Malawi: Afrikas varme hjerte Vannpumpe gir økt matproduksjon Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave

U-NYTT 3 2004 Malawi: Afrikas varme hjerte Vannpumpe gir økt matproduksjon Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave

Konsensus? I forrige nummer av U-nytt snakket vi litt om Stortingsmelding 35, Utviklingsmeldingen. Dette er et viktig dokument fra Regjeringen, og skal opp til diskusjon i Stortinget i oktober. I Utviklingsfondet har vi studert Utviklingsmeldingen grundig, og leverte i august en høringsuttalelse til Utenrikskomiteen. Et av våre viktigste ankepunkter er mot en av hovedforutsetningene for hele meldingen, nemlig utsagnet om at det nå er en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken (s. 8). Dette er ikke korrekt. Det finnes mange meningsforskjeller og forskjellige tilnærminger til utfordringene som ligger i økende fattigdom i Afrika, barnedødelighet, underutvikling og et stadig større gap mellom de rike og de fattige i verden. Denne debatten vil pågå så lenge situasjonen ikke blir radikalt bedre. Det finnes ingen internasjonal konsensus i utviklingspolitikken. Derimot finnes det noe som kalles Washingtonkonsensusen, som blant annet foreskriver økende liberalisering og økonomisk globalisering som nøkler til fattigdomsbekjempelse. Washington-konsensusen lever fortsatt i beste velgående i både Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), til tross for en viss bevegelse de senere årene. Vi mener at Norge aktivt bør uttrykke sin uenighet mot Verdensbanken og IMFs markedsfuntamentalisme, som har vist seg å være katastrofal for de fleste av de landene som har blitt utsatt for de nyliberale hestekurene. Washington-konsensusen var et forsøk på å erklære debatten om samfunnsøkonomiske mål og midler for avsluttet. The end of history, kalte historikeren Francis Fukuyama dette, i 90-tallets gledesrus over Sovjetunionens fall. Nå var alle enige om at markedsliberalismen skulle løse verdens problemer. I ettertid er det lett å se at dette var et ideologisk forsøk på å innføre markedsfundamentalisme i stor skala. Om noe er lært av de siste årenes ideologiske basketak, burde det være at det ikke finnes én oppskrift på utvikling. Dette burde fordre en viss ydmykhet i forhold til absolutte sannheter. Kun et mangfold av lokale strategier kan la fattige selv styre sin egen utvikling. Vi ønsker at Stortingmeldingen om utvikling skal fremme slikt mangfold. Arvid Solheim Forsidebildet er fra Malawi. Se s 4-5 for mer informasjon. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet Solidaritetskonsert Cato Salsa Experience (bildet), Tungtvann, Ravi & Dj Løv, og Are Kalvø stiller opp for Utviklingsfondet. Ungdomsgruppe i Utviklingsfondet Helga 3-5. september var ca 90 ungdommer var samlet til Stormøte i de splitter nye konferanselokalene som Utviklingsfondet disponerer i Grensen 9B. Ungdommene diskuterte miljø og globalisering, internasjonal handel, og en rekke andre temaer. Viktigst av alt var at Stormøtet offisielt markerte etableringen av en ungdomsgruppe i Utviklingsfondet. Det ble etablert seks arbeidsgrupper som skal drive arbeidet framover, i tillegg til en Kjernegruppe som skal koordinere. Mer informasjon: www.utviklingsfondet.no/ung Ungdomskoordinator ansatt Aina Grødahl (26) begynte 26. juli som koordinator for Utviklingsfondets nye ungdomsgruppe. Hun er ansatt i 40 prosents stilling, og vil ha hovedansvaret for det praktiske og administrative arbeidet knyttet til ungdomsgruppa. Hun er også et bindeledd mellom staben og ungdomsgruppa. Aina er utdannet lærer med fordypning i utviklingsstudier. Hun sitter i Arbeidsutvalget i Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), der hun tidligere har vært leder for lokallaget på Høgskolen i Oslo. «Supermakt» er tema for den årlige Globaliseringskonferansen, som i år går av stabelen 21-24. oktober på Samfunnshuset og Sentrum Scene i Oslo. Også