Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001

VEDLEGG 2 Rapport for dybdestudie 2 Bolig av 16. november 2001 1

Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende empiriske data for branner med elektrisk årsak. Etablere kjennskap til hvordan atferd og tekniske faktorer påvirker risiko. Danne risikobilde for slike branner og initiere tiltak for å redusere omfanget. Deltakere: Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) Styringsgruppe: Helge Stamnes (DBE) Torill Tandberg (DBE) Hans Lie (PE) Leif T. Aanensen (PE) (til 31.05.01) Oddmund Foss (PE) (fra 01.06.01) Bjørnar Brattbakk (PE) Prosjektleder: Bjørnar Brattbakk (PE) Rådgivningsgruppe: Erik Bleken (DBE) Jan Gunnar Røed (DBE) Odd Rød (Gjensidige NOR) Leif T. Aanensen (PE) (til 31.05.01) Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Rapport utarbeidet av: Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Gjensidige NOR har bidratt med statistikk i prosjektet, i tillegg til at de har hatt en representant i rådgivningsgruppen. Dato: 16. november 2001 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 5 1.1 Formål med prosjektet generelt... 5 1.2 Sammendrag av rapport under prosjektets del 1.1... 6 1.3 Valg av dybdestudier... 7 1.4 Dybdestudie 2 - Boliger... 7 2 BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET (BEGRENSNINGER OG MULIGHETER)... 9 3 BESKRIVELSE AV HYPOTESER OG ANDRE SPØRSMÅL SOM ØNSKES DRØFTET11 3.1 Hypoteser... 11 3.2 Andre forhold... 13 4 VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD... 13 4.1 Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner... 13 4.2 Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr og branner med elektrisk årsak... 16 4.2.1 Branner med elektrisk årsak... 16 4.2.2 Feil ved elektrisk utstyr... 25 4.3 Gammelt utstyr versus nytt utstyr... 26 4.4 Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene... 29 4.5 Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader... 29 4.5.1 Brannenergi og store materielle skader... 34 4.6 Andre forhold... 35 4.6.1 Manglende fagmessig utførelse/manglende fagutdanning... 35 4.6.2 Manglende forskrifter eller mangelfullt normverk... 35 4.6.3 Adferdsmessige forhold... 36 5 VURDERING AV RESULTATER I FORHOLD TIL PROSJEKTETS MÅL... 38 5.1 Er det sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak?... 38 5.2 Fører adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold til antennelse?... 40 5.3 Hvordan påvirker tekniske forhold brannutviklingen?... 40 5.4 Hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører?... 41 5.5 Hvilke tiltak bør tilsynsmyndighetene bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak?... 42 5.6 Hvilke tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, kan iverksettes?... 42 5.7 Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak... 43 6 OPPSUMMERING... 45 LITTERATURLISTE... 46 VEDLEGG... 47 3

4

1 INNLEDNING Tall fra perioden 1997 til 1999 fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) viser at 35-40 % av bygningsbrannene har vært branner med elektrisk årsak. Med branner med elektrisk årsak menes både branner som skyldes teknisk svikt og branner som er forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr. Tatt i betraktning at brannårsakene i DBEs database er delt inn i ni ulike årsakskategorier, er det urovekkende at branner med elektrisk årsak, som representeres ved to årsakskategorier i DBEs data-base, utgjør en så stor prosentandel. Branner med elektrisk årsak fører også til høye forsikrings-utbetalinger. Tall fra Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) viser at den gjennomsnittlige årlige utbetalingen for perioden 1995-1999 var i overkant av 2,5 milliarder i brannskadeerstatning. Videre oppgir FNH at det for 1998 ble utbetalt erstatning på ca 800 millioner kroner etter branner der brann-kilden var elektriske apparater eller elektrisk utstyr (kilde: Finansnæringens hovedorganisasjon). På bakgrunn av den høye andelen av branner med elektrisk årsak har Direktoratet for brannog eksplosjonsvern (DBE) og Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) i samarbeid besluttet å gjennomføre et femårig brannprosjekt. Prosjektet skal i første rekke kartlegge omfanget av branner med elektrisk årsak. Kartleggingen skal danne grunnlag for forslag til metoder og tiltak som kan redusere antallet branner med elektrisk årsak. Denne rapporten inngår som en del av dette prosjektet. 1.1 Formål med prosjektet generelt Det er et viktig strategisk mål å redusere omfanget av branner med elektrisk årsak. Begge etatene er representert i en rekke nasjonale og internasjonale standardiseringskomitéer, og har derfor innflytelse i både nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. I tillegg utvikler PE forskrifter om elektriske anlegg og elektrisk utstyr, og DBE utvikler forskrifter med hensyn på brannsikkerhet generelt. Resultatene fra prosjektet vil danne et faglig fundament for å vurdere endringer i regelverk og for informasjonskampanjer, holdningskampanjer, opplæringstilbud eller lignende slik at omfanget av branner med elektrisk årsak kan reduseres. Videre vil resultater fra prosjektet kunne benyttes av PE og DBE i forbindelse med prioriteringer innenfor tilsyn. Prosjektets formål er konkretisert ved følgende punkter: - påvise sammenhengen mellom mindre og større branner med elektrisk årsak, - undersøke hvordan atferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold fører til antennelse, - undersøke hvordan tekniske forhold påvirker brannutviklingen, - analysere hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører, - analysere hvilke virkemiddel tilsynsmyndighetene bør bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak, - skape grunnlag for tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, og - evaluere samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak. 5

Prosjektet er delt inn i tre faser. I delfase 1.1 ble det dannet et grovt risikobilde av branner med elektrisk årsak. Brannårsak og brannkilde ble studert for en del ulike bygningstyper/brannsteder. Studiene endte opp i prosjektets første hovedrapport med undertittel Overordnet risikobilde. Rapporten dannet grunnlag for valg av dybdestudier (delfase 1.2). I denne delfasen er formålet å studere eventuelle likhetstrekk i brannmønstret på de forskjellige aktivitetsområdene. I fase 2 av prosjektet skal eventuelle tiltak for å redusere antallet branner med elektrisk årsak planlegges og iverksettes. I fase 3 evalueringsfasen tas det sikte på å underbygge at de konklusjoner som er lagt til grunn for implementering i virkeligheten viser seg å være korrekte og at de foreslåtte tiltak har effekt. Prosjektet antas å være ferdig i 2004. 1.2 Sammendrag av rapport under prosjektets del 1.1 Rapporten inngikk som første del av prosjektets første fase. Hensikten med rapporten var å utarbeide et overordnet risikobilde over branner med elektriske årsaker i ulike bygningstyper/brannsteder og utstyrsenheter. Branner med elektrisk årsak omfatter i rapporten både branner som skyldes teknisk svikt og branner som skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. Til analysene i rapporten ble det benyttet data fra perioden 1995 1999 fra DBEs og Gjensidige NORs databaser. Disse databasene er bygd opp ut fra noe forskjellige formål. DBEs database tar utgangspunkt i HMS-etatenes og samfunnets behov for informasjon, mens Gjensidige NORs database tar utgangspunkt i virksomhetens bedriftsøkonomiske vurderinger og behov. De statistiske metodene som ble benyttet i rapporten var relativt enkle metodeverktøy som tok sikte på å teste ut overordnede hypoteser, samt i noen grad å vurdere statistiske sammenhenger mellom ulike parametere. Følgende hypoteser ble testet: H 01 = Det er like stor sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i alle bygningstyper/brannsteder H02= Det er like stor sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i alle utstyrsenheter H03= Det er like stor sannsynlighet for brann med alle typer elektriske årsaker Resultatene som fremkom av analysene viste at innenfor boligsektoren utgjør branner med elektrisk årsak nesten 44 %, mens innenfor næring utgjør branner med elektrisk årsak i overkant av 30 %. De relativt høye andelene må sees i forhold til at elektrisitet i utgangspunktet representerer fare. Imidlertid synes disse tallene å avdekke andeler som må anses som høye. Brannhyppighet og brannrate sier noe om sannsynligheten for brann. Resultatene av beregningene for brannhyppighet og brannrate som ble gjort med grunnlagsmaterialer både fra DBEs database og fra Gjensidige NORs database viste at det er størst sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i bygningstyper/brannsteder som ikke er benyttet til boligformål. Beregninger på bakgrunn av DBEs database viste at brannhyppigheten er størst i sykehus, metallindustri, hotell/restauranter og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Gjensidige NOR har en litt annen inndeling av bygningstyper/brannsteder. Her viste brannhyppigheten og brannraten seg å være størst i industri, landbruk og bygninger som eies av kommuner. 6

Beregninger foretatt i forbindelse med brannhyppighet pr million utstyrsenheter og brannrate pr million utstyrsenheter og år ble bare gjort med tallmaterialet fra DBEs database. Resultatene viste at for elektrisk utstyr som vanligvis tilknyttes over plugg og stikkontakt, er det komfyrer/-kokeplater, tørketromler/-skap og vaske-/oppvaskmaskiner som har høyest sannsynlighet for branner. Når det gjelder elektrisk utstyr som bygges sammen til elektrisk anlegg var det utstyrsenhetene sikrings-materiell, ledninger/kabler og stikkontaktmateriell som synes å utpeke seg i negativ retning. Det kan for de elektriske årsakene til brann synes som at teknisk årsak utgjør en større andel enn feil bruk av elektrisk utstyr. Dette kom frem av beregningene som er gjort for begge databasene. Analyser av erstatningskostnadene viste at villaer hadde lavest erstatningskostnad pr brann med elektrisk årsak, men hadde den høyeste andelen av branner med elektrisk årsak innenfor den høyeste erstatningkostnadsgruppen. For bygninger som eies av kommuner var dette bildet omvendt. Her fant man den høyeste erstatningskostnaden pr brann med elektrisk årsak, men bygninger som eies av kommuner hadde den laveste andelen av branner med elektrisk årsak innenfor den laveste erstatningkostnadsgruppen. Elektrisk årsak utgjorde den høyeste andelen av erstatningskostnadene for alle bygningstypene/brannstedene. Resultatene som framkom medførte dermed at samtlige hypoteser som ble testet, H 01, H 02 og H 03, kunne forkastes. 1.3 Valg av dybdestudier I delfase 1.1 i brannprosjektet Branner med elektrisk årsak - kartlegging og analyse av skade på liv, helse og eiendom dannet rapporten Overordnet risikobilde grunnlag for valg av dybdestudier. Ved disse valgene ble flere kriterier lagt til grunn, både rent statistiske forhold og strategiske vurderinger. Dødsbranner og faren ved eventuelle katastrofebranner ble bl.a. også tillagt vesentlig vekt. Dette medførte at valgene av dybdestudier ikke nødvendigvis gjenspeiler de tre områdene som ut i fra det foreliggende tallmaterialet viste seg å ha høyest brannhyppighet, og dermed burde ha blitt valgt ut i fra et forskningsmessig synspunkt. Konklusjonen i nevnte rapport var at følgende dybdestudier skulle gjennomføres i fase 1.2: Dybdestudie 1: Dybdestudie 2: Dybdestudie 3: Hotell- og restaurantnæringen Boliger Nærings- og nytelsesmiddelindustrien Rekkefølgen ble valgt ut fra de antagelser at hotell- og restaurantnæringen ble betraktet som den minste og mest oversiktlige av disse tre dybdestudiene og dermed enklest å forholde seg til. Boliger er et svært omfattende område, men oversiktlig med store mengder statistisk materiale å forholde seg til. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er en uoversiktlig bransje som man kjente lite til på forhånd. Mest mulig like metoder skulle danne utgangspunktet for utarbeidelse av alle tre dybdestudiene. 1.4 Dybdestudie 2 - Boliger 7

