REGULERINGSPLAN FOR COAST CENTER BASE (CCB) GNR. 27/150 M.FL. - ÅGOTNES

REGULERINGSPLAN FOR COAST CENTER BASE (CCB) GNR. 27/150 M.FL. - ÅGOTNES

Coast Center Base AS Po Box 55 - N-5347 Kystbasen Ågotnes Tlf : 56 32 30 00 Fax : 56 33 51 91 E-post: ccb@coastcenterbase.no www.coastcenterbase.com Foretaksreg.: NO 980 380 610 MVA Kontaktperson: Eiendomsleder Leif Ove Fosse Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA RAPPORT TITTEL Reguleringsplan for Coast Center Base (CCB), gnr 27/150 m.fl. Ågotnes OPPDRAGSGIVER Coast Center Base AS OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Leif Ove Fosse OPPDRAGSNUMMER DOKUMENTNUMMER UTARBEIDET 5004314 01 Ragne Rommetveit DATO REVISJON FAGKONTROLLERT 28. juni 2011 12. juli 2011 8. august 2011 01 02 03 Solveig Mathiesen ANTALL SIDER 44 BILAG 9 GODKJENT Ragne Rommetveit Side 2 av 44

INNHOLD 1 NØKKELOPPLYSNINGER... 4 2 SAMMENDRAG... 5 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 6 4 PLANPROSESSEN... 7 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 7 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)... 9 6.1 FAKTISK BRUK... 9 6.2 LANDSKAP, NATUR OG FRILUFTSLIV... 11 6.3 VEG OG TRAFIKK... 13 6.4 KULTURMINNER... 14 6.5 NAUSTMILJØET VED GIERTSENNAUSTET... 16 7 OM PLANFORSLAGET... 17 7.1 GENERELT... 17 7.2 BYGG OG ANLEGG... 22 7.3 SAMFERDSELSANLEGG OG OFFENTLIG INFRASTRUKTUR... 23 7.4 GRØNTSTRUKTUR... 24 7.5 BRUK OG VERN AV SJØ MED TILHØRENDE STRANDSONE... 25 7.6 HENSYNSSONER... 25 7.7 REGULERINGSBESTEMMELSENE... 26 8 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 27 8.1 KONSEKVENSUTREDNINGSPLIKTEN... 27 8.2 KONSEKVENSER I FORHOLD TIL OVERORDNEDE PLANER... 27 8.3 KONSEKVENSER FOR LANDSKAP, NATUR OG FRILUFTSLIV... 27 8.4 KONSEKVENSER FOR NABOLAGET... 30 8.5 KONSEKVENSER FOR STØY... 33 8.6 KONSEKVENSER FOR TRAFIKK... 36 8.7 RISIKO OG SÅRBARHET... 37 8.8 KONSEKVENSER FOR MILJØRELATERTE FORHOLD INKLUDERT ENERGI... 37 8.9 KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER... 38 9 INNKOMNE MERKNADER MED KOMMENTARER... 39 10 MEDVIRKNING... 42 11 VEDLEGG... 42 Side 3 av 44

1 NØKKELOPPLYSNINGER Hjemmelshavere Bnr i planområdet (alle gnr 27) Fjell kommune 11, 128, 512, 617 Ågotnes Næringspark AS 124, 196 Ågotnes hjemmel AS 141, 280, Subsea bygg AS 150 Coast Center Base KS 307, 369, 560 Egil Ågotnes 86 Johan Birger Lie, Hans Gerhard Lie 51 Maritime Group Eiendom AS 166 Tess Vest AS 263 Anved Aarbakke 295 Solid Eiendom AS 333 Gjeldende planstatus Kommunedelplan Ågotnes, vedtatt 31. august 2000 Reguleringsplan R19830003 Ågotnes Tranevågen, vedtatt 6. september 1983 Reguleringsplan R19890004, Gnr 27 Bnr 51 Ågotnes, vedtatt 21. september 1989. Bebyggelsesplan R19900005, Kværner Installasjon AS S.M.V. Verkst. Gnr 27 Bnr 166,246 og 196 Ågotnes, vedtatt 11. juni 1990 Reguleringsplan R20010011, Ågotnes Gnr 27 Deccatomta, Ågotnes bu- og aktivitetssenter Bnr 51 Ågotnes, vedtatt 12. februar 2001 Forslagstiller Plankonsulent Coast Center Base AS Norconsult AS Hovudformål i ny plan Industri/Lager Planområdets areal i daa (ca) Samlet areal ca 887 daa Grad av utnytting 50 % BYA: I/L I, I/L 2, I/L 3, I/L 4 og I/L 16 67 % BYA: I/L 5, I/L 6, I/L 7, I/L 9, I/L 10, I/L 11, I/L 12, I/L 13, I/L 15, I/L 17 og I/L 19 90 % BYA: I/L 8, I/L 14, I/L 18 Viktige problemstillinger i planarbeidet Utforming av en effektiv og robust plan som både ivaretar det offentlige sitt styringsbehov og industriens behov for fleksibilitet og rom for utvikling, Hensynet til omkringliggende landskap/boligområde/kvednatunet. Varsel om innsigelse? (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Varsel om oppstart 4. mars 2010 Holdt informasjonsmøte (j/n) Nei Side 4 av 44

2 SAMMENDRAG På vegne av Coast Center Base AS (CCB) legger vi med dette frem forslag til reguleringsplan for CCB. Reguleringsplanen skal legge til rette for en forbedring av dagens arealutnyttelse og gi et godt grunnlag for en effektiv og fleksibel drift av basen, samt en effektiv byggesaksbehandling i samråd med Fjell kommune og andre berørte myndigheter. Reguleringsplanen skal være et hjelpemiddel for å styrke Coast Center Base AS sin posisjon som hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene i Tampen-området i Nordsjøen, samt styrke basen sine øvrige funksjoner som vedlikeholdssenter, havneterminal og subsea senter. Planområdet omfatter dagens baseområde samt en utviding av grensen mot sør. Området er på ca. 500 daa, utenom sjøarealene. Forslaget er i samsvar med Kommunedelplan for Ågotnes, der arealet er satt av til industri. I planarbeidet har en vurdert om deler av arealet mot Kvernavatnet i sør kan nyttes til industriformål samtidig som hensynet til nabobebyggelsen og friluftsinteresser ivaretas. CCB har konkludert med at en kan kombinere en ny turveg og grøntområde ved Kvernavatnet som etablerer en ny, varig grense mot sør, med en mindre utvidelse av næringsarealet. Deler av arealet som i gjeldende kommunedelplan er satt av til friområde mot Kvernavatnet, er derfor tatt med i planforslaget. Dette gir Ågotnes et turveisystem på nordenden av Kvernavatnet, i samsvar med det kommunen arbeider for i framlegg til ny Kommunedelplan for Ågotnes. Det at CCB ved denne reguleringen sikrer utbyggingen av en slik turveg og opparbeider turvegen innenfor eget område - vil ha stor betydning for befolkningen på Ågotnes. Det etablerte naustmiljøet sørøst i dagens baseområde ivaretas i dag av Fjell kystlag og Ågotnes båtlag, i samarbeid med CCB. Reguleringen av området ved Giertsennaustet og båthavnen til privat småbåtanlegg med tilhørende strandsone, vil sikre at den positive utnyttelsen av området videreføres. Det har kommet merknader fra naboer i boligfeltet i sør, som er negative til deler av forslaget på grunn av hensynet til naturmiljøet og forventet ulempe knyttet til driften av basen. Når kommunen gjennom denne planen skal definere de ytre grensene for CCB mot sør for mange år fremover, er kommunestyrets eget vedtak fra 1989, der kommunestyret vedtok å legge et boligfelt sørøst for den allerede etablerte basen med liten eller ingen buffer mellom basen og nye boliger, ett av utgangspunktene. Det er klart at den løsningen kommunestyret valgte da de la et nytt boligområde tett opptil den eksisterende basen, kan være sjenerende for de som senere har valgt å bosette seg her og at dette setter særskilte krav til CCB. Slik CCB vurderer dette, har en med dette forslaget fått til en arealbruk som ivaretar nabolaget så langt som en kan, ut fra hensynet til forsvarlig og hensiktsmessig drift av industriområdet. Kommunens ønske om å få etablert et turdragsystem mot Kvernavatnet som både gir en gangforbindelse rundt nordenden av vannet og etablererer et område med gode, grønne kvaliteter, har medført en mer omfattende regulering i sør enn det baseområdet isolert sett har bruk for. Bruk av arealet til Industri/Lager (basevirksomhet) innebærer at området må kunne nyttes til ulike funksjoner. Det er viktig å ha en reguleringsplan som er fleksibel og som tillater nødvendig variasjon i arealbruken. Det vil være varierende størrelse og karakter på ulike prosjekter samt leietakere, som medfører endringer i arealbruken over tid. Utgangspunktet for dimensjonering og høyder på bygg er krav til funksjonelle og fleksible lager- og verkstedsbygg, med innvendige kranhøyder som innebærer byggehøyder opp mot 20 meter. Dette er en reguleringsplan for et godt etablert og velfungerende baseområde og videreutvikling av dette. Vurderingene med hensyn til forsvarlig utnyttelse av arealer er i hovedsak gjort og rutiner for forsvarlig drift, nødvendige sikkerhets- og miljøoppfølgingsregimer, offentlige godkjenninger mv er etablert. CCB har bl.a. etablert kvalitet- og miljøstyringssystem sertifisert av Det Norske Veritasi samsvar med NS-EN ISO 9001:2008 og NS-EN ISO 14001:2004. Side 5 av 44

