Trivsel og helse. Det er din helse og ditt liv det handler om. tiltakshefte 4

Trivsel og helse Det er din helse og ditt liv det handler om tiltakshefte 4

1991 2001 11 år med fokus på helse, miljø og sikkerhet 1991 TL forberedte implementering av Internkontrollforskriften i bransjen. LO og NHO startet et tre-årig samarbeid, Hovedorganisasjonenes Fellestiltak Sykefravær. 1992 TL utarbeidet en egen Internkontrollveileder for medlemsbedriftene. Veilederen ble gjennomgått på en rekke seminarer. Prosjektet "Kvalitet i transportbransjen" IK som en del av kvalitetssystemet - startet. 1993 TL ansatte HMS-rådgiver. Evaluering av det nasjonale sykefraværsprosjektet i LO/NHO-området fant at tiltak rettet mot organisatoriske forhold i bedriftene var mest effektive for å redusere sykefravær. 1994 TL utarbeidet "Vinnerlaget" et bidrag til medlemsbedriftenes interne motivasjonsarbeid i forbindelse med kvalitetsutvikling, inkludert internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. Temabilag til Transportforum - "Kvalitet i transport". 1995 TL utarbeidet "Veiledningsprogram innen internkontroll og kvalitetsutvikling" oppfølgingsprosjekt i bedriftene. Temabilag til Transportforum "Miljødiagnose". Stressbelastning hos bussjåfører studeres SINTEF forsket på bransjen. 1996 Temabilag til Transportforum "Det gode arbeidsmiljø". Temabilag til Transportforum "Sikker yrkestransport". 1997 SINTEF-rapporten "Bedriftsutvikling reduksjon av stress og fravær. Busselskaper" kom ut. Det ble arrangert 5 regionale konferanser under mottoet "Sjåføren i fokus". 1998 Artikkelsamling om stress og sykefravær blant bussjåfører gis ut. Tiltakshefte for busselskaper "Mindre stress og sykefravær mer effektiv produksjon" gis ut. Prosjektet "Trivsel og helse i busselskapene" startet opp. Prosjektet "Kvalitetsforbedringsgrupper som tiltaksstrategi for bedriftsutvikling" startet. Prosjektet "Såføren i fokus" startet - SINTEF forsket på sjåfører, stress og sikkerhet. 1999 Innsats i 4 pilotbedrifter i prosjektet "Trivsel og helse i busselskapene" Produksjon av 5 temaoppslag i Transportforum i serien "Trivsel og helse". Deltakelse i NHO-prosjektet "Sykefraværsarbeid i praksis". 2000 "Trivsel og helse i busselskapene" innsatsen i pilotbedriftene fortsetter. "Trivsel og helse tiltakshefte 1" og "Trivsel og helse tiltakshefte 2" gis ut. Oppstart av et bransjerettet arbeidmiljøprosjekt i samarbeid med 6 andre bransjeorganisasjoner. Deltakelse i NHO-prosjektet "Sykefraværsarbeid i praksis". 2001 "Trivsel og helse i busselskapene" innsatsen i pilotbedriftene fortsetter. "Trivsel og helse tiltakshefte 3" og "Trivsel og helse tiltakshefte 4" gis ut. Deltakelse i NHO-prosjektet "Sykefraværsarbeid i praksis". Prosjektet "Trafikkledelse i støpeskjeen" starter. 2

Det er din helse og ditt liv det handler om! Innhold Sjåfører i bussbransjen: Fysisk passivitet gir dårlig helse, høyt fravær og for tidlig død... Side 4 Ansvaret for din egen helse er ditt! Side 6 Foto: Knut Fjeldstad/Samfoto Dette kan du sjøl påvirke! Hva du spiser, hvor mye du spiser, om du røyker og om du mosjonerer, innvirker på den totale helsetilstanden din. La bedriftskulturen preges av munter pausegymnastikk! La gjerne passasjerene delta! Med et stillesittende arbeid må du benytte de mulighetene du har til å få en strekk på ryggen, til å få løst opp spenninger i muskulaturen i nakke og skuldre og til enklere avspenning mellom øktene. Øvelsene i bladet kan utføres i småpauser på jobben. Alle vil ha godt av slike øvelser så hvorfor ikke legge dem inn som et innslag på alle arenaer hvor de ansatte møtes driftsmøter, fagforeningsmøter, spiserommet osv. Risiko for bussran: Unngå en impulsiv død! Side 8 Pausegymnastikk: - i eller utenfor bussen Side 10 Bussjåføren: Ensom rytter eller medarbeider med arbeidsglede? Side 12 Stump røyken: 100 sjåfører dør årlig av røyking nesten ingen i trafikken! Side 14 Jeg har så vondt i Side 16 Bruk dette heftet i opplæring av nyansatte, interne kurs, seminarer og møter i bedriften hvor sjåførenes helse og sikkerhet settes på dagsorden. Har du spørsmål, ta kontakt med TLs HMS-rådgiver, Borgny Helnes, tlf. 23 08 85 99, e-post: borgny.helnes@transport.no Lykke til med det videre arbeidet! Forsidebildet Leif Rødbotten er 58 år og har kjørt buss i 34 år. Han har sitt virke i Gaia Trafikk. Leif kjører mykt, han stresser ikke og frakter folk trygt fram gjennom Bergens gater. Han trives på jobben og sprer smil og latter rundt seg på sin ferd gjennom byen. 3

Trivsel og helse Hvorfor mosjonere Det er medisinsk dokumentert, bl.a. i rapporter utgitt av Norges Idrettsforbund, at det er mange gode grunner til å mosjonere. Mosjon gir: Bedre søvn Bedre evne til å mestre stress Bedre evne til konsentrasjon Mindre depresjon Færre psykosomatiske lidelser Mindre bruk av medikamenter Sterkere hjerte Bedre lunger Sterkere muskulatur, sener og bånd Sterkere brusk- og beinvev Færre ryggplager Bedre leddfunksjoner og bevegelighet Bedre koordinasjon Gunstigere kolesterolsammensetning Bedre regulering av kroppsvekt Mindre risiko for høyt blodtrykk Sterkt redusert risiko for hjerte- og karsykdommer Mindre risiko for blodpropp og slag Styrket immunforsvar Bedre fordøyelse Reduserte muskelspenninger Bedre hørsel Sjåfører i bussbransjen: Fysisk passivitet gir dårlig helse, høyt fravær og for tidlig død... Dårlig fysisk form er viktigere dødsårsak enn røyking, høyt blodtrykk, arvelige egenskaper, overvekt eller høyt kolesterol. Ufaglærte innen transport er svært lite fysisk aktive i sin fritid 70% mosjonerer en gang eller mindre pr. uke (MMI Monitor 1998). Faglærte er litt mer aktive, men har også mosjonsallergi. Summen av lite mosjon, usunn mat, mye røyking og dels stressende arbeid gir råtten helse, nedsatt livskvalitet og mye fravær. Foto: Borgny Helnes 4 Denne artikkelen er tidligere publisert i Transportforum