Selv om resultatene viser at sannsynligheten for brann med elektrisk årsak ikke er like stor for boliger som for enkelte grupper innenfor næring, er boligsektoren såvidt viktig på flere områder når det gjelder brannbildet at vi har valgt ut denne sektoren for et dybdestudium. Konsekvensene i denne sektoren vil være store sett fra flere vinkler. Innenfor boligsektoren forekommer også de fleste døds-brannene. Resultatene fra analysene viser at det er flest branner med elektrisk årsak innenfor den høyeste erstatningskostnadsgruppen. Det betyr at de materielle tapene er store. I tillegg er disse materielle tapene ofte forbundet med gjenstander som har mer enn økonomisk verdi. I 1990 var det totalt 1 018 145 eneboliger, 379 969 rekkehus og 328 673 blokker/leiligheter (Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)). 8

2 BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET (BEGRENSNINGER OG MULIGHETER) Nedenfor presenteres de databasene som inneholder brannstatistikk, og som har blitt vurdert benyttet i dette dybdestudiet. Det er tatt utgangspunkt i styrker og svakheter til de ulike databasene i forhold til formålet med denne rapporten. 1) Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern har den nasjonale brannstatistikken i Norge. Databasen ble opprettet i 1986. Frem til 1993 inneholdt databasen bare en oversikt over antall branner som brannvesenet hadde vært tilstede på, men etter 1993 har databasen gjennom årsaks-statistikken også bygget på politiet sin brannetterforskning av branner. Brannvesenet skal rapportere inn alle branner de har vært tilkalt til, mens politiet skal rapportere inn alle branner de har etterforsket. For de brannene som politiet har utført etterforskning har man derfor en klarlagt brannårsak. Inndelingen av brannkilde og brannårsak er også detaljert. Styrken til DBEs database er at den er landsdekkende, og at det er brannvesen og politi som rapporter inn til databasen. Svakheten er at enkelte branner ikke fanges opp i databasen. Dette gjelder for eksempel branner der verken brannvesen eller politi har vært tilkalt. Videre har ikke databasen fullstendige registreringer av skadeomfanget. 2) Forsikringsselskaper har brannstatistikker som dekker det enkelte forsikringsselskapets kunde-grunnlag. De fleste store forsikringsselskapene i Norge rapporterer inn branner de har registrert til Finanssnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Inndelingen i ulike bygningstyper/brannsteder, brannkilder og brannårsaker varierer fra selskap til selskap. Forsikringsselskapene legger vekt på skadeomfanget i sine statistikker, i tillegg til opplysninger om brannsted, antatt brannårsak og antatt brannkilde. Styrken til forsikringsselskapenes statistikker er at utbetalt erstatning er angitt helt nøyaktig for hvert enkelt selskap. I tillegg registerer forsikringsselskapene alle meldinger de får fra sine kunder, uavhengig av om brannvesen eller politi har vært på brannstedet. De fanger på denne måten opp små branner der eier har klart å slukke brannen selv eller branner som har vært selvslukkende. Svakheten ligger blant annet i definisjonen av en brann med elektrisk årsak. I de fleste tilfeller registerer forsikringsselskapene kortslutninger der ild ikke har oppstått i et elektrisk utstyr eller materiell som en brann, selv om denne skaden ikke har forårsaket brann i tradisjonell betydning. Videre er det enkelte forsikringsselskaps begrensede markedsandel en svakhet ved dets statistikk. Kartlegging av nasjonale forhold er derfor vanskelig i og med at selskapenes statistikk er noe forskjellig oppbygget. 3) Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) får rapportert inn alle brannene fra de fleste forsikringsselskapene i Norge. Styrken ved databasen er at erstatningsutbetalingene for branner i Norge registreres nøyaktig i denne databasen. Svakheten er at inndelingen i kategorier i databasen blir et slags gjennomsnitt for alle forsikringsselskapenes inndeling i kategorier. Det blir derfor en grov inndeling i kategorier. En annen svakhet er at de eneste opplysningene de har om brannene er skadedato, antatt brannkilde, antatt brannårsak og fastsatt erstatning. For branner der den fastsatte erstatningen var under 20 000 kroner, har FNH ingen opplysninger. Ellers er styrke og svakhet for databasen omtrent den samme som for hvert enkelt forsikringsselskap som forklart i punkt 2 ovenfor, bortsett fra at 9

denne databasen er landsdekkende. Dekningsprosenten er derfor tilnærmet 100 % av det totale forsikringskundegrunnlaget. 4) Gjensidige NORs brannstatistikk dekker deres kundegrunnlag, det vil si gjennomsnittlig 25% av markedet i Norge. For enkelte typer forsikring er imidlertid markedsandelen langt høyere. Når det gjelder boliger opererer Gjensidige NOR med forskjellige forsikringer. De har både huseier-, villa- og hjemforsikringer. Grunnen til inndelingen er at de som for eksempel leier en leilighet ofte tegner en innboforsikring, mens gårdeieren har bygningsforsikring. Styrken til Gjensidige NORs statistikk er at utbetalt erstatning er angitt nøyaktig. I tillegg registrerer Gjensidige NOR alle meldinger de får fra sine kunder, uavhengig av om brannvesen eller politi har vært på brannstedet. De fanger på denne måten opp små branner der eier har klart å slukke brannen selv, eller der hvor brannene har vært selvslukkende. Detaljeringsnivået for inndelingen i kategorier er høyt hos Gjensidige NOR, og det er for eksempel skilt mellom elektriske fenomenskader uten ild og elektriske fenomenskader med ild. På denne måten kan det skilles ut ikke-branner som er registrert under brannforsikring. 5) KRIPOS har et erfaringsregister fra branner hvor de har vært involvert i etterforskningssammenheng. KRIPOS blir tilkalt til branner, men involveres i hovedsak i de brannene hvor det er mistanke om at kriminelle forhold kan ligge bak som årsak. Deres registreringer av branner er så nøyaktig som det lar seg gjøre, gjerne helt ned på komponentnivå i forbindelse med fastsettelse av brannårsak og brannkilde. Svakheten ved databasen er at det økonomiske perspektivet ikke er med i databasen, og at den kun dekker saker KRIPOS har etterforsket. Som statistisk materiale er derfor databasen lite egnet. 6) En del av de lokale elektrisitetstilsyn (DLE) har brannstatistikker for sitt distrikt. Disse statistikkene gjelder kun for et begrenset område, og dekker i hovedsak bare de brannene med elektrisk årsak der DLE har bistått politiet i brannetterforskningen. Statistikkene har ofte et høyt detaljeringsnivå i forbindelse med fastsettelse av brannårsak og brannkilde. 7) Produkt- og Elektrisitetstilsynets feil/mangel database inneholder nyttig informasjon om feil og mangler med elektrisk utstyr og elektriske anlegg. I databasen registreres opplysninger om branntilløp, småbranner, avbrudd, berøringsfare og andre forhold forårsaket av elektrisk utstyr eller elektriske anlegg. Databasen har et høyt detaljeringsnivå med hensyn til inndeling i utstyrs-kategorier og årsaksangivelse, men har mangelfulle opplysninger om de økonomiske konsekvensene. Det er først og fremst elektroinstallatører og Det lokale eltilsyn som melder fra om feil/mangler til databasen, og dette medfører en viss skjevhet når det gjelder innrapportering av feil/mangler i elektriske anlegg kontra elektrisk utstyr. For å få et mer helhetlig bilde burde databasen ha inneholdt flere hendelser fra elektroreparatørbransjen. Innenfor denne bransjen er innrapporteringen mangelfull. Andre mulige feilkilder ved det statistiske materialet er svakheter i melderutiner, registreringer og bearbeiding av data hos DLE, elektroinstallatører, elektrisk servicepersonell og hos PE, herunder tolkning av skjemaet samt tolkninger av begreper. I dybdestudiene er det besluttet å benytte data fra DBEs brannstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs brannstatistikk som grunnlag for statistiske analyser. Årsaken til disse valgene er blant annet: - DBE har en nasjonal brannstatistikk, - detaljeringsnivået for DBEs brannstatistikk og Gjensidige NORs brannstatistikk er det beste sammenlignet med andre databaser, 10

- erstatningsaspektet kommer klart frem hos Gjensidige NOR i forhold til deres kundegrunnlag - PEs database om feil/mangler på elektrisk utstyr og materiell er den eneste i sitt slag. 3 BESKRIVELSE AV HYPOTESER OG ANDRE SPØRSMÅL SOM ØNSKES DRØFTET 3.1 Hypoteser For å få et sammenligningsgrunnlag mellom de forskjellige dybdestudiene er det satt opp en del generelle hypoteser som det er ønskelig å få svar på. For noen av hypotesene er det gitt en mer utfyllende forklaring. Følgende generelle hypoteser er utarbeidet: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H 2 : Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H 3 : Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H 4 : Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. Forklaring: I DBEs database ligger det informasjon om antall menneskeliv som har gått tapt i branner siden 1995. Ved å sammenligne antall tapte menneskeliv i forbindelse med feil bruk av elektrisk utstyr med antall tapte menneskeliv som følge av branner med annen brannårsak, kan man få testet hypotesen. Hypotesen testes for årene 1995-2000. Ved utregning av forholdstallene er aldersgruppene inndelt i 0-19 år, 20-39 år, 40-59 år og over 60 år. Denne inndelingen er den samme som i DBEs brannårsaksstatistikk. H 5 : Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Forklaring: PE har en feil/mangel database der branntilløp i elektrisk utstyr/elektriske anlegg er registrert. Branntilløpene blir innrapportert av installatører/dle. Registreringen har pågått siden 1996, og omfatter i alt nesten 10000 hendelser. Tall fra databasen sammenlignes med DBEs årsaksstatistikk for å teste ut hypotesen. 11