Utfordringen - og forventningen fra kommunen underveis i planarbeidet - har vært å få til en plan som både gir det offentlige den nødvendige styringen over arealbruken, og samtidig tar hensyn til industrivirksomhetene sine behov for fleksibilitet. CCB har hatt som mål å utarbeide et forslag som balanserer disse ulike hensynene på en god måte. 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET CCB er lokalisert på Ågotnes i Fjell kommune. Selskapet har vært i drift siden 1973 og har bygget opp betydelig kompetanse innenfor service- og forsyningstjenester, teknisk vedlikehold og havnedrift. I løpet av disse årene har CCB investert over en milliard kroner i infrastruktur, bygg og anlegg. CCB er hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene i Tampen-området i Nordsjøen. Disse er Statfjord, Gullfaks, Veslefrikk, Troll, Huldra og Kvitebjørn. Dette er et godt etablert og velfungerende baseområde, der vurderinger med hensyn til forsvarlig utnyttelse av arealer i hovedsak er gjort og rutiner for forsvarlig drift, nødvendige sikkerhets- og miljøoppfølgingsregimer, offentlige godkjenninger mv er etablert. CCB har bl.a. etablert kvalitet- og miljøstyringssystem sertifisert av Det Norske Veritasi samsvar med NS-EN ISO 9001:2008 og NS-EN ISO 14001:2004. I gjeldende kommunedelplan for Ågotnes er baseområdet lagt ut som industriområde. Naboarealet mot nord er regulert til samme formål som det som foreslås her, ved reguleringsplan for Ågotnes næringspark, vedtatt av Fjell kommunestyre i møtet 22. august 2010. Kommunedelplanen stiller krav om bebyggelsesplan for dagens industriområde. Etter ikrafttreden av plan- og bygningsloven av 2008 er krav om bebyggelsesplan avløst av krav om detaljreguleringsplan og det må derfor utarbeides reguleringsplan i medhold av pbl 12-3 (detaljregulering). Det har til nå ikke vært utarbeidet reguleringsplan(er) for baseområdet i sin helhet. Arbeidet med å utarbeide reguleringsplan startet opprinnelig opp i 2008, med oppstartmøte med kommunen 23. januar 2008. Ved oppstarten ønsket kommunen å la planen inngå i Kommunedelplan Ågotnes, for om mulig å fange opp CCB sitt planbehov i kommunedelplanen. Det viste seg senere at dette ikke var en hensiktsmessig løsning og arbeidet med reguleringsplan for CCB ble derfor startet opp på nytt i 2010. CCB ønsker å utarbeide en fremtidsrettet og fleksibel arealplan som gir gode rammevilkår for driften på industriområdet. Planbehovet er særlig knyttet til: - Forutsigbarhet og handlingsrom mht fremtidige utvidelsesmuligheter, både med utfylling i sjøen og planering på land. - Forutsigbarhet og handlingsrom mht hvilken arealbruk områdene skal kunne ha. - Overordnede planavklaringer som gir rask og effektiv (bygge)saksbehandling. - God fremkommelighet både internt på baseområdet og til og fra området Kommunens ønsker og mål med virksomheten CCB er bl.a. gitt i kommunens overordnede planer. Kommunedelplan for Ågotnes angir at Ågotnes sin posisjon som senter for offshore-baserte industribedrifter i Fjell skal videreutvikles og styrkes og industriområdet skal utvikles mot nord. Dette er også understreket i kommunens næringsplan og gjentatt i arealdelen til kommuneplanen. Posisjonen til CCB er også forankret på fylkeskommunalt og nasjonalt hold. Fra kommunens side har også muligheten for et egnet turvegsystem og en egnet grønnstruktur som avslutning av anlegget mot sør, vært viktige føringer for planarbeidet. Side 6 av 44

4 PLANPROSESSEN Oppstartmøte med kommunen Oppstartmøte ble holdt 24. februar 2010. Annonsering og varsling om oppstart Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Bergens Tidende og Vestnytt februar 2010, med frist for merknader 31. mars 2010. I tillegg har grunneiere og naboer og berørte offentlige instanser blitt varslet. Det har kommet inn i alt 11 merknader, inkludert samlemerknader fra naboer i boligeltet i sør. Slik det er vurdert tilsier ingen av merknadene at planen ikke kan eller bør fremmes slik den nå er utformet. Merknadene er refererte og kommentert i kap. 10. Annonse, varslingsbrev og innkomne merknader er lagt ved som vedlegg til planbeskrivelsen. For så vidt gjelder spørsmålet om konsekvensutredningsplikt mv viser vi til pkt 8.1, under kap. 8 om konsekvenser av planforslaget. 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER REGULERINGSPLANER Det foreligger en reguleringsplan for mindre deler av området, reguleringsplan R19830003 Ågotnes Tranevågen, vedtatt av Fjell kommunestyre 6. september 1983. OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Nasjonal transportplan 2010 2019 CCB er omtalt under pkt 7.2.3 Tiltak for å forsterke sjøtransportens stilling i markedet, der en bl.a. peker på viktigheten av gode private havneløsninger integrert i et helhetlig havnetilbud sammen med det offentlige, bl.a. med eksempel fra CCB. Fylkesplan for Hordaland Den styrking av CCB som reguleringsplanen legger opp til, er i samsvar med de næringsmålene og den næringsvisjonen som fylkesplanen setter. Fylkesdelplan for ny godshavn i Bergensområdet- pågående planarbeid Det pågår arbeid med fylkesdelplan for ny godshavn i Bergensområdet. I følge vedtak om planprogram skal følgende lokaliseringsalternativ utredes videre: - Kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens havn, med auka bruk av Mongstad og CCB - Flesland Begge alternativa skal vurderes opp mot 0-alternativet, dagens havn på Dokken. Fylkesdelplan Energi Planen ble vedtatt av fylkestinget 13. mars 2002. Planen angir følgende mål for den regionale energipolitikken 1. Hordaland skal ha ei robust og stabil energiforsyning. 2. Energiveksten i fylket skal reduserast vesentleg meir enn om den vert overlete til seg sjølv. 3. Ny produksjon og bruk av energi i Hordaland må ta omsyn til miljø og arealkonfliktar. 4. Hordaland ønskjer betra rammetilhøve for enøk og berekraftig energiproduksjon. 5. Energieffektiviteten i kraftkrevjande industri og prosessindustri i fylket skal betrast. 6. Tilgangen på energiressursar skal danne grunnlag for utvikling av kompetanse, forsking og teknologi i Hordaland. 7. Tilgangen på energiressursar skal gje verdiskaping i fylket og danne grunnlag for næring. Side 7 av 44

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel peikar ut Straume som eit regionalt og kommunalt senter, og Ågotnes som sentrum nr 2 og lokalt senter for nordre del av Sotra. Planforslaget er i kommuneplanen vist som flerfunksjonelle områder. Utviklinga av CCB er et viktig satsingsområde i planen. Energi, miljø- og klimaplan for Fjell kommune 2009-2012 Kommunedelplanen for energi, miljø- og klima er vedtatt i kommunestyret 28. mai 2009. Kommunedelplan Ågotnes Planområdet inngår i Kommunedelplan Ågotnes, vedtatt i 2000. Kommunedelplanen er under revisjon. Planprogram for rullering av Kommunedelplan Ågotnes ble behandlet i kommunestyret 24.04.2008 og planarbeidet er ikke avsluttet. Kommunedelplanen skal få til en god, samordnet areal- og transportplanlegging for Ågotnes. Sentrale tema er arealbruk og vegsystem. I rådmannen sitt framlegg til planprogram heter det bl.a. at parallelt med status som lokalt sentrum er Ågotnes eit regionalt eller nasjonalt sentrum for offshoreindustri gjennom CCB basen, Ågotnes næringspark og andre delar av industriområdet i Tranedalen. Det å tene næringsklynga rundt CCB-basen er eitt av statlege styresmakter sine hovudargument for eit nytt og moderne samband i regionen. Kombinasjonen av å vere lokalt og regionalt/nasjonalt senter skapar utfordringar for planlegginga av Ågotnes. Eitt av hovudmåla for ein ny kommunedelplan for Ågotnes bør difor vere ei klarare deling mellom industriområdet og resten av Ågotnes. Planprogrammet for kommunedelplanen viser forslag til plangrenser. Mot øst møter området sjøen. Det er sagt i planprogrammet at tilgjengelighet til sjøen for allmennheten og framtidig kaifront for CCB-basen vil være naturlige tema å ta opp. Planprogrammet legger opp til en mindre justering av avgrensningen av industriområdet i sørøst. Fig. Kommunedelplan for Ågotnes Både når det gjelder arealbruk og forholdet til transportsystemet, legger vi til grunn at forslaget til reguleringsplan er i samsvar med de føringene som kommunen vil legge gjennom det overordnede kommunedelplanarbeidet som er i gang nå. Side 8 av 44

6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Coast Center Base ligger i Fjell kommune ca. 26 km fra Bergen sentrum. Fig. Skråfoto av Ågotnes med CCB øverst, foto fra Fjell kommune, Planrapport Kommuneplanen sin arealdel 2007-2018 6.1 FAKTISK BRUK Basen omfatter totalt 600 mål, med totalt 800 løpemeter kaier. Noen av kaiene har svært gode dybdeforhold (50 m) og ingen vektbegrensning. Basen omfatter ca. 45.000 m² verksteds- og lagerbygg og 20.000 m² kontorbygg. CCB er hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene i Tampen-området i Nordsjøen. Disse er Statfjord, Gullfaks, Veslefrikk, Troll, Huldra og Kvitebjørn. CCB tilbyr Service- og forsyningstjenester til petroleumsvirksomheten til havs Nordsjøbassengets største subseamiljø med egen undervanns testbrønn Havneterminaltjenester til tradisjonell linjefart Vedlikeholdstjenester - IRM - til skip og rigger Side 9 av 44

