.8 81 13.7 216 3.2 50 167.9 368 87.4 95 38.2 2550 99.6 93 170 35.3 56 9.6 90 15.6 100 14.9 384 5.7 53 179.4 333 77.8 97 39.4 2465 96.6 109 91.3 177 36.2 50 8.4 80 13.8 95 14.2 350 5.2 49 164.8 360 86.0 104 42.1 2221 87.0 141 115.3 138 29.1 64 10.1 108 17.4 116 16.3 402 5.6 57 179.9 347 82.8 109 44.0 2230 87.4 149 100.6 137 25.6 58 9.4 109 18.2 115 16.5 404 5.7 60 193.5 351 83.9 109 44.0 2289 89.7 125 78.3 167 31.7 60 9.6 98 16.1 96 13.7 289 4.1 61 193.0 381 90.3 100 40.3 2303 90.2 129 81.2 143 27.1 66 10.0 110 17.2 111 15.0 496 6.6 57 172.3 380 88.8 87 34.9 1959 76.8 147 87.0 217 38.8 50 7.5 99 15.3 102 13.7 420 5.6 54 161.4 363 83.0 86 34.7 1714 67.2 124 73.8 167 29.6 42 7.3 68 12.4 77 12.9 295 4.3 29 98.2 390 92.8 58 23.2 1509 58.9 119 104 21.5 42 6.4 112 17.5 99 13.4 441 5.9 33 99.1 337 78.9 57 23.0 1365 53.5 157 93.1 189 33.8 40 6.1 109 16.8 94 12.6 764 10.1 33 99.5 321 73 5 58 23.4 1351 52.9 159 94.6 177 31.4 52 7.7 115 17.3 99 12.9 626 8.1 37 107.4 366 87.5 62 24.9 1565 61.3 206 122.0 202 34.2 50 120 103 550 36 356 '1620 195 42 7.2 86 14.8 99 14.8 318 4.7 31 103.2 422 98.5 61 24.5 1479 58.0 112 97 3 159 32.6 39 6.5 99 17.1 95 14.2 692 10.2 30 99.6 385 92.0 56 22.7 1471 57.6 142 118.6 156 32.8 49 7.8 105 17.0 103 14.4 561 7.8 34 107.3 445 106.3 63 25.3 1662 65.1 191 128.5 169 31.6 52 8.4 114 18.9 97 13.9 504 7.2 34 110.9 394 94.2 63 25.5 1683 65.9 181 113.3 162 30.7 47 7.5 89 14.7 82 11.6 284 4.0 32 100.7 350 82.9 56 22.3 1513 59.3 170 107.0 126 24.0 13 Nr: 1. Innførse 1. Foreløbige tall.

1935. 1 4 For utførselstallene har bevegelsen ikke vært så jevn. Avtagende har utførselen vært i Frankrike, Nederland og Tyskland. Regnet i gullverdier er det også nedgang for De Forente Stater, men uttrykt i aktuelle dollar ligger utførselstallene i 1934 betydelig over tallene for tilsvarende måned foregående år. Det er en meget betydelig stigning i utførselen utover høsten. I Storbritannia og i de nordiske land er utførselen regnet i egen valuta steget. I Storbritannia, Norge og Danmark har stigningen ikke vært så sterk som depresieringen, så gullverdien har ikke fulgt med i stigningen. Som tidligere sagt er det meget vanskelig å trekke sammenligninger mellem tendensen i de forskjellige land. Det ser imidlertid ut som om stigningstendensen fortrinsvis er å finne i land med depresiert valuta. Aret 1934 har utvilsomt for verdenskonjunkturene under Sammendrag. ett vært et bedre år enn 1933. Industriens produksjon er steget, jordbrukernes kjøpekraft er øket, og selv mengden av verdenshandelen har V ært litt større enn foregående år. Arbeidsledigheten er betydelig redusert i løpet av året. Men selv om man kan foreta en slik generell opsummering, er det meget vanskelig å komme til en kvantitativ vurdering av fremgangen i verdenskonjunkturene. Utviklingen i de enkelte land er så forskjellig at gjennemsnittstall mister en stor del av sin verdi. Det er derfor nødvendig å holde sig til flere hovedtyper i utviklingen. Mest ensartet har utviklingen vært i gullandene. I disse land var krisetrykket i 1934 sterkt. Deflasjonsprosessen har fortsatt. Det synes tydelig i priser og verdier. Produksjon og omsetning har også avtatt. Det viktigste gulland er Frankrike. Produksjonsindeksen i dette land. er sunket fra måned til måned hele 1934. For 1934 blir produksjonsmengden omtrent 7 pct. mindre enn for 1933. Prisene er også sunket hele året. Det samme gjelder aktiekursene. Som ventelig er, har arbeidsledigheten. steget. Praktisk talt alle de mål man bruker for å karakterisere den økonomiske utvikling tyder således på en fortsatt kriseutvikling i Frankrike i 1934. I De Forente Stater faller utviklingen i 1934 i 3 perioder. Konjunkturbedringen fra slutten av 1933 fortsetter helt til april 1934. Fra mai av blir imidlertid nedgangen tydelig, og den fortsetter helt til september. Både i oktober, november og desember har konjunkturbevegelsen igjen vært i gang opover. Regnet fra siste kvartal 1933 til samme kvartal 1934 er fremgangen i De Forente Stater ubetydelig. Konjunktursituasjonen er derfor dårligere enn den var i vårmånedene. Som et resultat av den amerikanske jordbrukspolitikk har arealene for viktige produkter vært redusert i 1934. Da tørken i sommermånedene ødela avlingene i store distrikter, var høstutbyttet i De Forente Stater i 1934 mindre enn det har vært i en lang rekke år. Da imidlertid jordbruksprisene er steget sterkere enn mengdene er avtatt, er jordbrukernes inntekter under ett steget.

