Apotekforeningens Tidsskrift

Apotekforeningens Tidsskrift nr. 2 n 116. årgang n juni 2008 www.apotektidsskrift.no Hovedtema: Egenomsorg side 56 81 Legemiddeldagen 2008 side 82 Sosial- og helsepolitikken i EU side 86 Norsk apotekregulering vekker interesse i Europa side 94 En fjær i hatten for norske apotek side 96

Noen tenker bare på én ting. Foto: Getty Images Blodprøvetaker Blodsukkermåler Strimmeltrommel mel Accu-Chek Compact Plus. Eneste blodsukkerapparat som har alt i ett. Stadig flere har oppdaget fordelene med Accu-Chek Compact Plus. Ingen løse deler, ingen n koding, ingen løse strimler, ingen sak å lære. Det gjør det enklere å leve med diabetes og unngå komplikasjoner ved sykdommen. Accu-Chek Compact Plus får du i apoteket nå! Les mer på www.accu-chek.no. Roche Diagnostics Norge AS. Postboks 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Tlf: 815 00 510 no.accuchek@roche.com

leder Primært apotek - Det er interessant at myndighetene løfter frem forholdene i primærhelsetjenesten, selv om det først er ved neste års statsbudsjett vi vil se om det ligger noen realiteter i dette, har Kai Finsnes, adm. direktør i Apotekforeningen sagt i en kommentar til Helsedirektoratets rapport. «Skapes helse, skapes velferd - helsesystemets rolle i det norske samfunnet» (IS-1545). En slik satsing på primærhelsetjenesten vil måtte innebære en satsing også på apotekene. Hvis ikke vil alle fine ord om apoteket som en del av helsevesenet bli stående som tomme fraser. Og apotekene ønsker å satses på! Det viser både bransjens initiativ til å innføre en egen gruppe farmasøytpliktige legemidler og programmet på årets Legemiddeldag med tre hovedtemaer: helsetjenester i apotek, legemiddelpriser i Norge og Europa og innovasjon i apotek-europa. Begge deler omtales nærmere i denne utgaven av tidsskriftet. Etter omreguleringen i 2001 har vi merket at Europa har kastet sine øyne på oss. De vil lære av det vi har vært igjennom for å være forberedt om eller når endringene også kommer hos dem. Samtidig er det viktig at vi vet hva som skjer på helse- og legemiddelfronten i Europa, i denne sammenhengen EU. Dette er også ett av temaene denne gangen. Både her i landet og i EU er det et uttrykt mål å sette pasienten og brukeren i sentrum. Brukerens behov for tjenester og produkter skal være utgangspunktet for de andre aktørenes virksomhet. Brukernes mulighet til å ta ansvar for egen helse er også et sentralt element. Tilgang til helsetjenester og legemidler er en del av dette, men det strekker seg lengre enn som så. Det omfatter også helseforbyggende tiltak, arbeidsmarkedstiltak, sosial- og velferdstiltak osv. Med andre ord alt som setter vanlige folk i stand til å foreta sunne valg. Egenomsorg er hovedtema i denne utgaven av tidsskriftet. Neste gang (1. september) vil vi se nærmere på utviklingen av helsetjenester i apotek, bl.a. med utgangspunkt i Legemiddeldagen 2008. Redaksjonen ønsker sine lesere og annonsører en riktig god sommer! n Trygve Fjeldstad, redaktør trygve.fjeldstad@apotekerforeningen.no www.apotektidsskrift.no Ansvarlig utgiver Norges Apotekerforening ved administrerende direktør Ansvarlig redaktør Trygve Fjeldstad, trygve.fjeldstad@apotek.no Adresse Slemdalsveien 1 P.B. 5070 Majorstuen 0301 Oslo Telefon 21 62 02 00 Faks 22 60 81 73 Annonser Terra Media tore@media-team.no Telefon 22 09 69 18 Mobil 900 81 802 Design/produksjon 07 Gruppen AS 3981/0108/2.000 Medlem av Den Norske Fagpresses Forening n Norges Apotekforenings Tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. n Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mo pressen i presseetiske spørsmål. n Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46 Sentrum 0101 Oslo, tlf. 22 41 56 80, faks 22 41 19 80 innhold 55 leder 56 Egenomsorg 56 Vil gi folk et bedre liv 58 Helseinformasjon gir legekø 60 Vi godtar ikke alderdom og plager 61 Egenomsorg en del av bransjestandardene 62 Bransjestandarder for rådgivning ved salg av reseptfrie legemidler 66 Reseptfrie legemidler: Salg og bruk 68 LUA Salg av legemidler utenom apotek 70 Medisinutsalg apotekets forlengede arm 74 Handelsvarevurdering på eget grunnlag 77 Ja til «farmasøytpliktige» legemidler 80 Mer smertestillende til barna 82 Tredelt Legemiddeldag 86 Norge og sosial- og helsepolitikken i EU 90 Regler for godkjenning av legemidler i EØS 92 EUs Pharmaceutical Forum 93 EUs helsepolitikk merverdi for Norge? 94 Norsk apotekregulering vekker interesse i Europa 95 HSH: Feriepenger 96 En fjær i hatten for norske apotek 97 Kalender 99 Legemidler i avløpsvann 100 Felleskatalogen 50 år 101 FarmaPro 5 er i drift 102 Nytt om navn 102 Nytt om apotek 103 Medieplan 2008 Redaksjonen avsluttet 19. mai 2008 Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. ISSN-nummer 0802-8400

tema: egenomsorg Vil gi folk et bedre liv Mestring, egenomsorg og pasientens møte med helsepersonell. Dette er viktige tema for Puls-redaksjonen. n Bjørn Kvaal, Frilansjournalist Da Puls startet i 1999, var vi veldig opptatt av å beskrive sykdommer: «Ja, i dag snakker vi om den sjeldne sykdom x. Hvilke symptomer gir den, hva gjør den med deg, hvorfor oppstår den?», forteller programleder Helene Sandvig som beskriver denne formen som «nesten litt komisk» i dag. Puls vil sortere I løpet av de siste årene mener noen at folk har blitt mer opptatt av egenomsorg og hva de kan gjøre for å forebygge sykdom, mestre plager og å bli tryggere i møtet med helsepersonell. Sandvig mener vi er i en periode med mer fokus på oss selv. Siden 1990-tallet har også internett blitt en del av hverdagen for mange mennesker. Dette gjenspeiler måten Puls-redaksjonen tenker og hvilke saker som prioriteres. Før var legen og andre helsearbeidere informasjonskilde nummer én når det gjaldt helse og sykdom. I dag har mange mennesker så god tilgang på helseinformasjon at vår jobb i Puls i større grad har blitt å sortere ut hva folk bør kjenne til og øke deres bevissthet og kritiske sans overfor informasjon de kommer over. Puls har en portvaktfunksjon, sier hun. Puls skal gi folk et bedre liv ved at de lærer mer om egen helse og egenomsorg. Målet er også å gjøre pasienten sterkere i møtet med helsepersonell, sier programleder Helene Sandvig. (Foto: Anne Liv Ekroll, NRK) Gjør pasienten sterkere Økt oppmerksomhet rundt det å ta ansvar for egen helse, bidrar til at en del Puls-seere vil vite mer om hvordan de for eksempel skal få vekta ned og overskuddet opp. Dette vil Puls legge til rette for. Et spørsmål er om mer helseinformasjon bare av det gode. Økt kunnskap er bra. Det gjør Side 56 Nr. 2 2008 Apotekforeningens Tidsskrift