H 6 : Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr er større for gammelt utstyr enn for nytt utstyr. Forklaring: Grunnlagsmaterialet kan finnes på følgende steder: 1) DBEs innrapporteringsskjemaer. Ingen egen kolonne for alder på utstyr, men eget felt for merknader der det er mulig å tilføye alder på utstyret som har forårsaket brannen. 2) PEs innrapporteringsskjema for feil/mangler inneholder egen kolonne for alder på bygningen. 3) Utstyrsfabrikantene/-importørene. Utstyrsfabrikanter/-importører som for eksempel Electrolux og Siemens vil kunne ha en oversikt over alderen på utstyr som de har reparert og om årsaken til reparasjonen var relatert til brann. H 7 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for boliger. H 8 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. H 9 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. Forklaring: H 7 er valgt fordi man ønsker å sammenligne brannhyppigheten for der folk bor og der de bare er gjester (bare overnatter). H 8 er valgt for å se f eks på kjøkkendriften på hoteller og restauranter kontra i næringsmiddelindustrien. H 9 er valgt for å se om det er installasjoner som ikke egner seg for formålet. DBEs årsaksdatabase benyttes for å sammenligne brannhyppigheten for de forskjellige typer utstyr. Relevante utstyrstyper sammenlignes for de ulike områdene. Alle disse hypotesene vil først kunne bli testet når man har gjennomført alle dybdestudiene. H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Forklaring: Gjensidige NORs database inneholder en oversikt over de brannene der Gjensidige NOR har utbetalt erstatninger i forbindelse med branner i elektrisk utstyr. Databasen benyttes til å hente ut informasjon om skadebeløpet for branner i elektrisk utstyr sammenholdt med andre brannkilder. Her må man ta inn i betraktning at forskjellig elektrisk utstyr har ulik brannenergi, og dermed brenner forskjellig. Dette har stor betydning for hvor raskt det elektriske utstyret brenner og dermed hvor stor skade det gjør. Elsikkerhetsmyndighetene i Finland (TUKES) er i gang med et underprosjekt som de har kalt Branneffekt i husholdningsapparater. Herifra er det mulig å dra noen konklusjoner når det gjelder brannenergi for de ulike husholdningsapparatene. En annen viktig faktor som kommer inn i bildet når sammenhengen mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader skal vurderes, er plasseringen av utstyret og hvordan de nærmeste omgivelsene er. Gjensidige NORs database kan muligens gi svar på dette, ved at åstedet/brannstedet er angitt. 12

3.2 Andre forhold I tillegg til å besvare hypotesene kan følgende forhold være interessant å drøfte: Manglende fagmessig utførelse / manglende fagutdanning Erfaringer tyder på at manglende fagutdanning innenfor bransjen kan føre til mangelfull utførelse som igjen kan føre til branner. Mangelfulle forskrifter eller mangelfullt normverk Er det mangler ved normer eller forskrifter som kan tilbakeføres som utbredte brannårsaker? Adferdsmessige forhold Man ønsker seg en oversikt over i hvilken grad adferd er med på å forårsake brann. 4 VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD I kapittel 4 presenteres resultatene av de statistiske analysene som er gjort for de data som er valgt fra DBEs database, DBEs årsaksstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs database. En del av de beregningene som er gjort på grunnlag av dataene fra DBE og PE er vist i vedlegg 3 og 4. 4.1 Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H2: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H3: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H4: Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. Man ønsker å se om det er flere dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr sammenlignet med dødsbranner med andre årsaker, og om det er en økning i antallet dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr. Data fra DBEs database for årene 1995-2000 er benyttet. I perioden 1995-2000 omkom totalt 74 personer som følge av elektrisk (teknisk) årsak og feil bruk av elektrisk utstyr. 13

Tabell 4.1 viser at forholdet mellom antallet dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og andre brannårsaker varierer mellom 0,14 og 0,29. Andelen dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr var høyest i 1997, men ser ut til å ha avtatt siden da, og er nede på 0,18 for 1999 og 2000. Tabell 4.1: Forholdet mellom antall dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr i boliger og antall dødsbranner som følge av andre brannårsaker i boliger for årene 1995-2000. (Kildedata: DBE). År Feil bruk av elektrisk utstyr Andre brannårsake r Feil bruk/andre årsaker 1995 6 38 0,16 1996 6 42 0,14 1997 12 41 0,29 1998 7 29 0,24 1999 7 40 0,18 2000 7 38 0,18 14

Dersom man ser på antall omkomne som følge av tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr i boliger for årene 1995-2000, ser man av tabell 4.2 at det både for tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr er flest omkomne i aldersgruppene 20-39 år og 60 år og eldre. Tørrkoking inngår i feil bruk av elektrisk utstyr. Når det gjelder tørrkoking var det totalt 10 omkomne i aldersgruppen 20-39 år i årene 1995-2000, mens det totalt for feil bruk av elektrisk utstyr var 15 omkomne i samme periode for samme aldersgruppe. I aldersgruppen 60 år og eldre omkom 8 personer som følge av tørrkoking, og totalt 17 personer omkom som følge av feil bruk av elektrisk utstyr i samme aldersgruppe. Tabell 4.2: Antall dødsfall som følge av tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr for årene 1995-2000. (Kildedata: DBE.) Alder Feil bruk Tørrkoking av elektrisk utstyr 0-19 år 6 3 20-39 år 15 10 40-59 år 8 5 60 år og over 17 8 Totalt 46 26 Tabell 4.3 viser hvordan antall omkomne som følge av tørrkoking fordeler seg mellom kvinner og menn. Totalt omkom 9 kvinner og 17 menn som følge av tørrkoking i perioden 1995-2000. To menn og en kvinne døde i en og samme brann. Tabell 4.3: Antall kvinner og menn som har omkommet i perioden 1995-2000 som følge av tørrkoking. (Kildedata: DBE.) År Kvinner Menn 1995 1 1 1996 2 2 1997 0 4 1998 3 3 1999 1 3 2000 2 4 15

Totalt 9 17 Konklusjon Forholdet mellom antall dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og antall døds-branner som følge av andre brannårsaker varierte mellom 0,14 og 0,29, og lå både i 1999 og 2000 på 0,18. Man har ikke grunnlag for å si at dette forholdet har vært likt fra år til år når det gjelder årene 1995-2000, og hypotesen H 1 kan dermed forkastes. Når det gjelder tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr ser det ut til å være flest omkomne i aldersgruppene 20-39 år og 60 år og eldre. Generelt for feil bruk av elektrisk utstyr er det flest omkomne i aldersgruppen 60 år og eldre, mens det for tørrkoking er flest omkomne i aldersgruppen 20-39 år. Både for feil bruk av elektrisk utstyr og tørrkoking alene observerer man en variasjon mellom de ulike aldersgruppene. Hypotese H 2 og H 3 kan dermed forkastes. Sannsynligheten for å omkomme som følge av brann forårsaket av tørrkoking ser ut til å være større for menn enn for kvinner. For årene 1995-2000 omkom totalt 26 personer som følge av tørrkoking, og hele 65 % var menn. Dermed kan heller ikke hypotesen H 4 sies å være sann, og forkastes. Det anses dokumentert at alle fire hypotesene kan forkastes. 4.2 Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr og branner med elektrisk årsak Man ønsket å teste følgende hypotese: H 5 : Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. I DBEs kodeverk er elektrisk årsak årsaksgruppe 3, mens feil bruk av elektrisk utstyr er årsaksgruppe 4. Når man i den videre bearbeidingen av materialet og i diskusjonen som følger senere i kapittelet omtaler branner med elektrisk årsak, er det brannene som er delt inn i årsaksgruppe 3 og 4 i DBEs database man refererer til. 4.2.1 Branner med elektrisk årsak Boliger er inndelt i eneboliger, blokk/leilighet og rekkehus i DBEs database. Enebolig Totalt 2110 branner med elektrisk årsak i eneboliger ble rapportert inn til DBE for årene 1995-2000. Av disse brannene hadde mer en halvparten elektrisk (teknisk) årsak, se figur 4.1 og vedlegg 3. I eneboliger er det altså noen flere tilfeller av branner med elektrisk (teknisk) årsak enn med feil bruk av elektrisk utstyr. 16

Prosentandel 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.1: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for eneboliger i perioden 1995-2000. (Kildedata: DBE.) 17

Figur 4.2 viser at annen elektrisk årsak utgjør over 30 % av alle årsakene som har elektrisk årsak eller faller innunder feil bruk av elektrisk utstyr, og er dermed den største årsaksgruppen. Annen elektrisk årsak er imidlertid ikke en enkeltstående årsak, men en oppsamlingsgruppe for alle elektriske årsaker som ikke faller innunder årsakene jordfeil, serielysbue, krypstrøm eller termostatsvikt. Det er derfor ikke referert til denne årsaksgruppen, fordi eventuelle tiltak som skal settes inn basert på resultatene i denne rapporten, må rette seg mot tiltak som refererer seg til konkrete årsaksgrupper. Tørrkoking utgjør den største delen av branner med elektrisk årsak, se figur 4.2. Tørrkoking er altså den hyppigst forekommende brannårsaken, etterfulgt av serielysbue og tildekking. Prosentandel 35 30 25 20 15 10 5 0 Annen elektrisk årsak Tørrkoking Serielysbue Tildekking Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Stråling Termostatsvikt Jordfeil Krypstrøm Dårlig vedlikehold Figur 4.2: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for eneboliger i perioden 1995-2000. (Kildedata: DBE.) 18

Blokk/leilighet Det ble rapportert inn 764 branner med elektrisk årsak i blokk/leilighet til DBE i perioden 1995-2000. Figur 4.3 viser at det var større andel av feil bruk av elektrisk utstyr enn branner som skyldes elektrisk (teknisk) årsak i blokk/leilighet. Prosentandel 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.3: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for blokk/leilighet i årene 1995-2000. (Kildedata: DBE.) 19

Figur 4.4 viser at tørrkoking er den største årsaken til brann i blokk/leilighet. Deretter følger serielysbue og tildekking. Annen elektrisk årsak er heller ikke her behandlet. Begrunnelsen er den samme som for eneboliger. Prosentandel 35 30 25 20 15 10 5 0 Tørrkoking Annen elektrisk årsak Serielysbue Tildekking Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Stråling Jordfeil Termostatsvikt Krypstrøm Dårlig vedlikehold Figur 4.4: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for blokk/leilighet i perioden 1995-2000. (Kildedata: DBE.) 20

Rekkehus Det er rapportert inn til DBE totalt 381 branner med elektrisk årsak i rekkehus i perioden 1995-2000. I figur 4.5 er fordelingen mellom branner med elektrisk (teknisk) årsak og feil bruk av elektrisk utstyr vist. Feil bruk av elektrisk utstyr ser ut til å utgjøre den største andelen i følge figur 4.5. Men ut i fra de beregningene man har gjort, som er vist i vedlegg 3, kan man ikke si med sikkerhet om andelen branner som er forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr er større enn andelen branner med elektrisk (teknisk) årsak. Prosentandel 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.5: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for rekkehus i årene 1995-2000. (Kildedata: DBE.) 21

Figur 4.6 viser at tørrkoking er den mest vanlige årsaken til brann med elektrisk årsak i rekkehus. Ut i fra de beregningene som er gjort, se vedlegg 3, er det ikke mulig å si med sikkerhet om serielysbue forekommer hyppigere enn tildekking, men både serielysbue og tildekking er hver for seg en større brannårsak enn stråling. Annen elektrisk årsak er heller ikke her behandlet. Begrunnelsen er den samme som for eneboliger. Prosentandel 35 30 25 20 15 10 5 0 Tørrkoking Annen elektrisk årsak Serielysbue Tildekking Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Stråling Termostatsvikt Krypstrøm Jordfeil Dårlig vedlikehold Figur 4.6: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for rekkehus i perioden 1995-2000. (Kildedata: DBE.) 22

