Hattfjelldal kommune Investerings- og opplæringsstøtte Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-223, FA-U01 13/739 13/5207 Sigridur Sigursveinsdottir 26.07.2013 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.09.2013 035/13 Fondstyret 16.10.2013 006/13 Rådmannens innstilling Søknaden fra JK-Elektro AS avslås med bakgrunn i følgende: JK-Elektro AS kan ikke innvilges driftstilskudd da bedriften ikke lenger er å anse som i etablererfase. På grunn av den tette koblingen til Arbor konsernet, og at konsernet allerede har utnyttet mulighetene til Bagatellmessig støtte fullt ut, kan det ikke gis bagatellmessig støtte. Kommunen har tidligere gitt tilskudd til innkjøp av bil med bakgrunn i samme søknad, og støtten kan ikke anses som nødvendig for å gjennomføre utvidelsen siden den allerede er igangsatt før saken er ferdig behandlet. Driftstøtte av den karakter som det her søkes om vil være konkurransevridende og dermed ulovlig. 03.09.2013 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: HNNM utvalget gir følgende tilrådning til Fondsstyret. NNM-035/13 Tilrådning Søknaden fra JK-Elektro AS avslås med bakgrunn i følgende: JK-Elektro AS kan ikke innvilges driftstilskudd da bedriften ikke lenger er å anse som i etablererfase. På grunn av den tette koblingen til Arbor konsernet, og at konsernet allerede har utnyttet mulighetene til Bagatellmessig støtte fullt ut, kan det ikke gis bagatellmessig støtte. Kommunen har tidligere gitt tilskudd til innkjøp av bil med bakgrunn i samme søknad, og støtten kan ikke anses som nødvendig for å gjennomføre utvidelsen siden den allerede er igangsatt før saken er ferdig behandlet. Driftstøtte av den karakter som det her søkes om vil være konkurransevridende og dermed ulovlig.
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet i forvaltningen Side 2 av 6 Oppsummering av saken: Behandling av søknad om tilskudd, fra JK-Elektro AS. Søknaden skal behandles etter Vefsnafondets regelverk, på grunn av innhold og størrelse. Beslutningsmyndighet ligger hos fondsstyret, men hovedutvalg for næring, natur og miljø innstiller til fondsstyret. Saksopplysninger: Kommunen mottok den 11.06.2013 søknad fra JK-Elektro AS om tilskudd til innkjøp av bil, utrustning, verktøy og opplæring i forbindelse med utvidelse av bedriften. De har hatt en ansatt, og skal få ny ansatt i jobb i slutten av august 2013. Det er i forbindelse med nyansettelse at de også planlegger å utvide tilbudet bedriften har til å gjelde både generelt elektrikerarbeid, og arbeid med telefoni, fiber og svakstrøm. Vurdering: JK Elektro AS er elektrikerbedrift som ble stiftet i 2004 i Hattfjelldal og hadde god omsetting i 2005 og 2006. I tidsrommet 2007 til 2010 var det liten aktivitet i selskapet, og i 2011 økte aktiviteten igjen. Selskapet hadde i 2012 driftsinntekter på knappe 2 millioner kroner. Bedriften opplyser at deres tjenester er godt etterspurte og at de derfor satser videre for å utvikle bedriften. For å gjøre dette planlegger de å ansette en spesialist innen telefoni, fiber og svakstrøm. De planlegger dermed å utvide spekteret sitt slik at man kan etter tiltredelse av nytilsatt person tilby gode tjenester til Hattfjelldals befolkning innen data/telefoni/svakstrøm (sitat fra søknaden). Bedriften planlegger også å utdanne vedkommende til elektriker i løpet av en to års periode slik at han kan jobbe selvstendig som elektriker. I søknaden presiseres det at vedkommende etter hvert kan også ta jobber i Hattfjelldal sin periferie som Grane, Mosjøen mv. (sitat fra søknaden) I søknaden er det satt opp et budsjett som tilsvarer kostnader på kr 1.600.000,- hvor av man har søkt Hattfjelldal kommune om kr 400.000,- Forholdet til reglene for Vefsnafondet: Søknaden gjelder i og for seg tiltak som er beskrevet i 2 i reglene for Vefsnafondet (formålsparagraf): - Bedriftsutvikling, eksempelvis etablererstipend, opplæring, produktutvikling, forskning og innovasjon - Tilskudd til bedrifter ved oppstart, og utvidelse av bedrifter Her kan man se for seg at søknaden omfatter opplæring, og at bedriften skal utvides. Søker kan også mene at bedriften er nyetablert (slik det fremkommer av søknaden), selv om den faktisk ble stiftet så tidlig som i 2004. Tar man utgangspunkt i at søknaden fyller disse kriteriene blir neste skritt å vurdere søknaden opp mot EØS regelverket slik det kreves av regelverkets 5. I fondsreglene 3 står det: Næringsfondet skal bidra til å styrke sysselsetningen, øke tilflyttingen og bidra til etablering av nye bedrifter i kommunen. Her kan det tenkes at man ser for seg at tilskudd til JK-Elektro kan styrke sysselsettingen, da bedriften skal øke aktiviteten og har ansatt ny mann. Dette er i og for seg positivt for bedriften, og positivt for lokalsamfunnet at bedriften utvider tjenestespekteret. Det at bedriften skatter til Hattfjelldal