tema: egenomsorg oss mer bevisste på hva vi selv kan gjøre for å forebygge plager og vi blir sterkere i møtet med helsepersonell. Et dilemma for oss i Puls er når vi velger satsingsområder som for eksempel livsstilsomlegging med kosthold og trening som en viktig stolpe i programmet. Noen vil da mene at det går på bekostning av andre aktuelle og relevante saker, sier Sandvig. Vil gi folk et bedre liv Mer helseinformasjon kan også skape en overdreven frykt for sykdom. Når media maler på det farlige og gir et inntrykk av at nå står vi foran en katastrofe, så spiller de på folks frykt og det er ufint. Et eksempel på det var fugleinfluensaen, der media med fordel kunne ha dempet seg flere hakk. Men medias fokusering på helse og sykdom har også klare fordeler. Vi blir flinkere pasienter i den forstand at vi vet hva vi skal spørre om og vi tør å klage på det som ikke er bra. Informasjon kan også inspirere folk til å bli flinkere til å ta vare på seg selv: Spise sunt og holde seg i form. «Bedre puls» er et eksempel på det, mener Sandvig. Hun har et mål om at Puls skal gi folk et litt bedre liv ved å gi tips om hva som kan gi bedre helse. Stille fra LMI Man skulle kanskje forvente at legemiddelprodusenter, pasientorganisasjoner og andre ville være tett på oss for å forsøke å omtale produkter, tema og behandling som er viktige for dem. Men jeg merker ikke noe sterkt trykk herfra. Heller ikke pr-byråer er spesielt aktive på vegne av firma de får oppdrag fra. Jeg tror de ligger lavt i terrenget fordi spesielt legemiddelbransjen og prbyråene har fått mye kritikk for å være i overkant pågående, sier Sandvig. Noen mener at media styrer unna viktige saker innen helse og behandling, av frykt for at de skal bli tatt for å være løpegutter for for eksempel legemiddelprodusenter. Er du løpegutt for disse aktørene, er du ingen god journalist. Jeg tror bevisstheten rundt kildekritikk er stor i de fleste redaksjoner. Men selvfølgelig skal alle tips tas vel imot enten de kommer fra mannen i gata eller en legemiddelprodusent. Jobben vår blir å Helene Sandvig om... trening: Jeg trener tre-fire ganger i uken, vanligvis én time hver gang. Jeg varierer mellom løping, spinning og styrke. medisiner: Heldigvis har jeg ikke hatt behov for å bruke mye medisiner. I dag tilbys man en pille mot det meste. Jeg mener man bør være kritisk. Et eksempel er høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå. Det er enkelt å ta piller for dette, selv om livsstil gjennom mer mosjon og nye matvaner i en del tilfeller kan ha samme effekt. Vi forventer mye av legen og reseptblokken. mat: Både mannen min og jeg er glade i god mat, og så ofte vi kan, lager vi mat fra grunnen av og med gode råvarer. Vi forsøker også å lære barna våre å sette pris på et godt måltid og stemningen som kan skapes rundt matbordet. egenomsorg: Noen kaller det en klisjé, men jeg er opptatt av å ha det godt med meg selv og mine nærmeste. Jeg forsøker å ikke henge meg opp i detaljer og småting som kan irritere. vurdere om saken er interessant nok til å gå videre med, eller om den kun er et eksempel på en markedsføringsjippo, sier Sandvig. Presser helsemyndighetene Hun er usikker på om tendensen med mer egenomsorg vil øke. Jeg tror i hvert fall at myndighetene vil bli presset til å ta mer ansvar for å legge til rette for at folk skal kunne ta sunne valg og holde seg i form. Både fordi de har et ansvar, men også fordi folk mener myndighetene kan ta et større ansvar. Et eksempel er godterihyllene ved kassene i dagligvareforretningene. Når helsemyndighetene sier de er opptatt av økende antall tilfeller av diabetes, så vil publikum at myndighetene også skal ta grep som følger med konsekvensen av en slik statlig bekymring, mener Sandvig. Apotekforeningens Tidsskrift Nr. 2 2008 Side 57

tema: egenomsorg Helseinformasjon gir legekø Kommunelege Einar Braaten synes det er flott at folk bruker internett og helsespalter i ukeblader for å lære mer om helsa si. En bivirkning er at det kan bidra til lengre køer på legekontorene. n Bjørn Kvaal, Frilansjournalist Egenomsorg er lite diskutert blant mine kolleger, men vi snakker jevnlig om hvordan pasienter ofte har med seg relevant informasjon fra internett når de skal undersøkes. Et problem med all helseinformasjonen er imidlertid at mange ikke lenger vil leve med uskyldige plager. Livet skal gå på skinner, sier Braaten. Vet mer enn fastlegen Han er kommunelege i Øvre Eiker kommune i Buskerud og leder for Norsk samfunnsmedisinsk forening (Norsam), en fagmedisinsk avdeling under Legeforeningen. Tidligere jobbet han blant annet i Helsetilsynet. Den økte interessen for helse generelt i media og folks mulighet til å vite enda mer gjennom internett, gjør at noen pasienter vet mer enn fastlegen om sykdommen sin. Enkelte har stilt riktig diagnose før de kommer til legen. Så er det andre som er sikre på at de vet hva som feiler dem, men som har låst seg til en feilaktig diagnose, sier Braaten. Lærer ikke forhandlinger Legeutdanning har i liten grad tatt for seg diplomati og forhandlingsteknikk som i en del tilfeller må til når legen må forhandle med pasienten om behandlingsopplegg. Leger har som regel et bredt utgangspunkt når vi skal tolke symptomer og deretter stille diagnose. Dette kan komme i konflikt med pasienten hvis han eller hun «vet» hva plagene skyldes, sier Braaten. Hans erfaring er at folk som har satt seg inn i mulig årsak til plagene, har en fornuftig tilnærming til behandlingsopplegg. En del forsøker også å finne ut av ting selv før de kontakter lege. - All helseinformasjonen gjør at folk bekymrer seg over plager de kanskje får, framfor å glede seg over det vanligvis gode livet de har, sier kommunelege Einar Braaten i Øvre Eiker. Selv bruker han mye fritid i naturen for å nyte livet. (Foto: Privat) Hindrer et godt liv Den økte bevisstheten rundt egen helse og mer skolerte pasienter, gjør at leger må tenke nytt i hvordan vi forholder oss til pasientene. For noen av mine kolleger er det en vanskelig omstilling, for andre er dette en del av hverdagen som er naturlig når du jobber i et spesialisert fag. Omstilling og fornying hører med yrket vi har valgt, sier han. - Fordi helseinformasjon har blitt så omfattende og fanger oppmerksomheten vår i mye større grad enn før, har denne informasjonen også blitt det største hinderet for et godt liv, mener Braaten. Omtrent alt handler om helse, enten det er kommunale dokument, forsiden på løssalgsaviser eller regjeringens satsing på organisert idrett. Alt vi utfører i lag, kommuneforvaltning og bedrifter skal ofte ha et helseperspektiv. Dette bidrar også til at folk får urealistiske forventninger til et liv fritt for plager, eller at alle plager skal kurereres, hevder Braaten. Vil ha en fin opplevelse Når han tar med seg Kaffelars til skogs på søndag, så er det fordi det gjør godt og har en verdi i seg selv. Hvis han går på konsert, så er det fordi det Side 58 Nr. 2 2008 Apotekforeningens Tidsskrift