15 Den økonomiske politikk i De Forente Stater har vært meget omfattende, men den har ikke kunnet gjøre ende på arbeidsledighetsspørsmålet. Antall arbeidsledige i høstmånedene anslås i 1934 til omtrent det samme som i 1933. Tyskland er det land som har drevet autarkipolitikken lengst. Innenlandskonjunkturene har ført med sig en stor nedgang i arbeidsledigheten. Produksjonen er også steget kraftig helt frem til sommeren 1934, men mens bedringen i arbeidsledigheten har fortsatt hele 1934 ut, har utviklingen industriproduksjonen vært svak i 2net halvår av 1934. I flere industrier har råstoffmangelen vært meget følbar. Det er meget interessant å se at finansieringen øiensynlig har kunnet foregå uten at det hittil har vist sig nogen inflasjonsvirkninger. Prisnivået er riktignok steget hele året, men indeksen er bare gått op fra 96 i januar til 101 i oktober. Pengemengden er også steget, men ikke på nogen måte nogen faretruende grad. Det samme gjelder banktallene. Den utviklingstype som har den største interesse som sammenligningsgrunnlag for de hjemlige forhold er den man finner i sterlingblokkens land. I Storbritannia har fremgangen fra bunnpunktet vært meget jevn. Selvom det ikke er nogen hoikonjunktur, arbeider næringene under lettere forhold. Gjennem tollpolitikken og støttepolitikken er det innenlandske marked utbygget. Bemerkelsesverdige er bygningskonjunkturene. Således har boligbyggingen vært omtrent 1 11 2 gang til så stor som i 1929. Industriproduksjonen er også steget sterkt. I iste halvår var produksjonstakten bare nogen procent under 1929. Virksomheten var litt mindre i 2net halvår, men under ett er det siden 1928 bare et eneste år som har en større industriproduksjon enn 1934. Bedringen i arbeidsledigheten har også vært jevn, selv om antall arbeidsledige ennu absolutt sett er stort. Utenrikshandelen er også steget, og opgavene over den innenlandske omsetning tyder på større livlighet. Selv om prisnivået i 1934 gjennemgående ligger litt høiere enn i 1934, har opsvinget i 1934 ikke vært kombinert med en stigning i prisene. Indeksen ligger omtrent på samme nivå ved begynnelsen og slutten av året. Det har derfor heller ikke vært større bevegelser i verditallene. Seddelomløpet er gått noget op, men bankenes innskudd og utlån har ikke fulgt med opover. Pengemarkedet har vært meget rummelig og rentesatsene lave. Rentesenkningen har også gjort sig sterkt gjeldende på obligasjonsmarkedet. Det rummelige pengemarked har muliggjort enkelte utenlandske konverteringsoperasjoner og nyemisjoner. Det er meget viktig å merke, fordi det er de første tegn til en internasjonal kapitalbevegelse efter krisen. Særlig stor interesse har utviklingen i Sverige. Både industrien og jordbruket har en annen opbygning i Norge enn i Sverige, som heller ikke er så avhengig av naturbestemte næringer som fiske og hvalfangst. Allikevel finner man ikke få likhetspunkter i utviklingen i de to land. Det er imidlertid den forskjell at fremgangen utvilsomt har vært sterkere i Sverige.

