RFID i norske bibliotek Onsdag 17. mars 2010
+ =?
Vi har erfaring!
Introdusert Norsk standard Økende utbredelse 1. generasjon 2. generasjon 1 million brikker 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Bibliofil-bibliotek med RFID 20 15 10 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
STANDARDER?
Hva lagres i brikken. Versjonsnummer Brukstype Antall brikker i en samling Delnummer i samlingen Strekkode/løpenummer Sjekksum Landkode Biblioteksnummer Alarmkode
Utstyr
Hva og hvordan
Klargjøring må være en kjempejobb? - IDnummer inn i brikken - Enklest ved å skanne nummer fra strekkoden og la programvare prege/skrive på brikken. - For å gjøre det enkelt kan man bruke KNUT
- Laget av Tagvision i Danmark - Automat som leser strekkode, limer på brikker, programmer/skriver til brikken, kontrollerer at brikken er riktig programmert og sender info til biblioteksystemet (via FTP?). Fungerer 1 -> 1, dvs ikke egnet for materiale som er en del av en samling. - Logistikken. Viktig med god flyt, hvor mange man har til å fore og fjerne materiale fra maskinen. - Maskinelt 1 brikke hvert 2. sekund, dvs 30/min eller 1800 i timen. Hastighet: vi anslår 600-1200 i timen. Avhenger av høyden på boka, for å klare 1200 i timen må boka være 20 cm. - Rekorden er 6501 i løpet av 10 timer (Bergen 29 jan 2010), gjennomsnitt 650 i timen, maks 703. Over 38 dager et gjennomsnitt på ca 3000 pr dag. - 100.000 i måneden et rimelig mål. NÆRBILDE! varierer liming i 3 avstander horisontalt! påklistring kan justeres opp/ned (vertikalt)! Den lange blå plata bak er antennen som leser/preger brikken Si noe om lim og at det holder å lukke igjen boken? - Den blå boksen er en strekkodeleser som leser av strekkoden på boken - Den lille svarte/grå boksen en fotocelle som forteller leser/preger at ny bok er på vei. Lyser gul/oransje når boken passerer fotocellen
1 Grønn maskinen er klar 2 Rød materialet kommer 3 Gul leser strekkode og programmerer brikken -> rødt ved feil -> grønt ved OK
Knut vs mennesket Det finnes andre måter å gjøre dette på selvfølgelig For deler i samlinger må man gjøre det på en annen måte I BIBLIOFIL har vi en funksjon i utlånsprogrammet
Rekord 149 i timen Skedsmo Så hva kan man bruke dette til?
La folk gjøre det sjøl
Utlånsenheter! - Her er et eksempel på en hybrid-løsning, dvs den aksepterer både strekkoder og RFID-brikker. Denne er også satt opp til bare å akseptere en brikke av gangen. - Lånekortet leses med en laserleser, alternativ er kortleser/rfid i kortet (?) - I det hvite feltet vises data om lånet - Slår av alarm i brikken.
Biblioteket gjør det også gjerne
Utlån i skranke. Her kan flere bøker lånes av gangen. Hvor mange? Hva er fornuftig? Avhengig av doktype. - Sett bunken på leseren som ligger i/under skranken. Ikke lett å se her men lesefeltet er markert i bordplaten. - Alarm slås av. - Sekvensen ender med en diskusjon om låner vil ha kvittering eller ikke. - Utlån i skranke og hva som skjer i utlånsvinduet. Dette er jo et vanlig utlån bare at det går forholdsvis raskt. - Innlevering fungerer også slik at bunken bøker settes på leseren. Alarm slås på igjen.
Og så var det å få det inn igjen
Innleveringsautomat fra PVSUPA Merk at skjermen forteller at materialet må legges inn i riktig posisjon for å fange opp strekkoder. Når alt materiale har RFID-brikke er det ikke lenger nødvendig.