tema: egenomsorg (Foto: Privat) Einar Braaten om... trening: Jeg bor på Kongsberg og sykler de 21 kilometrene til jobb i Hokksund to-tre ganger i uken fordi det forurenser ikke, jeg sparer penger og for meg som har stillesittende jobb, holder det vekta i sjakk. Søndager er jeg ofte på tur med Kaffelars. Vi tenner bål og filosoferer. kropp: Folk bør lytte til kroppens signaler. Ved tegn på at noe ikke er i orden, gir jeg kroppen litt tid til å ordne opp selv samtidig som jeg tar det litt med ro. Men nå er det ikke så mange leger som med letthet oppsøker en kollega, da. mat: Jeg er motstander av slankekurer. Jeg spiser regelmessig og vanlig mat. Men jeg er opptatt av å nyte. egenomsorg: Noen kaller det en klisjé, men jeg er opptatt av å ha det godt med meg selv og mine nærmeste. Jeg forsøker å ikke henge meg opp i detaljer og småting som kan irritere. gir en fin opplevelse - motivasjonen ligger ikke i at det gjør ham til et mer balansert menneske. Når han er med sønnen på basketballturnering, så er det fordi det er spennende idrett og gode sosiale opplevelser - ikke fordi det forebygger fedme og hjerteproblemer hos sønnen og hans lagkamerater. Gir lengre helsekøer Men når kommunene skal lage turstier, så begrunnes det med folkehelse. Når idrettslaget søker om penger, så er også folkehelse et av argumentene i søknaden. I Øvre Eiker har vi fått påpakning om at vi ikke har ordet «folkehelse» i en del kommunale utredninger. Vi kan godt ta med dette begrepet, men som sagt mener vi aktivitetens egenverdi er viktig. Bedre helse er en hyggelig bieffekt, men alt vi foretar oss må ikke være helsemotivert, mener Braaten. Helsefokuset slik det er i dag, bidrar til at køene foran legekontorene vokser, mener Braaten. Frykter mulige plager Det er bra at folk lærer mer om helse slik at de kan drive egenomsorg og forebygge plager uten at det nødvendigvis skal skje via legen. Men nå går vi tur i skogen fordi det får ned blodtrykket, ikke fordi det er deilig å være ute i frisk luft og i naturen. Vi burde vært litt mer avslappet i forhold til egen helse og lyttet til kroppens signaler når det eventuelt blir vondt et sted. I stedet bekymrer vi oss for at det kan bli vondt en dag, sier Braaten. Helsemyndighetene har kampanjer for å få oss til spise mer frukt, trimme mer og røyke mindre. Burde det også vært kampanje for å få oss til å ikke å ta all helseinformasjonen inn over oss? Mangler nettverk Selvfølgelig bør folk bruke internett. Men det har blitt så mange muligheter til å hente helseinformasjon på nettet. Kommersielle interesser på nettet bidrar til flommen av helseinformasjon som lokker med evig ungdom. Ønsket om å få ny kunnskap forsterkes også av at mange mennesker ikke lenger har et nært nettverk rundt seg, sier Braaten. Apotekforeningens Tidsskrift Nr. 2 2008 Side 59

tema: egenomsorg Vi godtar ikke alderdom og plager Utstyrt med stetoskop og reseptblokk hadde doktoren stor respekt i befolkningen. I dag skal fastlegen møte mennesker med urealistiske forventninger til livet. Leger er ikke utdannet til å møte folks behov for psykoterapeuter, sier Jørgen Skavlan. n Bjørn Kvaal, Frilansjournalist Spesialisten i allmennmedisin har i seks år også svart på Puls-seernes spørsmål. Bare i løpet av disse årene har temaene dreid fra spørsmål om organ og folkeopplysning om sykdommer til livsstil, egenomsorg, trim og forebyggende informasjon. «Talkshow» hver dag I dag går folk svært ofte til legen med banale problemer. Her finner de en samtalepartner som de ikke har i familien eller omgangskretsen. Dette kombinert med manglende livsglede hos nordmenn, har gitt legen en ny hverdag i løpet av få år, mener Skavlan. Sammen med syv kolleger driver han legesenteret Din lege i Oslo. Skavlan blir jevnlig konfrontert med utsagnet sitt «- Broren min har et talkshow i uka. Jeg har 25 talkshow om dagen.» Han angrer på spissformuleringen fordi enkelte pasienter har lurt på om det er slik han opplever dem. Poenget er at i løpet av arbeidsdagen min må jeg hele tiden ha ulik tilnærminger til omtrent alle pasientene. Det handler om kommunikasjon i vid forstand, sier Skavlan. En ny legerolle Like fullt mener han at legeutdanningen i dag ikke har tatt inn over seg nordmenns nye oppfatning av legerollen. Særlig manglende livsglede og tilfredshet - tross vår materielle velstand - opptar Skavlan. Der buthanesere, dansker og italienere er i verdenstoppen, er nordmenn på 14.-16.plass når livsgleden i ulike land måles. Pengerikdommen i Buthan er på en tjuendedel av hva vi har i Norge. De har til gjengjeld innført Gross national happines i stedet for brutto nasjonalprodukt. Mens danskene har «Hipp hipp, Nordmenn bør lære av danskene. Riktignok behøver vi ikke kopiere deres drikkevaner, men det er mye egenpleie i å senke skuldrene, bekymre seg litt mindre, nyte litt mer og å bruke mere tid med venner og familie, mener lege Jørgen Skavlan (Foto: Anne Liv Ekroll). hurra» som kunstikon, har vi «Skrik». Nordmannen dør ensom, stirrende på en 60-watts lyspære i taket og tenker at det var bra han sluttet å røyke slik at han fikk oppleve dette, sier Skavlan. Bytter ut ektefellen Han tror manglende glede over livet i Norge skyldes at alle skal være vellykkede både i sinn og skinn, vi skal prestere og blir mest opptatt av fasaden på garasjeporten og ektefellen - og begge deler kan byttes ut hvis det ikke er bra nok. I et slikt glansbildeliv passer det ikke med dårlige knær og diabetes. Før ville vi ha tilpasset livet vårt til alder og plager. Det gjør vi ikke i dag. Tilpasning må vike for en uro og stadig søken etter nye materielle ting som kan vise vår vellykkethet, mener Skavlan. Han mener likevel at folks interesse for egenpleie er viktig for å forebygge plager. Helt klart. Vi er ferdig med tuberkulose og folk trimmer mer og spiser sunnere. Den nye tiden utfordrer helsepersonellet ofte på en god måte. Legeutdanningen har for eksempel hatt lite fokus på forebygging. Vi har heller anbefalt pille framfor trim mot høyt blodtrykk. Men problemet er blitt tydelig i form av at det er selvfølgeligheter, ufarlige ting og banale plager som i for stor grad opptar folk. Endringer rundt oss skjer så fort at vi ikke lenger har venner eller familie å snakke med, bare hilse på. I et slikt hektisk liv trenger folk veiledning, som de nå oppsøker legen for, mener Skavlan. Vil ha problemfritt liv På grunn av bedre økonomi kjøper vi mere hudpleieprodukter og helsekost. Vi forsøker nordlysmassasje, tarmskylling og råd og hjelp hos cirka 120 ulike tilbydere av dokumenterte og ikkedokumenterte behandlingsmetoder. - Vi velger dette blant annet i håp om et lengre og mer problemfritt liv. Det til tross for at det er vitenskapelig bevist at for eksempel mange helsekostprodukter ikke har effekt. Pressen skriver stadig om kurer. For eksempel kjøper en del mennesker c-vitaminer fordi de har lest at det skal hindre forkjølelse, men det finnes ikke gode bevis for dette. En del produkter kan også være helseskadelige hvis de inntas i for store doser, sier Skavlan. Viktig veiledning På spørsmål om han synes apotekene er med på et ukritisk salg av slike produkter, svarer Skavlan: Et problem med blant annet helsekost er at de som står bak disse produktene, har kun kommersielle motiv. Slike motiv har også apotekene. Men en fordel med apotek er at de kan gi råd om riktig bruk, enten det er helsekost eller legemidler. Jeg har masse god erfaring fra samarbeid med apotek og ser jevnlig betydningen av veiledning av enkeltkunden, sier Jørgen Skavlan. Side 60 Nr. 2 2008 Apotekforeningens Tidsskrift