1935. fl 16 Det er i det hele tatt ikke mange land som har arbeidet sig så godt ut av krisen som dette land. Det er også den forskjell at verdien av kredittstørrelsene i større utstrekning har fulgt med i opsvinget. Det usedvanlig rummelige pengemarked i Sverige viser tydelig denne forskjell. Disse forhold oker sterkt de økonomiske muligheter for en fortsatt ekspansjon. Produksjonsopsvinget har vært meget sterkt i Sverige fra 1933 til 1934. Det dreier sig om ikke mindre enn 23 pct., og det betyr at produksjonsmengden i 1934 blir større enn i noget tidligere år. Sammen med produksjonsøkningen er det foregått en kraftig nedgang i arbeidsledigheten, som er redusert ned mot halvparten av hvad den var i foregående år. Alle opgaver over handel og omsetning viser en sterkt økende aktivitet. Utenrikshandelen er således steget meget sterkt. Det gjelder særlig eksporten. Det er ikke mulig å peke på nogen enkelt årsak til konjunkturopsvinget i Sverige. Det har vært ført en meget aktiv krisepolitikk, men stigningen i eksporten viser at fremgangen ikke er lokalisert til det innenlandske marked. Men selvsagt har de store offentlige arbeider som er satt i gang i Sverige bidratt til å øke virksomheten både direkte og indirekte. Til offentlige arbeider og kriseforanstaltninger er det i de to siste år bevilget over milliard kr. Likesom utviklingen har vært forskjellig i de enkelte grupper av land i 1934, er også utsiktene for 1935 ulike. I de land hvor fremgangen har gjort sig gjeldende har den nu vart omkring 2 112 år. Rent konjunkturmessig sett er det ikke noget tegn til et snarlig konjunkturomslag. Men 1935 byr på mange uløste problemer. Usikkerhet en vil derfor være et fremtredende trekk også for 1935. Mulighetene for en fortsatt økonomisk fremgang er der, men det kan også komme overraskelser som kan kullkaste alle beregninger. Det innenlandske penge- og kredittmarked. Norge. De serier som beskriver det innenlandske kredittmarked er i 1934 meget vanskelige å bedømme. Tallene er til dels preget av mot- stridende tendenser. Under ett har kredittmarkedet vært rummelig og rentesatsene lave, selv om man ikke på langt nær har hatt samme lette forhold som f. eks. i Sverige eller Storbritannia. Men samtidig er innskuddsnedgangen i bankene fortsatt. Innen de forskjellige kredittarter er det i årets løp foregått ikke ubetydelige forskyvninger. Utlånene i Norges Bank har svinget ikke så lite i årets løp. Gjennemsnittlig har de i 1934 ligget 15 pct. høiere enn i 1933. Også seddelomløpet har vært nogen procent større enn i foregående år. Stigningen ses tydelig av fig, 1, hvor enkelte av størrelsene i omsetningen er tegnet op.

17 Nt. 1. Fig. 1. Omsetning. 3 måneders bevegelig gjennemsnitt. ilf/74 117: go -Sim m/õ/a. 320 230 3/0 220 30e 2/0 290 200 iqo /80 i' \ MEE= 11111PINIIMIlilic, hadaillmainimiellennenimi ' MENIEMINI i 1011/111/411 '111M111111111111 6111 IMIWAIIII WAWAIIII ffillimilli MINIM.7FAIAti77A 5 0 NS afisfaftta UASONDaF/VAN.7 SO ND /93 2. Seddelomlop. Bankklarering. Oslo. Omlopshastighet av checkmidler. Oplastede jernbanevogner. Bredt spor. Eksklusive Ofotbanen. /aste - Om- Jarnbeepte AY/ISyogis er i /000 Stigbet. liz 2.6 'Ito 2.s 38 2../ 36 2.3 34' 2.2 32 Z/ 2.0 Norges Banks diskonto har hele året ligget på 3 1/ 2 pct., hvilket er en meget lav sats efter våre forhold. Diskontosatsen gir ikke noget uttrykk f or rentebevegelsen i løpet av året. Ser vi på den effektive rente for obliga sjoner, viser den en tydelig stigende tendens fra august 1933. Fra 4.94 stiger den effektive rente for et utvalg av 5 pct.s obligasjoner til 5.07 i januar 1934. Fra dette tidspunkt begynner en ny nedgang, som med ubetydelige avbrytelser har fortsatt