Boliger Totalt ble det hos DBE registrert 3255 boligbranner med elektrisk årsak i perioden 1995-2000. Fordelingen av branner mellom elektrisk (teknisk) årsak og feil bruk av elektrisk utstyr er omtrent like stor, se figur 4.7. Når det gjelder branner med elektrisk årsak i boliger, fremkom det fra DBEs årsaksstatistikk en ganske interessant forskjell mellom eneboliger og blokk/leilighet når det gjelder fordelingen mellom andelen branner med elektrisk (teknisk) årsak og andelen branner forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr, se figur 4.1 og 4.3. For eneboliger var det størst andel av branner med elektrisk årsak, mens for blokk/-leilighet var andelen branner som er forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr størst. Prosentandel 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.7: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for de 3255 brannene som forekom i boliger, dvs enebolig, rekkehus og blokk/leilighet, i årene 1995-2000. (Kildedata: DBE.) 23

Som det ble vist tidligere for enebolig, rekkehus og blokk/leilighet ser man av figur 4.8 at det er tørrkoking, serielysbue og tildekking som er de vanligste brannårsakene når det gjelder branner med elektrisk årsak. Konfidensintervallene til tørrkoking, serielysbue og tildekking overlapper ikke hverandre. Dvs at andelen branner med tørrkoking som brannårsak er signifikant større enn serielysbue, og andelen branner med brannårsaken serielysbue er igjen signifikant større enn tildekking. Rekkefølgen til de hyppigst forekommende brannårsakene i bolig er dermed som følger: tørrkoking, serielysbue og tildekking. Serielysbue hører inn under årsaksgruppen Elektrisk årsak i DBEs kodeverk, mens både tørrkoking og tildekking hører inn under årsaksgruppen Feil bruk av elektrisk utstyr i DBEs kodeverk. Prosentandel 35 30 25 20 15 10 5 0 Annen elektrisk årsak Tørrkoking Serielysbue Tildekking Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Stråling Termostatsvikt Jordfeil Krypstrøm Dårlig vedlikehold 24

Figur 4.8: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for boliger i perioden 1995-2000. (Kildedata: DBE.) Branner med elektrisk årsak i boliger er i hovedsak forårsaket av tørrkoking. Deretter følger serielys-bue og tørrkoking. Disse tre brannårsakene er de som er hyppigst både i eneboliger, blokk/leilighet og i rekkehus. 4.2.2 Feil ved elektrisk utstyr Feil og mangler ved elektrisk utstyr rapporteres inn til Produkt- og Elektrisitetstilsynet, og hendelsene registreres i en sentral database. Innrapporteringen har pågått siden 1. januar 1996, og i perioden 1996-2000 har det blitt innrapportert i alt 9457 hendelser. Hovedvekten av dette er branntilløp. Under omtale av boliger er det fokusert på dette. Ser man på alle hendelsene totalt, var 37,8 % av alle innrapporterte feil/mangler serielysbuer/varm-gang, 17,2 % var jordfeil mens materialsvikt utgjorde 14,5 % av alle feil/manglene som ble rapportert inn. Man har valgt å slå sammen serielysbue og varmgang i feil og mangel databasen, siden nesten alle tilfeller av varmgang er serielysbuer. Boliger For boliger er det registrert 2987 branntilløp for årene 1996-2000. Av disse var det 2353 branntilløp i enebolig, 323 i blokk/leilighet og 311 i rekkehus. En oversikt over antall innrapporterte branntilløp for boliger for årene 1996-2000 er vist i figur 4.9. Figur 4.9 viser at de fleste av de innrapporterte branntilløpene er serielysbue/varmgang. Det er størst andel av innrapporterte serielysbuer/varmgang i rekkehus, og minst i blokk/leilighet. Det er vanskelig å si om det faktisk inntreffer færre branntilløp som følge av serielysbue/ i blokk/leilighet sammenlignet med eneboliger og rekkehus eller om innrapporteringen av serielysbue/varmgang i blokk/leilighet er lavere enn for eneboliger og rekkehus. 25

Prosentandel 60 50 40 30 20 10 0 Serielysbue/varmgang Materialsvikt Annen kjent årsak Dårlig vedlikehold Kortslutningslysbue Årsak ukjent Jordfeil Krypstrøm Tørrkoking/overoppheting Annen feil bruk Termostatsvikt Tildekking Ikke oppgitt Feilmontasje Overspenning/tordenvær Stråling (varme) Figur 4.9: Prosentandel for de ulike årsakene til branntilløp ved elektriske anlegg/elektrisk utstyr for årene 1996-2000 for boliger totalt. (Kilde: Produkt- og Elektrisitetstilsynet.) Sammenligner man disse resultatene med hvilke årsaker som forekommer hyppigst i DBEs database ser man at serielysbue forårsaket en stor andel av brannene i årene 1995-2000. Serielysbue var den nest største årsaken til branner med elektrisk årsak i boliger i årene 1995-2000. Feil/mangel databasen viser at serielysbue/varmgang utgjør den største andelen av branntilløpene. Det kan dermed tyde på at feil/mangler som forårsaker små branntilløp også er de som forårsaker store branner med elektrisk årsak i bygninger. Konklusjon Man ønsket å få svar på om det er en sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Feil/mangel databasen inneholder ingen informasjon med hensyn til feil bruk av elektrisk utstyr. Denne årsaksgruppen kan man derfor ikke si noe om. Ovennevnte data viser at det forekommer flest branntilløp som følge av serielysbue/varmgang, og at serielysbue også topper brannstatistikken for boliger. Dermed kan man si at det er en sammenheng mellom feil som forekommer i elektrisk utstyr/elektrisk anlegg og branner med elektrisk årsak i boliger. Hypotese H 5 anses derfor som styrket. 4.3 Gammelt utstyr versus nytt utstyr Man ønsket å teste følgende hypotese: H 6 : Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr/elektrisk materiell er større for gammelt utstyr/-materiell enn for nytt utstyr/materiell. 26

Det har vist seg å være vanskelig å finne noen informasjon eller nyttig statistikk som viser alderen på det utstyr som har brent. DBEs årsaksskjema inneholder ingen informasjon om alderen til det elek-triske utstyret. På PEs innrapporteringsskjema for feil og mangler ved elektrisk utstyr og elektriske anlegg som lokale eltilsyn, elektroinstallatører og elektrobransjen generelt benytter, finnes det bare et felt for bygningens alder. Det er ikke noe felt for alderen på det elektriske utstyret. For bygninger av nyere dato kan man anta at installasjonsmateriellets alder generelt er den samme som for husets alder. For eldre hus vil man kunne anta at det elektriske anlegget er utvidet/modernisert og at vesentlige deler av installasjonsmateriellet er byttet ut. Generelt antas det at installasjonsmateriale har en gjennomsnittlig levetid på 30 år. Når det gjelder skillet mellom gammelt og nytt utstyr, kan det nevnes at elektrisk utstyr sjelden har en levetid som er lengre enn 10 år. Fra fabrikantenes side kalkuleres det ikke med en levetid som er lengre enn 10 år. 27

I tabell 4.4 er bygningens alder delt inn i intervaller på fem år. For boliger totalt viser tabell 4.4 at det forekommer flest branntilløp i bygninger som er mellom 0 og 4 år. Nest etter helt nye bygninger følger bygninger som er mellom 15 og 19 år. Men som tabell 4.4 viser er det på de fleste skjemaene ikke notert ned bygningens alder. For ca halvparten av alle branntilløpene i enebolig, blokk/leilighet og rekkehus er det ikke notert ned bygningens alder. Når det gjelder eneboliger er fordelingen omtrent som for boliger totalt. De fleste branntilløpene ser ut til å forekomme i bygninger som er 0-4 år og 15-19 år. Tabell 4.4: Bygningens alder i år for branntilløp for enebolig, blokk/leilighet og rekkehus i årene 1996-2000. (Kilde: Produkt- og Elektrisitetstilsynet.) Antall branntilløp Enebolig Bygningens alder (år) Ikke oppgitt 1161 185 116 1462 0-4 178 21 25 224 5-9 112 13 20 145 10-14 127 9 15 151 15-19 179 8 18 205 20-24 93 4 41 138 25-29 112 5 26 143 30-34 70 12 12 94 35-39 82 15 13 110 40-44 56 13 10 79 45-49 77 15 10 102 50 eller eldre 106 23 5 134 Totalt 2353 323 311 2987 Blokk/leilighet Rekkehus Boliger totalt Konklusjon For denne hypotesen er det vanskelig å se om det er noen sammenheng mellom feil og mangler i gammelt elektrisk utstyr og installasjonsmateriell sammenlignet med nytt elektrisk utstyr og installasjonsmateriell. De eneste dataene man har skriver seg fra PEs feil/mangel skjemaer der man har mulighet for å notere ned alderen til bygningen. Alderen til bygningen er sjelden lik alderen til det elektriske utstyret og installasjonsmateriellet som befinner seg inne i bygningen. På innrapporteringsskjemaene er det notert ned bygningens alder i ca halvparten av tilfellene. 28

For boliger kan man si at det ser ut til å forekomme flest branntilløp i nye bygninger, dvs bygninger som er 0-4 år, og bygninger som er mellom 15 og 19 år. Tallene er riktignok meget usikre, og sier som nevnt ikke noe om alderen til det elektriske utstyret eller installasjons-materiellet. Hypotese H 6 kan ikke besvares ut i fra det datamaterialet som man har tilgang til, og den blir derfor stående ubesvart. 4.4 Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 7 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for boliger. H8: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. H9: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. I utgangspunktet hadde man tenkt å utføre innsamlingen av data for de tre dybdestudiene parallelt, men slik det har utviklet seg, har man endt opp med å først ta for seg hotell- og restaurantnæringen, deretter boliger og til slutt nærings- og nytelsesmiddelindustrien. En sammenligning mellom brannårsakene for de tre brannstedene boliger, nærings- og nytelsesmiddelindustrien og hotell- og restaurantnæringen vil derfor først kunne gjennomføres etter at de tre dybdestudiene er gjennomført. Konklusjon Hypotesene H 7, H 8 og H 9 blir drøftet og besvart i fellesrapporten for de tre dybdestudiene. 4.5 Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Gjensidige NORs database inneholder opplysninger om hvor mange branner hver enkelt brannkilde har forårsaket og hvor stor utbetalingen har vært for disse brannene. Dette gjør det mulig å finne frem til erstatningskostnad pr brann. Når det gjelder branner med elektrisk årsak i Gjensidige NORs data-base har de også tatt med en del feil som oppstår i elektrisk utstyr, men som egentlig ikke er branner. Disse feilene benevnes for branner uten ild, også kalt kalde branner, og erstatningsbeløpene er relativt lave. I denne analysen er disse kalde brannene fjernet. I tillegg har man sett bort i fra de brannene som Gjensidige NOR har definert som Sot- og sviskader i sine settkoder. 29