Det er p.t. ca. 60 store og små leietakere innenfor planområdet, med et mangfold av ulike offshorerelaterte aktiviteter, se oversikt fra juni 2011: AGR EmiTeam A/S Aibel AS Aker Solutions (Offshore)AS Aker Solutions (Subsea) AS Albatross AS B Holme Transportforretning AS Bergen Agent AS Baker AS Bjørge NCT AS Bravida AS Bring Logistics AS Cabot Specialty Fluids North Sea Chemco AS Dolphin AS ESS Offshore AS Expro Group Norway Ferguson Norge AS FMC Kongsberg Subsea AS Franzefoss Gjenvinning Gasnor AS Panalpina Grieg AS Halliburton AS HMS Gruppen Holmedals Kantineservice AS ICL-IP EUROPE B.V. I.O.S. Tubular Management AS IOS Offshore AS JDR Cables Systems AS Kuehne + Nagel Kystverkets Beredskapsavdeling Manpower/Techpower MI Swaco Norge AS NCE Subsea Bring Logistics AS Norcem AS Posten Norge BA Prosafe Offshore QuipBrokers International AS Safe service LTD Sar AS Schlumberger Norge AS Sotra Brannvern Statoil ASA Statoil Norge AS Swire Oilfield Services AS Teknologisk Institutt AS Telenor Eiendom Holding AS Telenor Mobil AS Toma AS Transocean Offshore LTD Trond Lossius Tuboscope Norge AS Viking Moorings Norge AS Water Weights Scandinavia AS Yes Profil AS Fig. Coast Center Base (samt Ågotnes næringspark), oversiktskart juni 2011 Side 10 av 44

6.2 LANDSKAP, NATUR OG FRILUFTSLIV Fig. Fra planprogrammet til Kommunedelplan Ågotnes Befaring gjort 13. april 2010 ved Kjell Ove Hjelmeland og Anders Stokka Valen. Kvernavatn befart 9. september 1996 av Fjell kommune ved Alv Terje Fotland. Landskap Ut fra at baseområdet grenser mot nærings- og industriområder i nord og vest, er det landskapet sør for planområdet som berøres. Dette er et typisk kystlandskap med lynghei. Kvednatunet ligger på toppen av åsen mot vest og boligområdet i Vassvikvegen ligger i sørøst. Kvernavatn har et naturpreg i dag, men har en presset form i nord, der avstanden mellom vatn og basearealet synes for liten, her mangler en landskapsmessig buffer. Det er ikke tilrettelagt for ferdsel ved vannet i dag. Det er mulig å se spor etter noe bruk til bading mm. i nordøst. Natur Nye områder med naturpreg som berøres av ny plan er nordsiden av Kvernavatnet og området for ny industri/næring nord for Kvednatunet: - Området mot Kvednatunet Naturtype/observasjoner: Området kan karakteriseres som kystlynghei dominert av røsslyng og brake og med fjell i dagen og enkeltstående busker/trær, mest bjørk og rogn. Dette er en vanlig naturtype i Fjell. Antatt verdi: Lokaliten er liten og har etter vår vurdering midlere eller liten verdi for biologisk mangfold. - Kvernavatn Naturtype/observasjoner: Kvernavatn er en mellomstort vatn i Fjell kommune uten spesielle verdier. Vannet har tilførsel fra sør og utløp i nordøst mot sjøen. Breddene på vatnet virker uberørt/lite berørt bortsett fra fylling fra CCB i nord. Flora: Trivielle våtmarksarter som botngras, flaskestarr, mannasøtgras, mjuksivaks, rusttjønnaks, stivt brasmegras er registrert i Kvernavatnet. Befart i 1996 i forbindelse med Fjell kommune sin kartlegging Side 11 av 44

av våtmarksverdier (upublisert). I artsdatabanken.no er det vist til at buntsivaks som er en nær truet rødlisteart er registrert i Kvernavatnet, men vurderes av planlegger som feilført fordi registreringen ellers viser til Kvernavatnet på Vindenes. Fauna: Ørret er registrert i artsdatabanken. Ikke truet art. Fugl: I artsdatabanken.no foreligger nyere registreringer for fugl ved to nærliggende lokaliteter; CCB og Ågotnes kai. Registreringene er gjort i perioden 2008-2011. Registreringen viser i all hovedsak trivielle arter, men også rødlisteartene fiskemåke, hettemåke, makrellterne, alke og stær er registrert. Friluftsliv Områdetype/observasjoner: Området er i dag ikke tilrettelagt for friluftsliv og det er ikke kjent at området benyttes til dette. En mindre bukt ved Kvernavatnet utenfor planområdet i øst er slik vi forstår det brukt til bading med tilkomst fra boligområdet like ved. Området er åpent og dominert av lynghei. Antatt verdi: Området har i dag liten friluftsverdi. Side 12 av 44

6.3 VEG OG TRAFIKK Fjell kommunestyre har i møte 26.11.2009 godkjent Kommunedelplan Sotrasambandet, delprosjekt 3, rv 561 Kolltveit Ågotnes. Fig. Plankart Sotrasambandet, delprosjekt 3, rv 561 Kolltveit Ågotnes. Biltrafikk til og fra bedriftene på basen består av ansatte som kjører til og fra arbeid og besøkende, samt ordinær bussrute (4 ganger på dagtid). I tillegg er det vareleveranser til de ulike bedriftene. Ovennevnte aktiviteter skjer normalt i tidsrommet mellom 07:00 og 17:00. Fartsgrensen inne på baseområdet er 30 km/t. Parkering er i tilknytning til bygg på oppmerkede plasser. Side 13 av 44

Det antas at 700 personer reiser til og fra basen per dag. Dette gir en ÅDT for lette kjøretøy på 1400 biler som passerer inngangen til området. Bilene fordeler seg deretter på de forskjellige parkeringsplassene på området. Det er ca 200 vareleveringer med lastebil til området i løpet av et døgn. ÅDT for tunge kjøretøy blir da 400 som passerer inngangen til området. 6.4 KULTURMINNER Arkeologi Ansvaret for automatisk fredete kulturminner i plansaker er plassert hos fylkeskommunene. I Hordaland fylkeskommune er det Seksjon for kulturminnevern og museum ved Kultur- og idrettsavdelinga som utfører det kulturminnefaglige arbeidet Der er ingen kjente automatisk fredte kulturminner i området men ved oppstart av planarbeidet meldte Fylkeskommenen tilbake at FK ønsket en befaring for å vurdere om tiltaket kom i strid med hittil ikke registerte kulturminne. Befaringen ble fulgt opp av en registering utført av FK og bekostet av tiltakshaver. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Rapporten viste imidertid til ett nyere tids kulturminne i tillegg til det SEFRAK registerte naustet, et steingjerde i den sørøstlige delen av planområdet. Nyere tids kulturminner er redegjort for under. For en fullstendig gjennomgang av de kulturhistoriske registreringene viser vi til vedlagt rapport; Ågotnes gnr. 27 bnr. 11, 150, Fjell kommune, Kulturhistoriske registreringar, Reguleringsplan Coast center base, Ågotnes, Rapport 36, 2010, utført av Hordaland fylkeskommune. Marin arkeologi I brev av 9. april 2010 skriver fylkeskommunen at de i møte med Bergen sjøfartsmuseum har fått vurdert saken i forhold til kulturminner i sjø. Museet kjenner ikke til marine kulturminner i tiltaksområdet og har derfor ingen innvendinger mot planen. Nyere tids kulturminne Næringsetableringen i området startet i 1973 og byggene innenfor området avsatt til næring er fra perioden 1973 til i dag. Det er ikke registert kulturminneverdier knyttet til disse næringsbyggene, men arkitektoniske kvaliteter kan forekomme. Giertsennaustet ( Gjersingnaustet /Giertsennaustene) Dette er det eneste objektet som er registrert i SEFRAK innenfor planområdet; et nøst/bøteri, med id 1246020025, bygget i 1903. Naustet er i dag eid av Coast Center Base KS og i disponeres av Fjell kystlag og Ågotnes båtlag. Naustet - to sammenbygde naust - ble bygd av det bergenske firmaet Giertsen & co som drev stort med bl.a. landnotfiske og oppkjøp og eksport av sild og laks. Det var i bruk til ut på 60-tallet, med bl.a. et nytt notheng som Giertsen & Co bygde i 1955. Under det rike storsildfisket på 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet, var det stor aktivitet her. Det viktigste arbeidet som ble utført her var bøting av nøter og vedlikehold av utstyr. Etter at kraftblokk ble tatt i bruk og nøter og annet utstyr av kunstmateriale overtok, ble behovet for Giertsennaustet mindre. Naustet er i dag i bruk og er i god stand. Det framstår som i stor grad med preg fra den tiden det var i opprinnelig bruk. Bruken av Giertsennaustet og naustmiljøet for øvrig er beskrevet i et eget punkt under. Side 14 av 44