Sortering
Sorteringsanlegg med 7 avkast/fack/bokser/traller. Kommuniserer via sip2-protokollen mot biblioteksystemet
Nye tjenester
Smarte hyller
Hvor har det HILS PÅ WANDA blitt av?
Møt Knut og hans Wand/tryllestav. - Består av antenne (padleåren/fluesmekkeren) og radiosender (?), en batteripakke i veske og PC med programvaren (kommuniserer trådløst med wanda). Lydsignal kommer fra pc-en, så man bør ikke være alt for langt borte fra den. - Horten bibliote har en daglig rutine hvor de sjekker om ting som står på hylla ikke burde vært der. I bibliofil bruker status "På hylla" om materiale som er inne og tilgjengelig. Innimellom forekommer det at ting plasseres på hylla uten at det merket som sådant. En liste over materiale som har andre statuser enn På hylla lastes ned til Wanda hyllerydder-programmet. - Her ser vi trollmannen Knut (Hellum) fra Horten bibliotek demonstrere bruken av wanden på jakt etter feilplasserte bøker. Og finner Cecila Samartins Salvadorena. Og endelig en Knausgård. - Det kan værre problem med skjerming så stålhyller er ikke ideelt. -Pr idag brukes programmet til å finne bøker som står på hylla men man kan også laste inn en liste med materiale og så gå langs hyllen for å se om de står ute. Det er mulig å finne materiale som har en annen status enn på hylla. Forsåvidt kan man gå på let etter alle slags statuser og lister med søkeresultat. - I tksøk Utvalgsliste (høyreklikk for Wanda(RFID)-meny: - Lagre til fil for Wanda - Find Items - Les inn fil fra Wanda - Les inn fil fra Wanda - Kun eksemplarer som ikke er på hylla - Lagre fil for Wanda - Find items for status/eieravdeling - Lagre liste til fil Dvs man lagrer en liste med brikkenummere, lagrer den på pc-en og henter den opp i Wanda-programmet og så starte på turen langs hyllene.
Erfaringer/ utfordringer og gode råd
Radiosignaler
Plassering av brikken
Problemmateriale
RFID og CD/DVD Erfaringer fra Deichmanske bibliotek 37000 CDer, 2000 DVDer.
Fem momenter å ta hensyn til: - Utstyret forøvrig (leseplate i automater, portaler) - Brikketype - Sammensetning av materialer i selve platen - Antall plater i dokumentet - Emballasjetype
Utstyret forøvrig (leseplate i automater, portaler) Utstyrets kvalitet avgjør hvor stort spillerom man har - Leseenheter i skranken / automater - Portaler Jo bedre leseenheter man har, jo større spillerom. Det er forskjell mellom 1- og 2-wattslesere, og jo bedre portalene fanger opp flere brikker om gangen, jo mer effektiv blir sikringseffekten. Vi opplevde stor forskjell mellom de første portalene vi hadde på plass til utprøving, og de endelige vi fikk på plass. Men hvis vi nå tar utgangspunktet i at man har godt utstyr, kan jeg si noe om hva vi har gjort og de erfaringene vi har gjort oss underveis.
Brikketyper For våre CDer og DVDer, bruker vi i hovedsak to varianter...
- Sammensetning av materialer i selve platen - Antall plater i dokumentet - Emballasje De siste tre punktene, sammensetning av materialer i selve platen, antall plater i dokumentet og emballasjetype må sees på i sammenheng.
Her ser dere den enkleste typen vi har - en enkel plate med ett bilag. Vi bruker den samme emballasjen vi hadde før på disse. En brikke på CDen, en på heftet. For å unngå at antennaer i brikkene forstyrrer for hverandre, er det lurt å kliste brikkene slik at de ikke ligger rett overfor hverandre. Dette er spesielt viktig når materialet ligger tett. Derfor setter vi brikket på bilaget på et av hjørnene. Vi brikker bilagene fordi vi krever at dokumentet leveres komplett. Mangler bilaget, blir det en erstatningssak. Derfor må vi sikret at alt kommer tilbake, også når lånere levere selv og vi dermed ikke har muligheten til å sjekke innholdet.