30

Figur 4.10 viser erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr sammenholdt med andre brannkilder. Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr er lavere enn for andre brannkilder. Erstatningskostnad pr brann kr 180 000 kr 160 000 kr 140 000 kr 120 000 kr 100 000 kr 80 000 kr 60 000 kr 40 000 kr 20 000 kr 0 Elektrisk utstyr Andre brannkilder Ukjent kilde Figur 4.10: Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr sammenlignet med andre brannkilder for perioden 1995-2000. (Kilde: Gjensidige NOR.) I boliger var det i følge Gjensidige NOR sine tall 10 083 branner i elektrisk utstyr i perioden 1995-2000, se tabell 4.5. Disse skadene utgjorde 64,2 % av det totale antall skader som Gjensidige NOR har fått krav om å erstatte. Erstatningen i forbindelse med skader som brann i elektrisk utstyr har forårsaket var 44,5 % av den totale erstatningen. Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr er omtrent halvparten så stor som for andre brannkilder. Men elektrisk utstyr forårsaker nesten tre ganger så mange branner som andre brannkilder. Tabell 4.5: Erstatningskostnader pr brann for ulike brannkilder. Brannkildene er gruppert som elektrisk utstyr, andre brannkilder og brannkilder som hadde ukjent kode eller der ingen kode var oppgitt. (Kilde: Gjensidige NOR.) Brannkilde Erstatning % av total erstatning Elektrisk utstyr 522 626 613 Andre brannkilder 347 203 393 Ukjent kilde 303 616 368 Antall skader % av totalt antall skader Erstatningskostna d pr brann 44,5 10 083 64,2 51 832 29,6 3 735 23,8 92 959 25,9 1 883 12,0 161 241 31

Totalt 1 173 446 374 100,0 15 701 100,0 74 737 Selv om de såkalte kalde brannene utelukkes, tyder opplysninger på at en vesentlig del av erstatnings-sakene dreier seg om elektrisk utstyr som har forårsaket branntilløp, men hvor omgivelsene ikke har blitt skadet. Dersom disse skadene tas ut av tallmaterialet er de materielle skadene på dette området i noenlunde samme størrelsesorden som for andre brannårsaker. Dersom man ser nærmere på erstatningskostnad pr brann for de ulike gruppene av brannkilder som Gjensidige NOR har delt inn sine brannkilder etter, ser man at varmgang i oljet avfall, gress etc har høyest erstatningskostnad pr brann, etterfulgt av elektrisk fordelings- og belysningsutstyr, brannfarlige væsker etc og åpen ild og varme, se figur 4.11. Varmgang i oljet avfall, gress etc, korn etc og tre-avfall, kull etc involverer ikke elektrisk utstyr. Det gjør heller ikke brannfarlige væsker etc og åpen ild og varme, mens kategorien elektrisk fordelings- og belysningsutstyr inneholder f eks ledninger, kabler, brytere og belysningsutstyr, som f eks downlights. Erstatningskostnad pr brann kr 300 000 kr 250 000 kr 200 000 kr 150 000 kr 100 000 kr 50 000 kr 0 Varmgang i oljet avfall, gress etc. Ukjent kilde Annet kjent El. ford.- og belysn. uts. Brannfarlige væsker etc. Åpen ild og varme Oppv., vent., avkjøling (el.) Håndverktøy og alm. utstyr Ildsted, løs parafin/oljebrenner El. husholdningsapparat Spesialmaskiner og utstyr EDB-anlegg og annet el. utstyr Figur 4.11: Erstatningskostnader pr brann i boliger for de ulike brannkildene som er oppgitt i Gjen-sidige NORs kodeverk for perioden 1995-2000. Varmgang vil i Gjensidige NORs kodeverk si varm-gang i oljet avfall, gress etc, korn etc og treavfall, kull etc. Ukjent kan også være at skaden har skjedd på annet sted enn hos forsikringstaker. Annet kjent er elektrisk strømgjennomgang i dyr, brannsmitte fra naboomgivelser, påsatt brann, fyrverkeri, tobakksrøyking eller lynnedslag i bygningsskall. (Kilde: Gjensidige NOR.) 32

Tabell 4.6 viser at elektriske husholdningsapparater står for over 30 % av skadene. Elektriske husholdningsapparater utgjør også den største andelen når det gjelder total utbetalt erstatning. Hele 19,7 % av den utbetalte erstatningen gikk til å erstatte skader som følge av branner i elektrisk utstyr. Tabell 4.6: Erstatningskostnader pr brann i boliger for de ulike brannkildene som er oppgitt i Gjensidige NORs kodeverk for perioden 1995-2000. (Kilde: Gjensidige NOR.) Erstatning % av total erstatning Antall skader % av totalt antall skader Erstatningskostnad pr brann Brannkilde Oppvarming, ventilasjon, avkjøling (elektrisk) 113 084 390 9,6 1 825 11,6 61 964 Elektrisk fordelings- og belysningsutstyr 151 049 839 12,9 1 285 8,2 117 549 Elektrisk husholdningsapparat 231 248 895 19,7 5 215 33,2 44 343 EDB-anlegg og annet elektronisk utstyr 15 954 102 1,4 1 527 9,7 10 448 Håndverktøy og alminnelig utstyr 9 653 254 0,8 165 1,1 58 505 Spesialmaskiner og utstyr 1 636 133 0,1 66 0,4 24 790 Ildsted, pipebrann, løs parafin/oljebrenner 97 942 579 8,3 1 693 10,8 57 851 Åpen ild og varme 113 988 617 9,7 1 190 7,6 95 789 Varmgang i oljet avfall, gress etc. 31 188 163 2,7 116 0,7 268 863 Brannfarlige væsker, gasser, sprengstoff som er vesentlig for skadetilfellet 12 808 559 1,1 119 0,8 107 635 Annet kjent 91 275 475 7,8 617 3,9 147 934 Ukjent kilde 303 616 368 25,9 1 883 12,0 161 241 Totalt 1 173 446 374 100,0 15 701 100,0 74 737 33

Konklusjon Når det gjelder spørsmålet som reises i hypotese H 10 om det er en sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader, blir svaret på grunnlag av disse dataene at det kan se ut som om branner i elektrisk utstyr ikke medfører store materielle skader. Elektrisk utstyr er ansvarlig for 64 % av skadene og 45 % av den totale utbetalte erstatningen. Elektriske husholdningsapparater står alene for 33 % av totalt antall skader og 20 % av totalt utbetalt erstatning. Ser man på den samlede erstatningen i forbindelse med branner i elektrisk utstyr, så er denne 1,5 ganger så stor som den utbetalte erstatningen i forbindelse med andre brannkilder. Her må man imidlertid ta i betraktning at mange av brannene kun begrenser seg til utstyret, uten at det gjør skade på omgivelsene. Ut fra det materiellet som foreligger kan hypotesen forkastes. 4.5.1 Brannenergi og store materielle skader Størrelsen på materielle skader som følge av brann er avhengig av hvordan det elektriske utstyret brenner, bl a av hvor raskt det tar fyr, hvor eksplosiv brannen er og hvor mye energi som frigis under brannen som følge av materialet. Utbredelsen av skadene er også avhengig av hvor lettantennelig materialene i de nærmeste omgivelsene er. Et elektrisk apparat som brenner kan spre brann primært via følgende måter: Direkte kontakt mellom flammene og nærliggende objekter og antennelse av materialet under apparatet ved at smeltet plast drypper ned på underlaget, Antennelse av objekter som ligger nær apparatet slik at stråling fra flammene kan antenne objektene, Dannelse av et varmt gasslag i den øvre del av rommet og den strålende og konvektive varme-overføringen fra dette laget til veggene og andre ting i rommet; til slutt kan dette føre til over-tenning i det lukkede rommet (Kilde: TUKES). Säkerhetsteknikcentralen i Finland (TUKES) har utarbeidet en rapport, Burning of elecrical household appliances. An experimental study., som omhandler brannkarakteristikken til noen elektriske husholdningsapparater. Fire typer husholdningsapparater inngår i rapporten. Disse er TVer, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og kombinerte kjøleskap og frysere (kombiskap). Høyest rate for frigivelse av varme ble detektert i kombiskap, mens den laveste raten ble detektert i TVer. En av grunnene til at frigivelse av varme er så stor for kombiskap er at kombiskapet i hovedsak består av plast. Generelt består karosseriet til vaskemaskiner, kombiskap og oppvaskmaskiner av stål, noe som gjør at det brennbare materialet er innkapslet i stål. En brann som starter i disse apparatene vil dermed ha begrenset tilgang på oksygen og utviklingen av brannen i startfasen vil dermed bli noe forsinket sammenlignet med TVer. Karosseriet til TV-en består av plast. Branner i TVer utvikler seg dermed raskt. Når det gjelder TV-er ser ikke en enkelt TV ut til å kunne produsere nok varme til å medføre en overtennelse. Men antennelse av ting i nærheten av TV-en vil kunne ha en betydning for at brann i TVer fører til overtennelse. For vaskemaskiner så vil utviklingen av brannen bestemmes av mengden oksygen som er tilgjengelig. Vaskemaskiner er oftest plassert i lukkede rom, og i mange tilfeller vil 34

ikke brannen få anledning til å utvikle seg. Når det gjelder oppvaskmaskiner ser det ut til at frigivelsen av varme i seg selv er tilstrekkelig til å føre til overtenning. I rapporten konkluderes det med at branner i kombiskap lett spres til omgivelsene via platen på baksiden av kombiskapet, som ikke består av stål. Felles for alle de elektriske apparatene som ble testet dryppet det plast ned på gulvet. Dersom materialet som plasten drypper på er brennbart vil dette kunne antenne og dermed forsterke utvikling av brannen. Konklusjon De tekniske funnene som Säkerhetsteknikcentralen i Finland (TUKES) har valgt å trekke frem i sin rapport viser at kombiskap har høyest frigivelse av varme, mens branner i TV-apparater utvikler seg hurtigst. Branner i kombiskap og oppvaskmaskiner vil med stor sannsynlighet medføre overantennelse. Når det gjelder TV-apparater vil størrelsen på rommet TV-apparatet befinner seg i, og hvor lett andre gjenstander antennes være avgjørende for brannutviklingen. Når det gjelder vaskemaskiner, så vil utviklingen av disse brannene i stor grad være bestemt av mengden oksygen i rommet. 4.6 Andre forhold 4.6.1 Manglende fagmessig utførelse/manglende fagutdanning Innenfor installasjonsbransjen tyder undersøkelser på at svært mange elektroinstallatører leverer nye anlegg som er beheftet med til dels alvorlige mangler. Hvorvidt dette har noen innvirkninger på brann-hyppigheten på nye anlegg innenfor næringen gir ikke dybdestudiet svar på i og med at alder på anleggene i liten grad framgår av det statistiske materialet som foreligger. Det er videre hevdet at det foregår mye ulovlig reparasjonsvirksomhet innenfor elektroreparatør-bransjen. Man har kjennskap til at det foregår en del ulovlig reparasjonsvirksomhet, og at dette arbeidet utføres av ufaglærte. I ett par tilfeller som man kjenner til har dårlige reparasjoner vært en medvirkende årsak til at det har oppstått brann. Ut fra det materialet prosjektet har tilgjengelig er det ikke mulig å vurdere om det er noen sammenheng mellom ulovlig reparasjonsvirksomhet og branner med elektrisk årsak. Til det har man altfor lite grunnlagsmateriale. Konklusjon Materialet som foreligger er for mangelfullt til å kunne gi svar på om manglende faglig utførelse eller manglende fagutdanning er noen vesentlige årsaker til at det oppstår branner i elektriske anlegg eller elektrisk utstyr. 4.6.2 Manglende forskrifter eller mangelfullt normverk Når alle tre dybdestudiene er gjennomført vil eventuelle forslag til endringer i forskrift- og normverk bli vurdert. Da vil vurderingsgrunnlaget være bredere. Konklusjon Forskrifter og normverk vil bli vurdert når alle dybdestudiene er gjennomført. 35