hele 1934. For det utvalg av 4 1/ 2 pets obligasjoner som nu danner grunnlaget for Byråets obligasjonsindeks, falt den effektive rente fra 4.75 i januar til 4.48 i desember. Det er ikke minst de store konverteringer som har satt fart i markedet. Utviklingen har bidratt til å minske differensen mellem den effektive avkastning av obligasjoner og renten på bankinnskudd. Det er ikke tvil om at denne rentedifferens i de siste år har vært en av årsakene til nedgangen i bankinnskuddene. Man må nemlig regne med at det i de siste år er foregått en ikke ubetydelig overflytning av midler fra bankene til det frie obligasjonsmarked. Den del av obligasjonsmengden som er plasert IA private hender er altså steget. Dette forklarer i nogen grad den sterke nedgang i bankinnskuddene

1935. 1 8 som har fortsatt gjennem hele 1934, til tross for at de fleste konjunkturpåvirkede serier i dette år har vært stigende. De beregnede innskudd i alle banker er således Ott ned fra 2 913 mill. kr. i januar til 2 761 mill. kr. i oktober. Denne nedgang på 152 mill. kr. er bare for en liten del ekvivalert ved en nedgang i utlånene. Riktignok er de også gått ned, men bare med 28 mill. kr. Derimot er beholdningen av egne verdipapirer redusert med ikke mindre enn 84 mill. kr. Disse tall tyder på at det er foregått en opløsning av dobbeltposisjoner. Bankene har solgt verdipapirer på grunn av innskuddsnedgangen og er blitt betalt med midler som tidligere har stått som innskudd. Dette viser at den sterke nedgang i bankinnskuddene i 1934 ikke er representativ for kredittmarkedet under ett. Nedgangen i banktallene er mere et posteringsresultat enn en konjunkturmessig realitet. Andre forhold peker i samme retning. Ser man på banktallene i detalj, viser det sig at innskuddsnedgangen helt kan lokaliseres til innskudd på tid, altså til den typiske plaseringskreditt. Innskudd på anfordring som kan anses å representere omsetningskreditten, viser en ganske annen bevegelse. Fra midten av 1932 har det ikke vært nogen nedgangstendens i denne serie. I januar 1934 var innskuddene på anfordring i de private aktiebanker 82 mill. kr. mot 86 mill. kr. i oktober. I oktober 1933 var tallet 87 mill. kr. og i oktober 1932 89 mill. kr. Det har ikke vært nogen nye bankinnstillinger i løpet av året. Men året har på grunn av innskuddsnedgangen allikevel ikke vært helt tilfredsstillende for bankene. De fleste banker har imidlertid i 1934 hatt et godt driftsår. Emisjonsvirksomheten har vært noget større enn i 1933, da den var usedvanlig liten. Av aktier blev det i 1934 emittert for 23 mill. kr. mot 11 mill. kr. i 1933. Bortsett fra konverteringsoperasjonene har det ikke vært nogen større emisjoner av obligasjoner. Omsetningen av verdipapirer har omtrent vært som i 1933 for Oslo Børs' vedkommende, mens omsetningen ellers er gått noget ned. I første halvår 1934 blev det gjennem meglerne omsatt verdipapirer til 283 mill. kr. mot 414 mill. kr. i samme periode 1933. For Oslo Børs var omsetningen av aktier i 1934 6.2 mill. kr. og av obligasjoner 35.9 mill. kr. Det er omtrent det samme som foregående år. Aktiekursene har gjennemgående ligget rolig an i 1934. Byråets aktieindeks har bare variert mellem grensene 68 og 71. Variasjonene var betydelig sterkere både i 1933 og 1932. Kursene har i 1934 ligget på et højere nivå enn i de foregående år, men det har allikevel ikke vært nogen stigningstendens i året. Indeksen for alle aktier var i februar kommet op i 71. Det er den højeste indeks som er notert siden kursstigningen begynte i 1932. I de siste 10 måneder av