Tekst: Dankert Freilem Når 13% blant ufaglærte sjåfører har mer enn ti legebesøk årlig (MMI 1998), dokumenterer det allmen helsetilstand på lavmål. Mange busselskaper har også et sykefravær blant sjåfører på 10-15%. Det er således godtgjort at det er mye å vinne både trivselsmessig, økonomisk og driftsmessig ved bedre helse blant sjåfører. Tre parter har ansvaret for denne situasjonen: 1) Fylkeskommunene som ved stadig reduserte bevilgninger krever mer effektivitet og høyere produksjon. 2) Selskapene som må spare kostnader ved stadig strammere drift og økt tempo. 3) De ansatte som trass i betydelig fysisk og sosial slitasje ikke tar hensyn til kosthold, røyking, alkohol, mosjon etc. 5 ganger høyere dødsårsak av hjerte- og karsykdommer Forskning dokumenterer betydelig høyere slitasje/stress for sjåfører enn for andre yrkesgrupper. Samtidig er det klargjort at nordmenn flest blir mer overvektige og mindre fysisk aktive. Sjåføryrket kombinert med et inaktivt liv er helsefarlig. Dårlig fysisk form gir 5 ganger så høy dødelighet av hjerte- og karsykdommer for 65-åringer ref. dem med best form. Andelen helt inaktive voksne mellom 16 og 69 år har økt fra 11% før Lillehammer-OL til 18% i 1996. Andelen voksne som trener for lite til å ha særlig helsegevinst (en gang eller mindre pr. uke) har økt fra 51% i 1991 til 79% i 1996. Tallene gjelder systematisk trening på fritid. Fysisk aktivitet er viktigere for god helse enn å ha normalvekt. Gjennomsnittlig kroppsvekt er økt med 5.6 kg siden 1965, samtidig som matinntaket er 250 kalorier lavere. Større kroppshøyde kompenserer ikke økt vekt. Sjåfører går ikke i naturen Medlemmene i Den Norske Turistforening representerer fysisk aktive grupper som er glade i naturen og frisk luft. Mer enn halvparten av medlemmene har overnattet i fjellet flere enn fem somrer. Vi finner få bussjåfører der. Kun 5% av medlemmene i Den Norske Turistforening har grunnskole som utdanning mot 15% i hele befolkningen. Ufaglærte arbeidere utgjør 2% av medlemmene mot 11% i befolkningen. Ansatte i samferdsel/transport utgjør 2% - betydelig lavere enn sysselsettingen i landet. Mindre stress og fravær kun bedriftens ansvar? Den kjente rapporten fra SINTEF (Lars Andersen, 1997) analyserer årsaker og virkninger til sjåførenes belastninger i busselskapene. I en endeløs rekke av gode/riktige tiltak omtaler ikke SINTEF sjåførenes eget ansvar for god helse. Det er viktig med bedriftstiltak, men med kunnskap om et rimelig fysisk krevende yrke blir det noe mangelfullt å ikke etterspørre sjåførenes eget ansvar. Blå resept på sykkel Mange bedrifter har tilrettelagt fysiske treningstilbud for sine ansatte i samarbeid med dem. Resultatene er overveldende positive der de ansatte virkelig deltar aktivt. Det finnes en lang rekke eksempler her er noen få: Arendal smelteverk: Reduksjon av fravær fra 8.7 dager/år til 0.3 dager/år ved trimrom og spleis på treningsapparat hjemme Alcatel Kitron: Fravær redusert med 79% ved treningsprosjekt Norsk Hydro, Sandsli: Halvert fravær for treningsgruppe dag/kveldstid Regelmessig fysisk mosjon/trening er således en viktig faktor for redusert sykefravær i bussbransjen. Den ansatte har hovedansvaret selv, men bedriften kan og bør bidra. Dette skal ikke kompensere for andre tiltak men er vesentlige tillegg. Røyk, fastfood, øl, pommes fritte, TV, svart kaffe, sofa, Thousand Island og grilldress gir livet mening så lenge du har det. Men man kan også gå kveldstur med bikkjen eller uten bikkje. Vi må huske at «det gror ikke mose på rullende steiner». Dankert Freilem er informasjonsdirektør i Schøyen Gruppen AS. Hvordan komme i gang Mange bedrifter har gjerne bedriftsidrettslag, mosjonsgrupper etc. I nærmiljøet er det ofte idrettslag som har forskjellige trimaktiviteter. Private treningsstudioer, joggegrupper osv. kan også være et alternativ, men de fleste nordmenn har fortsatt søndagsturen i skog og mark som den ukentlige trimturen. 5

Trivsel og helse Ansvaret for din egen helse er ditt! Hvert år har norske almenleger ca. 18 millioner konsultasjoner, og i følge bladet Sykepleien har vi omtrent 15 millioner diagnoser i Norge fordelt på 4,5 millioner nordmenn. Til tross for dokumentert bedre helse i befolkningen, er vi sykere enn tidligere. Hvis flere tok større ansvar for egen helse, så ville vi kanskje fått færre legebesøk og mindre opplevde helseplager. Tekst: Geir Riise Den enkelte medarbeider må ta ansvar for egen helse ved bl.a. å holde seg i rimelig god form og ta Foto: Borgny Helnes vare på egen trivsel og sosialt nettverk. Ingen andre kan ta ansvaret for dette enn en selv. De må kanskje trene på å bli flinkere til å mestre hverdagens små og store krav. Mestring kan læres, og arbeidsplassen er en viktig læringsarena. En bedriftskultur som er seg dette bevisst, vil ha et konkurransefortrinn, bl.a. fordi mestring smitter. Den gode sirkel er slik at mestrer man en ting vil man ofte også klare andre oppgaver bedre. Ingen er 100 prosent syk hele tiden For å føle seg vel trenger alle en bekreftelse på være til nytte. Arbeidsgiver må derfor ikke kreve at man først kan komme tilbake i arbeid når man er såkalt 100 prosent frisk (hvem som måtte være det). På samme måte må den enkelte arbeidstaker finne fram til hva han/hun kan klare å utføre selv om man ikke føler seg helt 100 prosent «fit for fight». Hvordan vi ser på oss selv i forhold til hva vi klarer, har betydning for vurdering av egen helse. En vond rygg blir sjelden bedre av å ligge på sofaen. Stort sett er det alltid sunt å være aktiv. Fortsatt tror mange at det er best å holde seg helt i ro, og helst hjemme, for å bli frisk. Man blir sjelden bedre av å være isolert for lenge fra det som er hverdagslivet. På mange måter er det nødvendig med en holdningsendring. Bedrift og medarbeider kan i større grad for eksempel benytte aktiv sykmelding ved sykdom, og snakke åpent om hva som skal til for å være i arbeid. Videre må bedriften ha fokus på betydningen av et godt arbeidsmiljø, hvor arbeidstaker både blir sett og tatt på alvor av arbeidsgiver og kolleger. Mestring og livsinnhold bidrar til god helse. En lang sykmelding borte fra arbeid vil ofte bidra til å forlenge sykdommen/lidelsen. Sykefravær utover 8 uker medfører at bare 50 prosent kommer tilbake til det arbeid man ble sykmeldt fra, viser undersøkelser. Gjennom en god dialog i bedriften er det mulig å finne løsninger som fungerer. På samme måte som enkelte blir syke av å jobbe for mye, blir mange som ikke har jobb, syke av det. Valg av ord og begreper 6 Denne artikkelen er tidligere publisert i Transportforum