Fig. Giertsennaustet på Ågotnes For en utfyllende redegjørelse for Giertsennaustet fra det ble bygd i 1903 og frem til i dag, viser vi til Jakob E. Ågotnes sin artikkel Giertsennaustet på Ågotnes - kystkultuthistorie frå Fjell, inntatt i Havstril 2001, Kulturhistorisk årbok for Sund, Fjell og Øygarden. Vi legger til at Jakob E. Ågotnes omtaler dette som Giertsennaustet og ikke -naustene, og det er den formen vi har brukt her. Fjell Kystlag har i tillegg oppført et gammelt naust fra Sekkingstad ved siden av Giertsennaustet. Dette er gjort på dugnad av medlemmer i kystlaget. Kystlaget har mottatt økonomisk støtte fra Fjell kommune til prosjektet. Prosjektet ble ferdigstilt i 2011. En steingard i sørenden av planområdet I sørøstlige delen av planområdet, mot bebyggelsen, ligger det en steingard. Steingarden går fra Kvernavatnet til sjøen, sør for base-gjerdet og har varierende kvalitet/grad av vedlikehold. Steingarden er også i fylkeskommunens registreringer, jf rapport refert over; Det er kjent ein nyare tids steingard i tilknyting til planområdet. Denne ligg i eigedomsgrensa mellom planområdet og eigedommane sør for dette. Steingarden er merka av på ØK-kart, og verkar vera i god stand. Det veks mykje tre kring steingarden, og gjerdet til CCB-basen er sett opp tett inntil. Side 15 av 44

Fig. Steingarden i varierende stand 6.5 NAUSTMILJØET VED GIERTSENNAUSTET Etter at basen ble anlagt har Giertsennaustet og naustmiljøet fått en ny, aktiv bruk, ved at eier CCB har åpnet opp for bruk av naustet og småbåthavnen. Det er nå Fjell kystlag og Ågotnes båtlag som sammen med CCB disponerer naustet og nytter det til sine aktiviteter. Giertsennaustet har en viktig funksjon i arbeidet for sikring og vern av kystkulturen og planforslaget viderefører denne funksjonen. I dag er Giertsennaustet i god stand. I første etasje står flotte trebåter og i nordre delen er det "mekanisk" avdeling for reparasjon av båtmotorer. I andre etasjen er det bl.a. et klubblokale. En egen avtale mellom CCB og Fjell kystlag og Ågotnes båtlag samt vedtektene til Ågotnes båtlag regulerer bruk av Giertsennaustet og arealdisponeringen av omkringliggende område. Avtalen gjelder området som eies av CCB utenfor inngjerdet baseområde, på del av gnr 27, bnr 150. CCB har siden de overtok området stilt Giertsennaustet og Mathopen båthavn for fritidsbåter til disposisjon for kystlaget og båtlaget. Hensikten med å stille Mathopen havn til disposisjon for båtlaget er å samle båtinteresserte fastboende og hytteeiere med tilknytning til gnr 27, Ågotnes, samt ansatte i CCB. Formålet til båtlaget og vilkårene for medlemskap er nedfelt i vedtektene. Formålet er bl.a. å skape og opprettholde et godt båtmiljø og å ta vare på det gamle havnemiljøet på Ågotnes. Den normale tilkomsten til området går på sti sørfra. Dette gjelder også for medlemmer som kommer med bil. I tillegg har CCB åpnet opp for at innkjøring fra baseområdet kan skje unntaksvis, eksempelvis dersom rullestolbrukere skal ha tilgang eller ved transport av tyngre maskindeler mv. I tillegg kan båtlagets og kystlagets styre kjøre inn på baseområdet for å føre tilsyn med båhavnen og naustet. Videre får dugnadsgjengen i kystlaget kjøre inn i forbindelse med dugnadskvelder. CCB sin praksis når det gjelder atkomst over baseområdet er regulert i et eget dokument fra CCB. Denne praksisen kan endres dersom CCB skulle vurdere at det er nødvendig. Side 16 av 44

7 OM PLANFORSLAGET 7.1 GENERELT Plantype Dette er en detaljplan etter pbl 12-3. Framdriften for gjennomføring av tiltak etter planen er ikke bestemt. Ut fra at området vil være i endring og utvikling i lang tid framover, ber vi om at kommunestyret allerede ved vedtagelsen av planen forlenger fristen for gjennomføring av planen i samsvar med pbl 12-4, 3. ledd. Ut fra forarbeidene til pbl legger vi til grunn at det er adgang til å forlenge fristen på denne måten. Også etter at de første 5 (7) årene er gått etter kommunestyret har vedtatt planen, vil det være nødvendig at kommunen - etter søknad - forlenger fristen for gjennomføring av planen. Ut fra omfanget og karakteren av planen som en tilrettelegger for kontinuerlig utvikling og drift av dette industriområdet, må slik forlengelse være en synlig og klar forventning fra forslagsstillerens side. Den plantekniske utfordringen knyttet til bruken av detaljplaner ved arealplanlegging av virksomheter med varige og stadige endringsbehov, slik som CCB og ÅNP, er og noe kommunen må ivareta ved rulleringen av kommunedelplanen for Ågotnes. Planavgrensingen Planavgrensingen tar utgangspunkt i avgrensingen av næringsareal i Kommunedelplan Ågotnes. Mot vest er planen avgrenset av Bleivassvegen. Mot nord mot Ågotnes Næringspark. Mot øst/mot sjøen er grensen satt innenfor grensen i gjeldende kommunedelplan. Samla areal for planområdet er ca 887 daa, inkludert sjøarealene. Reguleringsplanen inneholder følgende reguleringsformål, hensynssoner og bestemmelsesområder: 1.1 Reguleringsføremål 1.1.1 Bygg og anlegg - Byggeområde for næring (pbl 12-5 nr. 1) - Privat Industri/Lager (kode 1826) 1.1.2 Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr. 2) - Offentlig og privat Kjøreveg (kode 2011) - Offentlig fortau (kode 2012) - Privat Annan veggrunn - Teknisk anlegg (kode 2018) - Privat Annan veggrunn - Grøntareal (kode 2019) - Privat Hamn (kode 2040) 1.1.3 Grønnstruktur (pbl 12-5 nr. 3) - Offentlig Turdrag (kode 3030) - Offentlig Turveg (kode 3031) - Privat Vegetasjonsskjerm (kode 3060) 1.1.4 Bruk og vern av sjø med tilhøyrande strandsone (pbl 12-5 nr. 6) - Privat Småbåtanlegg med tilhøyrande strandsone (kode 6740) - Offentlig Hamneområde i sjø (kode 6220) - Offentlig Naturområde i vassdrag (kode 6660) 1.2 Omsynssoner (pbl 12-6) - Sikringssone - Frisiktsone ved vei (kode 140) - Andre sikringssoner Område for borerigg mv (kode 190) - Omsynssone bevaring av kulturmiljø (kode 570) 1.3 Bestemmelsesområde (pbl 12-7) Bestemmelsesområde - Kommunedelplan for fastlandsambandet Side 17 av 44

Fig. Plankartet Side 18 av 44

Arealoversikt (hovedareal) Formål Navn på plankart BYA Størrelse (daa) Hele planområdet 886.5 Industri/Lager I/L 1 50 % 9.9 Industri/Lager I/L 2 50 % 11.8 Industri/Lager I/L 3 50 % 6.1 Industri/Lager I/L 4 50 % 6.5 Industri/Lager I/L 5 67 % 11 Industri/Lager I/L 6 67 % 30.1 Industri/Lager I/L 7 67 % 21.9 Industri/Lager I/L 8 90 % 5.2 Industri/Lager I/L 9 67 % 29 Industri/Lager I/L 10 67 % 22.4 Industri/Lager I/L 11 67 % 12.8 Industri/Lager I/L 12 67 % 10.8 Industri/Lager I/L 13 67 % 11.5 Industri/Lager I/L 14 90 % 34.1 Industri/Lager I/L 15 67 % 93.9 Industri/Lager I/L 16 50 % 29.5 Industri/Lager I/L 17 67 % 108.2 Industri/Lager I/L 18 90 % 12 Industri/Lager I/L 19 67 % 23.7 Offentlig Kjøreveg Offentleg_KV1 2,3 Privat Kjøreveg Privat_KV1-3 21,1 Fortau FT1-3 0.5 Annen veggrunn - tekniske anlegg AVT1-4 6,1 Annen veggrunn grøntareal AVG 1.1 Havn H 44,5 Turveg TV 1 Turdrag TD 10,1 Vegetasjonsskjerm VS1-2 3.9 Havneområde i sjø HA 290 Naturområde i sjø N 8.3 Småbåtanlegg i sjø med tilhørende strandsone SAL 9.3 Frisikt 0.2 Tilkomst - Vegsystemet inne på industriområdet Planforslaget regulerer offentlig veg inn i området og hovedvegsystemet inne på baseområdet. Vegsystemet ellers er ikke regulert av planforslaget. En mer omfattende regulering av internvegsystemet vil ikke gi en slik fleksibilitet som det planen forutsetter, og det er ikke offentlige hensyn som tilsier at plasseringen av vegtraséene bør styres av reguleringsplanen. Ut fra at atkomsten til området er fastsatt og ut fra fra de krav planen fastsetter for byggesakshandsaming av bl.a. veganlegg, vil byggesaksbehandling av evt. vegomlegginger gi en tilstrekkelig styring av plassering og utforming av internvegene inne på området. Særskilt om vegtilkomsten til I/L 13 Ny veg til I/L 13 ligger eksponert til mot Kvernavatnet, og det er derfor det påkrevd å redegjøre særskilt for denne løsningen. Begrunnelsen for plasseringen av tilkomstvegen til I/L 13 er hensynet til transport av last og utstyr som, ikke kan transporteres på offentlig vei. Adkomst via tredjemanns eiendom er heller ikke mulig pga. eksisterende logistikkutfordringer. Det er inngått en opsjonsavtale med Aker Solutions Side 19 av 44

