HAGESELSKAPETS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARNE-, UNGDOM-, OG VIDEREGÅENDE SKOLER Moltemyr skole Arendal 1. - 10. trinn, ca. 470 elever
FORORD Det norske hageselskap tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning med tanke på utvikling av gode uteområder. Arbeidet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Denne rapporten er ment å fungere som utgangspunkt for diskusjon og som underlag for en eventuelt mer detaljert planlegging. Målet er å tilrettelegge skolens uteområder med tanke på økt trivsel og aktivitet for skolens elever. Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er et sentralt tema i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg i dag lenge på skolens område både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skolen har derfor et større ansvar for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. I tillegg har man mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner som er uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile (Opplæringslovens 9a). Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Ideelt sett bør skolegården by på variert terreng, variert vegetasjon og variert utrustning. Uteområdene bør stimulere barn med ulike interesser og behov, - både jenter og gutter. En rekke undersøkelser som er gjort angående skolens utearealer viser at varierte omgivelser utvikler barn og unges fantasi, konsentrasjon, fysikk, motoriske utvikling, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre. Her har kommunen et viktig ansvar i å imøtekomme gjeldende krav. Denne rapporten har blitt til i samarbeide med Moltemyr skole i Arendal. Hageselskapets fagavdeling ved landskapsarkitekt Karen Flinder har utformet rapporten i samarbeid med landskapsarkitekt Kari Schøyen som har utarbeidet illustrasjoner. Oslo, 2012 Karen Flinder for Det norske hageselskap 2
Rapport OPPRUSTING AV SKOLENS UTEAREALER Moltemyr skole Moltemyrsvingen 33, 4846 Arendal Tilstede på befaring mai 2011: Jan Inge Nilsen / fagleder ungdomstrinn Bodil Pihlfeldt Haugen / fagleder barnetrinn Karen E. Flinder / landskapsarkitekt mnla / Det norske hageselskap Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: +47 94 00 93 01 postkasse@hageselskapet.no www.hageselskapet.no INNHOLD 1.0 Grunnkart 4 2.0 Kort om skolen 5 2.1 Dagens situasjon 5 3.0 Forslag til tiltak 6 3.1 A Atrie for ungdomstrinn 6 3.1 B Atrie for lærere 8 3.1 Atrier, - detaljer 9 3.1 C Skråning mot idrettsbane 10 3.1 D Hinderløype og restareal 12 4.0 Universell utforming - tilgjengelighet for alle 13 5.0 Lokalklima 13 6.0 Aktuelle nettsteder 14 7.0 Aktuell litteratur 15 3
1.0 Grunnkart A B C C D Moltemyr skole - kommunalt grunnkart 50 meter 4
A 2.0 Kort om skolen Moltemyr barne- og ungdomsskole ligger flott til, omkranset av store uteområder - foruten asfalterte flater og ball -/idrettsbaner, også større naturområder inn mot heia og villastrøket rundt. Det er få fysiske avgrensninger eller gjerder og elevene kan leke fritt i den tilgrensende skogen. Mye av uteområdet er i kuppert terreng. Uteområdene er godt utrustet med baner for basket- og sandvolleyball, scateramper, sykkelbane, akebakke og bordtennisbord. Man har også en eldre hinderløype i skogen sør for idrettsbanen og mulighet for klatring og løping i heia nord for skolen. I tilknytning til småskolens arealer er det sandkasse og et større huskestativ. Skolen har totalt ca. 470 elever fordelt på 10 trinn og ca. 60 ansatte. Fra 2009 er den en av 2 mottaksskoler i Arendal og har et internasjonalt preg med elever og lærere fra rundt 20 land. Etter at skolen ble utvidet fra barneskole til barne- og ungdomsskole i 2003, er også bygningsmassen utvidet. 2.1 Dagens situasjon og problemstilling Ifm. befaring prioriterte skolen at det blir sett nærmere på følgende oppgraderingsbehov: A Atrie for elever B Atrie for lærere C Forslag til bedre utnyttelse av skråningene mellom skolebygningnene og idrettsplassen - - - - - D Skolen har også oppgradering av hinderløypen og utnyttelse av ubenyttet areal mellom denne og fotballbanen på sin ønskeliste. Generelt er variasjon, topografi og muligheter for ulik aktivitet og naturopplevelse på skolens uteområde veldig bra. Imidlertid har flere enkeltområder behov for skjøtsel og vedlikehold, noe som også er en trivselsfaktor. Atrie 1 B Atrie 2 Skråning 2 C Trapp C Skråning 1 ADKOMST D Restareal Hinderløype Flyfoto - Moltemyr skole (googlemaps.com 2012) 5
