Oslo musikk- og kulturskole, fagplan for jazzdans

Like dokumenter
Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Kvæfjord kulturskole. Fagplan dans. Lærer: Kristine Øseth

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

JAZZDANS. Jazzsyllabus En kort oversikt over undervisningen i jazzdans ved Norsk Ballettinstitutt

Terminologi og faguttrykk i klassisk ballett

Syllabus for klassisk ballett Nivå for nivå

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

Norsk Ballettinstitutt ønsker deg velkommen som elev/foreldre!

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Opplæringstilbud Flekkefjord kulturskole

Norges Gymnastikk og Turnforbund

DANS PÅ SCHOUS KULTURSTASJON

Schous kulturstasjon

DANSEHÅNDBOKA HØST 2018

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

DANSEHÅNDBOKA HØST 2019

DANSEHÅNDBOKA VÅR 2019

Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans (Bachelor Degree in Contemporary Dance)

Basistester for unge utøvere

Oslo kulturskole. Dans på Schous. Høsten Kursstart i uke 35 Gratis prøvetime første uken. oslokulturskole.no

DANSEHÅNDBOKA 2018 INNHOLD:

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

FINN KEEPEREN I DEG!

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning Innhold... 2 Mål for studiet 3

Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

SIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

Elevene skal lære avspennings- og konsentrasjonsteknikker som er både danse- og dramarelaterte.

KURS VÅREN 2015 TRIKKEHALLEN B A L L E T T PÅ TÅ H E V KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER

KURS VÅREN 2014 TRIKKEHALLEN L Æ R Å S P I L L E! KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER E L.

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Styrketrening nivå 1 og 2

DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH Varighet: 60 min. Blind kunstner

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

Studieplan for bachelorstudium i Jazzdans (Bachelor Degree in Jazz Dance) 180 Studiepoeng

Studieplan for bachelorstudium i Jazzdans (Bachelor Degree in Jazz Dance) 180 Studiepoeng

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Dans som tilnærmingsmåte til Aase Texmon Ryghs skulpturverden Til bruk for alle fra barnehage til voksen

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner

PILATES KJERNEMUSKULATUR

FAGPLAN. For fagområde Drama. INNLEDNING TIL FAGPLANENE KULTURSKOLENS FAG. Utviklingsfaser.

Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans (Bachelor s Degree in Contemporary Dance) 180 Studiepoeng

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015!

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett)

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Organisering av opplæringa

F15 HIIT STYRKE KONDISJON

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, FAGERTUN SKOLE

Spis deg slank og tren deg SPREK!

DANSEHÅNDBOKA INNHOLD:

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter.

Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2001 Teater og bevegelse 1

BARN. Foreldre barn 2 3 år. Foreldre barn 3 4 år. hinderløyper tilpasset barnets utvikling. Det er en forutsetning at barnet kan

Kvæfjord kulturskole. Fagplan slagverk. Lærer: Erik Fossen Nilsen

STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

«A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.»

Kampsport for alle! Nybegynnerkurs fra 12 jan

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Læreplan kulturkarusellen

Studieplan del 2 emnebeskrivelser bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning

FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting

Konkurransereglement Swing, Salsa & Rock n Roll Trio

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018

TIMEPLAN SAL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG. Puls Styrke Hilde G. GV Styrke Bevegelighet Linn

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DAN2001 Grunntrening i dans 1. Programområde: Dans. Nynorsk/Bokmål

Norges Skøyteforbund

Aktivitetstilbud Base 3 vår 2018

Eigersund Kulturskole

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Studieplan for bachelorstudium i Jazzdans (Bachelor s Degree in Jazz Dance) 180 Studiepoeng

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng Gutter Under Jenter Under

Transkript:

Oslo musikk- og kulturskole, fagplan for jazzdans 1. Innhold 2. Mål 3. Organisering 4. Rammefaktorer 5. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans, og ønsker å kunne møte alle elever uansett bakgrunn, kjønn og alder ut ifra deres individuelle forutsetninger. Vi kan tilby dans for barn, ungdom og voksne fra nybegynner til profesjonell i mange ulike danseformer, både tradisjonelle teknikker og nyere uttrykk. Mange av partiene er inndelt etter alder, mens de resterende er inndelt i ulike nivåer. Sosiale regler gjelder for alle timene: Vi ønsker at alle elever møter tidsnok til timene og er inne i studio gjennom hele klassen. Alle må ha hensiktsmessig treningstøy/sko (ikke utesko eller sko som lager merker) og gjerne en drikkeflaske inn i studio. (tyggegummi og mat er ikke tillatt i studio). Bruk garderobene til å skifte. La mobilen ligge i sekken avslått. Vi ønsker å ha et godt miljø på alle klassene og ber om at alle elever viser hensyn til hverandre og deres ulike behov. Noen pedagoger har i tillegg noen ekstra regler for sin time.- spør pedagogen. Historikk Jack Cole var en av jazzens forkjempere og utviklere, og definerte på 1940-tallet jazzballetten som Urban folkdance. Litt senere omtalte Louis Horst jazzen som The trademark of the city. Det ligger mye i disse uttalelsene, - rytmer, beats, personlig særpreg i stil og en pulserende og dynamisk flyt i bevegelsene. Jazzen utviklet seg fra de populære dansetypene på begynnelsen av 1920-året og spredte seg i varierte former til nattklubber, Broadwayscenene, film og TV. Siden den gang har jazzpedagoger, dansere og koreografer videreutviklet jazzen og satt sitt eget preg på stilen noe som igjen har ført til dagens mangfold av jazzstilarter. Jazzen er basert på en individuell uttrykksform. Basisen er stil, følelse, rytmer og energi i kombinasjonen med teknikk. Teknikken vil du kunne kjenne igjen fra både moderne og klassisk ballett.

Omtrent halvparten av danseundervisningen består av tekniske øvelser. Dette er nødvendig for å kunne utvikle en danseteknisk progresjon, styrke muskulatur og øke bevegeligheten. Man oppøver her ferdigheter og bevegelser som kommer igjen i kombinasjoner. Koordinasjon, hjernetrim og kondisjon utfordres i kombinasjoner over gulvet og til slutt i en dansekombinasjon i senter. Du finner jazzkurs på alle nivåer, fra nybegynnere til avanserte klasser for profesjonelle dansere. Pedagogene har hver sin personlige stil, så prøv gjerne forskjellige pedagoger og finn den som passer best for deg! Pedagogene er inspirerende og faglig oppdatert! Timene gir også en god treningseffekt. FAGPLAN FOR JAZZDANS 1. Innhold En jazzklasse består vanligvis av oppvarming, teknikk, diagonal og kombinasjon. Elevene introduseres for tekniske prinsipper og elementer, tilpasset de ulike nivåene. I jazzfaget legger vi stor vekt på musikalitet, dynamikk, intensjon og utvikling av eget bevegelsesspråk. Innenfor disse rammene har pedagogen kunstnerisk og pedagogisk frihet. Nybegynner: - Oppvarming Bodyrolls Oppnå forståelse for allignement og retninger samt artikulasjon i ryggen. Contraction Forlengelse og styrke i ryggen, bevisst på senterarbeid. Etablere posisjoner 1 parallell og turn-out, 2 parallell og turn-out samt 6 parallell. Alignement, forståelse og retning. Flatback. Armer på rumpa, evt a la sec. Styrke og forlengelse i rygg, styrke mage. Sving og bounces. Slipp, momentum, løselighet. Stabeliseringsøvelser balanser, planke, armhevinger Sidestrekk - Pliè Posisjoner. 1 og 2 pos parallell og turn-out, demi evnt grand pliè, introdusere ulike typer port de bras samt armposisjoner - Føtter Basic fotarbeid. halvtå, point, tendue (ikke derriere), jete (ikke derriere), introdusere rond de jambe devant til second. Passè parallell, introdusere turnout. Vektskifte. Balanser. Prep. til piruett endehors og hopp. - Diagonal Prep til Chainè samt halve- enkle piruetter, gåturn, pivitturn.

Pas de bourrè, kicks. Hopp over gulv. Chassè, grand jete, passèhopp evnt legge til ulike hopp i trå med gruppen (alder, ferdighet) - Kombinasjon Trinn fra klassen settes sammen til lengre kombinasjoner. Litt øvet: Vi krever noe kunnskap om plassering og senter. Klassen er noe mer kompleks. - Oppvarming Se nybegynner, men noe større utfordring i forhold til det tekniske, retninger, plassering, dynamikk, flyt, tempo, koordinasjon og sammensetning. Release introduseres Hinge introduseres Mer utfordrende balanser. - Pliè Introdusere 3 og 5 posisjon. Grand pliè i alle posisjoner (se an gruppen) Balanser i turn-out, med release. - Føtter Her introduseres tendue derriere, jete med piquè og full rond de jambe. Developè enavente og second. Prep til fondue. Grand battement (ikke derriere) Introdusere forced arch. Hopp. Introdusere changement, echappè,glissade, assamble, sissonne og a la second (se an gruppen) Attitude croixè. - Diagonal Walks Variasjoner med pas de bourrè Variasjoner av piruett- og kickkombinasjoner og hopp. Prep. til piquèpiruetter, chaineturns, introduskjon av endedent. - Kombinasjon Lengre trinnkombinasjoner satt sammen av elementer fra klassen. Øvet: Krever en god teknisk base, kunnskap og forståelse for ulike elementer. Mer sammensatte og komplekse øvelser og trinnkombinasjoner. - oppvarming Se litt øvet. Større utfordringer i forhold til senterbruk og plassering, giant release introduseres. Flatback i turn-out og til siden.