tema: egenomsorg Egenomsorg en del av bransjestandardene Bransjestandardene for apotek (BRA) definerer apotekenes hovedarbeids områder: resept og rekvisisjon egenomsorg rasjonell legemiddelforskrivning og legemiddelbruk helsefremmende og forebyggende virksomhet Bransjestandardene skal danne basis for bransjens egen oppfølging av kvaliteten på apotekenes tjenester. Mer enn minimum Minimumskravene til apotekvirksomhet er nedfelt i lover og forskrifter. Apotekbransjen ønsker å stille felles grunnkrav til apotekenes virksomhet som fremhever, utdyper eller går utover de minimumskravene som er satt av myndighetene. Bransjestandardene skal uttrykke hva kunder/ pasienter, helsevesen og myndigheter kan forvente av apotekene, og der det er mulig og relevant, gi anledning til etterprøving av kvaliteten på apotekenes tjenester. Bransjestandardene gir et grunnlag for apotekkjedenes og de enkelte apoteks kvalitetsarbeid. De skal brukes i utviklingen av egne rutinebeskrivelser og målbeskrivelser. Apotekkjeder og enkeltapotek kan utvikle ytterligere kvalitetskrav til egen virksomhet. Ved å fastsette standarder, etterprøve om de følges og regelmessig revidere dem, viser apotekbransjen at den tar ansvar for apotekfarmasiens nivå og profesjonelle utvikling. Egenomsorg Med egenomsorg menes kundens/pasientens handlinger for å forebygge og behandle plager og sykdommer, og for å ivareta god helse med eller uten bruk av reseptfrie legemidler og tilgrensende produkter (handelsvarer). Apotekene skal med utgangspunkt i kundens/pasientens behov gjennom dialog avdekke kundens/ pasientens behov og helserelaterte problemer anbefale egenomsorg eller henvise til lege eller annet helsepersonell gi råd og veiledning tilpasset og forståelig for kunden/pasienten knyttet til symptomer og andre helserelaterte behov som presenteres gi råd i henhold til allment aksepterte faglige normer markedsføre, framby og selge reseptfrie legemidler og tilgrensende produkter (handelsvarer) fremme kundens/pasientens muligheter til selv å forebygge og behandle plager og sykdommer - med eller uten legemidler og tilgrensende produkter (handelsvarer) Kvalitetskrav For at apotekene skal kunne gjøre en tilfredsstillende innsats overfor kunder og pasienter, stiller bransjestandardene også kvalitetskrav til apotekets lokaler, til møtet med kunden, til handelsvarene, til vareplassering og markedsføring. Apotekene skal være utformet, innredet og skiltet slik at kunden/pasienten lett kan orientere seg i forhold til sentrale produktgrupper ha relevante brosjyrer og informasjonsmateriell med en kvalitet apoteket kan stå inne for. Disse skal være lett tilgjengelig for kunden/pasienten. være tilrettelagt for å kunne føre uforstyrrede samtaler med kunden/ pasienten ha fagpersonell lett tilgjengelig I møtet med kunden/pasienten skal apotekene gi råd og veiledning gjennom dialog gi råd og veiledning om legemidler og tilgrensende produkter basert på anerkjente terapianbefalinger og faglige vurderinger aktivt bruke skriftlig informasjonsmateriell ved rådgivning og veiledning kunne anbefale litteratur / oppslagsverk / internettsider vedrørende aktuelle terapiområder Apotekene skal føre handelsvarer som naturlig og hensiktsmessig lar seg forene med apotekenes salg av legemidler og andre forhandlingspliktige produkter som er forenlige med apotekenes rolle som seriøse aktører i helsevesenet som har kvalitet og egenskaper i samsvar med aktuelle standarder og normer for vedkommende varegruppe som er trygge, sikre og miljøvennlige Med hensyn til vareplassering skal apotekene plassere legemidler slik at anerkjente terapianbefalinger reflekteres og andre faglige hensyn ivaretas plassere legemidler og handelsvarer slik at det fremmer kundens/ pasientens mulighet til å gjøre formålstjenlige valg plassere legemidler og potensielt helsefarlige handelsvarer forsvarlig med hensyn til tilgjengeligheten for barn Apotekenes markedsføring og eksponering av produkter og tjenester skal bidra til å fremme rasjonell legemiddelbruk og reflektere at apotekene er seriøse aktører i helsevesenet. (Kilde: Bransjestandarder for apotek) Apotekforeningens Tidsskrift Nr. 2 2008 Side 61