har betydning for motivasjon for å delta. Vi må bruke mer tid på helsefremmende arbeid. Det kan dreie seg om alt fra mosjon (ta en gå-tur i fellesskap i lunsjpausen) til stressforebygging og sosiale tiltak som styrker samholdet internt. Målsettingen må være å fremme aktiv deltakelse og styrke den faglige og personlige utvikling. Forebyggende arbeid Mye forebyggende arbeid har vært for opptatt av risiko for sykdom. Til tross for at stadig flere fritas for byrden med alvorlig sykdom i ung alder, er vi mer sykmeldte enn før. Veksten i uføretrygd er for eksempel størst blant de under 35 år. I år 2000 mistet vi 200.000 årsverk grunnet sykefravær, og vi fikk 30.000 nye uføretrygdede. Derfor er det på tide å endre fokus i det forebyggende arbeid. Veien til lavere sykefravær er ikke flere legebesøk eller flere timer hos fysioterapeut. I det 21. århundre står vi overfor andre utfordringer enn det skolemedisinen alene kan gi svar på. God trivsel og samhandling i bedrift, hvor både arbeidsgiver og medarbeider tar ansvar, kan være et viktigere virkemiddel i arbeidet for redusert sykefravær enn flere «hvitfrakker». Helseparadokset De siste 150 år har det skjedd en betydelig kunnskapserobring innen medisinen. Men likevel er sykefraværet rekordhøyt, og det er i dag nesten like mange uføretrygdede (278.000) som det er industriarbeidere tilbake. Det tyvende århundre har vært medisinens og folkehelsens store århundre. I år 1900 døde hvert tiende barn før det var året gammelt. Epidemier florerte, og annet hvert dødsfall skyldtes infeksjonssykdom og farsotter. Gjennomsnittlig levetid var knappe 50 år. Sykdom ga grunnlag for utrygghet, frykt og fordommer. I dag er tidligere tiders folkesykdommer under kontroll. De generelle levekår er bedre. Den objektive helsestandard i befolkningen er historisk god, i den forstand at gjennomsnittlig levealder er høy og spedbarnsdødeligheten lav. Forventet levealder ved fødsel er 75,5 år for menn og 81 år for kvinner, et historisk høyt nivå. De medisinske behandlingsmulighetene er bedre enn noen gang tidligere i historien. Hjerte-/karsykdommene er på tilbakegang. Moderne kreftbehandling gir nye behandlingsmuligheter for kreftsyke. Grenser i begge ytterpunkter av livet sprenges. For tidlig fødte spedbarn ned til 600-800 gram i vekt får vokse opp. Parallelt med de mange helsemessige framskritt opplever vi at mange rapporterer om dårligere selvopplevd helse. Det viser bl.a. tall fra de store helseundersøkelsene. Dette tilsynelatende paradoks kan henge sammen med at folks oppfatning av egen helse har endret seg, og at vi lettere enn tidligere definerer noe som et helseproblem. Bedre og flere behandlingsmuligheter gjør oss ikke nødvendigvis friskere i egne øyne. Nytt fokus nødvendig Professor i samfunnsmedisin Olav Helge Førde uttalte i Aftenposten den 3. november 1999 «vi har en epidemi av helsepessimisme og sykdomsangst», og peker på den sterke økningen i forbruket av helsetjenester samtidig som nordmenn får stadig bedre helse. Utover på 1980-90-tallet har vi fått en gradvis liberalisering av sykdomsbegrepet ved at naturlige problemer, konflikter og vanskelige livssituasjoner blir sidestilt med sykdom. Sandmanutvalget, som har sett på en ny politikk for å forebygge sykefravær og uførepensjon, har derfor lagt stor vekt på å endre fokus fra sykdom/sykelighet til mestring/funksjonsevne. Alle har en funksjonsevne som kan komme til nytte i arbeidslivet på en eller annen måte. En tidligere attføringskonsulent skrev nylig følgende i Aftenposten: «I 40 år var vi i attføringstjensten opptatt av at han som var blind på et øye ikke kunne se på det øyet, fremfor å fokusere på at han faktisk så på det andre øyet. Vi var med andre ord ikke flinke til å fokusere på det friske». Den samme feilen gjør vi også ofte i bedriftene. Å være i arbeid er viktig i forhold til subjektivt opplevd helse. Å være satt utenfor gjør at man føler seg sykere. Dette kan vise seg å være den mest effektive strategi for bedre opplevd helse og redusert sykefravær. En forutsetning for å lykkes er at både arbeidsgiver og arbeidstaker tar utfordringen. Geir Riise er medisinsk fagsjef (permisjon) i NHO. Vær din egen doktor! Fokuser på dine friske sider hva klarer du å utføre til tross for plager? Hvordan kan dine svake helsemessige sider reduseres gjennom aktivitet og mosjon, sunnere og bedre kosthold og røykekutt? Hvordan kan du forebygge dårlig helse i framtiden? Hva kan bedriften gjøre for å tilrettelegge for bedre trivsel og et sunnere arbeidsmiljø? Hvordan kan du frigjøre legens tid, slik at han er tilgjengelig den dagen du har behov for legehjelp? 7