4.6.3 Adferdsmessige forhold Adferdsmessige forhold innenfor boligsektoren er et meget interessant moment å vurdere, spesielt i forhold til feil bruk av elektrisk utstyr. Noen svar kan utledes av dybdestudiet, mens andre spørsmål er det ikke mulig å gi svar på innenfor de tilmålte rammene. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har på oppdrag fra Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) gjennomført en spørreundersøkelse om kjøp og bruk av elektrisk utstyr. Datainnsamlingen ble foretatt høsten 2000. Her fremkom det en del ting om folks adferd i forbindelse med bruk av elektrisk utstyr som kan være med på å belyse de funnene man har gjort i denne rapporten. Når det gjelder erfaringer med uhell og ulykker ved bruk av elektriske artikler oppgir henholdsvis 24 og 21 prosent at gnister og elektriske støt er de vanligste uhellene. Ca. 15 prosent har opplevd mindre branntilløp ved bruk av elektriske artikler. Mellom henholdsvis 1 og 2 prosent har opplevd større branntilløp eller større brann som følge av bruk av elektriske artikler. Når det gjelder reparasjoner, oppgir om lag 53 prosent at noen i husholdet reparerer/skifter støpsel (plugg), noe som er lovlig om det utføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Hele 45 prosent reparerer/skifter ledninger selv og 29 prosent reparerer elektriske produkter selv, selv om dette krever formell fagkompetanse. Om lag 52 prosent av hushold med anlegg uten automatsikringer, foretar kontroll av sikringer sjeldnere enn hvert år eller aldri. Om lag 85 prosent av personene oppgir at ingen personer i husholdet har fagutdanning eller er forhandler/arbeider i elektrisk forretning. Det er dermed klart at det i en del hushold utføres arbeid av personer som ikke har kompetanse på dette området. Siden funnene i denne rapporten peker på at tørrkoking er et problem, kan det være av interesse å finne ut litt mer om folks holdninger til kjøp og bruk av komfyr. Er folk villige til å betale mer for en komfyr med teknisk innretning som vil forhindre tørrkoking? For de aller fleste, hele 78 prosent, ansees sikring mot overoppheting av komfyren som viktig. For hushold i etableringsfasen er pris viktig ved kjøp av komfyr. Med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsen ble det gjennomført et analyseprosjekt der man valgte ut fire fokusgrupper: eldre menn, yngre menn, eldre kvinner og yngre kvinner. Formålet med analyseprosjektet var å gå dypere inn i spørsmål om kunnskap, holdninger og adferd knyttet til sikkerhetsmessige sider ved kjøp og bruk av elektriske produkter. Det fremkom her at når det gjelder reparasjoner så legger verken menn eller kvinner skjul på at det skjer en del reparasjoner av elektrisk utstyr innen eget hushold. Men kvinnene gir et klarere uttrykk av forsiktighet på dette området. Når det gjelder kontroll av det elektriske anlegget i boligen, har alle gruppene, bortsett fra de yngre kvinnene, erfaringer med svidde ledninger. Kvinnene får hjelp av andre til å utføre kontroll, mens mennene prøver å ordne opp selv. Kostnadene ved å søke hjelp hos fagfolk er et viktig moment, og avgjørende for om man velger å utføre reparasjonene selv. Ingen av gruppene ser ut til å sitte inne med faktiske kunnskaper om hva som er lovlig og ikke lovlig å utføre av reparasjoner selv. Når det gjelder kontroll av det elektriske anlegget, foregår det lite av rutinemessig sjekking. I hovedsak sjekkes anlegget som følge av at et eller annet unormalt har skjedd. Alle de fire fokusgruppene viser større eller mindre grad av usikkerhet og/eller forvirring når det gjelder spørsmål knyttet til kunnskap om og kontroll av boligens anlegg, inkludert sikringsskap. 36

Brannvesenet i Oslo har en del erfaringer når det gjelder boligbranner som skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. De konkluderer med at glemsomhet, uvitenhet og likegyldighet blant folk er de viktigste grunnene til boligbranner som skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. Konklusjon Saken er drøftet mer i kapittel 5. 37

5 VURDERING AV RESULTATER I FORHOLD TIL PROSJEKTETS MÅL Ved gjennomføringen av dybdestudiet har det overordnede mål hele tiden vært å forsøke å gi svar på det som er nedfelt i prosjektets mål, som dreier seg om følgende problemstillinger: - påvise sammenhengen mellom mindre og større branner med elektrisk årsak, - undersøke hvordan atferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold fører til anten-nelse, - undersøke hvordan tekniske forhold påvirker brannutviklingen, - analysere hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører, - analysere hvilke virkemiddel tilsynsmyndighetene bør bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak, - skape grunnlag for tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, og - evaluere samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak. I dette avsnittet vil hvert av strekpunktene bli vurdert ut fra de resultatene som har fremkommet i dybdestudiet. 5.1 Er det sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak? For å forsøke å gi svar på dette spørsmålet ble hypotese H 5 nedfelt: Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Produkt- og Elektrisitetstilsynets (PEs) feil/mangel database omhandler kun elektrisk årsak (teknisk). Det statistiske materialet inneholder ikke opplysninger som muliggjør sammenligning når det gjelder feil bruk av elektrisk utstyr. En av hensiktene med å opprette PEs feil/mangel database var å se om det er noen sammenheng mellom branntilløp og branner, dvs. om det er de samme årsaksgruppene som utpeker seg i både PEs og DBEs database. Totalt for boliger er det i følge DBEs årsaksstatistikk tørrkoking som utgjør den største andelen av brannene, etterfulgt av serielysbue og tildekking. Tørrkoking og tildekking hører inn under årsaks-koden Feil bruk av elektrisk utstyr, og er dermed typiske adferdsbetingede årsaker. Serielysbue derimot hører inn under årsakskoden Elektrisk årsak (teknisk). I PEs feil/mangel database er det serielysbue/varmgang som peker seg ut som den største tekniske årsaksgruppen når det gjelder branntilløp. PEs feil/mangel database gir ingen informasjon om feil bruk av elektrisk utstyr, og man kan derfor ikke si noe om denne årsaksgruppen når det gjelder branntilløp. 38

Sammenlignes resultatene fra DBEs årsaksstatistikk med resultatene fra PEs feil/mangel database viser det seg at serielysbue er en hyppig forekommende årsak til branntilløp samtidig som det er en hyppig forekommende årsak til branner. Ved å redusere antallet branntilløp som følge av feil/mangler vil man også kunne forhindre at større branner får utvikle seg. 39

Konklusjon Ut i fra de dataene man har i fra DBEs årsaksstatistikk og PEs feil/mangel database ser det ut til å være en sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak. Dette innebærer at feil/mangel databasen kan benyttes som grunnlag for å vurdere tiltak som kan iverksettes for å redusere branner med elektrisk årsak i anleggene. 5.2 Fører adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold til antennelse? Fra dataene i DBEs database er det vist at tørrkoking og tildekking er blant de tre hyppigst forekom-mende brannårsakene. Tørrkoking og tildekking hører inn under årsakskoden Feil bruk av elektrisk utstyr, og er dermed typiske adferdsbetingede årsaker. Følgende aspekter er sannsynligvis medvirkende årsaker til at branner med tørrkoking og tildekking oppstår: går i fra/glemmer ovnen under matlaging ulovlig/feil installasjonsarbeid bruk av utrangert utstyr tørker klær på panelovner m.v. ovnen tildekkes ubevisst Både tildekking og tørrkoking er typiske atferdsmessige problemer, som antageligvis ikke er relatert til tekniske aspekter. Serielysbue kan være relatert til både tekniske og adferdsmessige forhold, siden dårlig vedlikehold kan være en medvirkende årsak til at serielysbue inntreffer. Konklusjon Spesielt tørrkoking og tildekking er vesentlige årsaksgrupper som har med adferdsmessige forhold å gjøre. I tillegg kan det til en viss grad sies at branner som skyldes serielysbue har aspekter i seg som kan tilbakeføres til adferdsmessige forhold. Det er imidlertid så vidt sjelden at teknisk årsak og adferdsmessige forhold er felles årsakskategori i en brann at svaret på spørsmålet vil i hovedsak synes å være negativt. 5.3 Hvordan påvirker tekniske forhold brannutviklingen? I denne forbindelse er det relevant å trekke inn hypotese H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Det er to forhold som har avgjørende betydning for brannutviklingen: brannenergi i det elektriske utstyret/materiellet materialvalg i omgivelsene I en finsk undersøkelse som er utført av Säkerhetsteknikcentralen i Finland undersøkte man brannfor-løpet til en del elektrisk husholdningsapparater og de kom frem til at de har svært varierende brann-energi og brannforløp. Mens kombiskap har høyest rate for frigivelse av 40

varme i forbindelse med branner, har TVer lavest frigivelse av varme. Sannsynligheten for overtenning av TVer avhenger sterkt av antennelse av andre ting i rommet. TVene viste seg å være langt farligere i små rom, der ofte brennbare objekter er plassert forholdsvis nærme TVer. Materialvalg i det elektriske utstyret har også mye å si. For eksempel vil karosseriet av stål som er rundt kjøleskap, frysere og kombiskap forsinke brannen noe i forhold til hvordan brannen utvikler seg i TVer, der karosseriet hovedsakelig består av plast. Videre er det en kjensgjerning at en del byggematerialer sprer branner på en eksplosiv måte og/eller medfører stor røykutvikling med giftige gasser. Varmegang i elektrisk utstyr eller elektriske anlegg som kanskje kunne ha blitt oppdaget som et branntilløp, utvikler seg så eksplosivt at det blir en stor-brann pga. materialvalget i omgivelsene. Konklusjon Det kan gjøres mye både når det gjelder materialvalg i det elektriske utstyret/materiellet og med omgivelsene. Ut i fra hva Säkerhetsteknikcentralen i Finland har kommet frem til har det mye å si for brannutviklingen hva salgs materiale elektriske apparater inneholder. I tillegg vil graden av brennbarhet til materialene i omgivelsene rundt det elektriske materiellet/utstyret ha stor be-tydning for brannutviklingen. 5.4 Hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører? Det ble fremsatt følgende hypotese H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Man ønsket å se hvor store skadene er etter branner med elektrisk årsak. En oversikt over den fastsatte erstatningen er tilgjengelig fra Gjensidige NORs database, og for å få en oversikt over hvor store sam-funnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak forårsaket, ble branner som involverer elek-trisk utstyr sammenlignet med branner der annet utstyr inngår. Dataene fra Gjensidige NORs database tyder på at erstatningskostnad pr brann for branner der elek-trisk utstyr har vært involvert er om lag halvparten av det som er tilfellet for andre brannkilder. Elek-trisk utstyr står for ca 64 % av skadene, mens den utbetalte erstatningen i forbindelse med branner i elektrisk utstyr utgjør ca 45 % av den totale erstatningen som Gjensidige NOR har utbetalt i perioden 1995-2000 for branner i boliger. Selv om ikke utbetalingene pr brann ser ut til å være så høye sam-menlignet med andre brannkilder, så skjer det nesten tre ganger så mange branner med elektrisk utstyr sammenlignet med andre brannkilder, og dette i seg selv er urovekkende. Den samlede fastsatte erstat-ningen for boliger i perioden 1995-2000 var på 522,6 millioner kroner for de 10 083 brannene med elektrisk årsak. Som nevnt tidligere viser tallene at det er en branner i elektrisk utstyr som bare gjør skade på selve utstyret. Dersom man ser bort fra disse er erstatningene for branner i elektrisk utstyr noenlunde lik som for andre brannårsaker. I 2000 var ca 15 % av dødsbrannene forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr og ca 6 % av elektrisk årsak. Den brannårsaken som medførte flest dødsbranner var bar ild, som forårsaket over 30 % av dødsbrannene. Branner med elektrisk årsak er dermed ikke de brannene som forårsaker flest dødsbranner. Men siden det er fare for tap av menneskeliv, vil det være i tråd 41

