Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001
Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001. Prosentvis vekst fra året før 4 3 Euroområdet 3 Økt usikkerhet etter terrorhandlingene i USA 2 2 USA Veksten anslås å ta seg opp neste år, men utsiktene framover er mer usikre enn på lenge 1 0-1 Jan Mars Mai Juli Sept Nov Jan Mars 2000 2001 Japan Mai Juli Sep 1 0-1
Norsk økonomi påvirkes gjennom flere kanaler Svakere etterspørsel etter norske eksportvarer 350 300 Oljepris. Kroner pr. fat 350 300 Lavere oljepriser vil kunne trekke ned oljeinvesteringene 250 200 Anslag 250 200 Virkninger gjennom internasjonale finansmarkeder 150 100 150 100 Kan påvirke bedriftenes og husholdningenes framtidstro 50 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 50 0
Høy aktivitet i norsk økonomi Hovedtall Moderat vekst, men fortsatt høy aktivitet Rekordhøy sysselsetting Lav arbeidsledighet Husholdningenes og statens finansielle situasjon er solid 2001 2002 BNP Fastlands-Norge (prosentvis vekst) 1,2 1,9 Arbeidsledighetsprosent (nivå) 3,4 3,4 Konsumpriser (prosentvis vekst) 3,1 1,9 Årslønn (prosentvis vekst) 4½ 4¼ Oljepris (kroner pr. fat) 230 200
Viktige hensyn i budsjettpolitikken Jevn og gradvis økt bruk av oljeinntektene som er opprettholdbar, og som sikrer en balansert utvikling i økonomien Ikke bruke mer enn handlingsregelen tilsier slik at regelen blir troverdig Det økte handlingsrommet brukes både til å styrke velferden og øke vekstevnen i økonomien lettelser i skatten på arbeid, FoU og infrastruktur
Hva tilsier handlingsregelen for 2002? Statens petroleumsfond ved inngangen til 2002 anslås nå til 650 mrd. kroner Handlingsregelen gir rom for en økning i bruken av oljeinntekter på om lag 6 mrd. kroner i 2002 Utsiktene for Petroleumsfondet antyder en tilsvarende gjennomsnittlig innfasing for årene 2003-2005
Handlingsrommet i budsjettpolitikken Handlingsregelen gir rom for å bruke 6 mrd. kroner mer pr. år de nærmeste årene, dvs. 24 mrd. kroner mer i 2005 enn i 2001. Hvis halvparten brukes til å redusere skatter og avgifter, gir dette 12 mrd. kroner Økonomisk vekst gir økte skatteinntekter. Men økonomisk vekst trekker også med seg bl.a. høyere lønnsutgifter, økte ytelser i folketrygden og økt bistand Handlingsrommet bestemmes av økte skatteinntekter som følge av økonomisk vekst og økt bruk av oljeinntekter. Etablerte velferdsordninger legger beslag på store deler av dette handlingsrommet
Statsbudsjettet for 2002 Gir bedre og billigere velferdstjenester Gir mer rettferdig fordeling og et løft for de vanskeligst stilte Gir en trygg økonomisk utvikling og lavere skatt på arbeid
Hovedtrekk i budsjettforslaget En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på vel 9 mrd. kroner tilsvarer en vekst på 2 pst. En reell reduksjon i innbetalte skatter og avgifter på om lag 3,5 mrd. kroner vel halvparten av de økte oljeinntektene brukes på skatte- og avgiftslettelser redusert skatt på arbeid er prioritert Påløpte skatter og avgifter reduseres med 7,7 mrd. kroner
Viktige satsinger i budsjettet Barn 1 mrd. kroner i satsing på barnehager 10 000 nye plasser lavere foreldrebetaling Utdanning og forskning Ny statlig finansieringsordning for opprusting av skolebygg rentekompensasjon på 15 mrd. kroner Om lag 1,7 mrd. kroner i økt forskningsinnsats
Helse Viktige satsinger i budsjettet (forts.) Reell økning i bevilgningene til helse på vel 3,5 mrd. kroner Gratis medisiner til eldre over 67 år og uføre Eldre 10 200 nye plasser innen eldreomsorgen i 2002 Tiltak overfor de vanskeligst stilte 1750 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede (attføring) flere utleieboliger og økt bostøtte i de store byene nye trygde- og stønadsordninger for de vanskeligst stilte
Kommuneøkonomien 2002 Den reelle inntektsveksten anslås til om lag 3½ mrd. kroner i 2002 regnet i forhold til det inntektsnivået for 2001 som ble lagt til grunn i vår Veksten i de frie inntektene anslås til 1,7 mrd. kroner Kommunenes pensjonsutgifter vurderes fram mot Revidert nasjonalbudsjett
Lavere skatt på arbeid Innslagspunktet i toppskatten økes fra 289 000 kroner til 320 000 kroner i klasse 1 Øvre grense i minstefradraget økes fra 40 300 kroner til 43 000 kroner Med Regjeringens forslag vil i underkant av 200 000 personer få lavere marginalskatt i 2002 I tillegg økes fradraget for fagforeningskontingent, gaver til frivillige organisasjoner mv. fra 900 kroner til 1800 kroner
Hovedelementene i skatteog avgiftsforslaget Endring i mill. kroner Påløpt Bokført Lavere skatt på arbeid -2 660-2 115 Økte avskrivingssatser -1 500-80 Skattefradrag for FoU-investeringer -400-35 Avvikling av investeringsavgiften fra 1.10.2002-1 500-500 Redusert el-avgift og svovelavgift -690-655 Helårsvirkning av endringer i 2001-2 739-1 454 Endringer i kjøregodtgjørelse og firmabilbeskatning 1 315 1 125 Andre endringer 510 219 Samlet skatte- og avgiftsopplegg ekskl. barnetrygd - 7 664-3 495
Verdipapiret følges opp: Fjerne unødvendig ventetid for behandling ved sykehus og fortsette utbyggingen av eldreomsorgen. Medisiner på blå resept skal være gratis for uføretrygdede og for eldre over 67 år. Styrke kvaliteten i skolen, ruste opp nedslitte skolebygninger, gjøre læremidler i videregående skole gratis og fjerne egenbetaling til leirskole. Skaffe barnehageplass til alle som ønsker det og halvere foreldrebetalingen. Sikre at ingen med vanlig lønnsinntekt skal betale toppskatt. Derfor skal grensen for toppskatt justeres opp til 320 000 kroner i 2002, og den skal hvert år pris- og lønnsjusteres. Det skal fortsatt være full lønn under sykdom. Fradraget for fagforeningskontingent heves. Sikre landets elektrisitetsforsyning ved å ta i bruk nye, fornybare energikilder og gass til kraftproduksjon. El-avgiften settes ytterligere ned i 2002. Slå ring om Norges bistand til verdens fattige og støtte opp om FN.