Trivsel og helse Risiko for bussran: Unngå en impulsiv død! Ved ran og andre trusselsituasjoner er det ett råd som gjelder: IKKE spill helt! Vær heller et godt vitne. Selv om vi hittil stort sett er spart for bussran og grove voldsepisoder mot sjåfører, må det ikke være noen sovepute for hverken sjåfører, transportselskaper eller organisasjoner. Tekst: Knut Oscar Gilje Roy Gjerde i SES (Sikkerhets- og etterforskningssentralen) har lang fartstid fra politiet og erfaring fra en rekke ulike ranskurs og voldsforebyggende opplegg for transportbedrifter. Han råder sjåførene til ikke å spille helter, men heller være observante vitner. -Det er politiets oppgave å ta ranerne, sier Gjerde. Foto: Henrik Sørensen/BAM/Samfoto Det kan skje dere! Gjerde anbefaler at alle transportselskaper vurderer hvor ransutsatte ulike ruter kan være. Både tid, sted og hva som fraktes av penger eller andre verdier avgjør hvor attraktivt ransmål en buss eller lastebil kan være. -Ikke regn med at dette bare skjer alle andre. Det er viktig å være forberedt på at det kan oppstå rans- eller voldssituasjoner også på din buss, understreker han. En del situasjoner kan forebygges. Dette gjelder for eksempel bråk på nattbusser og sene helgeavganger. Mange har vakter, gjerne vektere, på disse avgangene. Med gode rutiner og effektiv sikring kan også mange ranssituasjoner forhindres. Den typiske bussraneren Basert på sin mangeårige erfaring fra ransetterforskning og kunnskap om utviklingstrekk i samfunnet, gir Gjerde følgende beskrivelse av en typisk bussraner: En lokal ungdom som har sett muligheten til å skaffe seg penger på en «enkel» måte. Dessverre må vi også regne med at raneren er ruset - gjerne på amfetamin. Det gjør ham usårbar i egne øyne, noe som gjør at han ikke vurderer konsekvensene av det han gjør. Slike ran er ofte impulshandlinger, men basert på en viss kjennskap til lokale forhold og rutiner. Nervøse ranere De fleste ranere er svært nervøse mens de gjennomfører ranet. Det betyr at det skal svært lite til før de «klikker». Kombinert Denne artikkelen er tidligere publisert i Transportforum

Foto: Knut Oscar Gilje med rus og farlige våpen betyr det at ransofre kun har én ting å tenke på; gjør som raneren sier. Et hvert forsøk på å angripe, avvæpne eller rømme fra en væpnet raner setter både ditt eget og andres liv i fare. Roy Gjerde kan ikke få understreket dette nok: -Ikke spill helt! Det beste du kan gjøre Direktør Roy Gjerde i SES: -Ikke spill helt i en ranssituasjon! er å være et godt vitne. Legg merke til klær, kroppsbygning, høyde, dialekt og andre kjennetegn som politiet vil ha nytte av i etterforskningen. Raneren bestemmer I en ranssituasjon er sjåføren enten et hinder eller en hjelp for å få tak i pengene raneren er ute etter. Få ranere er ute etter å skade noen - det er pengene de skal ha. Problemet er at en raner i amfetaminrus ikke vurderer konsekvensene av det han gjør. Om et skudd eller et knivstikk kan få fatale følger tenker han ikke på der og da. Han skal ha pengene. Fort! Varsle etterpå Gi raneren det han krever. Vær et godt vitne og vent med å varsle til raneren er borte. Politiet rekker uansett ikke å ta raneren på fersken. Ranet er trolig over før det har gått et minutt. Legg merke til om raneren flykter til fots eller har en bil i nærheten. Gode vitneobservasjoner er mer verdt for politiet enn en ransalarm som kommer inn mens ranet pågår. Ikke sett deg selv eller andre i fare ved å gjøre raneren enda mer nervøs! Bruk alarmknappen etter ranet! Etter ranet Hvis et transportselskap opplever et ran eller en alvorlig voldsepisode, må selskapets rutiner være gode nok til å kunne begrense skadevirkningene. Både sjåføren og dennes familie, andre direkte berørte (passasjerene), andre sjåfører og resten av selskapet vil være preget av en slik hendelse. Dessuten vet vi at både riksdekkende presse og lokale media vier slike saker stor oppmerksomhet. Ettervern For å hjelpe sjåføren i gang med et vanlig liv igjen, er det viktig at selskapet har et gjennomtenkt opplegg for intern oppfølging og eventuell bruk av ekstern hjelp. Bruk kolleger, tillitsvalgte eller andre interne ressurser som kjenner den som ble ranet. De vil ofte kunne gi den beste hjelpen like etter hendelsen. For å unngå ryktespredning og uro blant andre sjåfører i selskapet, er det viktig at ledelsen informerer om hva som har skjedd så snart det er praktisk mulig. Opplæring Roy Gjerde understreker at opplæring og kurs er god mental forberedelse for slike hendelser. Kurs hos SES tar opp blant annet følgende: Hvem er raneren? Hva vil han? Hvordan ser du hvilke rusmidler raneren bruker? Hva er typiske reaksjonsmønstre for brukere av ulike rusmidler? Hva kan du gjøre som vil hjelpe politiets etterforskning? Krav til interne rutiner for oppfølging Gjerde anbefaler at det i forkant av slike kurs gjennomføres vurderinger av risikoen for ran, gjerne med bistand fra erfarne sikkerhetsfolk. Som en ytterligere hjelp til håndtering av vanskelige situasjoner som ran og trusselepisoder, kan det arrangeres realistiske øvelser. Dette må bare gjøres av erfarne personer som også kan håndtere eventuelle reaksjoner blant deltakerne i løpet av øvelsen. Knut Oscar Gilje er prosjektleder i S&J informasjon. Hvordan håndtere et ran? Vær mentalt forberedt på at også du kan bli utsatt for ran eller trusler om vold. Hvis en raner slår til: Ikke spill helt! Vær et godt vitne! Det er det mest nyttige du kan gjøre. Vent med å utløse alarm eller tilkalle hjelp til etter at raneren har forlatt stedet. Be om hjelp til å bearbeide opplevelsen etterpå. Bruk familie, kolleger og venner. SES Sikkerhets- og etterforskningssentralen AS (SES) er et selskap med et vidt spekter av tjenester som: Vektertjenester Etterforskning Kredittsikring Kurs og opplæring Spesialtjenester Selskapets ledelse og konsulenter har erfaring fra politiet eller fra sikkerhetsarbeid i bedrifter. Flere transportselskaper har brukt selskapet til opplæring av egne medarbeidere. SES har også etablert egen alarmsentral og har en rekke ulike tekniske alarm- og sikringssystemer tilpasset transportbransjen. 9

Pausegymnastikk i Bevegelsene kan du gjøre sittende eller stående, inne i bussen ved regulering, på vei til eller i pauserommet. Strekk ryggen! Start med en god strekk av ryggen med a ene opp. Ta tak med en hånd rundt mot håndledd og strekk ut en side av gangen. Du sitter store deler av dagen. Reis deg opp når du kan! Sliten...? Gå gjerne noen raske runder rundt bussen ved regulering, eller gå litt før du setter deg i pauserommet. Har du en kort pause, reis deg fra stolen og gå litt opp og ned på tå. Øvelsene er tilrettelagt av Cathrine Hellst

eller utenfor bussen Motarbeid spenninger og smerte i skuldre, nakke og øvre del av rygg Stå eller sitt ytterst på stolen. La armene henge ned og spenn av i armene helt ned i fingrene. Løft skuldrene rett opp mot ørene. Senk rolig ned. La pusten slippe til. Gjenta flere ganger. Løft skuldrene rett opp mot ørene (ikke for høyt). Pust inn når du løfter. Trekk skulderbladene mot hverandre, og hold dem sammen mens du senker rolig. Pust ut når du senker skuldrene. Gjenta noen ganger Trekk skulderbladene mot hverandre. Hold skulderbladene sammen og løft kort opp. Løs ut og senk skuldrene. Gjenta noen ganger. rmsatt Nå er du forhåpentligvis litt varm over nakke og skulder. Da kan du strekke ut! Bøy hodet fram mot brystet (men ikke resten av ryggen). Legg begge hendene over bakhodet. La armene henge med tunge, lave skuldre. Bare heng der, og kjenn hvor godt (kanskje litt godt-vondt) det gjør å få tøyd muskelen bak i nakken. Er du anspent? Sett deg godt bakover mot stolryggen, kjenn at du spenner av i skuldre og armer. Legg hendene lett over magen og pust rolig. Noen sekunders avspenning hjelper! enius Tegninger Morten Hornburg