(Subsea) om oppføring av to stk lagerbygg på I/L 13 (Jensentomten). Aker Solutions (Subsea) har forpliktet seg til å leie de nye lagerbyggene i 10 år. Aker Solutions (Subsea) er avhengig av kjøreveg for transport av større undervannsinstallasjoner tilog fra kai. Dette er en transport som setter spesielle krav til plass og sikkerhet og det vil ikke være et alternativ å nytte annen transportrute, for eksempel via offentlig kjøreveg. En slik løsning som er foreslått her innebærer at en kan ha en fleksibilitet mht å finne trafikksikre løsninger som f.eks. envegskjøring mv. Siden I/L 13 skal inngå i baseområdet og ha de nødvendige funksjonskravene som er påkrevd, inkludert tjenlig atkomst, legger CCB og Aker Solutions (Subsea) til grunn at dette vil være den eneste praktiske løsningen for dette delområdet. Det er ikke planlagt noen ytterligere utfyllinger i Kvernavatnet. Når det gjelder fjernvirkning viser vi til at det er regulert inn Annen veggrunn - grøntareal på nedsiden av vegen, som skal beplantes etter at vegen er opparbeidet. Sammen med grønnstrukturen som skal opparbeides langs vannet vil dette dempe fjernvirkning av vegen i forhold til vannet. Fig Illustrasjon/forenklet skisse for ny situasjon for veg og turdrag i sør mot Kvernavatnet. Utfylling i sjø CCB legger til grunn at planen skal styre arealbruken for baseområdet i lang tid fremover. Ekspansjonsmuligheten for basen er primært å fylle ut i sjøen. Muligheten for slik nytt areal vil kunne være bestemmende for CCBs fremtidige utviklingsmuligheter. Ut fra dette er det satt av mulighet for utfylling av større arealer i sjø, for å sikre utvidelsesmulighet for basen. Planen muliggjør utfylling av ca 50 daa nytt næringsareal i sjø. Det er lagt inn et 20 meter bredt parallelt belte med havneformål fra kaifront. Her er det tillatt med havnerelaterte konstruksjoner. Dette er den samme strukturen som kommunen har valgt i reguleringsplan for Ågotnes Næringspark, gnr 26/244. Vi legger til grunn at en slik utfylling er i samsvar med overordnede plangrunnlaget, KDP Ågotnes og KPA. Vi legger ellers til at utfylling i sjø vil være positivt for tilrettelegging av areal på land, for å spare bortkjøring av masse og sikre en god massebalanse. Side 20 av 44

Kystverket sine vurderinger med hensyn tilkomst mv er ivaretatt i framlegget. Hordaland fylkeskommune/bergen Sjøfartsmuseum har ingen merknader til planens løsning/mulighet for utfylling, i forhold til marinarkeologiske forhold. På samme måten som kommunen har valgt i reguleringsplan for Ågotnes Næringspark, gnr 26/244, og ut fra føringer en har fått fra kommunen mht utredningsbehov i planfasen vs byggesaksfasen, er det ikke lagt opp til at reguleringsplanen skal redegjøre for de ulike forhold som må belyses før det kan gis tillatelse til utvidelse og utfylling i sjø. For den enkelte søknad om utfylling må det på vanlig måte foretas en konkret vurdering mht utredningsbehov mv. Estetiske hensyn Ut fra størrelsen og beliggenheten på innretningene på baseområdet, er det klart at fargevalg mv innenfor deler av baseområdet kan ha en påvirkning på det omkringliggende miljø. Når en skal sette opp rettslig bindende regler for hvordan baseområdet/bygg skal ivareta etstiske hensyn, er dette en avveining mellom på den ene siden det handlingsrom som et slikt stort industrianlegg må ha (og det lite estetiske utgangspunktet som store industribygg/anleggsområder per definisjon normalt vil ha) og på den andre siden fellesskapets forventninger til moderne drift, samfunnsansvar og evne til tilpasning, hos moderne, store foretak som CCB. Dette er ivaretatt på den måten at reguleringsbestemmelsene angir at bygningsmessige tiltak skal ha en god arkitektonisk utforming og god materialbruk, for å ivareta formålet med reguleringsplanen. Utvendig farge inkludert farge på tak, på søknadspliktige tiltak med mønehøyde over fem meter over terrengnivå, skal inngå i søknad om byggetillatelse. Terrenginngrep skal være mest mulig lempelige, i samsvar med formålet med reguleringsplanen, gitt i pkt. 1.1. Formålet med planen er å legge til rette for en tjenlig, effektiv, fleksibel og moderne drift og utvikling av nærings-/industrivirksomheten, på en måte som samtidig er til minst mulig ulempe for omgivelsene. Universell utforming De generelle kravene til universell utforming og de spesielle kravene knyttet til arbeidsbygg er gitt i pbl og byggteknisk forskrift. Vi viser til pbl 29-3 og Byggteknisk forskrift 12-1. Etter pbl 12-7 nr. 4 kan det gis reguleringsbestemmelser om universell utforming til bygninger, anlegg og utearealer. Behover for at planen skal inneholde bestemmelser om dette må vurderes ut fra byggesaksreglene, som kommer til anvendelse uavhengig av planen; I vurderingen av hva slags krav som skal settes til universell utforming, må en ta utgangspunkt at dette er et privat næringsområde, med en stor variasjon i arealbruken. Utgangspunktet er at området skal nyttes til næring og industri og at det ikke vil være publikumsrettede funksjoner her. Deler av arealet vil bli brukt til kontor og deler av kontorarealene vil kunne være åpne for publikum. Arealbruken innen hvert delområde vil kunne skifte over tid. Det er svært viktig å sikre universell utforming, både av arbeidsareal og arealene som skal være åpne for publikum. Det legges til grunn at dette vil bli fanget opp i byggesaksbehandlingen, av de gjeldende reglene (byggteknisk forskfrift mv). Det er derfor ikke vurdert som påkrevd å ha med egne bestemmelser i reguleringsplanen om dette. Alternativ lokalisering Området for CCB er satt av i kommuneplanen og i Kommunedelplan for Ågotnes. Alternativ lokalisering har derfor ikke vært et tema i planarbeidet. Byggegrenser Byggegrensene følger formålsgrensene når ikke annet er vist, dvs med ett unntak; Av hensyn til grøntdraget på vestsiden av Kvednatunet, er det satt en byggegrense som hindrer bygging i spissen av I/L 13, ut mot Kvedanvatnet. Dette vil både gi bedre omgivelser for grønt-/turdraget, samt sikre utsiktsforholdene mot sjøen, for Kvednatunet. Side 21 av 44

Parkering Opplegget for parkering er ikke foreslått endret. Planforslaget låser ikke parkering til særskilte løsninger men definerer dette inn under det som kan etablereres i Nærings-/industriområdet. Det legges opp til parkering i samsvar med kommunens norm, vedtatt av Fjell kommunestyre 16. februar1989, med ett unntak. Ut fra at planområdet inneholder mange store lagerbygg, er den kommunale standarden om 1 plass pr. 100 m2 bruksareal (BRA) for lagerbygg for omfattende. Utgangspunktet innenfor planområdet vil være at 1 plass pr. 500 m2 bruksareal (BRA) vil være tilstrekkelig. Ved innsending av søknad om byggetillatelse skal det dokumenteres slik parkering: For verksteds-, kontor- og produksjonsbygg: 1 plass pr. 50 m2 bruksareal (BRA) (minimum 6 plasser). For lagerbygg: 1 plass pr. 500 m2 bruksareal (BRA). 7.2 BYGG OG ANLEGG INDUSTRI/LAGER Maksimale byggehøgder og grad av utnytting Utgangspunktet er en utnytttelse i samsvar med utnyttelsen for naboreguleringsplanen vedtatt i 2010, Reguleringsplan for Ågotnes Næringspark gnr 26/244, med en gjennomgående % BYA på 67 %. Utgangspunktet for dimensjonering og høyder er dagens krav til funksjonelle og fleksible lager- og verkstedsbygg, med innvendige kranhøyder som krever byggehøyder opp mot 20 meter. Ut fra dette er høydene satt for å få en god tilpassing til omkringliggende terreng/bebyggelse. Byggeområdene er delt inn i 19 I/L-områder. Årsaken til en slik detaljert oppdeling er ulik utnyttelsesgrad og ulike byggehøyder i forhold til terrenghøyder. Delområdene ved adkomsten til området er gitt en lavere utnyttelse, for tilpassing til terrenget. På samme måte er delområdet I/L 16 som ligger lengts nord i planområdet gitt en lavere utnyttelse, av hensyn til fjernvirkningen av anlegget. I opplistingen av hvert delområde under, er planeringshøyden og byggehøyden innenfor hvert delområde satt. Store deler av planområdet er allerede bygget ut og planen skal gi grunnlag for fortetting og mer effektiv arealutnyttelse av baseområdet. Høydene innenfor hvert delområde må forholde seg til etablerte bygg/planeringshøyder mv. Planen tar utgangspunkt i eksisterende terreng/landskapsformer, og plasseringen av nye deler av anlegget i forhold til eksisterende bygg og nabobebyggelse. Snitt som viser høyder i sør, mot Kvednatunet og mot boligområdet i sør, er lagt ved. Byggeområdene er inndelt slik: I/L 1 I/L 2 I/L 3 I/L 4 I/L 5 I/L 6 Maksimal tillaten mønehøgd er kote 35 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 13 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 50 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 32 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 11 moh.maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 50 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 30 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 13 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 50 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 25 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 3 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 50 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 35 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 5 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 35 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at Side 22 av 44