tema: egenomsorg Bransjestandarder for rådgivning ved salg av reseptfrie legemidler At apotekene har enerett til salg av reseptfrie legemidler medfører et ansvar for å yte en ekstra innsats ved omsetning av disse legemidlene. Det forventes at den apotekansatte gir informasjon tilpasset den aktuelle kunden. For å kunne gjøre det, trengs høyt utdannet personale og gode opplærings- og informasjonsrutiner. Bransjestandarder vil her være et nyttig verktøy. n Agnes Gombos, Apotekforeningen Apotekene har utarbeidet spesielt informasjonsmateriell til sine kunder på mange områder, og de yter en bedre informasjonstjeneste enn den forventede minimumsinformasjonen som lovverket pålegger dem. Apotekene har fortsatt en særskilt rolle i salget av reseptfrie legemidler Foto: Jens Sølvberg. og har enerett på salg av en stor del av dem. Apotekene har et rådgivningsansvar for reseptfrie legemidler, også de som inngår i LUA-sortimentet (LUA = legemidler utenom apotek). I tillegg er apotekene en faghandel som profilerer seg med sin farmasøytiske rådgivningskompetanse. Det må forventes videre angrep på apotekenes enerett på salg av reseptfrie legemidler, og fremstøt for å øke salget i konkurrerende kanaler. Både for å gi kundene god og kvalitetssikret rådgivning og for å stå sterkere i fremtidige diskusjoner om uthuling av apotekenes enerett, kan det være fornuftig å innføre bransjestandarder for rådgivning ved salg av reseptfrie legemidler. Slike bransjestandarder vil være strukturerte tiltak for å sikre at korrekt informasjon formidles uoppfordret. Dansk modell I Danmark er det utarbeidet en Standard for skrankerådgivning som inndeler rådgivningen i tre nivåer. Basisnivået er den dialogen det skal inviteres til i alle ekspedisjoner, der det skal stilles standardiserte spørsmål og gis standardisert informasjon. Utvidet nivå gjelder spesielle, fastlagte kundegrupper eller legemiddelgrupper der man i tillegg til basisinformasjonen skal forsikre seg om at kunden kjenner legemiddelet og bruken av det. Avansert nivå er tiltenkt fastlagte kundegrupper. Her skal det gjennomføres en systematisk behovsregistrering og gis rådgivning slik at legemiddelrelaterte problemer blir forebygget, identifisert og løst etter kundens behov. På basisnivået er det krav om at det stilles to spørsmål og gis én informasjon. Det er utarbeidet en spørsmålsliste med spørsmålseksempler og en informasjonsliste med eksempler på informasjon som skal gis. Informasjonseksemplene er av generell karakter og går ikke inn på det enkelte legemid- Side 62 Nr. 2 2008 Apotekforeningens Tidsskrift

tema: egenomsorg delets virkning, bruksområde eller bivirkninger. Storbritannia I Storbritannia er det også utviklet et informasjonsrammeverk på tre nivåer: Essential services Tjenester som vanligvis gis av alle apotekene. Disse danner de tjenestene man nasjonalt er blitt enige om: ekspedisjon (istandgjøring og utlevering av legemidler), fremme av sunn livsstil, fremme av egenomsorg for mindre lidelser og henvisning av pasienter til annet helsepersonell. Advanced services Tjenester som krever spesiell akkreditering og/eller spesiell tilrettelegging som for eksempel Medicines use review MUR (legemiddelsamtaler). Enhanced services Lokale tjenester tilpasset behovene til befolkningen lokalt. Dette kan være regimer for behandling av lettere lidelser, sprøytebytte, oppfølging av metadonbrukere, røykesluttveiledning og tilleggsforskrivninger (farmasøytutleveringer) osv. (Se NAT 2/2005 side 96-98) Sverige I Sverige har Apoteket AB utvikler et sett med rådgivningstjenester med drop-in rådgivning (noen minutter), bokad rådgivning (ca 15 minutter) og legemiddelprofiler (en time per kunde per år). Rådgivningsstandarder i Norge Også i Norge er det mulig å se for seg ulike nivåer for standardiserte tiltak i apotekene. En felles rådgivningsstandard for reseptfrie legemidler kan være første trinn, og utvidet rådgivning for reseptmedisin og legemiddelsamtaler de påfølgende. Dersom det er ønskelig, kan det for eksempel settes som et mål for alle norske apotek at: - en kunde aldri skal forlate apoteket med et legemiddel uten at du som ansatt har forsikret deg om at legemiddelet og bruken av det er kjent for kunden. Målsetningen kan være at alle kunder i apotek skal oppleve at det å besøke en faghandel medfører at de uoppfordret får gode råd knyttet til produktene. Forslag til rådgivnings standarder felles spørsmål Er aktuelt for: febernedsettende til voksne, forkjølelsesmidler, smertestillende til voksne, syrenøytraliserende, tørr hud/eksem, røykesluttprodukter, lusemidler, hemorroidemidler, mageregulerende midler og andre. Kunde har valgt preparatet Trinn 1: Åpne for dialog Skal du bruke dette legemiddelet selv? Har du brukt det før? Er dette legemiddelet kjent for deg? Trinn 2: Gi relevant informasjon JA uttrykker at de kanskje vet nok Da kjenner du sikkert til Jeg vil forsikre meg om at du vet Er du tilfreds med virkningen? + faglig poeng knyttet til legemiddelet JA NEI NEI uttrykker ønske om mer informasjon Da bør du være klar over Legemiddelets dosering Legemiddelets virkning Bivirkninger Oppbevaringsbetingelser Praktisk håndtering Trinn 3: Ekspedisjon Legemiddelet ekspederes Apotekets skriftlige informasjonsmateriell leveres med legemiddelet Apotekforeningens Tidsskrift Nr. 2 2008 Side 63