3.0 Forslag til tiltak Forslagene er ment som prinsippskisser. En detaljert prosjektering av de prioriterte områdene vil kreve nøyaktig oppmåling. Hvilke lekeapparater eller materialvalg man ender opp med vil avhenge av skolens ønsker og budsjett, men vi anbefaler at det satses på solid, robust kvalitet. 3.1 A Atrie for elever i ungdomsskolen DAGENS SITUASJON: Atriet på ca 11,5,*16 meter benyttes av elevene i ungdomsskolen, både i friminuttene og for uteskoletimer. Atriet er omkranset av vegger på 3 sider. Den ytterste kortsiden er avgrenset med et tregjerde mot naturen bak. Her ligger atriet én etasje over bakkeplan utenfor. Det store piletreet (Moltemyrpilen) på utsiden av gjerdet danner en flott forgrunn mot naturen bak. Atriet har én adkomtst; via dør fra fellesareal inne. Atriet er lyst og innbydende, men oppleves som nedslitt pga. uskjøttet vegetasjon samt slitasje og dårlig vedlikehold av vegger og gulv. De tradisjonelle utemøblene ser litt triste og grå ut. I hellefugene er det mye ugras. Skolen ønsker å oppgradere atriet til et attraktivt uterom for de eldste elevene. Det største atriet i dag, -over; t.v. mot NØ, t.h. mot N; - begge med Moltemyrpilen i bakgrunnen -under; t.v. mot murveggen langs innerste kortside (SV), t.h. adkomst på nordveggen t.h.for muren 6
FORSLAG TIL OPPGRADERING: Inndeling og aktiviteter: Vi foreslår en overordnet 2-deling av atriet; nærmest adkomstdøren et åpent rom uten løse elementer som bremser fri bevegelse, og i den ytre delen et areal med sitteplasser, mer vegetasjon og evt. tilrettelegging for enkle aktiviteter som er litt annerledes enn det skolens store uteareale byr på, - f.eks. sjakkspill med ruter direkte i belegget. Om det passer kan man benytte belegget som rutenett. Brikkene kan evt. ha plass under / inni sittekassene. I den innerste delen kan evt. pilespill eller annen aktivitet mot vegg males opp på den korte veggen vis a vis utgangsdøren. Gulv må legges om eller skiftes. Med tanke på variasjon, estetisk opplevelse og romopplevelse foreslås det å bruke ulikt belegg i de 2 områdene; tre som gir et lunere inntrykk, og belegningsstein, støp eller steinheller som har annen farge og hardhet. Variasjon i belegg bidrar til å understreke og forsterke inndelingen som er foreslått ift. funksjon. For ytterligere variasjon, -visuelt, estetisk og opplevelsesmessig, foreslås bruk av elvestein i utvalgte områder; -rundt vegetasjon etablert rett i gulvdekket -et belte i overgangssonen mellom tre- og steingulv og -som smal kant mellom benkerader og steingulv. NB! Påse at nytt gulv legges forskriftsmessig ift. å unngå oppsprekking, bevegelse, råte, telehiv o.l.. Møbleringen kan med fordel være mer moderne og også egnet for å slenge, ligge og henge sammen mer avslappet. Åpne benker og kasser kan være mer hensiktsmessige enn dagens møbler. Benker inn mot bygningene får et naturlig ryggstø, -store sitte-kasser gir plass for flere personer. Vegetasjon: Eksisterende vegetasjon, fjernes med unntak av det godt etablerte kirsebærtreet. For enklest mulig stell og vedlikkehold foreslås ellers bare ett gulvfelt med elvestein og tørketålende, robust prydgress. Plasser gjerne en større stein inn mot vegetasjonen, evt. i en bergart som er typisk for området. Annen vegetasjon plasseres i opphøyde kasser i forbindelse med trebenkene. Da blir vegetasjonen lettere å vedklikeholde, den skjermes for tråkk og bidrar til romdannelsen i denne delen av atriet. Oppgraderingsforslag; -t.v. øverst; sett ovenfra (adkomst via dør i øvre høyre hjørne) -nederst sett fra NØ inn mot de tre omsluttende veggene.. -t.h. øverst; kirsebætreet blir stående i en firkant med elvestein som også benyttes i detaljer i det ytterste møblerte området ut mot gjerdet (nederst) 7