Før vi landet på portalene vi har nå, fungerte ikke vår nåværende emballasje spesielt bra i portalene. Derfor testet vi andre emballasjetyper, der CDene og bilagene lå forskjøvet. Denne typen er beregnet på 2 CDer og bilag, og det lages også for 1 CD og bilag. Men denne emballasjen spiller det ingen rolle hvor låneren legger ting tilbake - alt holdes forskjøvet. Heldigvis var det ikke nødvendig å bytte ut emballasjen på ca 25000 enkle-cder, men hadde vi ikke funnet portalene vi har nå, ville vi blitt tvunget til det.
Når dokumentet har 2 eller flere plater, må man ta hensyn til hvorvidt det er metall I platene...
I tillegg finnes tilfeller der trykkeriet har brukt en farge med metall i seg, og noen ganger ser man plater som ligner mest på hjemmebrente plater. Sistnevnte er vanlig i CD-bilag til bøker og i lydbøker - situasjoner der lydkvaliteten ikke er det viktigste. For disse, opplever vi at brikker med antennae ytterst fungerer best. Jeg kan likegodt ta lydbøker med det samme: Vi har ingen god løsning. Vi kommer til å brikke esken, og første og siste plate (fordi det er disse som oftest blir glemt hjemme i CD-spilleren). Men det finnes rett og slett ingen økonomisk overkommelig måte å emballere lydbøker med flere enn 4-6 plater. Det vi tror kommer til å skje hos oss, er at når CDene uteblir, blir titlene erstattet med mp3-versjoner, enten på mp3-cder eller eventuelt med digitale utgaver.
Her ser vi en lomme beregnet på 2 CDer og 1 til 2 bilag. For 2 CDer, kan vi holde oss til små brikker på begge plater hvis det ikke er metall i den indre ringen. Så snart det er noe metall, må en av de 2 platene få en booster. Disse lommene kan i de fleste tilfellene også brukes til sett med 3 plater, hvis vi setter den tredje platen i den bakerste lommen (som egentlig er beregnet på en ekstra bilag). Er det ikke metall i den indre ringen, går det som regel bra å bruke 2 småbrikker og 1 booster, i tillegg til en liten brikke på bilaget. Men er det metall, har vi sett at vi må bruke boostere på 2 av platene. Og her er vi inne på noe av det viktigste: er du i tvil, TEST. Test FØR du klistrer brikken på.
CD- og DVD-brikkingens 3 bud: Fungerer det i utlån uten problemer ved gjentatte forsøk? Fungerer det i innlevering uten problemer ved gjentatte forsøk? Fanges det opp i portalene? Hvis du får opp ikke komplett -meldinger når du prøver å låne ut eller levere inn, MÅ du finne en annen løsning. Hvis ikke, blir mye av poenget borte. Hvis lånere stadig må be om hjelp fordi det ikke funker, blir det mye tyngre å få dem til å bruke systemet. Hvis personalet stadig må gripe inn og hjelpe, mister brukere tillit til systemet, motivasjonen for å bruke systemet forsvinner, og personalet får ingen gevinst i forhold til bruk av personalressurser. Fanges det ikke ofte nok opp i portalene, blir sikringseffekten borte. Portalene er ikke nødvendigvis det viktigste - bare de fanger opp det meste, vil de skape en forståelse for er her er det ikke noe poeng i å prøve å stjele. Men funker det ikke i automatene, er slaget tapt.
CDene ligger forskjøvet Lomme til cover med tittel, strekkode Plass til tykt bilag (en side går inn hit, resten hviler utenpå) For dokumenter med flere CDer og tykke bilag, som f eks operaer, har vi bestemt oss for en annen type emballasje. Her ligger CDene litt forskjøvet, og mappen er beregnet på både en cover med tittel og strekkode og et tykt bilag. Denne emballasjen finnes for 2, 3 og 4 CDer. Vi har testet med 2 og 3 med veldig gode resulateter, og har også bestilt til 4.