med nasjonale mål å forsøke å redusere antallet dødsbranner som følge av branner i elektrisk utstyr. Konklusjon Det inntreffer mange branner som har elektrisk årsak, men ut i fra de analysene som er foretatt i denne rapporten kan man ikke konkludere med at elektrisk utstyr har høyere erstatningskost-nad pr brann enn de andre brannårsakene. Forutsetningen er at man ser bort fra branner hvor kun selve utstyret er skadet. Det er dermed ikke grunnlag for å si at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved branner i elektrisk utstyr er høyere enn for andre branner. 5.5 Hvilke tiltak bør tilsynsmyndighetene bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak? Dataene fra DBE tyder på at en stor andel av brannene i boliger i perioden 1995-2000 var forårsaket av serielysbue, tørrkoking og tildekking. For å redusere antallet branner med elektrisk årsak bør man sette inn krefter på å få redusert antall branner med disse årsakene. Når det gjelder tørrkoking og tildekking er dette typiske adferdsrelaterte årsaker. Eventuelle tiltak fra tilsynsmyndighetene må gå på opplysning av farene forbundet ved matlaging og feil bruk av ovner. Folk må bli mer bevisste på sine handlinger i forbindelse med omgang av elektrisk utstyr. I en spørre-undersøkelsen kom det frem at hele 78 prosent av de spurte anså sikring mot overoppheting av kom-fyren som viktig. Men det ble pekt på at pris er viktig ved kjøp av komfyr for de som er i etablerings-fasen. Serielysbue kan forhindres ved at det er utført riktig installasjonsarbeid og at de som bor i boligen blir motivert til å sjekke det elektriske anlegget i boligen sin. I nevnte spørreundersøkelse ble det pekt på at folk har et lite bevisst forhold til det å sjekke det elektriske anlegget sitt. Dessuten framgår det av undersøkelsen at det foregår en del ulovlig installasjonsarbeid. Mange peker på at kostnaden ved å søke hjelp hos fagkyndige er en medvirkende årsak til at de velger å gjøre arbeidet selv. Det synes videre å herske en ganske stor forvirring om hva man har lov til å utføre av arbeid på det elektriske anlegget. Konklusjon For å få mest effekt ut av arbeidet må myndighetenes tiltak rette seg mot de brannårsakene som er mest utbredt på elsiden, dvs. tørrkoking, tildekking og serielysbue. Virkemidlene vil først og fremst være informasjon overfor boligeiere om symptomene på feil i elektriske anlegg og elek-trisk utstyr, hva som er lov og ikke lov når det gjelder reparasjon av eget elektrisk utstyr og elektrisk anlegg. Det finnes ovner med innebygget sikring mot tørrkoking, og dette bør kjøperen gjøres oppmerksom på. Installatørgruppene bør oppfølges når det gjelder sluttkontroll av anlegg og tilsynsmyndighetene må bli flinkere til å oppdage ulovlig installasjonsarbeid. 5.6 Hvilke tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, kan iverksettes? Serielysbue, tørrkoking og tildekking er som tidligere omtalt de vanligste brannårsaker når det gjelder branner med elektrisk årsak. Tørrkoking og tildekking er typiske adferdsmessige 42

årsaker og eventuelle tiltak må bli informasjon som er rettet mot eiere av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. I tillegg finnes det tekniske innretninger som kan løse noen av problemene. Når det gjelder serielysbue skyldes dette både mangelfullt installasjonsarbeid og dårlig vedlikehold. Tiltak kan for eksempel være bedre opplæring av elektroinstallatører krav om systematisk etterkontroll av elektriske anlegg informasjon til eiere om hvordan de skal vedlikeholde det elektriske anlegget Når det gjelder normarbeidet, så foregår dette i internasjonale forum. For å kunne komme med forslag til endringer av eksisterende normer, må man ha god dokumentasjon. Dersom ikke datagrunnlaget er godt, vil det være svært vanskelig å få gjennomslag for endringer i de eksisterende normene. Når det gjelder tørrkoking, så har man godt statistisk grunnlag for å hevde at dette er en av de viktigste årsakene til brann i Norge. Tørrkoking kan forhindres ved at det installeres en sikring mot tørrkoking i komfyren. Spørreundersøkelsen tyder på at en slik sikring er ønsket, og at folk er villige til å betale for en komfyr som har denne innretningen. Konklusjon En kombinasjon av opplæring mot fagmiljøet og eiere av anlegg/utstyr og forslag til endringer i normene vil være midler å anbefale. 5.7 Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak I og med at det foreløpig bare er antydet en del konkrete tiltak er det for tidlig å vurdere samfunns-økonomiske kostnader ulike tiltak vil innebære. Konklusjon Samfunnsøkonomiske kostnader vil bli vurdert når prosjektets hovedkonklusjoner skal trekkes. 43

44

6 OPPSUMMERING I denne rapporten er det laget en oversikt over branner med elektrisk årsak i boliger og pekt på problemområder i boliger. Det er tatt utgangspunkt i totalt tre databaser: DBEs database, Gjensidige NORs database og PEs feil/mangel database. Ikke alle påpekte problemstillinger har kunnet bli belyst ved hjelp av disse data-basene, men noen av de spørsmålene man hadde i utgangspunktet har man helt eller delvis fått svar på. Sannsynligheten for å omkomme som følge av brann forårsaket av tørrkoking ser ut til å være større for menn enn for kvinner. Når det gjelder tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr ser det ut til å være flere omkomne i aldersgruppene 20-39 år og 60 år og eldre. Generelt for feil bruk av elektrisk utstyr er det flest omkomne i aldersgruppen 60 år og eldre, mens det for tørrkoking er flest omkomne i aldersgruppen 20-39 år. Både for feil bruk av elektrisk utstyr og tørrkoking alene observerer man en variasjon mellom de ulike aldersgruppene. De tiltakene som eventuelt igangsettes må være rettet inn mot å få redusert antall branner som følge av serielysbue, tørrkoking og tildekking. Tørrkoking og tildekking er i hovedsak forårsaket av glemsomhet, uvitenhet og likegyldighet, og tiltak må komme i form av informasjon og opplysning til den enkelte eier og bruker. Det er også mulig å få en sikring mot tørrkoking innebygget i komfyren, men dette vil innebære forhøyede kostnader for kjøperen. En spørreundersøkelse avdekket at en del av brukerne mener en slik sikkerhet er viktig, og at de kunne ønske seg en slik innebygget sikkerhetsanordning. Serielysbue kan være forårsaket av feil installasjonsarbeid, og eventuelle tiltak må rettes mot elektro-installatørene og kvaliteten på arbeidet. I tillegg kan serielysbue oppdages om man selv sjekker det elektriske anlegget etter bestemte retningslinjer. En opplysningskampanje rettet mot den enkelte eier/bruker er anbefalt virkemiddel. Det hersker videre en viss forvirring mht hva man har lov til å gjøre selv av installasjons- og reparasjonsarbeid. Også på dette området er det behov for informasjon til boligeierne. 45

LITTERATURLISTE Bhattacharyya, Johnson. 1977. Statistical Concepts and Methods. Wiley. Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. 2001. Branner med elektrisk årsak kartlegging og analyse av skade på liv, helse og eiendom. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). 2001. Kjøp og bruk av elektriske apparater. En undersøkelse for Produkt- og Elektrisitetstilsynet. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). 2001. Det kommer jo an på hva folk vil ha liksom. Kjønn og alder kjøp og bruk av elektriske produkter. En kvalitativ studie basert på fire fokusgrupper. 46

VEDLEGG Vedlegg 1: DBE's kodeverk og utvalg fra databasen Vedlegg 2: Gjensidige NOR's kodeverk og utvalg fra databasen Vedlegg 3: : Arbeidsdokument til analyser av data fra DBE s database Vedlegg 4: Arbeidsdokument til analyser av data fra PE s feil-mangel database 47

Vedlegg 1:DBE's kodeverk og utvalg fra databasen. Kodeliste for brannårsak for DBEs database. Utstyrsenheter for DBEs database. 48

Kodeliste for brannårsak for DBEs database. Kode Årsak 1 Påsatte branner 1.1 Bar ild 1.9 Annet 2 Bar ild 2.1 Røyking 2.2 Levende lys 2.3 Aske fra ildsteder, askebegre osv 2.4 Piper og ildsteder 2.5 Fyrstikker og fyrtøy 2.6 Varmearbeider 2.7 Fyrverkeri 2.9 Annet 3 Elektrisk årsak 3.1 Jordfeil 3.2 Serielysbue 3.3 Krypstrøm 3.4 Termostatsvikt 3.9 Annet 4 Feil bruk av elektrisk utstyr 4.1 Tørrkoking 4.2 Tildekking 4.3 Stråling 4.4 Dårlig vedlikehold 4.9 Annet 5 Eksplosjon 5.1 Støv 5.2 Sprengstoff 5.3 Gass 5.9 Annet 6 Selvtenning 6,1 Biologisk årsak 6.2 Fysisk årsak 6.3 Kjemisk åårsak 6.9 Annet 7 Lynnedslag 8 Annet 8.1 Friksjon 8.2 Stråling og ledning 8.3 utstyr for flytende/gassformig brensel 8.9 Annet 9 Ukjent 49

Utstyrsenheter for DBEs database. Hovedenhet Underenhetskode Underenhet Installasjonsmateriell 01. Brytere 03. Stikkontaktmateriell 04. Sikringsmateriell 06. Koblingsbokser/-klemmer 18. Ledninger/kabler 09. Annet installasjonsmateriell Belysningsutstyr 23. Lysrør med utstyr 24. Glødelamper med utstyr 29. Annet belysningsutstyr Husholdingsapparater, 51.1 Komfyrer, kokeplater og lignende varmeapparater og lignende 51.2 Hurtigkokere, kaffetraktere og lignende 51.4 Brødristere, varmeplater 51.7 Mikrobølgeovner 52.1 Stråle-/reflektorovner 52.2 Panel-/gjennomstrømningsovner 52.4 Vifteovner 52.9 Div. Varmeutstyr 53. Varmeputer/-tepper 54 Varmtvannsberedere 55. Kjøle-/fryseapparter 56.1 Vaske-/oppvaskmaskiner 56.2 Tørketromler, Tørkeskap 56.3 Andre tørkeapparater 56.5 Strykeapparater 57. Rengjøringsapparater, støvsugere 59. Annet utstyr Diverse 63. Kontorapparater 66. Radio/TV-mottakere, musikkinstr. 68. Batteriladere/-eliminatorer og lignende 70. Motordrevet verktøy 72. Elektrisk utstyr for kjøretøy 85. Olje-/gassfyringsutstyr og lignende 99. Andre apparater 50