i år vil over tusen mennesker delta i diskusjoner om globalisering, utvikling og andre dagsaktuelle spørsmål. Utviklingsfondet arrangerer flere seminarer, og oppfordrer alle til å delta. Nytt av året er at vi også arrangerer konsert. Kjente artister som Cato Salsa Experience, Tungtvann, Ravi & Dj Løv og Are Kalvø vil bidra til en fantastisk kveld. I tillegg kan vi love noen store overraskelsesgjester. Tema for kvelden er Malawi og Utviklingsfondets prosjekter der. Les mer om dette på s 4-5. Overskuddet fra konserten går til Utviklingsfondets arbeid. Så bli med på Superkonsert på Rockefeller 22. oktober! Dørene åpner klokken 21.00. Billetter koster 200,-, men deltakere på Globaliseringskonferansen får 50,- rabatt. www.utviklingsfondet.no/konsert eller ring 23 10 96 00 for mer info Øverst: Fra Stormøtet. Nederst: Ungdomskoordinator Aina Grødahl. Foto: Bjørn Heger/Utviklingsfondet 2

Matsikkerhet I hvert U-nytt i 2004 presenterer vi Utviklingsfondets fire fagprogrammer. Biologisk mangfold og Tørrland var i nr 1 og 2; nå er det Matsikkerhet som står for tur. I julenummeret kan du lese om Sivilt samfunn-programmet. Teff er det viktigste kornslaget for fattige bønder i høylandet nord i Etiopia. Foto: Plaza/Halland/Utviklingsfondet Flertallet av verdens fattige og underernærte i verden bor på landsbygda og er knyttet til landbruket. Til tross for at det produseres nok mat i verden til alle, er det ca 840 millioner mennesker som sulter eller er kronisk underernærte. Antallet har økt de siste årene. Hver dag dør ca 30 000 mennesker av sult eller sultrelaterte årsaker. Det er behov for økt matproduksjon i årene framover. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, mener det er behov for 50 prosent økning i matproduksjonen de neste 30 årene for å bekjempe sult, dekke opp for endringer i kosthold og økt befolkning. De fattigste landene og utviklingslandene samlet er de siste ti årene blitt netto importører av både mat og andre landbruksprodukter. Tvungen import og dumping av sterkt subsidierte landbruksvarer fra de rike landene har ødelagt for lokal produksjon. Internasjonale finansinstitusjoner har presset landene til å innrette mye av produksjonen på eksport for å skaffe valuta, men prisutviklingen på tropiske produkter har vært svært negativ. Om prisutviklingen hadde vært den samme som for industrivarer siden 1980, hadde utviklingslandene hatt en ekstra valutainntekt per år på ca 250 milliarder dollar, ca fem ganger den totale bistanden fra de rike landene til utviklingsland. Mange utviklingsland og internasjonale bistandsdaktører har også i mange år neglisjert landbruket. Mye av verdens landbruksproduksjon er ikke bærekraftig. Jorda pines og forgiftes gjennom bruk av store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Store områder ødelegges av erosjon, bl.a. fordi jorda legges åpen gjennom ensidig produksjon. Overforbruk av vann slik at grunnvannstanden reduseres, er også et dramatisk problem i mange områder. Arbeidet for matsikkerhet og et bærekraftig landbruk står helt sentralt i arbeidet til Utviklingsfondet. De fleste av prosjektene som støttes på grasrota er direkte knyttet til å øke den lokale matsikkerheten. I tillegg arbeider Utviklingsfondet sammen med sine partnerorganisasjoner i Sør politisk, for å endre politikk og rammebetingelser som har betydning for matsikkerheten. Vi arbeider blant annet med handelsspørsmål i Verdens handelsorganisasjon (WTO), ulike prosesser i FN, og er en av initiativtakerne til en internasjonal kampanje for mer og bedre bistand til landbruket i utviklingsland. Matsikkerhet Den mest anerkjente definisjonen av matsikkerhet stammer fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter: Matsikkerhet er oppnådd når alle til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang på mat, i en mengde og kvalitet tilstrekkelig til å tilfredsstille deres diettmessige behov og preferanser, som