DVDene har vist seg å være noe lettere. Vi tror dette er fordi vanlige DVD-esker skaper luft mellom platene. Eksempelet på skjermen viser en opera med 2 plater. Den er utgitte av Deutsche Grammofon, som alltid bruker plater med metall helt inntil hullet. Derfor har vi lagt booster på den ene. Dette er ikke nødvendig når DVDene ikke har metall i ringen. Her ligger platene rett overfor hverandre, men likevel går det bra - på grunn av avstanden mellom platen, tror vi.
DVD-bilagene blir også brikket. Vi bruker bokbrikker, av tre grunner: bilagene pleier å ha plass til dem, de er billigere, og fordi de fanges litt bedre opp i portalene. Hvis bokbrikken plasseres øverst eller nederst, er du sikker på at den holdes langt nok unna brikkene på platene, uansett hvordan låneren legger bilaget tilbake i esken.
Fordi bokbrikken fører til at materialet lettere blir fanget opp i portalene, setter vi en på selv når det ikke er et bilag. Da setter vi dem på innsiden av papiromslaget.
Mange av eskene vi allerede hadde til DVD fungerer bra, men det er noen få unntak. Denne typen, der platene legges på hengslede brett og ligger oppe på hverandre, er litt ustabile. Noen ganger går utlån og innlevering uten problem, men andre ganger stopper det opp. Vi er derfor i ferd med å bytte dem ut med esker der platene ligger på samme side, en øverst og en nederst.
Her er utgavene vi har bestemt oss for, til 3 og 4 plater.
Denne utgaven fungerer i våre tester til 5 og 6 plater.
De finnes i forskjellige bredder. Jo flere plater esken er beregnet på, jo bredere, med det er også mulig å bestille brede esker til 2 og 3 plater. Vår erfaring er at jo mer luft mellom platene, jo bedre - og at det er viktigst når man har 3 eller flere plater.
Denne varianten, som vi hadde fra før, fungerer - antagelig fordi esken er ganske bredt. Det er plass til 3 plater, litt forskjøvet, og ett bilag.
Av og til har vi vært overrasket i vår testing. Dette er en DVD med 4 plater og 2 bilag. Platene har metall helt inn i ringen, men likevel funker det fint med 2 småbrikker, 2 boostere, og en bokbrikke på hver av bilagene. Coveret er i papp, det folder innover på begge sider, og har en pappboks utenpå som holder det hele sammen. Med denne, testet vi utlån, innlevering og deteksjon i portalene med materialet lagt i alle tenkelige kombinasjoner, og det funket hver gang.
Vi har også testet smale, plastlommer til DVDer. Her ser vi varianten beregnet på 4 plater, en cover med tittel og strekkode, og bilag. Tykke bilag får plass her også. Vi har foreløpig bestemte oss for å satse på esker i hardplast, men disse er absolutt en mulighet. de finnes i varianter for 1-4 plater. For å få dem til å fungere, måtte vi bruke flere boostere, antagelig fordi materialet ligger så mye tettere.
Endringer i istandgjøringsprosessen Vi har eksperimentert med å legge stivplasting over siden i bilaget der bokbrikken er plassert, i tilfelle antennaet blir ødelagt når lånere bretter opp sidene. Vi har gjort det på noen, men ikke alle. Vi har bestemt oss for å se hva som skjer før vi stivplaster alle 2000 DVDene, men det kan godt hende vi går over til å stivplaste de nyinnkjøpte som en vanlig del av istandgjøringsprosessen.
Spørsmål om utstyr og prosjektet gjenerelt Ellen Aabakken, prosjektleder, sikring og selvbetjening ellen.aabakken@kul.oslo.kommune.no Spørsmål om Musikkavdelingens erfaringer Ann Kunish ann.kunish@kul.oslo.kommune.no
Sikring
Selvbetjening
Kvalitet
Installasjon
Gode råd
Hvorfor RFID?
+ =?