kommune, er også et positivt aspekt som bør vurderes. På den andre siden er utvidelsen ingen nyskaping i og for seg da man ser for seg å ta over oppgaver som en annen bedrift har hatt. Dette er helt vanlig forretningsmessig måte å gå frem, men man bør være svært varsom med å gi tilskudd til en bedrift som direkte fører til vansker for en annen. I fondsreglenes 6.1 kreves det blant annet at søker skal ha søkt om grunnfinansiering hos ekstern finansieringsinstitusjon før det søkes om tilskudd fra Vefsnafondet. Det er ikke søkt om tilskudd eksternt, men det fremkommer også av samtaler mellom saksbehandler og Innovasjon Norge, at søker vil ikke fylle IN sine kriterier for tilskudd. Dermed må man anse at dette kriteriet er fylt. (Det gis ikke tiskudd fra Innovasjon Norge til ordinære håndverkerbedrifter av denne typen).
Side 3 av 6 Det kreves også i samme paragraf at tilskudd skal være utløsende faktor i gjennomføringen av tiltaket. Man kan stille spørsmålstegn til hvor vidt dette kriteriet er oppfylt når bedriften allerede har inngått avtale med nyansatt. Bedriften søkte i juli 2011 om tilskudd til etablering av nytt elektrofirma, og fikk da kr 100.000,- til kjøp av firmabil. Søknaden som nå ble levert er fullstendig identisk med den som ble lagt frem da, og planene er de samme, nemlig å ha to mann i arbeid. Bedriften har ikke gjennomført de planer som ble lagt fram i 2011 i sin helhet, og det søkes nå på nytt. Budsjettet som ble lagt frem nå er også identisk med det som ble lagt frem i 2011. I etterkant har bedriften supplert med den tilleggsinformasjon som saksbehandler har etterspurt. Blant annet er det nå lagt frem treårig budsjett der driften er planlagt i underskudd frem til 2016. Grunnen til dette fremkommer seinere i saken. Vurdering av kostnadene: Søker har delt kostnadene ved utvidelse opp som følger: Kjøp av bil m/utrusting/profilering 400.000,- Personlig verktøy/utstyr 50.000,- Kurs/opplæring/lønn (2 år) 1.000.000,- Internkontroll utvidelse 50.000,- Instrumenter/data 100.000,- Totalt 1.600,000,- Saksbehandler og søker har hatt dialog i forhold til hva som ligger bak de forskjellige kostnadspostene, og hvordan man har tenkt at utvidelsen skulle skride frem. Av korrespondanse med bedriftens kontaktperson har følgende kommet frem: Bil er planlagt kjøpt på leasing, hvilket innebærer at den føres under drift i regnskapet, og er ikke å anse som investering. Bil er også en lett omsettelig investering, slik at selv om søker skulle kjøpe bilen på vanlige betingelser, risikerer man at investeringen ikke blir værende i bedriften. Innovasjon Norge opplyser at de aldri gir tilskudd til bil. De tilskudd som saksbehandler har funnet til bil, har kun vært det tilskuddet denne bedriften fikk i 2011, og så de tilskudd som NAV yter mennesker med spesielle fysiske utfordringer (handikappbiler). Personlig verktøy/utstyr innebærer vanlig personlig verktøy til den nyansatte. Kurs/opplæring/lønn er tilskudd til lønn til den nyansatte, da det påstås at det vil ta to års praksis før den nyansatte kan gå opp til fagprøve. Man har budsjettert med å kun ta inntekter på den nye mannen som lærling, men betale han det han har pr.dd. som er full lønn som fagarbeider innen svakstrøm/telefoni/bredbånd. Denne type kostnader føres direkte over driftsbudsjett, og eventuell støtte er å regne som driftstilskudd. Videre fremkommer det av kommunikasjon mellom saksbehandler og søker, at de nå allerede er i diskusjon med blant andre Telenor, om å overta Sønnikco sine avtaler i Hattfjelldal. Hvis dette blir realitet vil bedriften kunne ta full betaling for denne delen av driften, da den nyansatte har mange års erfaring fra jobb for nettopp Sønnico. Saksbehandler ser det derfor ikke som realistisk at bedriften planlegger driften tre år frem i tid, der man setter frem planer som tilsier at inntekten av den nyansatte skal være på linje med inntekten man kan forvente fra en lærling. Søker har i flere omganger presisert at det vil kreve mye mer planlegging av den som i dag innehar den daglige driften, å skulle både organiser arbeidet for to personer og ha opplæring av vedkommende. I den nyansattes CV (som har blitt lagt frem for saksbehandler i forbindelse med saksbehandlingen) fremkommer det at vedkommende nettopp har lang erfaring med å organisere arbeidsoppgaver. Det kan derfor synes som man i søknaden fremstiller den nyansatte som unødvendig lite verdifull som inntektsbringer for selskapet. Internkontrolll utvidelse omfatter utarbeidelse av HMS system og rutiner for internkontroll. Det har tidligere vært gitt tilskudd (bagatellmessig støtte) fra tiltaksfondet som dekker utarbeidelse av HMS systemer, men da i forbindelse med nyetableringer. Normalt går slike kostnader in under driftskostnader. Disse kostnadene er i søknaden forutsatt dekket av bedriften igjennom egeninnsats.