også danner grunnlaget for et aktivt liv og god helse Matsuverenitet Matsuverenitet er et prinsipp som har fått stadig større oppslutning de senere årene, og som Utviklingsfondet også støtter. Prinsippet ble lansert av den internasjonale bondeorganisasjonen Via Campesina. Slik ble det definert av forumet for frivillige organisasjoner under Verdens mattoppmøte i 2002: Matsuverenitet er retten til folk, lokalsamfunn og land til å definere sin egen landbruks-, arbeids-, fiskeri-, mat- og jordpolitikk som er økologisk, sosialt og økonomisk passende for deres unike forhold. Det inkluderer den virkelige retten til å produsere mat, noe som også omfatter at alle mennesker har rett til trygg, næringsrik og kulturelt passende mat, til matproduserende ressurser og muligheten til å beskytte seg selv og sine samfunn. 3

Malawi Oxfam Malawi: En utviklingsmaskin Når Utviklingsfondets partner Oxfam Malawi setter alle kluter til, lar ikke resultatene vente på seg. Allerede det første året merker landsbyene klare forbedringer. I løpet av kun noen få år, endres faktisk et helt lokalsamfunn. Christoffer Ringnes Klyve (tekst og foto) Chisinlcha, Shire Highlands, Malawi: Etter en lang biltur på humpete og støvete veier, blir vi møtt av syngende og dansende kvinner, når vi går ut av bilen. Malawi kalles ikke Afrikas varme hjerte for ingenting, og fattigdom er ikke noe hinder for gjestfrihet. Etter litt forsiktig oppmuntring, begynner lederen for landsbyens utviklingskomité, Yvonne Banda, å fortelle om hva de har gjort så langt. Gradvis kommer hun mer og mer på gli, oppmuntret av de andre kvinnene og mennene som er til stede. Aller først hadde vi et allmøte over flere dager. Innbyggerne i landsbyen, sammen med folk fra Oxfam og en offentlig landbruksveileder, laget en liste over de viktigste utfordringene vi står overfor. Deretter prioriterte vi disse etter viktighet, og med hjelp fra Oxfam laget vi en plan for hvordan vi kunne løse disse problemene, sier hun. På bistandens stammespråk kalles dette Participatory Rural Appraisal, eller bare PRA. Det sentrale her, er å la lokalbefolkningen selv identifisere problemene og løsningene på dem. Landsbyen Chisinlcha fikk være med i Oxfams program for et års tid siden, da Utviklingsfondet begynte å støtte programmet. PRAen var det første som skjedde. Etter å ha gjennomført over 100 PRAer i Mulanje-distriktet, kan vi forutsi ganske nøyaktig hvilke utfordringer en landsby vil identifisere. Det handler stort sett om dårlig matsikkerhet og ernæring, dårlig vann, aids og dårlig tilgang til lokale og nasjonale markeder. Likevel går vi gjennom hele prosessen hver gang, slik at innbyggerne selv kommer fram til resultatet. Dette gjør at folk selv føler større ansvar for å løse problemene enn tilfellet ville vært om en ekstern «ekspert» kom inn og fortalte landsbyen hva som var problemene og hvordan de skulle løses. I tillegg er det ikke alle problemene vi kan hjelpe til med å løse, og da er det viktig at vi synliggjør det med en gang, sier John Makina som leder Oxfams program i Shire Highlands. Lite mat og dårlig vann I Chisinlcha var det største problemet dårlig matsikkerhet, blant annet på grunn av tørke. Oxfam kan ikke gjøre noe med været, men de kan gi såkorn og opplæring Kvinner har viktige posisjoner i landsbyutviklingskomiteene som får ansvaret for gjennomføringen av Oxfams prosjekter 4