Vedlegg 2:Gjensidige Nor's kodeverk og utvalg fra databasen Kodeverk for Gjensidige NORs database Utvalg av data med hensyn på brannkilde for Gjensidige NORs database. 51

Utvalg av data med hensyn på brannkilde for Gjensidige NORs database. Brannkilde EDB-anlegg/elektronisk utstyr Elektriske fordelings- og belysningsutstyr Elektriske husholdningsapparater Håndverktøy og alminnelig utstyr Kategorier innenfor brannkilde Alarm-/varslingsanl. Callinganlegg Controller, modem EDB-sentral Elektronisk utstyr PC, terminaler Skriver Telefonapp. o.lign. Annet fordelingsuts. Belysningsuts. fast Belysningsuts. løst Bryter,stikk-kontakt Ledninger, kabler Regulator Sikringskap, inntak Skjøteledning Tilførselsledning Andre el. hush. app. Brødrister Hårtørker Kaffetrakter Kjøl, frys Komfyr Mikrobølgeovn Oppvaskmaskin Radio Strykejern Støvsuger TV-apparat, antenne Tørkeskap Tørketrommel Vaskemaskin Annet håndverktøy Bor/drill/høvel Gjerdeapparat Motor, kompressor Pumpe 52

Oppvarming, ventilasjon, avkjøling Spesialmaskiner og utstyr Rørtiner/v.l.pistol Sag Sveise/loddeapparat Vinkelsliper Annen oppvarming El. ovn fastmontert El. ovn frittstående El. varmekabler El. varmeteppe Sent.v. el/olje/gass Varmtvannsbereder Ventilasjon Annen spesialmaskin Annet avsug Flisavsug Kjøl,frys (ind.) Ladestasjon Ovn for produksjon Spondannende maskin Sprøytemalingsutstyr Transformator Transportanordning Tørkeanordning 53

Vedlegg 3: : Arbeidsdokument til analyser av data fra DBE s database Årsakene er delt inn i K klasser. Hvis årsakene skal forekomme like ofte vil da hver enkelt årsak ha en sannsynlighet lik 1/K. Hver enkelt andel vil være forbundet med en viss usikkerhet, en standard error. For å estimere andelen kan man angi et intervall av verdier som med 95 % sannsynlighet inneholder den variabelen man ønsker å finne. Dette intervallet kalles for konfidensintervallet, og er beregnet på samme måte som i fase 1.1 av brannprosjektet. Formlene som er benyttet er gjengitt i den første brannrapporten. Hvis to konfidensintervaller ikke overlapper, er andelen for de to årsakene forskjellige fra hverandre. Man sier at de to årsakene er signifikant forskjellige fra hverandre. Prosentandel av branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for eneboliger for perioden 1995-2000. Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for eneboliger for perioden 1995-2000. Prosentandel av branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for blokk/leilighet for perioden 1995-2000. Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for blokk/leilighet for perioden 1995-2000. Prosentandel av branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for rekkehus for perioden 1995-2000. Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for rekkehus for perioden 1995-2000. Prosentandel av branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for boliger, dvs enebolig, rekkehus og blokk/leilighet, for perioden 1995-2000. Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for boliger for perioden 1995-2000. Prosentandel av branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for eneboliger for perioden 1995-2000. Tallene for år 2000 er ikke offisielle. (Kildedata: DBE.) Årsak Antall branner Andel 95 % konfidensinterva ll nedre grense 95 % konfidensinterva ll øvre grense Standardfeil for prosentandelen (angitt i %) Elektrisk årsak 1139 54,0 51,9 56,1 1,1 Feil bruk av el. utstyr 971 46,0 43,9 48,2 1,1 2110 100,0 54

Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for eneboliger for perioden 1995-2000. Tallene for år 2000 er ikke offisielle. (Kildedata: DBE.) Antall branner Andel 95 % konfidensintervall nedre grense 95 % konfidensintervall øvre grense Standardfeil for prosentandelen (angitt i %) Årsak Dårlig vedlikehold 21 1,0 0,6 1,4 0,2 Krypstrøm 36 1,7 1,2 2,3 0,3 Jordfeil 60 2,8 2,1 3,6 0,4 Termostatsvikt 68 3,2 2,5 4,0 0,4 Stråling 101 4,8 3,9 5,7 0,5 Annet ved feil bruk av elektrisk utstyr 138 6,5 5,5 7,6 0,5 Tildekking 181 8,6 7,4 9,8 0,6 Serielysbue 314 14,9 13,4 16,4 0,8 Tørrkoking 530 25,1 23,3 27,0 0,9 Annen elektrisk årsak 661 31,3 29,4 33,3 1,0 2110 100,0 Prosentandel av branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for blokk/leilighet for perioden 1995-2000. Tallene for år 2000 er ikke offisielle. (Kildedata: DBE.) Årsak Antall Andel 95 % 95 % Standardfeil branner konfidensintervall konfidensintervall for nedre grense øvre grense prosentandelen (angitt i %) Elektrisk årsak 327 42,8 39,3 46,3 1,8 Feil bruk av el. utstyr 437 57,2 53,7 60,7 1,8 764 100,0 55

Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for blokk/leilighet for perioden 1995-2000. Tallene for år 2000 er ikke offisielle. (Kildedata: DBE.) Antall branner Andel 95 % konfidensintervall nedre grense 95 % konfidensintervall øvre grense Standardfeil for prosentandelen (angitt i %) Årsak Dårlig vedlikehold 7 0,9 0,2 1,6 0,3 Krypstrøm 10 1,3 0,5 2,1 0,4 Termostatsvikt 18 2,4 1,3 3,4 0,6 Jordfeil 19 2,5 1,4 3,6 0,6 Stråling 47 6,2 4,5 7,9 0,9 Annet ved feil bruk av elektrisk utstyr 52 6,8 5,0 8,6 0,9 Tildekking 106 13,9 11,4 16,3 1,3 Serielysbue 116 15,2 12,6 17,7 1,3 Annen elektrisk årsak 164 21,5 18,6 24,4 1,5 Tørrkoking 225 29,5 26,2 32,7 1,7 764 100,0 Prosentandel av branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for rekkehus for perioden 1995-2000. Tallene for år 2000 er ikke offisielle. (Kildedata: DBE.) Årsak Antall Andel 95 % 95 % Standardfeil branner konfidensintervall konfidensintervall for nedre grense øvre grense prosentandelen (angitt i %) Elektrisk årsak 177 46,5 41,5 51,5 2,6 Feil bruk av el. utstyr 204 53,5 48,5 58,6 2,6 381 100,0 56

Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for rekkehus for perioden 1995-2000. Tallene for år 2000 er ikke offisielle. (Kildedata: DBE.) Antall branner Andel 95 % konfidensintervall nedre grense 95 % konfidensintervall øvre grense Standardfeil for prosentandelen (angitt i %) Årsak Dårlig vedlikehold 1 0,3-0,3 0,8 0,3 Jordfeil 2 0,5-0,2 1,3 0,4 Krypstrøm 6 1,6 0,3 2,8 0,6 Termostatsvikt 7 1,8 0,5 3,2 0,7 Stråling 13 3,4 1,6 5,2 0,9 Annet ved feil bruk av elektrisk utstyr 24 6,3 3,9 8,7 1,2 Tildekking 43 11,3 8,1 14,5 1,6 Serielysbue 54 14,2 10,7 17,7 1,8 Annen elektrisk årsak 108 28,4 23,8 32,9 2,3 Tørrkoking 123 32,3 27,6 37,0 2,4 381 100,0 Prosentandel av branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for boliger, dvs enebolig, rekkehus og blokk/leilighet, for perioden 1995-2000. Tallene for år 2000 er ikke offisielle. (Kildedata: DBE.) Årsak Antall Andel 95 % 95 % Standardfeil branner konfidensintervall konfidensintervall for nedre grense øvre grense prosentandelen (angitt i %) Elektrisk årsak 1643 50,5 48,8 52,2 0,9 Feil bruk av el. utstyr 1612 49,5 47,8 51,2 0,9 3255 100,0 57

Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for boliger for perioden 1995-2000. Tallene for år 2000 er ikke offisielle. (Kildedata: DBE.) Antall branner Andel 95 % konfidensintervall nedre grense 95 % konfidensintervall øvre grense Standardfeil for prosentandelen (angitt i %) Årsak Dårlig vedlikehold 29 0,9 0,6 1,2 0,2 Krypstrøm 52 1,6 1,2 2,0 0,2 Jordfeil 81 2,5 2,0 3,0 0,3 Termostatsvikt 93 2,9 2,3 3,4 0,3 Stråling 161 5,0 4,2 5,7 0,4 Annet ved feil bruk av elektrisk utstyr 214 6,6 5,7 7,4 0,4 Tildekking 330 10,1 9,1 11,2 0,5 Serielysbue 484 14,9 13,7 16,1 0,6 Tørrkoking 878 27,0 25,5 28,5 0,8 Annen elektrisk årsak 933 28,7 27,1 30,2 0,8 3255 100,0 58

Vedlegg 4: Arbeidsdokument til analyser av data fra PE s feilmangel database Prosentandel for de ulike årsakene til feil og mangler ved elektriske anlegg/elektrisk utstyr for årene 1996-2000 for boliger. (Kilde: Produkt- og Elektrisitetstilsynet.) Antall branner Andel Antall branner Andel Enebolig Blokk/leilighet Rekkehus Bolig totalt Annen feil bruk 32 1,4 8 2,5 5 1,6 45 1,5 Annen kjent årsak 155 6,6 14 4,3 15 4,8 184 6,2 Dårlig vedlikehold 103 4,4 27 8,4 14 4,5 144 4,8 Feilmontasje 11 0,5 3 0,9 2 0,6 16 0,5 Ikke oppgitt 18 0,8 2 0,6 3 1,0 23 0,8 Jordfeil 60 2,5 13 4,0 7 2,3 80 2,7 Kortslutningslysbue 77 3,3 10 3,1 7 2,3 94 3,1 Krypstrøm 55 2,3 6 1,9 3 1,0 64 2,1 Materialsvikt 341 14,5 47 14,6 41 13,2 429 14,4 Overspenning/tordenvær 8 0,3 0 0,0 0 0,0 8 0,3 Serielysbue/varmgang 1324 56,3 155 48,0 197 63,3 1676 56,1 Stråling (varme) 9 0,4 0 0,0 1 0,3 10 0,3 Termostatsvikt 33 1,4 4 1,2 3 1,0 40 1,3 Tildekking 21 0,9 5 1,5 2 0,6 28 0,9 Tørrkoking/overoppheting 36 1,5 14 4,3 5 1,6 55 1,8 Årsak ukjent 70 3,0 15 4,6 6 1,9 91 3,0 Totalt 2353 100,0 323 100,0 311 100,0 2987 100,0 Antall branner Andel Antall branner Andel 59

60