3.1 B Atrie for lærere DAGENS SITUASJON: Atriet på ca 6,2*11,5 meter er dannet etter tilbygg på opprinnelige bygninger og ligger inneklemt i dagens bygningsmasse (jfr. kart s. 4). Det har fire tette, grå vegger og to utgangdører, den ene fra lærerværelset, den andre som ikke er i bruk, fra et klasserom. Atriet brukes som lufteområde for lærerne. Det er grått og trist uten grønt eller videre møblering og mangler nødvendig trappetrinn ut. Rommet har begrenset med sol. Det er ønskelig å oppgradere atriet til et hyggelig uterom for lærerne. RAMMEBETINGELSER: Ikke skjøtselskrevende vegetasjon. FORSLAG TIL OPPGRADERING: Benytte formspråk og materialbruk som i elevenes atrie Skape dynamikk og liv ved variasjon i materiale, størrelser og retninger på beleggsflater og elementer Åpenhet men noe variasjon i høyder Vegetasjon; prydgress som bevarer oppreist struktur store deler av vinteren og vintergrønn, robust, tørke- og skyggetålende barlind Møblering: må gjennomtenkes på stedet ift. lys, sol, funksjon og i forhold til rommene innenfor. Det er foreslått to alternativer (med eller uten stor sittekasse) For variasjon foreslår vi å legge elvestein; -i ett større område, -rundt vegetasjon og langs veggfaste benker. I gangsone legges løse tråkkheller Over; dagens situasjon, - under; oppgraderingsforslag Alt. a) Vegetasjon og trebenker med elvestein under langs hver kortside, stor frittstående sittekasse Alt. b) Vegetasjon og trebenk med elvestein under langs én kortside, trekasser i vinkel i andre del av atriet Tredekket i de to utgangssonene er lagt i motsatt retning av øvrig tregulv. Elvestein langs plantekasser, under benk på kortveggene og med gangheller i midtfeltet. Bakkenivå er tenkt hevet, noe som gir litt mindre skjerming ift. aktivitet ute, - alternativet blir å lage et trappetrinn. Vegetasjonen fungerer som en transparent romdeler og bryter opp det massive grå inntrykket 8
3.1 Atrier; - detaljer Over; atrie for lærere sett innenfra, - det er positivt om vegetasjon og naturelementer også gir noe hyggelig å se ut på Under t.v.; flyfoto av atriet før det ble bygget inn (gulesider.no), t.h. i dag Benker med integrerte kasser for vegetasjon Detaljer fra det største atriet Benk /plantekasse kan lages relativt enkelt Sittekasse og benker i kombinasjon av tre og støp, evt. med innlagt lys i sidekant 9
3.1 C Skråning ned mot idrettsbane DAGENS SITUASJON: Den skolenære delen av uteområdet ligger på to nivåer, adskilt med en lang skråning. Bygningen ligger på øvre plan, - på nedre nivå idrettsbane, ballbaner for fotball, basketball, sandvolleyball, scatepark og hinderløype. Den lange skråningen er ca. 25-30 meter lang og delvis ganske bratt med høydeforskjell på opptil ca.10 meter. Den ligger vendt mot sydvest og er naturlig delt i to av en bred tretrapp på midten der skråningen også endrer retning. Skolen ønsker å utnytte skråningene bedre ved et anlegg hvor elever som ikke er aktive på banene kan leke og følge aktiviteten nedenfor, og som også vil fungere som tribune. Skråningene har ulik karakter og blir delvis omtalt hver for seg. Detaljer rundt utførelse, bredder m.v. må diskuteres med utførende anleggsgartner/entrepenør. Skråningen sett fra idrettsbanen, -den brede tretrappen midt i bildet LØSNINGSFORSLAG: For begge skråningene foreslår vi å etablere et trappeanlegg i en del av området inn mot gangtrappen. Hovedidé og materialvalg er det samme begge steder, men størrelse og utførels må tilpasses skråningen. Vi foreslår et variert, sammensatt anlegg som kan benyttes til hoppe-, klatre- og balanseaktivitet, rolige samtaler og avslapning i solen, foruten å fungere som tribune i forhold til aktivitet på banene nedenfor. Utførelse; naturmaterialer som glir naturlig inn i uteområdets generelle karakter; litt tilfeldig plasserte stokker med noe variasjon i høyde slått ned i bakken benkerader, gjerne i en kombinasjon av støpt understell med treverk på toppen større naturstein solid plassert i skråningen, evt. satt i støpt såle stedegen vegetasjon kan gjerne i noen grad innlemmes i anlegget Forslag til utnyttelse for økt bruk og aktivitet; trappeanlegg med varierte elementer - stokker, benker, steiner og vegetasjon 10