Afrikas varme hjerte i hvordan de kan dyrke matvekster som tåler tørke bedre, og de kan gi opplæring i ulike teknikker for å bedre effektiviteten i jordbruket. Noe av det første som skjedde her, var at vi fikk såkorn til mais, bønner og peanøtter av Oxfam. I første omgang var det bare noen få bønder som fikk såkorn, men disse må levere tilbake minst dobbelt så mye som de fikk utdelt. Dermed kan dobbelt så mange bønder få prøve seg neste år, når de også har sett med egne øyne hvordan naboene klarer seg, sier Yvonne Banda. Hun viser oss alle sekkene med mais og peanøtter som nå står pent oppstilt i kornlageret. Vi fikk 9 sekker med frø i fjor, og nå har vi 22 sekker stående til utdeling før neste års avling. Nummer to blant problemene våre var dårlig drikkevann. Den lokale vannrørledningen var gått i stykker, og vi hadde verken kunnskaper eller råmaterialer til å reparere den. Konsekvensen var at folk hentet vann i elva i stedet, noe som førte til kolera og andre vannbårne sykdommer. Fra Oxfam fikk vi veiledning og sement. Vi sørget selv for sand og grovarbeidet med å reparere rørledningen. Nå har vi rent vann, og nesten ingen får kolera lenger, sier hun smilende. Ansvar for egen utvikling For å prioritere og koordinere innsatsen, har hver landsby etablert lokale komitéer med ansvar for ulike aspekter ved landsbyens utvikling; en for vann, en for jordbruk, en for helse, og så videre. Alt koordineres av en utviklingskomité i hver landsby, en såkalt Village Development Committee (VDC) bestående av fem kvinner og fem menn. Det er faktisk et poeng i seg selv å ha mange komitéer, slik at en stor andel av landsbyens innbyggere får ansvar for hver sin del av utviklingen, sier John Makina. Mais (bildet til høyre) er og har vært den viktigste matplanten i Malawi. Ensidig avhengighet av mais er et problem. Prosjektene Utviklingsfondet støtter fokuserer derfor på å bedre matsikkerheten ved å gi bønder opplæring og tilgang til nye vekster. Bildet til venstre viser ett eksempel; matretter framstilt av peanøtter og kassava, to av vekstene prosjektene fremmer. Siden starten i 1997, har Oxfams program nå spredd seg til hele Shire Highlandsområdet. I 2003 ble programmet utvidet til 32 nye landsbyer, med finansiering fra Utviklingsfondet. Ytterligere 16 kom med i 2004. Smitteeffekt Vi ser at de nye landsbyene som blir inkludert i programmet, opplever en raskere utvikling enn de tidligste. Dette skyldes en smitteeffekt landsbyene i mellom. Folk utveksler erfaringer og frø med slekt og venner i andre landsbyer. Vi ser også at landsbyene handler med hverandre. Når vi nå gjennomfører en PRA i en «ny» landsby, opplever vi at de allerede er godt på vei. Fremfor alt har mentaliteten endret seg. Der vi tidligere opplevde skepsis og en viss motvilje mot forandring, er folk i de nye landsbyene nå veldig innstilt på å få oppleve de samme forbedringene som naboene sine. Gradvis vil Oxfams rolle bli mindre og mindre, slik at landsbyen kan klare seg selv. I tillegg til å gi landsbyene økonomisk selvstendighet, er også opplæring og samarbeid med myndighetenes egne landsbruksveiledere en viktig del av programmet. Disse finnes rundt omkring i hele landet, men mangler både utstyr og opplæring. Når Oxfam om noen år trekker seg ut av området, vil disse lokale veilederne fortsatt være til stede. De vil da ha fått den opplæringen de trenger for å kunne gi landsbyene den nødvendige oppfølgingen. Utviklingsfondet og Malawi «Afrikas varme hjerte» kalles det lille, langstrakte landet mellom Zambia, Mozambik og Tanzania. Malawi har mellom 10 og 12 millioner innbyggere, og er rangert som nr 165 av 175 på FNs utviklingsindeks. Gjennomsnittlig levealder har sunket fra 44 til 37 år; ca 15 prosent av den voksne befolkningen er hiv-positive. I mai 2004 ble Bingu wa Mutharika innsatt som landets andre folkevalgte president. Dessverre sliter landet fortsatt med ettervirkningene av 31 år med diktatur fram til 1994. Under diktaturet var det ikke lov å danne uavhengige organisasjoner, og landet har fortsatt et svakt organisasjonsliv. Malawis jordbruk har også sine problemer. Under diktaturet var det bare storbøndene som hadde lov til å dyrke jordbruksprodukter for salg. De 85 prosentene av befolkningen som er småbønder, var tvunget til å dyrke mais. Fortsatt er den ensidige avhengigheten av mais en hovedårsak til dårlig matsikkerhet, utarming av jorda og fortsatt fattigdom for folk flest. Dette går utover ernæringen, noe