Ved salg av reseptfrie legemidler oppleves ofte at kunden ikke aktivt uttrykker ønske om informasjon. I slike sammenhenger er det likevel mulig å benytte situasjonen til å invitere kunden til å stille spørsmål. Bruken av noen legemidler krever mer informasjon enn bruken av andre. For de mest brukte legemidlene i vanlige doser kan man tenke seg en felles salgsprosedyre. For andre legemiddelgrupper kan det være aktuelt med spesielle prosedyrer. Legemiddelgrupper med felles salgsprosedyre Feber Forkjølelse Smerter hos voksne Tørr hud / eksem Røykesluttprodukter Lusemidler Haemorroidemidler Legemiddelgrupper med spesiell salgsprosedyre Allergi Mageregulerende og syrenøytraliserende Nødprevensjon Smerte /feber hos barn Øyemidler Soppmidler Underlivsplager kan med fordel plasseres under kapittelet Egenomsorg. Rådgivningsstandarden består av et innledende forklarende forord, en felles prosedyre til bruk for de fleste reseptfrie legemidlene samt 5 prosedyrer for utvalgte legemiddelgrupper. Utformingen er valgt for å få en oversiktlig og systematisk organisering av informasjonen. Informasjonen er konsentrert om legemidlene, ikke om lidelsen de brukes for. Informasjonen er ikke uttømmende, det må fylles ut med egen kunnskap, og annen tilgjengelig skriftlig apotekinformasjon bør brukes i tillegg. Hovedprinsippet er at alle apotekansatte skal stille et innledende spørsmål som åpner for samtale. Standarden inneholder eksempelformuleringer, og det er lov å formulere dette på sin egen måte. Det er forsøkt å formulere det som skal sies om legemidlene på en enkel og kortfattet måte. Det er en liste med punkter, og målet er at ett av punktene formidles ved salget. Standarden skal ikke erstatte den kunnskap apotekansatte allerede i dag formidler, men er mer et systematiseringstiltak slik at det sikres at apotekansatte alltid formidler sin kunnskap til kunden. På den måten vil implementering av standardene være med å motivere alle apotekansatte til å formidle kunnskap om reseptfrie legemidler. Implementering Implementering av standardene bør være en fellessatsning for alle apotekene. Dette krever felles materiell til og opplæring av alle i apotekene. Før implementeringen planlegges vil det bli gjennomført et pilotprosjekt i et begrenset område. En slik pilot vil gi nyttig kunnskap om hva som skal til ved implementering på alle apotek. Informasjonen bør være enkel og standardisert. Alle ansatte bør kjenne dette så godt at det ikke krever påminnelser og skriftlig materiale i ekspedisjonsøyeblikket. For å få til dette må standardene inn som en del av internopplæringen i apotekene. Det kan vurderes om det skal utarbeides elektronisk påminnelse i FarmaPro i form av pop-ups eller en søkefunksjon. Hvorvidt rådgivningsstandardene gjennomføres kan måles gjennom internrevisjoner og eventuell bruk av hemmelige kunder. Fellessatsing For å få til en slik stor fellessatsing kreves det en omfattende motivasjonskampanje. En slik bransjesatsing må gjennomføres i samarbeid med alle apotekkjeder, sykehusapotekene og de uavhengige apotekene. Samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene vil styrke motivasjonskampanjen. Ett mål er at den definerte rådgivningsstandarden (bransjestandarden) blir en selvfølgelig måte å håndtere kundene på. Rådgivningsstandarder - utforming De norske rådgivningsstandardene er utarbeidet med henblikk på dokumentet BRansjestandard i Apotek (BRA), og Eksempel på standard for nødprevensjon: JA Da kjenner du sikkert til hvordan du bruker det? Da vil jeg gjerne forsikre meg om at - et faglig poeng fra oversikt JA Har du brukt dette før? Legemiddelet ekspederes Eksempelet er ikke gjennomarbeidet med hensyn til spørsmålene som stilles eller informasjonen som gis. NEI NEI Da bør du være klar over Tabletten må tas så raskt som mulig etter ubeskyttet samleie - innen 72 timer Ved oppkast innen 3 timer etter tablettinntak anbefales å ta ny tablett Kan medføre forsinket menstruasjon og uregelmessige blødninger Bør kun brukes i nødstilfeller ikke som fast prevensjon Side 64 Nr. 2 2008 Apotekforeningens Tidsskrift

-1-8 -8-5 -3-1 -9 Helse -3-3 -8-4 -9-5 -4-6 -2-8 -1-8 Langvarig sykefravær -1 kan smitte budsjettet med røde tall -6-2 -1-3 -2-6 -6-5 -6-6 -4-1 Få de ansatte raskere tilbake på jobb. Med If helseforsikring dekkes behandling som gjør at fraværstiden kan reduseres til et minimum. Les mer på www.if.no/helse -9-1 -1-8 -7-1 -1-2 -5-7 -1-3 -9 7003_0 Inhouse NO -3-8 Tom Sørli, risikospesialist -8-4 -9-4 -6-1 -4-9 -5-8 -4-8

tema: egenomsorg Reseptfrie legemidler: Salg og bruk Reseptfrie legemidler ment til egenomsorg er et kjerneområde i apotekenes arbeid. Ved kjøp av slike legemidler vil kunden ofte ikke møte annet helsepersonell enn apotekets ansatte. I et helsetjenesteperspektiv gir dette apoteket en unik rolle og et særskilt ansvar. Ved hjelp av sin produktkunnskap og innsikt i de aktuelle lidelsene vil apotekets ansatte gi råd og veiledning ved valg og bruk av reseptfrie legemidler, med sikte på at kundens mål med egenom - s orgen nås og bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer unngås. Reseptfrie legemidler selges i apotek og apotekstyrte medisinutsalg. I tillegg er et utvalg reseptfrie legemidler godkjent av myndighetene for salg utenom apotekkanalen («LUA»-ordningen). Betingelsen for å selge legemidler utenom apotekkanalen har vært at virksomheten i utgangspunktet har tillatelse til å selge mat. Tillatelse til å selge reseptfrie legemidler har vært gitt av Legemiddelverket. Fra 1. januar 2008 er det ikke lenger et krav om tillatelse fra Legemiddelverket for å kunne selge legemidler i LUA-ordningen. Tallene nedenfor omfatter reseptfrie ATC-klassifiserte legemidler til humant bruk solgt fra apotek. Legemidler til bruk hos dyr, naturlegemidler, homøopatiske og antroposofiske legemidler Tabell 1 Omsetningen av reseptfrie legemidler fra apotek rangert etter ATC-hovedgruppenes andel av totalomsetning. ATC 1. Nivå Hovedgrupper m.v. som selges reseptfritt, er ikke inkludert. Totalt solgte apotekene reseptfrie legemidler for nærmere 1,9 mrd. kroner i 2007. Dette utgjorde 9,2 prosent av totalomsetningen i apotekene, en marginalt høyere andel enn i 2006, hvor andelen var 9,0 prosent. Omsetningen av reseptfrie legemidler fra apotek målt i kroner økte med 5,6 2007 mill. kr Prosentendring 2006-07 2007 mill. DDD Prosentendring 2006-07 A Fordøyelsesorganer og stoffskifte 542,4 4,8 270,2-0,3 N Nervesystemet 391,8 1,7 27,7-2,6 R Respirasjonsorganer 302,4 3,8 48,7 0,1 D Dermatologiske midler 229,4 14,5 -* -* M Muskler og skjelett 171,3 10,9 11,7 6,8 G Urogenitalsystem og kjønnshormoner 91,9 7,1 10,3-5,1 S Sanseorganer 65,6 5,2 -* -* B Blod og bloddannende organer 32,0 6,4 24,1-1,6 C Hjerte og kretsløp ** 27,1 3,1 -* -* P Antiparasitære midler, insekticider og insektmidler 25,0 11,5 0,2 7,9 V Varia*** 20,0-13,3 -* -* Totalt 1 898,9 5,6 392,9-0,4 * Definerte døgndoser (DDD) for de reseptfrie legemidlene i gruppen ikke relevant eller ikke fastsatt. ** Midler mot hemorroider og overfladiske blåflekker inngår i denne gruppe. *** Gruppen omfatter bl.a. saltvann til skylling og ikke-terapeutiske preparater. prosent i forhold til 2006, en tilnærmet lik økning som de to foregående årene. Størst omsetning er det av legemidler for fordøyelsesorganer og stoffskifte (ATC-gruppe A), herunder tannmidler, midler mot syrerelaterte lidelser, avførende midler og vitaminer og mineraler. Priser Prisene på reseptfrie legemidler blir ikke direkte regulert av myndighetene, blant annet fordi disse legemidlene ikke er finansiert av en tredjepart eller rekvirert av lege. Mangelen på tredjepartsfinansiering bidrar til at grunnlaget for priskonkurranse er sterkere her enn for reseptpliktige legemidler. «Legemidler utenom apotek» (LUA-ordningen) Myndighetene har åpnet opp for at enkelte reseptfrie legemidler selges både i dagligvarebutikker, bensinstasjoner og apotek. Hovedgrunnen for dette var å øke tilgjengeligheten, men økt priskonkurranse var også et argument. Per desember 2007 var det 6076 utsalgssteder utenom apotekkanalen for legemidlene som inngår i LUA-ordningen. Foto: Jens Sølvberg. Side 66 Nr. 2 2008 Apotekforeningens Tidsskrift