I/L 7 I/L 8 I/L 9 I/L 10 I/L 11 I/L 12 I/L 13 I/L 14 I/L 15 I/L 16 I/L 17 I/L 18 I/L 19 området planeres ned til kote 2 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 32 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 12 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 26 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 19 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 90 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 40 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 22 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 40 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 20 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 35 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 20 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 38 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 25 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 41,5 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 22 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 25 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 2 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 90 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 25 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 2 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 25 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 2 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 50 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 25 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 2 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 30 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 2 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 90 %. Maksimal tillaten mønehøgd er kote 40 moh. Utgangspunkt for høydeplassering er at området planeres ned til kote 13 moh. Maksimalt tillaten bygd areal er % BYA = 67 %. Det er viktig å understreke at det er fastsett en maksimal byggehøyde innen hvert delområde. I samråd med kommunen har en lagt opp til at byggehøydene skal settes slik at de inkluderer alle bygg og konstruksjoner som skal behandles etter plan- og bygningsloven, på hvert delområde. Det er ikke lagt opp til en egen behandling av særskilt høye konstruksjoner. 7.3 SAMFERDSELSANLEGG OG OFFENTLIG INFRASTRUKTUR KJØREVEG Offentleg veg Vegen er del av Kv 74, mot Bleivassvegen. Øvre del er offentlig avkjørsel for å sikre avkjørselen til fylkesveg 224. Nedre del er privat veg. Kjørevegen skal opparbeides som en A2-veg (Adkomstveg i middels tett bebyggelse) med grunnlag i Statens vegvesen handbok 017. Private veger Dette er det regulerte internvegsystemet inne på baseområdet. Kun hovudvegsystemet er regulert av planforslaget. Dette skal bygges som vist i reguleringsplanen, med adgang til mindre justeringer mellom Kjøreveg Privat, Annan veggrunn og tilgrensande areal. En mer omfattende regulering av internvegsystemet vil ikke gi en slik fleksibilitet som det planen forutsetter og det er ikke slike offentlige omsyn som tilsier at plasseringen av vegtraséene styres av reguleringsplanen. Ut fra at atkomsten inn i området er fastsatt og ut fra fra de krav planen fastsetter for byggesakshandsaming av bl.a. veganlegg, vil byggesaksbehandling av evt. vegomlegginger gi en tilstrekkelig styring av plassering og utforming av internvegene inne på området. Side 23 av 44

Offentlig fortau Dette er dagens fortau langs offentlig veg. Annen veggrunn - teknisk anlegg Dette arealet skal nyttes til veggrunn i tilknytting til kjøreveg. Annen veggrunn - grøntareal Dette arealet skal nyttes til veggrunn i tilknytting til kjøreveg. Mellom ny veg og vannet er det satt av areal til annen veggrunn - grøntareal og reguleringsbestemmelsene setter krav om tilsåing på dette arealet, etter at vegen er opparbeidet. Havn For å sikre sammenhengen mellom bygg på land og havnen, og unngå at det blir etablert virksomheter som stenger for havnefunksjonen, er alt areal mot kaifront regulert til havneformål. Det er lagt inn et 20 meter bredt parallelt belte med havneformål fra kaifront. Her er det tillatt med havnerelaterte konstruksjoner. Dette er den samme strukturen som kommunen har valgt i reguleringsplan for Ågotnes Næringspark, gnr 26/244. 7.4 GRØNTSTRUKTUR Turdrag Turdrag er et nytt formål i pbl 2008. Dette inngikk tidligere dels i «byggeområde» og dels i «spesialområde» og «friområde». Turdrag inngår som et underformål under grønnstruktur. Med grønnstruktur menes et sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. Dette reguleringsformålet ivaretar kommunens behov for å avgrense hovedstrukturen av naturområder ved tettsteder. Dette gjøres med grøntområder langs elver og vassdrag, mønsteret av enkeltområder og sammenhenger av parker, større friområder og lekeområder, tursti- og løypesammenhenger, snarveger og forbindelser mot større naturområder og viktige sammenhengende landskapsdrag og enkeltområder. Planen regulerer et gjennomgående turdrag mellom Kvednatunet - Kvernavatnet og sjøen. Området gir mulighet for å utvikle en tursti-akse og et lokalt turområde som binder sammen Ågotnes sentrum med Kvednatunet, Kvernavatnet og sjøen, med kyststi videre sørover. Det er regulert inn en sammenhengende turveg innenfor sørenden av planområdet mot Kvernavatnet, i samsvar med den overordnede målsetningen fra kommunen om å få etablert et gjennomgående turvegsystem. På strekket fra Kvernavatnet og over haugen til sjøen er det ikke mulig å få etablert en turveg som oppfyller minimumskravene som normalt stilles for universell tilgjengelighet, dvs maksimalt stigningsforhold 1:20. På dette strekket er det derfor regulert inn et turdrag og ikke en turveg. Dette turvegsystemet vil åpne opp området for ferdsel, i samsvar med det kommunen legger opp til i arbeidet med Kommunedelplan for Ågotnes. Det å få etablert turveger har vært et viktig innspill i den kontakten som CCB har hatt med Kvednatunet underveis i planarbeidet. Dette har og blitt spilt inn fra kommunen, ut fra at dette ligger som en av føringene i arbeider med kommunedelplanen for Ågotnes. Vi legger til grunn at både for beboere på Kvednatunet og for befolkningen på Ågotnes ellers vil dette være et positivt tilskudd, både i forhold til naturopplevelsen knyttet til Kvernavatnet men og i forhold til at dette åpner opp for en ny veg til sjøen og videre sørover langs sjøen. Vedlikeholdet av steingarden som er omtalt under nyere tids kulturminner, må sees i sammenheng med opparbeidingen av turvegen og turdraget. Side 24 av 44

Vegetasjonsskjerm I arealet avsatt til vegetasjonsskjerm skal eksisterende vegetasjon bevares for å skjerme naboene mot anlegget visuelt, og delvis som skjerming mot støy og lukt for naboar og dei som ferdast i området. Eksisterende vegetasjon skal i tillegg revegeteres med stedegne arter for å gi foremålstjenlig skjerming. Minimumshøyde skal være 2 meter på vegetasjonen. Tilretteleggingen av arealet avsatt til vegetasjonsskjerm skal være sikret igangsatt før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for bygg innenfor delområdene I/L 7, I/L 8, I/L 9 og I/L 13. Opparbeiding Opparbeidingen av grøntstruktur mv er sikret opparbeidet ved rekkefølgebestemmelse som knytter opparbeidingsplikten til søknad om byggetillatelse på delområdene i sør. Før det blir gitt brukstillatelse til byggetiltak innen I/L 7, I/L 8, I/L 9 og I/L 13 skal Grøntstruktur, Turveg, Turdrag og Vegetasjonsskjerm 2 være opparbeidet eller sikret opparbeidet i medhold av regulering. Før det blir gitt brukstillatelse til byggetiltak innen I/L 13 skal Vegetasjonsskjerm 1 være opparbeidet eller sikret opparbeidet i medhold av regulering. 7.5 BRUK OG VERN AV SJØ MED TILHØRENDE STRANDSONE Havneområde i sjø Havneområdet i sjø skal holdes åpent for fri ferdsel i havnen og omkringliggende sjøområde, i samsvar med de til en hver tid gjeldende begrensninger som måtte gjelde for bruken. Det kan anlegges fortøying og midlertidige havnerelaterte anlegg etter nødvendig tillatelse fra havnemyndighetene. Privat småbåtanlegg med tilhøyrande strandsone Dette formålet omfatter både sjøarealene, overgangen mellom sjø og land og de sjønære landarealene. For en beskrivelse av virksomheten denne arealbruken skal innbefatte, viser vi til beskrivelsen av dagens aktivitet innenfor området, over. Planen gir adgang til å utvide moloen i sørøstre delen av havneområdet. Dette innebærer at det vil kunne foretas en mindre utvidelse av småbåtanlegget, ved forlengelse av dagens småbåtanlegg. Dersom en skulle velge å søke om en slik forlenging av moloen, må alle relevante forhold knyttet til havnemyndighetenes ansvarsområde, utredes etter gjeldende regelverk, senest ved søknad om byggetillatelse. Formålet til båtlaget som disponerer småbåtanlegget og vilkårene for medlemskap er nedfelt i vedtektene. Etter vedtektene er medlemskap avgrenset til fastboende og hytteeiere med tilknytning til gnr 27, Ågotnes, samt ansatte i CCB. Eiere av de opprinnelige brukene på Ågotnes og ansatte ved CCB har førsterett til båtplass. Dette gir i seg selv i utgangspunktet begrenset biltrafikk gjennom boligområdet sørfra. Dagens tilkomstløsninger er at en enten kommer sørfra til fots eller kommer via baseområdet. Ut fra hvilke grupper som skal bruke småbåthavnenen, legges det til grunn at en mindre økning i antallet båtplasser ikke vil medføre vesentlig økt biltrafikk fra sør. Vi viser igjen til redegjørelsen under pkt 6.5 om aktiviteteten i dette området. Naturområde Dette området er den delen av Kvernavatnet som inngår i planen, og er gitt formål naturområde. Gjennom dette formålet ivaretas naturkvalitetene. 7.6 HENSYNSSONER Frisiktsoner ved veg I frisiktsonene skal det til enhver tid være fri sikt 0.5 m over plan for tilstøtende veger. Side 25 av 44

Sikringssone - Riggområde Innenfor sikringssone for riggområde skal all aktivitet og ferdsel ta omsyn til aktivitet knytt til riggområdet/aktivitetet relatert til oljeinstallasjoner, ut fra de regler som til en hver tid gjelder for dette. Bevaring av kulturmiljø Opprinnelige bygningskonstruksjoner og detaljer i eksisterende naust skal søkes bevart. Ved utskifting skal opprinnelig karakter være førende for utforming. 7.7 REGULERINGSBESTEMMELSENE Bestemmelsene har slik oppbygging: 1. Fellesføresegner 2. Område for bygg og anlegg (pbl 12-5 nr. 1) 3. Samferdselsanlegg og offentleg infrastruktur (pbl 12-5, 2. ledd nr. 2) 4. Grønnstruktur (pbl 12-5, 2. ledd nr. 3) 5. Bruk og vern av sjø (pbl 12-5 nr. 6) 6. Omsynssoner (pbl 12-6) 7. Bestemmelsesområde (pbl 12-7) Side 26 av 44