Side 4 av 6 Instrumenter/data kostnader er satt opp til å gjelde innkjøp av PC, instrumenter for og gjennomfør lovpålagte sluttkontroller/jordfeilmålinger, instrumenter for feilindikering tele-, data- og fibernett, dokumentasjon ved utbedringer mv. Også disse kostnadene er å anse som driftskostnader, og ikke større investeringer. Dermed kan hele søknaden anses å omfatte driftstilskudd. Vurdering av forholdet til EØS regelverket: JK-Elektro AS eies 40% av Jarle Kapskarmo og 60% av BMJ invest AS som også eier nesten 80% i Arbor-Hattfjelldal AS. Søker er derfor å anse som datterselskap i Arbor-konsernet. Veileder til EØS regelverket forklarer om bagatellmessig støtte og konsern slik: Ettersom terskelverdien for bagatellstøtte gjelder per foretak, kan definisjonen av foretak være av betydning. Særlig viktig er dette ved tildeling av støtte til foretak som er del av et konsern. Når morselskapet har tilstrekkelig kontroll over datterselskapene i et konsern, kan bagatellmessig støtte til flere underselskaper ende opp hos morselskapet, eller smitte over til andre datterselskaper. Dersom den samlede støtten til konsernet overskrider bagatellterskelen, vil støtten utgjøre ulovlig støtte. Ved bedømmelsen om et datterselskap er selvstendig, vil vurderingstemaene blant annet være; morselskapets rettslige og faktiske kontroll over datter selskapene, muligheten til å operere uavhengig av hverandre, herunder muligheten for å foreta selvstendige kommersielle vurderinger, etc. Om morselskapet har over 50 % eierandel er det en presumsjon for at foretakene kan anses å utgjøre ett foretak. Men også en lavere eierandel, for eksempel kombinert med en vetorett, kan likevel medføre kontroll over foretaket. Dersom man ønsker å yte bagatellstøtte, eksempelvis til flere datterselskaper i et konsern, bør det derfor foretas en konkret faktisk og rettslig vurdering av hver enhet i konsernet. Dersom dette medfører en urimelig administrativ byrde, kan en løsning være at det kun ytes bagatellstøtte på maksimalt 200.000 euro over tre regnskapsår til konsernet som sådan. (http://www.regjeringen.no/upload/fad/vedlegg/konkurransepolitikk/offentlig%20stotte/offentlig _stotte_veildere_2011.pdf, side 72) Siden Arbor-Hattfjelldal AS allerede har fått det maksimale tilskuddet (200.000 Euro) etter unntaket for Bagatellmessig støtte, må søknaden behandles etter andre unntak fra forbudet mot offentlig støtte. (Arbor har dog klaget på kommunens vurdering av at da har nådd dette taket, etter at de fikk avslag på søknad om støtte i sak FoS 003/13) I følge EØS avtalens regler for offentlig støtte fremkommer det klart hva som er å anse som driftsstøtte: Med driftsstøtte menes støtte til omkostninger som foretaket normalt selv vil måtte bære i forbindelse med normal drift. Driftsstøtte vil typisk ha direkte innvikning på produksjonsomkostninger og salgspriser. Typiske eksempler på støtte til driftskostnader er: Støtte til lønnskostnader eller støtte i form av skatte- og avgiftsfritak Støtte til reklamekampanjer eller markedsundersøkelser. Driftsstøtte vil som hovedregel ikke aksepteres som forenelig med EØS-avtalen, men det finnes visse unntak: Regelverket for bagatellmessig støtte åpner i praksis for å gi støtte i enhver form, og det innebærer også driftsstøtte. Reglene for miljøstøtte og regionalstøtte åpner for å gi driftsstøtte i flere sammenhenger..i situasjoner hvor driftsstøtte tillates er det normalt betinget av at støtten er nødvendig, tidsbegrenset og at støtten reduseres over tid.