som igjen gjør befolkningen mer sårbar for aids. Ensidig avhengighet av mais gjør også bøndene mer utsatt for tørke. Mais klarer seg ikke spesielt godt når regnet uteblir. Resultatet blir fort sult og nød. Malawi har vært ett av Utviklingsfondets fem hovedsamarbeidsland siden 2003. Vi støtter prosjekter gjennom ulike partnere, deriblant Oxfam Malawi, Harvest Help/Find Your Feet, forskningsnettverkene SARRNET og ICRISAT, og miljølobbyorganisasjonen CEPA. Et utvekslingsprogram er også på trappene Utviklingsfondets prosjekter i Malawi fokuserer på mer mangfoldig matproduksjon og utvikling av et internt marked. Dette vil trygge tilværelsen for det store flertallet i Malawi. Les mer på www.utviklingsfondet.no 5

Vannpumpe gir økt matproduksjon Tekst og foto: Marit Fikke Selv om det er åtte måneder siden forrige regnskyll i Tigray i nordlige Etiopia, sprer vannet seg i kanaler over åkeren til Gebreegziabher Mesfin (18). Han er eldste sønn i en familie som sammen med to naboer har investert i en motorpumpe for å føre vann til åkeren fra den helårige elven nedenfor. Familien er i ferd med å forberede vekstsesongen, som nå kan starte tidligere enn normalt. I år slipper de å vente på stabile regnskyll før jorda kan bearbeides og sås. Vi vil dyrke grønnsaker i stedet for korn som vi pleier, forteller Gebre-egziabher. Korn fra et halvt hektar land var knapt nok tilstrekkelig til å dekke eget konsum for familien på fire. Vannpumpen gir nå en forsikring om at grønnsaker vil modnes selv om regnet ikke er tilstrekkelig. Vi har erfaring med dyrking av potet, tomat, løk og pepper fra bakgården vår. Nå vil vi utvide produksjonen for å kunne selge overskuddet, forklarer den unge bonden. Ikke lenger fattige? Grøden må bæres til det lokale markedet halvannen times gange unna. Først vil avkastningen gå til å betale gjelden for vannpumpen som er kjøpt på kreditt gjennom Utviklingsfondets lokale partner Relief Society of Tigray (REST). REST har de siste to årene installert og gitt opplæring i bruk av 35 småskala dieseldrevne vannpumper for interesserte bønder som går sammen i kooperativer med 3-10 Sønnene i de tre familiene viser stolt fram vannpumpa som bringer vann opp fra elva hele året. Gebre-egziabher Mesfin er helt til høyre. medlemmer. Dersom Gebre-egziabhers familie tjener tilstrekkelig på grønnsakssalget, vil de bruke midlene til å utbedre boligen og kanskje kjøpe okser. Familien min vil ikke lenger være fattig, smiler Gebre-egziabher håpefullt. Marit Fikke deltar i utvekslingsprogrammet Volunteers for Sustainable Development, hos Utviklingsfondets partner Relief Society of Tigray i Etiopia Afrikas Horn Grensetvisten mellom Eritrea og Etiopia fortsatt uløst Det er ingen tegn til snarlig løsning av grensekonflikten mellom Eritrea og Etiopia. FNs generalsekretær Kofi Annan besøkte både Eritreas president Isaja Afewerki i Asmara, og Etiopias statsminister Meles Zenawi i Addis Abeba i juli, og oppfordret partene til å finne en løsning. De to fattige landene utkjempet en ødeleggende krig i 1998-2000, og det siste de mange fattige i begge landene ønsker, er en gjentakelse. I Etiopia er det nesten åtte millioner som trenger matvarebistand, hvorav ca. fem millioner regnes som kronisk matusikre. I Eritrea er nesten to millioner mennesker, over halvparten av befolkningen, avhengig av matvarebistand. FN går lei? I midten av september skal FNs sikkerhetsråd vedta halvårig fornyelse av mandatet for FN-styrken (UNMEE) som overvåker grensen og fredsavtalen. Ting tyder på at det internasjonale samfunnet nå er i ferd med å gå lei av at de to landene ikke klarer å komme fram til en endelig fredsavtale. Det er fire år siden krigen og to år siden Grensekommisjonen kom med sin kjennelse. Samtidig har FN enorme oppgaver i Sudan og andre steder, og ting kan tyde på at UNMEE kan bli nedprioritert. Den uløste konflikten rammer lillebror Eritreas økonomi svært hardt. En løsning av konflikten vil frigi tusener fra hæren som kan bidra til å gjenoppbygge landet og gjøre Eritrea mindre avhengig av nødhjelp. Valg i Etiopia I Etiopia knytter det seg stor spenning til valget i 2005. Det er laget utkast til ny presselov, men denne er ikke vedtatt. Meles sa i en tale til parlamentet i juli at private radiostasjoner vil kunne etableres. Det vil gjøre det lettere for flere å nå ut med sine budskap. Knut Nyfløt er Eritrea-koordinator i Utviklingsfondet 6

Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave Av Aksel Nærstad (tekst og foto) Kampen mot sult er min livsoppgave, og det er den viktigste oppgaven til min regjering, sa Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva, da han åpnet den ellevte sesjonen av FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD XI), som gikk av stabelen i Sao Paolo i juni i år. President Lula er en karismatisk taler, og høstet stormende applaus da han åpnet UNCTAD XI. Han snakker med innlevelse og overbevisning om kampen mot sult og fattigdom. Nok en gang understreket han at vi ikke kan akseptere at folk sulter, og at regjerninger og organisasjoner både i utviklingsland og i de rike landene må gjøre langt mer for å bekjempe sult og fattigdom. Han utfordret igjen verdenssamfunnet til å opprette et fond for å bekjempe sult og fattigdom. Forslaget har tidligere falt på steingrunn, men Lula fortsetter å tale om nødvendigheten av større innsats og mer penger fra de rike. Samtidig lanserte Lula et nytt initiativ; et internasjonalt institutt for å studere erfaringer, og på basis av det komme med anbefalinger til hva som må gjøres for å bekjempe sult og fattigdom. Lula inviterte også både land og frivillige organisasjoner til FN i september for å diskutere initiativer i kampen mot sult og fattigdom. Da skal en gruppe som FNs generalsekretær og Lula har gått sammen om, legge fram forslag til nye initiativer. Politisk mot og visjoner Gapet mellom fattige og rike har økt, og 55 av utviklingslandene er blitt reelt fattigere de siste ti årene, mens bare 16 har hatt en reell vekst, slo Lula fast. Handel er viktig, men vi må understreke at det bare er et nødvendig element for utvikling. Vi må vise politisk mot for å bygge broer, styrke og enhet i kampen mot fattigdommen. Det er nødvendig med politiske visjoner, sa Lula. Lula har selv gjort dette i praksis. Han har vist mot, og han har visjoner. Null-sultprogrammet er ett eksempel. Brasil har ca 50 millioner permanent underernærte mennesker. I tiltredelsestalen sin som president, sa han at dersom alle brasilianere kunne spise tre måltider mat om dagen når han går av som president, så har hadde han ikke levd forgjeves. Mer handel mindre sult? FNs generalsekretær Kofi Annan understreket i sin åpningstale betydningen av UNCTAD for å utvikle handelspolitikk og -praksis som kan bidra til å redusere gapet mellom fattig og rike, og til å bekjempe fattigdommen. Senere på åpningsdagen ledet utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen en egen rundebordskonferanse om forholdet mellom handel og fattigdom. Selv om det var viktige nyanser i innleggene, så var hovedbudskapet klart: Økt handel er viktig for å bekjempe fattigdom. De fleste av talerne fra utviklingsland fokuserte både på ønsket om økt markedsadgang i Nord og på behovet for økte priser på varene de eksporterer. Synet på om økt handel med mat er en farbar vei ut av fattigdommen er ganske annerledes blant de frivillige organisasjonene og sosiale bevegelsene som var til stede. I erklæringen fra Civil Society Forum, der organisasjonene gjennomførte sine egne møter, er prinsippet om matsuverenitet framhevet. Hvert land må ha rett til å legge opp sin egen matpolitikk for å Både Brasils president Lula (øverst) og FNs generalsekretær Kofi Annan talte under FNs konferanse om handel og utvikling. fø egen befolkning. Det var da også den kjente franske bondelederen José Bové fra Via