8 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 8.1 KONSEKVENSUTREDNINGSPLIKTEN Spørsmålet om planarbeidet utløser plikt til egen konsekvensutredning ble tatt opp med kommunen før oppstart av planarbeidet i 2010. I vårt brev av 15.02.2010 til komunen skrev vi at reguleringsplanen vil være KU-pliktig ut fra KU-forskriftens vedlegg I nr 37, utvidelse av industrianlegg/ næringsbygg med mer enn 15.000 m2 bruksareal men at dette ikke gjelder for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan, jf forskrift om KU 2, 2. ledd. Kriteriet i samsvar med overordnet plan er kommentert i Miljøverndepartementets veiledningsnotat av 16. oktober 2009 om endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009. Departementet legger til grunn at i samsvar med overordnet plan betyr at reguleringsplanen i hovedtrekk er innenfor de rammene som er gitt i overordnet plan og at det kan gjøres mindre endringer av tiltaket i planen uten at planen må behandles etter forskriften. Som grunnlag for kommunens vurdering listet vi opp aktuelle utredningstema og de få (det ene) mindre, konkretet avvik(et) fra KDP Ågotnes som vil være aktuelle. Spørsmålet om KU-plikt må besvares ut fra en sammenstilling av KPA og KDP Ågotnes, opp mot de krav KU-forskriften setter opp. Kommunen har i oppstartmøtet besluttet at reguleringsplanen ikke utløser krav om egen konsekvensutredning. 8.2 KONSEKVENSER I FORHOLD TIL OVERORDNEDE PLANER Forslaget er i samsvar med det overordnede plangrunnlaget, slik det er gitt i arealdelen til kommuneplanen og i kommunedelplanen for Ågotnes. CCB som nasjonal knutepunkthavn er et av satsingsområdene i arealdelen. Kommunedelplan for fastlandssambandet er ivaretatt i planforslaget, ved at det i punkt 7 i reguleringsbestemmelsene er tatt inn en bestemmelse om at arealet innenfor bestemmelsesområdet inngår i Kommunedelplan for fastlandsambandet. I bestemmelsesområdet skal det ikke planlegges eller plasseres noe på en slik måte at gjennomføring av kommunedelplanen blir hindret. Vi legger til grunn at en styrking og konsolidering av den posisjon CCB har i energiforsyningen er i samsvar med fylkesdelplanen og en forutsetning for å nå de mål som planen angir, samt at forslaget er i samsvar med Energi, miljø- og klimaplan for Fjell kommune 2009-2012, vedtatt i kommunestyret 28. mai 2009. Vi viser til særskilt drøfting av konsekvensene for energibruk. 8.3 KONSEKVENSER FOR LANDSKAP, NATUR OG FRILUFTSLIV LANDSKAP Det er først og fremst i sørenden av næringsområdet ved Kvernavatnet at landskapet endres. Endringen består av noe utvidelse av næringsareal mot Kvednatunet og i del av en mindre haug nordøst for Kvernavatnet, ny atkomstveg på utfylling, samt at vannareal utfylles til natur-/parkmark - med større bredde enn i dag. Mellom ny veg og vannet er det satt av areal til annen veggrunn - grøntareal og reguleringsbestemmelsene setter krav om tilsåing på dette arealet, etter at vegen er opparbeidet. Etableringen av en vegetasjonskjerm og et bredt grøntbelte/turdrag mot vannet, innebærer at fjernvirkningen av området mot sør vil forbedres og at det etableres en mer permanent og klarere definert avslutning av baseområdet mot sør en det en har i dag, se 3D-skisser under. Side 27 av 44

Fig 3D-skisser som anskueligjør før-etter-situasjon for landskapet i nordenden av Kvernavatnet. Til venstre er dagens situasjon, til høyre er området vist med utvidete næringsområder med vegatkomst og nytt turdrag og vegetasjonsskjerm. NATUR Ut fra de data som er innhentet vedr. dagens situasjon sammenstilt med egne vurderinger, legger vi til grunn at Kvernavatnet er et vann med middels naturverdier. (Fjell kommune sine egne registreringer av våtmarksvegetasjon og informasjon hentet fra artsdatabanken.no) I planforslaget berøres nordre bredd samt et visst vannspeil/bunnsegment utenfor. Størstedelen av dagens bredde, muligens med unntak av en del av vestre del, synes å være påvirket allerede. Endringen består av en vegutfylling, samt at vannareal utfylles til natur-/parkmark - med større bredde enn i dag. Planforslaget ivaretar naturkvalitet ved at om lag halvdelen av bredden utformes med det for øye å gjenskape naturlig vegetasjon og strandsone så langt som mulig, dvs. med siv og gras som registrert i sør. Om en får til en naturlig slak våtmarks- skråning (tilsvarende som i sørenden) ut i vatnet avhenger av utfallet av geotekniske undersøkelser. Hvis en ikke får laget en slak nok skråning, kan en få til noe våtmark innenfor en avgrensing, for eksempel i form av en grunntvannsdam bak en enkel steinrekke langs vannet. Med disse tiltak er vår vurdering at naturverdiene ved Kvernavatn samlet sett vil forbedres. På sikt kan kvaliteter forbedres dersom biotopforbedring er vellykket. FRILUFTSLIV Området nord for Kvednatunet: Planen makebytter dels naturareal mot næringsareal i forhold til eksisterende reguleringsplan for Kvednatunet. Dette vurderes som intet eller lite negativt omfang. Konsekvensen for friluftslivet vil her være ubetydelig. Nordre bredd av Kvernavatnet: Se forslag til revidert Kommunedelplan for Ågotnes under, med en grønnstrukturstrategi rundt vannet. Side 28 av 44

Fig Innledende forslag til KDP Ågotnes Kommunedelplanforslaget går ut på å beholde en grønn sone rundt Kvernavatnet og Kvednatunet, og å etablere en ny turveg fra Kvednatunet og ned til, og langs, nordre bredd av Kvernavatnet. Videre østover foreslås turforbindelse over haugen og ned gjennom smalt grøntbelte mellom boligområde og CCB til båthavnen og sjøen. Videre derfra vises turveg sørover. I samsvar med kommundelplanforslaget tilrettelegger planen for gjennomgående grønnstruktur mellom Kvednatunet - Kvernavatnet og sjøen. Området gir mulighet for å utvikle en turvegakse og et lokalt turområde som binder sammen Ågotnes sentrum med Kvednatunet, Kvernavatnet og sjøen, med kyststi videre. I seg selv har området et godt potensiale for friluftsliv med vandring ned til vatnet, med mulighet for bading, fiske, evt. kanopadling m.m. Den delen av turvegen som går langs vannet vil kunne opparbeides med universell utfoming. Opparbeiding av nordre bredd av Kvernavatnet med et turdrag og en vegetasjonsskjern mellom vannet og CCB, vil etter vår vurdering klart heve bruksverdien av området. Konsekvensen vil være positiv både for Ågotnes sentrum og lokalt. Dette vil kunne ha stor positiv konsekvens for friluftslivet. Side 29 av 44

8.4 KONSEKVENSER FOR NABOLAGET For vurdering av støy, trafikk og risiko og sårbarhet, viser vi til egne punkt 8.5, 8.6 og 8.7. Nabolaget er i første rekke boligområdet sørøst for basen og Kvednatunet på andre siden av Kvernavatnet, samt bebyggelsen i nord på Vindenes. Vi legger til grunn at planen ikke vil ha slike konsekvenser for industriområdene mot vest at dette bør vurdes særskilt. Konsekvensene som må vurderes når en skal ta stilling til planforslaget, er ikke konsekvensene av dagens virksomhet men konsekvensene av utvidelsesmulighetene i planforslaget. Dagens etablerte situasjon er således 0-alternativet som planforslaget vurderes opp mot. For å skildre konsekvensene må en først se på de generelle tiltakene som planen fastsetter for å redusere ulempen. Formålet med planen er å legge til rette for en tjenlig, effektiv, fleksibel og moderne drift og utvikling av nærings-/industrivirksomheten, på en måte som samtidig er til minst mulig ulempe for omgivelsene. Reguleringsbestemmelsene fastsetter at en ved søknader om tiltak etter reguleringsplanen skal gjøre rede for eventuelle avbøtende tiltak for å ivareta formålet med reguleringsplanen. Planen legger således opp til at graden av ulempe for nabolaget skal inngå som et fast punkt i søknader innen området. Når det gjelder estetiske hensyn er det fastsatt i bestemmelsene at bygningsmessige tiltak skal ha en god arkitektonisk utforming og god materialbruk, for å ivareta formålet med reguleringsplanen. Utvendig farge inkludert farge på tak, på søknadspliktige tiltak med mønehøgde over fem meter, skal inngå i søknad om byggetillatelse. Terrenginngrep skal vere mest mulig lempelige, i samsvar med formålet med reguleringsplanen. Ved søknad om byggetillatelse innen hvert delfelt skal det sendes inn en situasjonsplan. I tillegg til å vise omsøkt arealbruk skal den gjøre greie for miljøvernfaglige forhold knyttet til delfeltet, og hvordan disse skal følges opp. Situasjonsplanen skal også inneholde dokumentasjon av støyforhold og gjøre greie for eventuelle skjermingstiltak etter gjeldende offentlige retningslinjer for støy i arealplanlegging. Både miljøvernfaglige forhold og skjermingstiltak skal vurderes for den permanente driften. Dagens baseområde Når det gjelder arealbruk, utnyttelse og byggehøyder innenfor dagens baseområde, legger vi til grunn at planen viderefører drift i samsvar med allerede gitte tillatelser, slik at planen ikke fører til noen endringer på disse punktene. Utgangspunktet for dimensjonering og høyder er dagens krav til funksjonelle og fleksible lager- og verkstedsbygg, med innvendige kranhøyder som innebærer byggehøyder opp mot 20 meter. Utviding utfylling i sjø Planen legger opp til mulig utviding av baseområdet mot nord og øst, ved utfylling i sjø. Det er lagt inn et 20 meter bredt parallelt belte med havneformål fra kaifront. Her er det tillatt med havnerelaterte konstruksjoner. Dette er den samme strukturen som kommunen har valgt i reguleringsplan for Ågotnes Næringspark, gnr 26/244. Vi legger til grunn at fjernvirkningen som følge av utfylling i sjø og ved at det etableres havnearealer av denne størrelsen, ikke er større enn det som følger av en påregnelig utvikling av baseområdet, ut fra bl.a. føringene i kommuneplanen og kommunedelplanen. Fra kommunen/planmyndigheten og fra nasjonale myndigheter er føringen for arealbruken ved CCB klar og synlig også for naboene til basen; en ønsket styrking og videre utvikling av de aktiviteter basen skal tjene, forutsetter en tilsvarende styrking og videre utvikling av basen. Side 30 av 44