Trivsel og helse Hvorfor lære mestring Hvis medarbeiderne får flere muligheter til å mestre jobben, blir det mindre stress og sykefravær og mer effektiv produksjon. Vi kan skille mellom vellykket, mindre vellykket og ikke vellykket mestring. Vellykket mestring Når vi mobiliserer ressurser og så greier utfordringen. Vellykket mestring fører ofte til at vi lærer nye og bedre måter å gjøre ting på. Mindre vellykket mestring Når vi utsettes for to ulike krav samtidig, og bare delvis greier å innfri dem. Når en sjåfør prøver å følge rutetidene og samtidig yte god service til passasjerene, og bare delvis greier begge deler, så er det eksempel på mindre vellykket mestring. En slik vedvarende tilstand vil ofte utløse negativt stress, som gir økt risiko for helseplager. Ikke vellykket mestring Når vi utsettes for krav vi ikke greier å innfri. Ikke vellykket mestring er gjerne knyttet til en enkeltsituasjon der lista rett og slett ligger for høyt, eller at dagsformen vår er for dårlig. Men det kan også komme som resultat av vedvarende mindre vellykket mestring, som kan resultere i oppgitthet, utmatting og en følelse av likegyldighet til jobben. Tilstanden vil ofte ha direkte og negative helsemessige konsekvenser. Bussjåføren: Ensom rytter - eller medarbeider med arbeidsglede? Arbeidsgleden vi føler etter å ha gitt litt ekstra og greid en krevende oppgave, den er stor og ekte. Ros og påskjønnelse når vi har gjort en god jobb, gir ofte større tilfredsstillelse enn materielle verdier. Så er spørsmålet: Hvor ofte kjenner vi denne mestringsgleden på jobben? Tekst: Knut Røe Sjåføren er en ensom rytter. La oss kalle ham Roy. Roy sitter med rattet mellom hendene og nye utfordringer rundt hver sving. Kanskje er det lagt en ny fartsdump i natt, kanskje sitter ledelsen akkurat nå og diskuterer nye ruteplaner som Roy kunne ha gitt mange innspill til. Kanskje samler fylkespolitikerne seg i dag om å redusere i overføringene til busselskapene. Innefor disse rammene som legges av alle andre enn ham selv, skal Roy holde ruta, ha tid til passasjerene og kjøre sikkert på all slags føre. Risikoen er stor for at Roy kommer til å oppleve mange tilfeller av mindre vellykket mestring. Og da kan stress og sykefravær følge hakk i hæl. Mer effektiv produksjon På yogakurs eller treningsstudio kan Roy bli flinkere til å takle stress og på den måten leve bedre med mindre vellykket mestring. Ved å bruke fritida si til å gå kurs i passasjerbehandling kan han noe oftere mestre kravene. Men først og fremst er det en utfordring for busselskapet Roy jobber i å utvikle tiltak og utviklingsplaner som bedrer informasjonsflyten og kommunikasjonen og involverer Roy og arbeidskameratene hans i beslutninger som angår det daglige arbeidet deres. Slik kan forholdene legges til rette for at flere får kjenne arbeidsgleden ved god utførelse. Det vil gi mindre helsefarlig stress og en mer effektiv produksjon. Vi hadde ikke akkurat manglet mestringsgleder, om vi hadde taklet alle utfordringene som møter oss på jobben. Og de er herlige de dagene vi får det til, når vi henter opp det lille ekstra fra kjelleren og innfrir kravene, enten det er passasjerer og andre kunder som krever service, ruteplaner som skal holdes, vanskelige kjøreforhold eller våre egne krav til oss selv om å gjøre en god jobb. Mestring gir motivasjon Det fine med gleden ved å mestre er at den har kraftige positive bivirkninger: For det første får vi lyst til å gjøre mer av det vi lykkes med, vi blir motivert til fortsatt innsats. For det andre blir vi nysgjerrige og lærevillige, vi prøver nye løsninger og utvikler både jobben og oss selv. Vi kan fort bli enige om følgende påstand: Vi må innrette arbeidslivet slik at hver enkelt av oss oftere har glede av godt utført arbeid. Det vil gi mindre helsefarlig stress, mindre sykefravær og mer effektiv produksjon. Stadig nye krav Men hvordan skal vi få til det i en tid hvor kravene til bedriftene og til den enkelte 12 Denne artikkelen er tidligere publisert i Transportforum