Mer avanserte balanser - Pliè Demi pliè i 4. pos introduseres Mer utfordrende i forhold til ulike port de brass gjennom plièøvelsen Spirals introduseres Større utfordringer i forhold til koordinasjon, retninger og tempo. - Føtter Fondue an croix Develope an croix Phranses introduseres Hopp med beats introduseres. Entrechacat og italiensk padecha introduseres. Grand battement derriere introduseres. - Diagonal Mer avanserte piruett- og kickkombinasjoner Attitudepiruetter og piquèpiruetter i manesj introduseres. Chasètour og foitèhopp introduseres. - Kombinasjon Mer bruk av retninger, nivå og dynamikk. Krever større musikkforståelse, og inneholder mer komplekse trinnkombinasjoner også med elementer hentes inn fra klasse. Øvet/videregående-avansert: Større utfordringer i oppvarming og teknikk, balanser, fotarbeid, pliè, stilforståelse osv. Mer teknisk avanserte øvelse, adagio, små hopp, piruettkombinasjoner som er mer sammensatt og inkluderer flere elementer. Større krav til tekniske ferdigheter, styrke, fleksibilitet, forlengelse, utførelse og uttrykk. Større utfordringer i forhold til kombinasjonsarbeid, samt til musikkforståelse, variasjon i det kunstneriske uttrykket, i dynamikk og flyt. (Timene passer også for dansestudenter og profesjonelle. Man bør gå minimum to ganger i uken) 2. Mål Holdningsmål: Eleven skal oppleve danseglede, mestringsglede, trygghet og et positivt forhold til egen kropp. Eleven skal respektere hverandres danseriske uttrykk. Elevene skal opplevelse økt interesse for dans generelt og jazzfaget. Kunnskapsmål: Elevene skal opparbeide kunnskap om jazzfaget og jazzdans som en scenisk uttrykksform. Eleven skal også få et innblikk i andre stiler og former. Eleven skal få en forståelse for hvordan en jazzklasse er organisert og utføres. Ferdighetsmål: Utvikle kunstneriske og dansetekniske ferdigheter tilpasset de enkelte nivåene.

Egne mål for pedagogene - OMK har et bredt fagmiljø innen danseseksjonen som stimulerer til fagdiskusjoner og faglig utvikling. Pedagogene søker jevnlig faglig oppgradering og kompetanseheving innenfor dansekunst og pedagogikk. Dette vil elevene kunne dra nytte av i undervisningen. - Vi søker å skape et godt kollegialt miljø, med rom for utveksling av erfaringer, både dansefaglig og pedagogiske og samarbeider så elevene får så god faglig veiledning som mulig. - Pedagogene utarbeider arbeidsplan for hvert semester hvor det defineres bestemte mål for den enkelte gruppen. 3. Organisering Læreforutsetninger Pedagogene tar hensyn til, og tilrettelegger i størst mulig grad ut i fra det enkelte elev - og gruppens nivå. De fleste partier er inndelt etter nivåer, fra nybegynner til profesjonell. Det er viktig å gå på riktig nivå for å få mest mulig ut av timen og forhindre skader. Vi veileder hver enkelt. 4. Rammefaktorer En danseklasse varer i 60-90 min All undervisning foregår i gruppe 5. Vurdering Hensikten er å fremme læring og aktivitet hos elevene og stimulere til utvikling og progresjon hos den enkelte elev. Pedagogen evaluerer måloppnåelse Pedagogen gjør kontinuerlig oppfølging og vurdering av eleven. Pedagogen vurderer elevens grad av modenhet og bevissthet i forhold til egen læring og prestasjoner. Oppfølging og tilbakemeldinger individuelt og i gruppe. Mot slutten av hvert semester er det en visning av kombinasjoner/koreografier for hverandre, åpen visning eller på et teater som en ferdig forestilling. I forbindelse med elevforestillinger legger vi i større grad vekt på sluttresultatet.