19 Nr. 1. året har indeksen svinget mellem 68 og 69 uten nogen bestemt tendens. Forst ved årsskiftet har aktiemarkedet vært livligere. Innen de enkelte aktiegrupper har bevegelsen vært ujevn. Indeksen for industriaktier har også et toppunkt (64) i februar, men den er senere falt og var i november nede i 56, for senere å stige til 58 i desember. Bankaktier har vært fallende til september, men har senere tatt sig op igj en. Forsikringsaktier er steget ikke lite. For skibsaktier er bevegelsen ujevn, men indeksen ligger hoiere i desember enn i januar. Betalingsforholdene har fortsatt å utvikle sig i gunstig retning i 1934. Antallet av konkurser og akkordforhandlinger er gått sterkt ned. Det samme gjelder antallet av utleggsforretninger, som i 1934 har vært 25 pct. lavere enn i 1933. Valutamarkedet. For valutamarkedet har 1934 vært det roligste.år siden gullinnløsningen blev innstillet i 1931. Den valuta som betyr mest for V år utenrikske omsetning, pundet, har vært holdt i en konstant kurs av 19.90. Da en rekke andre land har fulgt samme fremgangsmåte, vil det si at for oss viktige valutaer som svenske og danske kroner også, er blitt notert til uforandret kurs i Oslo. Det er ikke tvil om at denne delvise valutastabilitet i hoi grad har minsket usikkerheten i næringslivet. +30 $ 20 /0 o T. /0 20 30 Fig. 2. Valutabalanse 1932-1934. t 4 L% "W. hp: I _... All ANA rigni/11,1111111110111111111.111111 O'F/s/Asif.7 7 ASONP.7FAIA/$1.7.7 AS 0 N.71.7FAIA, 4 fj.74-504/27 /932./ 933. /IV + 20 --i anignivi..gumorammar, Innforselsoverskudd nettokjøp (eller salg) av verdipapirer fra utlandet. Forandring i Norges Banks beholdning av gull og valuta. -»- -4-» og de private aktiebankers valutabalanse. /0 /0 20

1935. 20 Den stabile pundkurs har ført med sig at kronen har fått samme bevegelse overfor gullvalutaene som pundet. Depresieringen er altså øket i året. Kronens gullverdi i procent av pari var i januar 60.1 pct., men sank så, med en eneste avbrytelse i april til 54.5 i oktober. Siden er procenten steget litt til 55.6 i november. Private aktiebankers valutabalanse. 1930. 1931. 1932. 1933. 1934. Aug. Aug. Aug. Aug. Nov. Mars. Juni. Aug. Sept. Nov. Mill. kroner. Aktiva: Utenl. sedler og mynter..... Utenl. banker - nostro.. bro Debitorer i utenlandsk mynt Uten!. veksler og checker Løpende remburser Tilsammen 0.6 92.9 1.4 29.2 12.7 16.2 153.0 0.6 33.3 0.6 36.6 16.3 10.7 98.1 0.3 22.8 0.5 35.8 8.9 9.3 77.6 0.3 27.9 0.3 50.4 10.8 11.0 100.7 0.2 17.5 0.4 48.1 10.5 12.1 88.8 0.3 14.2 0.3 36.6 8.0 12.3 71.7 0.4 14.6 0.2 35.6 7.3 11.0 69.1 0.4 18.0 0.2 38.8 8.3 10.9 76.6 0.4 21.5 0.1 42.3 8.8 11.8 84.9 0.3 22.6 0.4 53.8 8.5 13.0 98.6 Passiva: Utenl. valuta nostro bro Kreditorer i uten!. mynt Løpende remburser Rediskontering, utenlandsk Tilsammen 10.5 43.0 11.2 14.1 1.2 80.0 6.0 30.4 14.3 10.3 0.2 61.2 5.6 22.3 29.7 8.8 1.2 67.6 3.2 21.5 51.5 10.7 0.7 87.6 7.1 18.5 48.2 11.8 0.8 86.4 4.5 20.2 35.2 12.0 0.5 72.4 4.2 20.0 31.6 10.7 0.3 66.8 4.1 19.8 36.0 10.2 0.5 70.6 4.4 19.7 38.9 10.9 0.5 74.4 3.7 19.7 48.8 12.4 0.5 85.1 Saldo +73.0 + 36.9 + 10.0 + 13.1 +2.4 ± 0.7 +2.3 + 6.0 + 10.5 + 13.5 Med den stabile pundkurs gir forandringene på valutamarkedet sig tydeligst uttrykk i bevegelsen i Norges Bank og aktiebankenes beholdning av valuta. Beholdningen av gull og valuta i Norges Bank sank sterkt utover hosten 1933. 1 januar 1934 var tallet nede i 142 mill. kr. Efter en liten sesongmessig bevegelse i vårmå'nedene var beholdningen i juli gått ned til 141 mill. kr. Utover hosten er det imidlertid en jevn stigning. Ved utgangen av året var beholdningen kommet op i 176 mill. kr. Hovedtrekkene i bevegelsen gjengis av følgende tabell: Norges Banks beholdning av gull og valuta: 8 jan. 1934 147 mill. kr. 22»» 142»» 31 mars»..... 147»» 30 juni» 141»» 7 sept.».......... 164»» 31 des.» 175»»