SKRÅNING 1 (SØ-vendt, minst høydeforskjell): Skråningen ligger rett utenfor inngangen til SFO og er et attraktivt lekested for de yngre barna. Den er dekket av forvokste, store buskfuruer (Pinus Mugo) og har et ensartet, helårsgrønt dekke. Vegetasjonen er tett og stenger for utsyn og kontakt ned mot idrettsbanen. Det er foreslått en opprydding ved å fjerne en del av de laveste greinene, løse steiner og uønsket vegetasjon slik at området blir penere og lettere tilgjengelig for lek. Om man ønsker trappeanlegg her foreslår vi, både av pris- og estetiske hensyn, at vegetasjonen beholdes i den delen av skråningen som ligger nærmest skolens adkomst. Furuene er kraftige og fremstår som klatreskulpturer med kraftig forgreining, vakre, grønne nåler og grå bark. Dette er et fint område for de yngre barna til gjemsel, klatring, kryping og henging. Her er det huler, labyrinter og tuneller, og skråningen er også populær om vinteren. Ved årlig kniping av årsskudd kan unge planter holde seg på ca 1 meters høyde, -uten kniping vokser buskene fritt og blir inntil 4 meter høye. Vi foreslår at man får hjelp av fagfolk til rydding og beskjæring. T.v. og over; skråningen med buskfuru Trappen som har 2 avsatser fungerer fint, men kan gjerne utbedres, evt. oppgraderes SKRÅNING 2 (SV-vendt, bratt med stor høydeforskjell): Vi foreslår å lage trappeanlegg i området nærmest gangtrappen. Den innerste delen av skråningen er temmelig bratt og ligger mindre gunstig til i forhold til kontakt med aktivitet på banene nedenfor. Denne kan være som den er og kan benyttes til aking om vinteren. Det er mye Rosa rugosa i denne delen av skråningen. Den har stikkende torner og foreslås i størst mulig grad fjernet. I store deler av landet bekjempes den nå som en uønsket plante. Den bratteste skråningen Trappen er populær å sitte i, - Rosa rugosa vokser i tette kratt 11
3.1D Hinderløype og ubenyttet område bak fotballmål Hinderløypen ligger fint til i tett kontakt med naturen. Den ligger litt i utkanten av skoleområdet, men bør kunne være en attraktiv aktivitet, -om ikke annet i gymtimene. Vi anbefaler at det ryddes opp i ødelagte elementer og at løypen etter hvert utbedres og oppgraderes. Noe er allerede gjort, -blant annet er det lagt ut flis under apparatene. Areal mellom fotballbane og hinderløype Her foreslås det å plassere 1 2 større, litt avanserte klatre -/ aktivitetselementer. Det finnes mange apparater med stimulerende utfordringer. Vi anbefaler å være på utkikk etter installasjoner som harmonerer med uteområdenes robuste naturkarakter. Et alternativ kan være å få plassert ut noen kjempesteiner man kan sitte og klatre på. Under (t.v. og t.h.); arealet bak fotballmål mot hinderløypen ønskes utnyttet Hinderløypen er anlagt rett i naturen Inspirasjonsbilder; svære klatresteiner som evt. kan rammes inn av stokker i like eller varierende høyder (Jåttåvågen, Stavanger), klatrenett og Tarzanjungel (Ladeparken og Byåsen skole, Trondheim) 1 Naturstein, betongdekke 2 Asfalt 3 Hard jord / slitt gress 4 Gress i god stand 5 Fin sand (sandkassesand) 6 Sand, grus 7 Bark 8 Gummidekke /støtdempende matter FALLHØYDER UNDERLAG Minimumskrav til underlag ved forskjellige fallhøyder 12
4.0 Universell utforming - tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven (www.be.no). HENSYN VED ULIKE GRUPPER FUNKSJONSHEMNINGER Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et komplekst symptombilde, og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer enn ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gangveier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner (kassen bør etterfylles jevnlig) 5.0 Lokalklima, - utelek i all slags vær Det bør legges omtanke i utformingen av uteoppholdsarealer slik at disse orienteres mot sol og skjermes mot vind. Når vi utsettes for vind vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). FAKTORER SOM VIRKER MEST HEMMENDE PÅ BARNS UTELEK Kombinasjon vind og snøfall Kombinasjon vind og kulde Ekstrem kulde Mørke / mørketid Regn Kulda synker, altså kan en utendørs lekeplass som ligger i en grop bli svært ubehagelig å oppholde seg i. Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. Eksempel på leplantning En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element 13