medarbeider synes å tårne seg opp? Hvordan skal vi få noe velgjort når vi stadig opplever at vi egentlig ikke har tid, krefter eller kunnskap til å møte stadig nye krav? Ikke rart at mange av oss opplever at vi bare delvis mestrer utfordringene på jobben. At bussjåfører føler at de bare delvis kan imøtekomme passasjerenes krav om service fordi de står på gassen for å holde rutetida, noe de heller ikke greier helt. Ikke rart at det positive stresset som får fart på kropp og sjel når vi går løs på en krevende oppgave, setter seg fast i nakke og skuldre og blir til negativt stress. Takle stress? Okey. Så får vi ta oss sammen da, sier noen, og lære oss å takle stresset. Eller vi kan utvikle oss faglig så vi mestrer oppgaven bedre. En tredje løsning er å endre oppgaven slik at den lar seg mestre. Vi kan ta oss sammen, noen hver, og gå på kurs, begynne på treningsstudio igjen, lære eksotiske avslapningsteknikker eller snekre kråskap, spise mer grønnsaker og gå tidligere til sengs. Slik kan vi utvikle det som på forskernorsk heter «større individuell mestringsevne». Vi kan endre oppgavene ved rett og slett å be arbeidsgiver om andre arbeidsoppgaver, for eksempel å få gå over på annen turnus som vi mestrer bedre og som gir oss flere muligheter til å glede oss over velgjort verk. Organisatorisk problem Noen av disse tiltakene må man kunne forlange at voksne mennesker greier å sette i gang på egen hånd, i ren egeninteresse. Men det er grenser for hva en enkelt medarbeider kan utrette på egen hånd. Hvis ruteplaner legges uten at sjåførenes erfaringer blir tatt hensyn til, eller hvis ledelsen er vanskelig å få tak i når sjåførene trenger støtte, da er det ikke nok at den enkelte sjåfør spiser broccoli og går på datakurs. Da har vi med et grunnleggende organisatorisk problem å gjøre, og det må løses gjennom tiltak og utvikling av hele bedriften. For å gi medarbeidere og ledere flere muligheter til å kjenne arbeidsgleden, må bedriften utvikles slik at den «kollektive mestringsevnen», og med det også den individuelle, blir større. Bedre kommunikasjon Gjennom å bedre samarbeidet mellom planleggerne og dem som skal gjennomføre planene i praksis, gi sjåførene bedre informasjon om utvikling av kjøreplaner, bedre samarbeidet mellom verksted og trafikkavdeling og lage bedre opplæringsplaner, kort sagt: gjennom bedre informasjonsflyt og kommunikasjon i tilknytning til driften vil det bli færre feil og nestenulykker, mindre heft og plunder - og dermed flere muligheter for medarbeidere og ledelse til å mestre oppgavene. Kilde: Lars Andersen, SINTEFs Institutt for industriell miljøforskning, IFIM. Resultatet av forskningen er fremstilt i heftet «Mindre stress og sykefravær, mer effektiv produksjon. Tiltakshefte for busselskaper», NHO 1998. Foto: Borgny Helnes Hvordan sikre mestring? Hva hver enkelt kan gjøre Når en medarbeider ønsker å lykkes oftere i å løse en arbeidsoppgave, har han to mulige strategier: Han kan enten velge å utvikle seg selv slik at han blir bedre i stand til å mestre oppgaven, eller han kan forsøke å påvirke oppgaven eller arbeidsmiljøet slik at mulighetene for mestring blir bedre. For å utvikle seg selv til å mestre mer, kan han ta fagutdanning og bygge opp kompetansen sin faglig og menneskelig, leve sunt og trene. For å påvirke oppgaven og miljøet kan medarbeideren be om andre arbeidsoppgaver som svarer bedre til realkompetansen, for eksempel gå over på annen turnus eller søke seg over i en ny jobb Hva bedriften kan gjøre Bedriften kan også sette i verk tiltak rettet mot enkeltansatte for å bedre deres individuelle muligheter for mestring, for eksempel ved å kjøpe treningskort til alle ansatte eller ta initiativ for å endre miljøet til en enkeltmedarbeider. Ofte er det begrenset hvor mye man kan oppnå med strategiene som retter seg mot enkeltmedarbeidere. Hvis bedriftens opplæringsprogram er for dårlig, hvis medarbeiderne mangler nødvendig støtte fra lederne i den daglige driften, hvis samarbeidet og kommunikasjonen mellom ledelse og medarbeidere og medarbeidergrupper imellom er for dårlig, hvis informasjonen om endringer i planer og løpende produksjon svikter, da ligger problemet på organisasjonsnivå, og det er utvikling på dette nivået som kan forbedre situasjonen. 13

Trivsel og helse Stump røyken: 100 sjåfører dør årlig av røyking nesten ingen i trafikken! Foto: Borgny Helnes Sjåføren har et betydelig ansvar for egen helse. De kan bidra til å bedre helsen i denne yrkesgruppen gjennom aktivt å gå inn for å kutte røyken. Dødshyppigheten i bransjen kan reduseres ved at hver enkelt sjåfør tar ansvar for eget liv, går foran som et godt eksempel ved selv å kutte røyken og setter fokus på problemet så ofte som mulig. Tekst: Dankert Freilem Det er tankevekkende at ansatte innen transport er underrepresentert i grupper med rimelig fysisk aktivitet, har betydelig sykefravær, har dårlig fysisk form og har høyt tobakksforbruk. Det er dokumentert at yrkessjåfører særlig i byer og tettsteder har betydelig stressnivå og dels ugunstige arbeidstidsordninger. Dette er viktige helsekritiske forhold. På den bakgrunn er det mer enn tankevekkende at yrkessjåfører selv bidrar mer enn de fleste andre yrkesgrupper til svekket helse ved sin livsstil. Røyken tar liv I Norge dør omlag 7500 mennesker årlig pga. aktiv røyking og ca. 500 dør pga. passiv røyking. Dette er mer enn dobbelt så mange dødsfall som for narkotika, alkohol, mord, branner, aids, drukning og trafikkulykker til sammen. De viktigste sykdommene pga. røyking er hjerte- og karsykdommer (23% av dødsfall), kreft (27%) og luftveissykdommer (39%). Et enkelt regneeksempel basert på disse tallene viser at 5/1000 av landets befolkning dør årlig av røyking. Overført på sjåførgruppen, så gir dette minst 100 røykedrepte sjåfører årlig. I trafikken er det bare unntaksvis dødsfall blant bussjåførene. Dette kan ytterligere understrekes ved at menn med lav utdanning, som også er overrepresentert i sjåførgruppen, også har høyere andel røykere. En omfattende amerikansk helseundersøkelse (Blair/SN/JAMA 1997) slår fast at røyking gir den relativt største dødsrisiko sammenlignet med andre viktige årsaker: - Røyking 1.65 - Dårlig fysisk form 1.52 - Høyt kolesterol 1.34 - Blodtrykk > 140 1.30 - Høyt blodsukker 1.24 Lav utdannelse mye røyking En faktor med stor betydning for tobakksbruk er utdannelse. Uansett alder og kjønn er det flere dagligrøykere blant folk med lav utdannelse enn blant dem med høy utdannelse. Blant folk i alderen 25-74 år med grunnskoleutdannelse er det 42% røykere mot 21% røykere blant folk med utdannelse fra universitet/høyskole. Det er således dobbelt så mange røykere blant dem med lavere utdannelse. Det er mange sjåfører i denne gruppen. Men det ulike nivået skyldes sannsynligvis i liten grad forskjeller i kunnskapsnivå, heller forskjeller i livsstil og kultur. Mens dagligrøyking er vanligst blant dem med lav utdannelse, finnes den største andelen av-og-til-røykere blant dem med høyere utdannelse. Mens det er 13% av-og-til-røykere blant dem med høyere utdannelse er det kun 7% blant dem med grunnskoleutdannelse. Det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder røyking. Flest dagligrøykere har Finnmark med 46% mens Denne artikkelen er tidligere publisert i Transportforum