Side 5 av 6 Støtte til JK-Elektro AS kan ikke vurderes under unntaket for bagatellmessig støtte som tidligere nevnt. Bedriftens kostnader ved utvidelse kan ikke sees under reglene for miljøstøtte, da tiltaket ikke er rettet mot noen miljøforbedring. Når det kommer til regionalstøtte gis det åpning for å gi driftsstøtte til små nyetablerte bedrifter, transportstøtte til å redusere geografiske avstandsulemper og driftsstøtte til å motvirke vedvarende befolkningsnedgang. Søker kunne vært ansett som nyetablert hvis bedriften ble opprettet de siste 3-5 år, men da den faktisk ble etablert i 2004, kan den ikke lenger anses som nyetablert. På grunn av de tette båndene til Arbor-konsernet og den kjensgjerning at når Arbor har behov for elektrikere, prioriteres Arbor frem for andre kunder til JK-elektro, er det grunn til frykte at tilskudd til JK-Elektro kan bli krysssubsidiering av Arbor, da dette vil føre til lavere driftskostnader for morselskapet, dersom bedriften faktisk har tenkt å bruke eventuelt tilskudd til å prise ned enkelte tjenester i bedriften. Selv om JK-Elektro er selvstendig juridisk enhet er det full grunn til varsomhet i forhold til de tette båndene til Arbor. Bortsett fra alle disse faktorene må man også vurdere konkurransevridende effekt av driftstilskudd i den skala det søkes om her. Hvis bedriften ikke har tenkt å ta betalt full timesats for nyansatt mann, og trenger av den grunn tilskudd til å betale mannen full lønn, vil dette direkte vri konkurransen i hele det området bedriften har tenkt å operere, som kan synes å være hele Sør-Helgeland. Dette er ulovlig støtte etter EØS reglene. Når man i tillegg planlegger å ta over oppgavene til en avdeling i Sønnico som allerede er godt etablert området, risikerer man å bidra til nedleggelse av denne avdelingen dersom man gir driftstilskudd til JK-Elektro. Skulle fondsstyret likevel ønske å yte tilskudd til bedriften, må det stilles strenge krav til dokumentasjon av inntekter og utgifter knyttet til de deler av søknaden det eventuelt gis tilskudd til. Hvis ikke risikerer man at tilskuddene blir brukt til andre formål enn det de blir innvilget til. Man må også kunne forvente at dersom man yter tilskudd som ikke er lovlige i følge EØS avtalen, at dette kan føre til gransking og eventuelt konsekvenser for søker og tilskudds yter (kommunen). Søker har lagt fram følgende finansieringsbudsjett: Egenkapital 950.000,- Egeninnsats internkontroll 50.000,- Lån i bank 200.000,- Tilskudd fra Hattfjelldal kommune 400.000,- Totalt 1.600.000,- Saksbehandler finner det svært uheldig hvis bedriften tenker å gjennomføre de planer de har lagt frem har, da dette vil føre til at et lite selskap risikerer alt for å ansette en ny mann, og selv om undertegnet har forsøkt å påpeke at det ikke er heldig at man planlegger at utvidelse av driften skal gå med tap i tre år, ser det ut til at bedriften skal fortsette med sine planer. Med så kompetente folk bak rattet som JK-Elektro faktisk har, (Jarle Kapskarmo og Bjørn Jarmund) er det grunn til å tro at denne utvidelsen er godt gjennomtenkt og planlagt med overskudd. Saksbehandler finner grunn til å mistenke at behovet for tilskudd slettes ikke er i den skala som det har blitt forespeilet, men at man i forbindelse med utvidelsen forsøker å forbedre likviditeten i en overgangsperiode. Det er all grunn til å tro at når man først har gått til det skrittet å ansette ny mann, og utvide tjenestespekteret, så gjør man det for at man ser lønnsomhet i det. Saksbehandlers vurdering er at det ikke er behov for tilskudd for å gjennomføre utvidelsen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Kontering:
Side 6 av 6 Konklusjon/anbefaling: Søknaden avslås med bakgrunn i følgende: JK-Elektro AS kan ikke innvilges driftstilskudd da bedriften ikke lenger er å anse som i etablererfase. På grunn av den tette koblingen til Arbor konsernet, og at konsernet allerede har utnyttet mulighetene til Bagatellmessig støtte fullt ut, kan det ikke gis bagatellmessig støtte. Kommunen har tidligere gitt tilskudd til innkjøp av bil med bakgrunn i samme søknad, og støtten kan ikke anses som nødvendig for å gjennomføre utvidelsen siden den allerede er igangsatt før saken er ferdig behandlet. Driftstøtte av den karakter som det her søkes om vil være konkurransevridende og dermed ulovlig. Sigridur Sigursveinsdottir Næringsrådgiver