6.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler som har planer om å ruste opp uterommene: FAGSTOFF: Uteområder, diverse artikler www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere http://www.regjeringen.no Husbanken: Universell utforming www.husbanken.no Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader http://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). www.shdir.no Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle www.bufetat.no/bufdir/deltasenteret/uu/ SINTEF Byggforsk: Tilgjengelighet til og i skolebygninger (220.315) Lekeplasser (381.301) http://bks.byggforsk.no/documentview.aspx?sectionid=2&do cumentid=3092 Barnas landskap, aktivt arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane http://home.c2i.net/swan/skolensutemiljo.htm Hovedside inkludert annet innhold http://home.c2i.net/swan/ Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal www.norskform.no Danmarks største naturlegeplads og sansehager http://www.sansehaver.dk Høgskolen i Bodø, rapporten Bingenes herre v/ T.Limstrand http://www.nfk.no/kunde/filer/bingenes.pdf Slik skal de skape bedre elever - Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak www.dn.no/d2/article1725262.ece LOVER, FORSKRIFTER OG STANDARDER: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html www.lovdata.no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr www.dsb.no NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag www.standard.no Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/andre_dok/veiledninger/043071-120006/dok-bn.html Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/tema/idrett/soknad-omspillemidler-til-idrettsanlegg.html?id=86916 Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd - eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området www.husbanken.no Grønn skolegård, Skolens uteområde Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen www.miljolare.no Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården http://www.nibr.no/publikasjoner/rapporter/116/ Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall www.nibr.no/publikasjoner/rapporter/36/ Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung www.uterin.salten.no 14
7.0 Aktuell litteratur 1. Bjerke, M. & Ramfjord, H. 2005. Gode råd er grønne. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN 82-993403-1-4. 248 s. 2. Buaas, E.H. 2002. Med himmelen som tak: Uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01511-8. 162 s. - 2. utg. - Oslo : Universitetsforlaget, cop. 2009. 3. Deltasenteret 1999. Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning. Kun elektronisk utgave: http://www.shdir.no/deltasenteret 4. Dyring, A.-K. 1986: Natur i boligområder. Landbruksforlaget 5. Fjørtoft, I. 2000. Landscape as Playscape. Doctoral Dissertiation. Norwegian University of Sport an Physical Education, Oslo 6. Flemmen, A. 1990: Skileik. Universitetsforlaget 7. Hageselskapet og Landbruks- og matdepartementet. 2006. Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen, og Dyrking av grønnsaker i barnehagen. Hefter 8. Harvard, I. 2006. Mer åt fler på lekplatsen. Sveriges Kommuner och Landsting. Stockholm. ISBN 978-91-7164-141-0. 87 s. 9. Hågvar, S. & Støen, H.A., 1996. Grønn velferd. Vårt behov for naturkontakt. Kommuneforlaget 10. Nebelong, H. 2008. Vi leger at. Dafolo forlag. Fredrikshavn. ISBN 978-87-7281-291-5. 111 s. 11. Nilsen, A.B., Vestre, Ø., Askim,T.J. 1996. Barnas uterom. Lek og samvær. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-41780-8 252 s. 12. Norges byggforskningsinstitutt. Byggforskserien, Blad nr.: 381.301 Lekeplasser 13. Redalen, G. (red.). 2005. Hageselskapets sortsliste. Hageselskapet. ISBN 82-995640-2-1. 284 s. 14. Strandhede, S.-O. 1995. Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN 82-993403-0-6. 122 s. 15. Sigmundsson H., Pedersen A. V., 2005. Motorisk utvikling. Nyere perspektiver på barns motorikk, Sebu forlag 16. Thorén, K. H., (red) Sosial- og helsedirektoratet 2003. Rapport skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. 15