Foto: Borgny Helnes Akershus har færrest med 29%. De geografiske forskjellene blir imidlertid kraftig redusert når man tar hensyn til fylkesvise ulikheter i utdannelsesnivå. Menn røyker mer enn kvinner I 1998 var andelen daglige røykere 34% blant menn og 32% blant kvinner. Kvinneandelen har vært stabil siden begynnelsen på 1970-tallet mens andelen blant menn har sunket fra 51% i 1973. Menn røyker gjennomsnittlig 15 sigaretter daglig mens kvinner røyker 11 sigaretter daglig. Det har i Norge alltid vært flere som bruker rulletobakk enn ferdigsigaretter. Flere med lav utdanning bruker rulletobakk enn de med høy utdanning. Mest nikotin og tjære i rullings Rulletobakk har betydelig høyere innhold av nikotin og tjære enn ferdigsigaretter. De fleste rullede sigaretter har et nikotininnhold på mer enn 2 mg per sigarett (Gull Snitt har f.eks. 3,02 mg, mens Eventyr 3 Blanding har 2,68 mg). Prince (med filter) samt South State og Teddy (u/ filter) er de sterkeste ferdigsigarettene, og har et nikotininnhold på 1,3 mg. Lettere ferdigsigaretter som Barclay (0,1 0,2 mg), Merit (0,4 mg) og lightvarianter av Dunhill, Marlboro, Winston, Pall Mall, Lucky Strike, Kent, Winchester og Camel (0,6/0,7 mg) har vesentlig lavere nikotininnhold. Tjæreinnholdet i sigarettene er relativt sammenlignbart med nikotininnholdet. Mens de fleste håndrullede sigarettene ligger på 31-35 mg tjære er det kun de sterkeste ferdigsigarettene som har et tjæreinnhold på inntil 15 mg. Lett Barclay er mest tjærefattig med 1-2 mg tjære. Stort forbruk av rullings (lav utdannelse) er således mye verre helsemessig enn høyt forbruk av ferdigsigaretter (høy utdannelse). Egenskapte helseproblemer - større enn jobbskapte? Det er helt feil å undervurdere de helsemessige ulemper for sjåfører med skiftarbeid. Men det er mer kritikkverdig å ikke la sjåførene ta noe av ansvaret selv. I en artikkel i «Transportforum» i november 2000 ble fysisk inaktivitet blant sjåfører dokumentert. Dette er i seg selv en viktig årsak til sykdom, yrkesslitasje og mistrivsel. Det ble også understreket at sunt og riktig kosthold er en viktig faktor for bedre helse. Mange sjåfører mangler også det. (Ref. salat/fisk/grovt brød pommes frites/burger/hvetebakst). Oppsummert kan vi si at: Menn har høyere andel røykere enn kvinner Menn med lav utdannelse har høyere andel røykere enn menn med høy utdannelse Menn med lav utdannelse har et høyere daglig sigarettforbruk enn menn med høyere utdannelse som røyker mer avog-til Menn med lav utdannelse røyker mer rulletobakk (mer nikotin & tjære) enn ferdigsigaretter Menn med lav utdannelse er sterkt representert blant sjåfører Kilde: Statens tobakksskaderåd. Dankert Freilem er informasjonsdirektør i Schøyen Gruppen AS. Hvorfor slutte å røyke? Det er helseskadelig å røyke: Hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer er de viktigste dødsårsakene ved røyking. Livslengden forkortes i gjennomsnitt med 7 10 minutter for hver sigarett som røykes. For menn kan røyking føre til impotens og kvinner kommer tidligere i overgangsalderen. Det koster penger å røyke: 10 ferdigsigaretter om dagen koster deg ca. kr. 10 000 pr. år, mer enn årlig forbruk i klær og sko for en voksen person For røykepengene kan du heller kjøpe det nye stereoanlegget du ønsker deg, sydenturen du ikke har hatt råd til, ny PC eller rett og slett spare pengene. Hvordan slutte å røyke? Bedriften bør som en del av sin HMS-satsing ha en egen røykepolicy Det er ofte lurt å danne en gruppe som har felles mål: røykeslutt Familie og venner bør informeres og hjelpe til Noen bedrifter bidrar med kurs i røykeavvenning Snakk med din lege om at du ønsker å slutte og få råd om hva du kan bruke av plaster, tyggegummi eller andre medikamenter som kan hjelpe deg i startfasen Bedriftshelsetjenesten kan gi råd til bedriften og til enkeltpersoner Se på de typiske røykesituasjonene og finn ut om røykingen kan erstattes med noe annet Gi deg selv belønning når du motstår fristelsen 15

Jeg har så vondt i Tekst: Louis Jacoby Illustrasjoner: Tom Jacoby Jeg er en ivrig person. I alt hva jeg foretar meg er jeg energisk og må bli ferdig med en gang. Jeg vil se resultater. Når jeg har malt en eller annen gjenstand, kan jeg for eksempel ikke vente til malingen er tørket før jeg må teste om den er det. Pekefingeren min må stadig bortpå den nymalte flaten for å sjekke om den er tørr, og det er den selvfølgelig ikke etter bare en time når det står på boksen at tørketiden er 12 timer. Så alle mine maling- og lakkarbeider har et par av mine fingeravtrykk på seg - en slags signatur. Her for en tid siden skrapte jeg huset, vasket det, satte det inn med soppdrepende midler - alt i løpet av én dag. Jeg startet klokken halv åtte om morgenen og var ferdig i dobbelt forstand klokken 22.00. Da hadde jeg bare hatt et par småpauser til å skyfle litt mat inn i den relativt avanserte søppelsjakten jeg har rett under nesen. - Du må ta pauser, sier folk til meg. Du må ikke slite deg ut. Ta det med ro! Men jeg kan ikke la være. Det får stå til. Så stadig sliter jeg meg ut, sånn stykkevis og delt. For en tid siden fikk jeg f.eks. tennisalbu - enda jeg ikke hadde klasket tennis i det hele tatt. Jeg hadde bare skrapt husvegger fjorten timer i rad. Og tennisalbu gjør gruelig vondt. Jeg kunne ikke engang løfte kveldens daglige halvliter med øl. Den måtte løftes med venstre 16

hånd - og jeg synes ikke at øldrikking skal være noe venstrehåndsarbeid. Å pusse tennene med venstre hånd var heller ikke lett. Tungen og ganen var nærmest i sjokk over de ufrivillige bevegelser en ukontrollert venstrehånd kan foreta seg bevæpnet med en elektrisk tannbørste. Drøvelen ble nesten flådd ved venstrehåndens plutselige og ufrivillige angrep. Ja, tennisalbu er noen grusomme greier. Må Gud ha barmhjertighet med dem som får tennisballer. Gå ta banen for en skjebne. Jeg tør ikke tenke tanken på hvor vondt det må være. Vinteren tilbringer jeg vekselvis foran PC en, foran rattet eller foran TV n. Med andre ord råtner jeg sånn fysisk fra oktober til april. Etterhvert får jeg bedervelse både her og der. Og så må det helsestudio til. Instruktøren der sier at det er viktig å varme opp. Han ber meg å sykle 15 minutter på nivå 2 før jeg setter i gang med vektøvelsene. Det er det som kalles å varme opp. For en som pleier å varme opp med to kalde pils og et par lunkne Jägermeistere, så er det klart at det blir 15 ulidelige kjedelige minutter. Tiden står jo fullstendig stille. Litt pinlig det med nivå 2. Det føles litt geriatrisk liksom. For en stor og sterk kar som meg så føles det jo helt fjollete å sykle nærmest på tomgang. Man kan jo ikke bli i form av slikt! Treningskaren ved siden av meg puster som et helt behandlingshjem for asmatikere, men så er han jaggu på nivå 11 også. Så jeg går prompte opp til nivå 5. Jeg merker ikke noen forskjell. Vi tar like godt nivå 7 med en gang, tenker jeg og så gikk jeg opp til nivå 11. Jeg holdt meg på nivå 11 en hel uke og kunne sikkert fått jobb som orgel i domkirken. I løpet av neste uke var jeg oppe på nivå 17

