"En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder (SAD) Kraftige humørsvigninger Døsighet Konsentrasjonsproblemer Søvnproblemer "Skiftarbeid" syndrom Jet lag syndrom Premenstruell (PMS)
Hva er lysterapi? Vinterdepresjoner og mørketidsplager Hvordan arter problemene seg? Vinterdepresjon og mørketidsplager, eller S.A.D. (Seasonal Affective Disorder) som det betegnende heter på engelsk, kan vise seg på mange forskjellige måter. Alle dyr reagerer på forandringer i årstidene, noe som spesielt ses hos de dyrearter som går i hi om vinteren. Mennesket er intet unntak og mange av oss får til dels veldig hemmende og alvorlige plager i mørketiden. Symptomene kan variere fra de helt lette, som tretthet og manglende tiltakslyst, til dypere depresjoner og lammende håpløshetsfølelse. Hos noen melder symptomene seg allerede tidlig på høsten, hos andre når vinteren er på sitt mørkeste. En undersøkelse viser at Norge har verdens høyeste forkomst av vinterdepresjoner (Overlege A. R. Føreland, Gaustad sykehus). Noen undersøkelser viser helt opp til 25% av Norges befolkning har plager i mørketiden. Nedsatt ytelsesevne. Nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne, - problemer med å gjennomføre arbeidsoppgaver som tidligere gikk lett, - ønske om å være alene og ikke bli brydd. Depresjonssymptomer. Regelmessig trist og gråtmild, - følelse av at livet ikke er verdt å leve, - negative tanker om deg selv, - skyldfølelse, - pessimistisk angående fremtiden. Endret fysisk form. Behov for flere timer med søvn, - tretthet, - problemer med å våkne om morgenen,- økt behov for søtt og nedsatt kontroll over inntaket av mat.
Hva er årsaken? Plagene oppstår p.g.a for lite lys om vinteren. Forskere har funnet bevis for at sterkt hvitt (bredspektret) lys virker inn på de kjemiske prosessene i hjernen, selv om de endelige virkningsmekanismer ennå ikke er helt kartlagt. Plagene er ikke psykosomatiske. De nervesentra i hjernen som kontrollerer vår daglige rytme og våre stemningsleier blir stimulert av mengden lys som treffer øynene. Om natten produserer pinealkjertelen i hjernen stoffet melatonin som gjør oss trette. Ved soloppgang stoppes produksjonen av melatonin. På mørke vinterdager, spesielt når man er mye innendørs, mottar ikke øynene nok lys til å sette igang oppvåkningsprosessen. Sterkt, hvitt (bredspektret) lys øker også produksjonen av stoffet serotonin. Serotonin er en neurotransmitter, en substans som hjelper en nervecelle med å sende signaler til neste nervecelle i hjernen. Manglende serotonin er kjent for å være en medvirkende årsak til bl.a. depresjon. Serotonin bygges opp av stoffet tryptofan, som finnes i karbohydratrik kost. Derfor får mange et sug etter søtsaker om vinteren når serotoninnivået er lavt.
Lysterapi som løsning Siden årsaken til mørketidsplagene er for lite lys, er løsningen å tilføre tilstrekkelig riktig lys. Dette kan gjøres ved å bruke lysterapiutstyr eller ved å forflytte seg til deler av verden der det er en lysere årstid. Lysterapien foregår oftest ved at man sitter foran en lyskasse i 15-45 minutter daglig. Man behøver ikke å stirre inn i lyset, men kan se på TV eller lese en bok samtidig, bare lyset treffer øynene. I mange tilfeller er 1-2 ukers behandling nok. Lyset må være sterkt nok. Lyset må være sterkt nok. Minst 2500 lux (lux er det tekniske målet for lysstyrke) må til for å få en effekt. Dette er fem ganger lysere enn i et godt opplyst kontorlokale. I en vanlig stue kan det være så lite som 100 lux. Lysstyrker opp til 10 000 lux virker mye raskere. Å skifte de vanlige lyspærene til dagslyspærer eller til pærer med bredspektret lys vil ikke være nok, da mengden av lys som treffer øynene er helt avgjørende.
Skiftarbeid I dagens effektive samfunn jobber mange av oss til alle døgnets tider. Dette har store implikasjoner for arbeidstageres helse og sikkerhet. Utbrenthet blant skiftarbeidere er et internasjonalt anerkjent problem, En nattarbeider, selv en som har sovet relativt godt, er ikke mer "på vakt" i perioden 02.00 til 08.00 enn en arbeidstager som jobber på dagtid og som har sovet bare 4 timer om natten de to siste døgnene. De økonomiske tapene på grunn av feil gjort av utslitte arbeidstagere inkludert tap av produksjon, sykedager og medisinske kostnader utgjør mer enn 700 milliarder kroner årlig bare i Nord- Amerika. Nattarbeidere har like stor sannsynlighet som dagarbeidere for å måtte utføre arbeidsoppgaver som krever konsentrasjon, logikk, besluttsomhet og tilsvarende mentale arbeidsoppgaver. Mange nattarbeidere passer ikke inn i den "normale" beskrivelsen av en skiftarbeider - skuespillere, musikere, nyhetsopplesere, dataprogramerere, legevakt, diplomater, forretningsfolk, og så å si alle som jobber lenge eller på varierende tidspunkt. I tillegg har ny teknologi som internett gjort at mange jobber på uvanlige tidspunkt, noe som gjør at skift-lag gjelder for langt flere enn bare skiftarbeidere. Skift-lag sitter lenger i kroppen og er ofte mer alvorlig enn jet-lag. Skiftarbeidere som ikke klarer å tilpasse seg sine arbeidstider, utvikler ofte kronisk utbrenthet og nedsatt motstandskraft mot sykdom. Forskning har bekreftet at lysterapi kan regulere den interne biologiske klokken, og kan regulere søvnmønstret gjennom 30-40 minutters lysterapi når man står opp. Det kan hjelpe skiftarbeidere og mennesker som jobber til varierte tidspunkt, å føle seg mer konsentrert, energiske og forbedre jobbutførelsen. The Litebook Company arbeider sammen med anerkjente lysforskere med å utvikle et program tilsvarende programmet i Time Traveller (Body Clock Calculator - US Patent Pending) for å tilpasse den biologiske klokken til skiftarbeid
http://www.kvasir.no/c/biz/branch/health/alt/light/ http://www.mamut.com/homepages/norway/1/7/nordiclightcare/ http://www.litebook.no/