Campesina som la fram erklæringen overfor generalsekretær Kofi Annan på et møte mellom ham og et par hundre representanter for organisasjoner. Presset fra gatene viktig I møtet med de frivillige organisasjonene la Kofi Annan som ventet vekt på at de frivillige organisasjonene og sosiale bevegelser spiller en viktig rolle i å drive fram forandringer. Det var imidlertid flere som sperret øynene opp, da han sa at uten presset fra gatene hadde ikke Sikkerhetsrådet stemt mot krigen i Irak. Han sa at dette ikke var nok til å forhindre krigen, fordi alle dessverre ikke respekterte FNs vedtak. Men nettopp press fra folk flest og organisasjoner er en forutsetning for demokratiet. Dette presset trengs for å få til en nødvendig endring av politikken for å sikre fred og bekjempelse av fattigdom. Generalsekretæren i UNCTAD, Rubens Ricupero, fulgte opp og holdt et engasjert innlegg om kampen mot krig, og betydningen av presset fra gatene. Det var langt mer enn høflighetsfraser fra de to lederne. Aksel Nærstad er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet Kalender 2005 Kalenderen for 2005 har tema «deltakelse». Årets kalender har fått nytt design, men har fortsatt store, praktiske ruter å skrive i. Hver måned har et flott bilde fra ett av prosjektlandene, med en tekst på norsk, engelsk og spansk. Kalenderen er klar i begynnelsen av oktober, så kanskje du vil bestille årets julegave alt nå? Kalenderen koster kr 50,-, som går til prosjektene Utviklingsfondet støtter. Se www.utviklingsfondet.no eller ring 23 10 96 00. 7

B - B L A D Returadresse: Utviklingsfondet Grensen 9B 0159 Oslo Lotteri! Vinn tur til Utviklingsfondets prosjekter i Honduras I samarbeid med Framtiden i våre hender arrangerer Utviklingsfondet lotteri til inntekt for prosjektarbeidet vårt. Kjøper du lodd gjennom oss, går pengene til å støtte prosjekter i regi av våre partnere i Sør. Blant mange fine premier, er rosinen i pølsen utvilsomt turen til Utviklingsfondets prosjekter i Honduras for to personer, til en verdi av 45.000,-. Vinneren vil både få besøke utviklingsprosjektene, og få muligheten til å oppleve dette vakre landet. Når du kjøper lodd, kan du enten få en spennende overraskelse selv, eller gi bort en litt annerledes presang. Uansett støtter du Utviklingsfondet og kan vinne en av over 1000 premier: - Gavekort fra: Helsport, Body Shop, Stormberg og Cotton Child - Weekend for to med fullpensjon på DNT-hytte - Ulltrøye og ullpledd - Bøker: Bokpakke, World Watch Jordens tilstand, Grønne Gourmeter, diktsamlinger - Turutstyr: sykkelverktøy, fiskeutstyr, sekk og lakenpose i silke Loddsedlene er utformet for å spare penger, slik at mest mulig av loddprisen går til Utviklingsfondets arbeid. Årets lodd er derfor et loddbrett med fire lodd i ett, dvs fire trekninger med fire skrapefelt på ett brett. Prisen er 100,- pr stk. Du kan: 1. Bestille lodd via våre nettsider: http://www.utviklingsfondet.no/lotteri 2. Betale inn til kontonummer 8101.39.00345, og merke betalingen «Lotteri 2004» 3. Fylle ut og sende inn slippen under. Vi sender deg ferdigutfylt giro, som du betaler for å få tilsendt loddene. Ja, jeg vil gjerne bestille lodd à kr 100,- Navn: Adresse: Postnr./sted: Klipp ut slippen og send den til Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Du kan også bestille lodd på www.utviklingsfondet.no Sommerkampanjen ny rekord? I skrivende stund er ikke regnskapsføringen for sommerkampanjen helt ferdig enda. Så langt ser det ut til at resultatet blir veldig bra, selv om det nok ikke blir ny rekord. Vi er kjempeglade for oppslutningen. Tusen takk for innsatsen til alle dere som ga til kampanjen. Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: 23 10 96 00. Kontonummer: 0809 35 45282 U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er sertifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve E-post: u-fondet@u-fondet.no, internett:http://www.utviklingsfondet.no/