12. Hjertet flyttet seg opp i halsen, la seg rundt adamseplet og slo det det var kar om, og da jeg var ferdig med de 15 minuttene, kom resultatene. Jeg kunne omtrent ikke gå på en uke. Det hadde satt seg noe dævelskap et eller annet sted inne i høyrehofta. Det kunne umulig kalles tennishofte. Sykkelhofte kanskje. Rallyhofte lyder enda tøffere. Så ble det en runde hos fysioterapeut - og ikke noe mer treningsstudio på et par måneder. Men så begynte jeg på nytt. Denne gangen skulle jeg ikke gjøre samme feil. Ryggen skulle styrkes nå. Endel ryggvirvler hadde byttet plass eller noe sånt etter at jeg hadde løftet fire pilskasser på en gang. En kan jo ikke løpe fire ganger ut og inn av huset for å fylle opp med noen skarve pils. Men et helsestudio har øvelser for sånt. At jeg i løpet av en uke gikk opp fra 20 kilo til 75 kilo i ryggpress var nok ikke særlig lurt det heller. Jeg vet det er dumt, men det er bare det at jeg ikke holder ut at allting skal ta sånn tid. Så var det å ta turen til kiropraktoren og komme delvis partert ut igjen. En kiropraktor en en skummel mann. Han pakker deg sammen som om han skulle putte deg i en koffert. Så sier han «slapp av og pust ut!». Og så setter han seg på deg. Og så høres kroppen din ut som et fyrverkeri på nyttårsaften. Og så tror du at du har brukket det meste. «Nå er vi ferdige,» sier han. «Kom igjen om to dager.» Og så spør du om det er helt nødvendig. Neste gang er det ikke helt lett å slappe av når han sier slapp av og pust ut, og du vet hans skumle hensikter. Som sagt sitter jeg hele vinteren. Men straks linnærla roper på meg i april, er jeg ute et halvt års tid. Da skal jeg gjøre alt det arbeidet jeg ikke tør overlate til fagkyndige håndverkere. Og da er ikke 18

kroppen i storform sånn fysisk sett. Linnærla har jo varmet opp med en liten flytur fra Afrika, mens jeg går løs på hagearbeidet med en musearm og slappe magemuskler. Og på hytta holder jeg på med ei steinbrygge. Kampesteinene ligger jæskla vanskelig til noen ganger, og de må løftes. «Nå passer du deg!» sier kjerringa. «Ja, da,» sier jeg. «Du er ikke atten år lenger, vet du!» sier hun «Jovisst er jeg atten, sier jeg. «Pluss tretti!» legger jeg til. Og jeg løfter og løfter i dager og uker, og alt går bra. Så skal den største steinen på plass. Jeg ser rundt meg om kona er i nærheten. Det er hun ikke. Jeg løfter. Ultralyd det høres ut som en fagbetegnelse på svigermors talegaver. Jeg synes ikke at øldrikking skal være noe venstrehåndsarbeid. Nordsjøen jeg står i er iskald og løftestillingen min er slik som det står et rødt kryss over på plakatene hos alle fysioterapeuter og kiropraktorer. Og jeg løfter litt til. Au!! Og så sier jeg noe som begynner på fa og slutter på en. Kampesteinen er på plass, men ikke ryggraden. Kona lurer på hva som har skjedd. «Nei, jeg bare satt på huk,» sier jeg «og så plutselig fikk jeg et tak». Jeg er blitt en levende vinkel. «Jeg må inn til kiropraktoren,» sier jeg. Og kiropraktoren i Mandal tror jeg er en tommestokk, og han behandler meg deretter. Syv behandlinger senere og etter to uker hvor jeg beveger meg som jeg hadde gjort i buksa og var hundreogti år, begynner jeg å komme til hektene igjen. Men det ble to uker uten mine daglige fisketurer. Og det måtte tas igjen. En årle morgen er jeg på vei ut sundet i retning kontinentet. Jeg gir full pinne, og etter ti minutter roer jeg det hele. Makrellen biter. Må passe både motor og fiskeredskap. Sitter litt forkjært. Men dette er gøy. Rågøy er det! På hytta har vi et lite gassdrevet kjøleskap med en fryser som gir deg en kald skulder hvis du prøver å dytte inn noe mer enn en pakke frossenfisk eller en sandwich-is. Dette faktum prøver jeg å ikke tenke på når makrellen spreller over ripa. Fem timer senere kommer jeg inn sundet med hundreogtretti makrell og en blodig båt. «Gjett hva vi skal ha til middag?» sier jeg stolt når kona møter meg på brygga. «I dag eller resten av året?» spør hun. Jeg skjønte hva hun mente, men lot som ingenting. Ikke nyttet det å live opp makrellen igjen heller og slippe den uti igjen. Den var dau som ei sild. «Men gøy var det,» sa jeg. «Morsomt for deg da,» sa kona. «Ja, det er bare det at jeg har sittet så skeivt og så har jeg nøkket i det snøret i fem timer sier jeg, så jeg ha fått så jæskla vondt i skuldra.» Tenk så satte det seg noe styggedom der også. Så måtte jeg ha ultralyd og greier. Hørt på maken. Ultralyd - det høres ut som en fagbetegnelse på svigermors talegaver. Mens jeg sitter her og skriver, ser jeg ut på min fire mål store hage, med fjorten gamle eiker og to lønnetrær, godt voksne de også. Også alle frukttrærne, da. Høsten har takket for seg, og noen tonn med løv må rakes og ryddes. Det er noe ordentlig møl hvert år. Men man kan ikke la slikt vente. Jeg får gå ut og gjøre jobben. Skal vi se klokken er halv ti på formiddagen. Ja, jeg burde vel klare å gjøre det hele unna før det blir mørkt. Må Gud ha barmhjertighet med dem som får tennisballer. 19

Trivsel og helse i busselskapene er et bransjerettet arbeidsmiljøprosjekt som et ledd i å oppnå kvalitet og effektivitet i bedriftene. Prosjektet er delvis finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond. Prosjektet gjennomføres i regi av Transportbedriftenes Landsforening i samarbeid med Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet. Essendropsgt. 6, Postboks 5477 Majorstua, 0305 Oslo. Telefon 23 08 86 00, Fax 23 08 86 01, www.transport.no Utgiver: Transportbedriftenes Landsforening. Forsidefoto: Rune Sævig, Bergens Tidende. Produksjon: ReclameService a/s Utgitt mai 2001