tema: egenomsorg Tabell 2 Reseptfrie legemidler - de ti mest solgte virkestoffer fra apotek rangert etter verdi (mill. kroner og mill. DDD) ATC 5. Nivå Virkestoff Merkenavn eksempler 2007 mill. kr Prosent endring 2006-07 2007 mill. DDD Prosent endring 2006-07 2007 Kr/DDD 1 N02BE01 Paracetamol Pamol, Paracet, Pinex 182,2-0,3 17,1-3,6 10,67 3,4 2 N07BA01 Nikotin Nicorette, Nicotinell 162,1 3,0 5,9 3,5 27,51-0,4 3 M01AE01 Ibuprofen Ibumetin, Ibux 117,1 10,7 10,1 8,5 11,58 2,0 4 R01AA07 Xylometazolin Otrivin, Zymelin 90,7 0,4 22,7-0,9 4,00 1,3 5 A01AA01 Natriumfluorid Flux, Fluorette, Xerodent* 58,5 3,0 117,0-2,3 0,50 5,4 6 R06AE07 Cetirizin Zyrtec, Reactine, Acura 55,1 2,5 7,9 3,5 6,98-1,0 7 R05CA10 Kombinasjoner Diverse hosteog forkjølelsesmidler Prosent endring 2006-07 45,6 15,4 3,9 6,6 11,68 8,3 8 A02BA53 Famotidin, kombinasjoner Pepcid 44,7 21,7 1,4 17,9 31,02 3,2 9 G01AF02 Klotrimazol Canesten til vaginal bruk 40,7-0,1 1,7-5,1 23,76 5,3 10 N02BB51 Fenazon, kombinasjoner eksl. psykoleptika Antineuralgica, Fanalgin, Fenazon-koffein 35,3-0,6 4,1-5,8 8,68 5,4 Sum 832,0 4,1 191,8-1,1 4,34 5,3 Totalt 1 898,9 5,6 392,9-0,4 4,83 5,3 * Omfatter ikke Fluorid skyllevæske som er handelsvare som selges både i dagligvarehandel og apotek. Listen over legemidler i LUAordningen omfatter i alt 33 legemiddelgrupper. De nye salgskanalene har imidlertid konsentrert salget og vareutvalget om de legemidlene med størst salgsvolum spesielt smertestillende legemidler som paracetamol (Paracet) og ibuprofen (Ibux) samt slimhinneavsvellende nesesprayer som xylometazolin (Otrivin). Salgskanaler som har valgt å selge smertestillende og slimhinneavsvellende legemidler, må følge en minimumsliste som Statens legemiddelverk har satt opp. Nikotinpreparater med lav styrke (inntil 2mg) og naturlegemidler kan selges uavhengig av tillatelse i LUA-ordningen. Det har vært en jevn økning i salg av legemidler i dagligvarehandelen fra 2004 til 2007. Andelen solgt utenom apotek var relativt stabil i 2007 i forhold til 2006, henholdsvis 38 og 36 prosent. I 2007 utgjorde salg av reseptfritt paracetamol totalt 31 millioner doser. Dette tilsvarer rundt 40 tabletter per innbygger. Godkjennelse av et lege middel for omsetning utenom apotekkanalen innebærer at helsemyndighetene anser det som unødvendig med annen informasjon og veiledning enn det kjøperen kan slutte seg til ut fra pakningen eller pakningsvedlegget. Offentlig godkjenning av legemidler for salg utenom apotekkanalen innskrenker dermed apotekenes særlige informasjonsplikter på vedkommende terapi område. Apotekenes andel Siden 2004 har apotekenes andel av legemidler som inngår i LUA-ordningen gradvis blitt redusert og apotekenes markedsandel i annet tertial 2007 av det totale salget av disse legemidlene var i underkant av 60 prosent. Det er imidlertid store forskjeller i markedsandeler på de ulike legemidlene. Blant annet selger apotek nærmere 80 prosent av legemidler med nikotin, mens de selger under 50 prosent av legemidler med xylometazolin. Apotekenes salg målt i døgndoser på reseptfrie legemidler («i basisutvalget») som selges i dagligvarehandel og apotek har blitt redusert for flere av virkestoffene i forhold til 2006, blant annet Paracetamol med 3,6 prosent og Fenazon + koffein med 5,5 prosent. Samtidig har man sett en økning i salg målt i døgndoser for Ibuprofen og nikotin. I følge FHI økte salget av reseptfrie legemidler målt i DDD med 3 prosent i 2007. Andelen reseptfrie legemidler utgjorde 18 prosent av totalt antall solgte doser i 2007, mens de i kroner utgjorde rundt 12 prosent. Totalt ble det omsatt reseptfrie legemidler for knapt 1 milliard kroner (pris til apotek/dagligvare) i 2007. (Kilde: Apotek og legemidler 2008) Tabell 3 Endring av apotekenes omsetning og forbruk av legemidler innenfor LUA-ordningen ATC 5. nivå Virkestoff Prosentvis endring 2006-07 DDD Prosentvis endring 2006-07 kr Prosentvis endring 2006-07 kr/ddd Apotekenes andel av totalt salg, 2.tert.2007 M01AE01 Ibuprofen 8,5 10,7 2,0 61,3 N02BB51 Fenazon+koffein -5,8-0,6 5,4 84,3 N02BE01 Paracetamol -3,6-0,3 3,4 56,5 N07BA01 Nicotine 3,5 3,0-0,4 80,6 R01AA05 Oxymetazolin* -6,6-3,0 3,8 100** R01AA07 Xylometazolin -0,9 0,4 1,3 47,8 Totalt -0,6 2,5 3,1 Kilde: Apotekforeningen, Grossistbasert legemiddelstatistikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt. * Kan selges utenom apotek, men inngår ikke i dagligvarehandelens utvalg. ** Siden totalsalget er hentet fra grossistenes salg til utsalgssteder, og apoteksalg er faktisk salg, blir den statistiske andelen 101,5 prosent. Apotekforeningens Tidsskrift Nr. 2 2008 Side 67