Det var tidligere i prosessen vurderrt en mer omfattende utfylling i det sørøstre hjørnet av planområdet, utenfor I/L14. En slik utfylling inngikk i underlagsmaterialet for støyutredningene, men er ikke inkludert i det enedelige, innleverte forslaget. Endringen i sør mot boligfeltet Vi viser til snitt, gjengitt under og lagt ved som eget vedlegg. Som omtalt over vil en utbygging etter dagens krav til funksjonelle og fleksible lager- og verkstedsbygg på dagens område innebære byggehøyder opp mot 20 meter. Disse maksimalhøydene reguleres på planforslaget for alle eksisterende felt, samt på nytt felt mot Kvednatunet. For den delen som kommer nærmest boligfelt i sørøst (delfelt I/L 8) er imidlertid: - eksisterende haug er beholdt som en vegetasjonsskjerm/voll mot boligområdet - vegetasjonsskjermen/vollen inngår i et nytt og bredere grøntdrag mot vatnet. - ved at maksimal mønehøyde på nye bygg i forslaget er satt til kote 26 moh vil tillatt byggehøyde ikke overstige høyden på eksisterende haug Dette er gjort av hensyn til nærmeste boliger for at: - nærvirkning av nye bygg skal bli redusert - det skal skapes en grønn buffer mot nabolaget - eventuell slagskygge (den skyggen som bygget skaper på bakken) skal unngås Utgangspunktet for høydeplassering er at området planeres ned til kote 19 moh, og altså får inntil ca. 7m høye bygg. Disse vil da bli skjult bak voll/vegetasjonsskjerm og ikke innebære noen innsyn/visuell sjenanse fra I/L 8 for bebyggelsen i sør. Fig. Snitt mot bustadområde i sør Side 31 av 44

Endringen i sør mot Kvednatunet Vi viser til snitt, gjengitt under og lagt ved som eget vedlegg. Det er svært viktig for CCB å kunne benytte I/L 13 til et fullverdig delområde på basen, med mulighet for byggehøyde på opp mot 20 meter. Det vil bli inngått en langvarig leieavtale med Aker Solutions (Subsea) som betyr at de vil disponere området i minimum 10 år etter ferdigstillelse av lagerbyggene på I/L 13. Samtidig er det viktig å legge opp til løsninger som er til minst mulig sjenanse for Kvednatunet. Denne avveiningen er løst slik: - det er satt krav om vegetasjonsskjerm mot Kvednatunet - det er satt en byggegrense på den østlige delen av I/L 13, som innebærer at utsikten mot Kvernavatnet ikke brytes av bygg på I/L 13. Dette vil også være gunstigere sett fra turveg-perspektivet - det er regulert inn turdrag langs atkomstvegen som vil skape en relativt bred og permanent buffer mot vannet - Reguleringsbestemmelsene setter krav om fargevalg som skal dempe fjernvirkningen av store bygg. Ut fra dette legger vi til grunn at hensynet til Kvednatunet i den avveiningen vi har måttet foreta er ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Fig Snitt mot Kvednatunet Side 32 av 44

Oppsummert Vi mener at ulempen for naboene er såpass små sett i forhold til fordelene ved oppbygging av et tilrettelagt og tilgjengelig friluftsområde ved Kvernavatnet. Med bakgrunn i dette bør planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Coast Center Base ble offisielt åpnet i 1974. Basen har drevet og driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende tillatelser og de krav kommunen og andre myndigheter har satt. Hoveddelen av området der nå arealbruken skal formaliseres til næringsformål, er allerede tillatt avsatt til baseformålet, gjennom byggetillatelser mv over mange tiår. Dette er ingen nyetablering, men påregnelig utvikling og konsolidering av en næringsvirksomhet som har pågått i mange år. Utgangspunkt for sjenansevurderingen er denne etablerte situasjonen skal videreføres. Vi kan etter dette ikke se at det foreligger forhold som tilsier at forslaget om reguleringsendring slik det nå foreligger, ikke skal kunne vedtas. 8.5 KONSEKVENSER FOR STØY I forbindelse med miljøkartlegging på CCB har bl.a. støy vært i fokus og blitt utredet. I den prosessen har det vært gjennomført en egen kartlegging innenfor selskapets ulike aktiviteter. På denne bakgrunn har det vært satt i gang tiltak for å sikre redusert støy der hvor kartleggingen har vist at støynivået kan overskride anbefalt lydnivå. Støykartleggingen er basert på mulig fremtidig utvidelse og bruk av basen (maksimal utnyttelse av arealet). Basert på ovennevnte er følgende tiltak blitt iverksatt av CCB: - Anskaffelse av nye og mer støysvake kraner for bruk i havnen, særlig aktuelt for kai 31 og 32 som grenser mot naboer i syd. - Støyende vedlikeholdsarbeid på rigger søkes i størst mulig grad utført på dag og kveld. Samt at rigger fortrinnsvis plasseres på kai 11 lengst fra naboer i syd. Enkelte leietakere på basen har egen aktivitet som også genererer støy fra basen. I CCBs kartlegging har det blitt registrert støy over normens tillatte grenseverdier fra enkelte leietakeres arbeid. Merk at arbeid på basen utføres i all hovedsak innenfor normal arbeidstid. I samarbeid med leietaker arbeides det med å finne frem til støyreduserende tiltak som vil ha en varig effekt både mht. støy for de som utfører arbeidet og for nærliggende omgivelser. Det er ikke registrert klager fra bolignaboer i syd vedrørende støyende aktivitet fra basen. Etter pbl 12-7 nr. 3 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål om grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning. Bestemmelsen gjør det mulig å fastlegge miljøkvalitetsmål og stille forurensningsmessige krav til virksomhet i forbindelse med reguleringsplan. Ut fra det støybildet som støyrapporten viser og ut fra det behandlingsopplegget og den dokumentasjonen som planen krever, legges det til grunn at det ikke er hensiktsmessig å ta inn detaljkrav knyttet til støy i reguleringsplanen. Selv om eksempelvis bruken av støysvake kraner på kai 31 og 32 allerede er iverksatt og støynivå inngår i vurderingen ved anskaffelser av alle arbeidsmaskiner. Det vil ikke være hensiktsmessig å styre enkeltstøykilder som dette gjennom reguleringsplanen. Virksomheten er ansvarlig for støynivåene og det er ikke hensiktsmessig eller særlig gjennomførbart på et stort og komplekst baseområde som CCB, å knytte krav til enkeltobjekt(er). CCB har gjennom mange år hatt en bevisst holdning til støyproblematikken og ønsker at aktivitetene på basen i minst mulig grad skal være til ulempe og sjenanse for så vel ansatte, leietakere og naboer. Det arbeides kontinuerlig med forbedringstiltak i bedriften, bl.a. mht. aktiviteter som generer støy. Side 33 av 44

Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer støy. I tillegg til plan- og bygningsloven er de viktigste forurensningsloven og kommunehelsetjenesteloven. Selv om plan- og bygningsloven åpner opp for omfattende føringer mht støy i reguleringsplaner, må det vurderes konkrete hvilke føringer og krav som bør tas inn i en reguleringsplan og hvilke som må følges opp etter annet lovverk. Det er tatt inn et punkt om støy i fellesbestemmelsene i reguleringsbestemmelsene. Her heter det at anbefalte støygrenser fra Miljøverndepartementet (jf retningslinje T-1442 Støy i arealplanlegging ) vil bli lagt til grunn ved behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven innenfor planområdet. Permanent drift vurderes. Støynivå og avbøtende tiltak vil bli dokumenteret og vurderet i samsvar med offentlige retningslinjer for støy i arealplanlegging. Etter reguleringsbestemmelsene pkt. 2.5 skal det sammen med søknader etter plan- og bygningsloven 20-1 følge en situasjonsplan med tilhørende utredning som viser hvordan planen skal ivaretas innen det delfeltet søknaden gjelder. Situasjonsplanen skal gjøre rede for støy og andre miljørelaterte forholdene knyttet til delfeltet, og hvordan de miljørelaterte forholdene skal følges opp. Ut fra dette er det vurdert at det ikke er hensiktsmessig å innarbeide i planen mer detaljerte krav knyttet til støy. Side 34 av 44

Fig. Beregning der det er medtatt effekt av kombinasjon av tiltak opplistet over (Multiconsult, 2011) Side 35 av 44