tema: egenomsorg LUA - Salg av legemidler utenom apotek Ordningen med salg av enkelte legemidler utenom apotek («LUA-ordningen») ble innført 1. november 2003, og er regulert gjennom en egen forskrift («Forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek»). n Trygve Fjeldstad, Apotekforeningen Da ordningen ble innført, hadde myndighetene følgende målsetninger: Økt tilgjengelighet av viktige reseptfrie legemidler Økt priskonkurranse om reseptfrie legemidler Omsetning innenfor trygge rammer Ikke påvirke sikker bruk av legemidler Ikke påvirke apotekdekningen Evaluering Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet evaluerte Legemiddelverket LUA-ordningen. Evalueringsrapporten fra 11. desember 2006 oppsummerer hovedfunnene slik: Langt flere utsalg ble opprettet enn forventet (5632 utsalg per 20.juni 2006). Utsalgene viser god geografisk spredning. Gjennomsnittlig omsetning for hvert utsalgssted er beskjeden. Det har ikke vært noen betydningsfull økning i forbruket av reseptfrie legemidler. Dagligvarehandelen kommer best ut prismessig med 10-20 prosent lavere pris på merkevarene enn apotekene. Ordningen har virket gunstig inn på prisutviklingen i form av lavere prisvekst på konkurranseutsatte legemidler. Det er ikke funnet tegn til økt feilbruk i befolkningen som følge av økt tilgjengelighet. Utsalgene har om lag en tredjedel av markedsandelen for de legemidlene som kan selges utenom apotek som er mer enn det dobbelte av forventet markedsandel. Innføringen av ordningen har ikke hatt noen direkte innvirkning på apotekdekningen. Erfaringene fra tilsyn med utsalgene indikerer at regelverket etterleves i stor grad. Legemiddelverket har i forbindelse med evalueringen spurt forbrukerne om deres behov for å kunne kjøpe andre reseptfrie legemidler utenfor apotek. Hele 87 prosent sier at de ikke har hatt slike behov. Forbruker er også spurt om kunnskap om forgiftningsfaren ved bruk av paracetamol. 90 prosent svarer at de tror paracetamol kan være farlig hvis de tar store mengder. Det er ingen vurdering av hva forbruker vet om faren ved bruk andre reseptfrie legemidler. Utvidelse av LUA-ordningen I forlengelsen av evalueringen har Legemiddelverket foreslått en del tiltak: 1. Legemiddelverket skal ha rutine for årlig vurdering av legemiddelutvalget i LUA-ordningen. Det er et ønske at utvalget fastsettes av Legemiddelverket, og at det ikke åpnes for en ordning hvor produsenter søker opptak av sine legemidler. 2. Kravet om særskilt tillatelse bør fjernes. Det er gitt få avslag, og det er svært få saker hvor tillatelse er blitt tilbakekalt eller vurdert tilbakekalt. Siden det er så mange utsalg, er det ikke behov for å holde publikum orientert om hvor de er, og slikt bortfall vil være betydelig ressurssparende for myndighetene. 3. Omlegging til omsetningsbasert avgift. Dette vil nå være en avgift basert på salg, ikke en gebyrordning for tillatelsen. Årsaken til omleggingen er at ordningen har vært uforholdsmessig dyr fordi salget i den enkelte butikk har vært lite. 4. Forslag til endringer av legemiddelutvalget Det foreslås vesentlige endringer i legemiddelutvalget: 5. Selvvalg For å forhindre at apotekene får konkurransefortrinn, ønsker Legemiddelverket at det utredes hvorvidt salg av legemidler utenom apotek kan gjøres fra selvvalgsreoler. Dette vil sikre at kunden selv kan lese og vurdere hvilke legemidler de ønsker. Nødvendige endringer i Forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek ble iverksatt fra 15. januar 2008. Det ble da verken åpnet for selvvalg innen LUA-ordningen eller utvidelse av legemiddelutvalget. Omsetning Nikotinholdige legemidler til røykeavvenning ble tillatt solgt utenom apotek fra januar 2003. Fra november 2003 ble salg av legemidler utenom apotek utvidet med en rekke andre reseptfrie legemidler i henhold til en liste utarbeidet av Statens legemiddelverk. Salget i dagligvarehandelen (inklusive bensinstasjoner og kiosker) startet imidlertid først for fullt i 2004. Det var kun en liten økning i andelen solgt i dagligvarehandelen i 2007 i forhold til 2006. Andelen i 2007 var på 38 % mot 36 % i 2006. Målt i doser økte salget av reseptfrie smertestillende legemidler som selges både i apotek og dagligvarehandelen med 6 prosent i 2007 sammenlignet med 2006. Økningen i salget av legemidler med paracetamol og ibuprofen er i samme størrelsesorden som tidligere år. Side 68 Nr. 2 2008 Apotekforeningens Tidsskrift

tema: egenomsorg LUA-ordningen i Stortingets spørretime Statsråd Sylvia Brustad svarte i begynnelsen av mai i år på spørsmål fra Inge Lønning om hva som skjer med LUA-ordningen. Statsråden lovet at departementet nå raskt vil ta stilling til oppfølging av rapporten fra Statens Legemiddelverk som kom i 2006. Sylvia Brustad (utdrag): «- Det at pasienter kan få bedre tilgang til nødvendige legemidler, anser jeg i utgangspunktet som svært positivt. Som spørreren også viser til, ble ordninga med salg av legemidler utenfor apotek igangsatt fra 2003. En viktig side ved denne ordninga er å fastsette utvalget av reseptfrie legemidler, og forslaget om å utvide utvalget handler om viktige spørsmål knyttet til legemiddelbruk og tilgjengelighet. Som kjent er det Statens legemiddelverk som har myndighet til å fastsette hvilke reseptfrie legemidler som kan selges utenfor apotek. Det er også de som offentliggjør lister over disse medikamentene. Fordi Legemiddelverkets forslag om å utvide ordninga er svært omfattende, har jeg bedt om en ny vurdering fra Legemiddelverket om hvilke følger dette forslaget vil ha for tilgjengelighet, pris, ikke minst riktig legemiddelbruk, og for tilgang til apotektjenester. Jeg har nå mottatt en slik vurdering fra Statens legemiddelverk, og innholdet i den er nå til vurdering i departementet. Statens legemiddelverk har samtidig sendt over et utkast til høringsbrev i saken, som også nå er til vurdering. Jeg vil nok i utgangspunktet mene at forslagene fra Legemiddelverket er av en slik karakter at de burde ha vært ute på høring. Jeg har nettopp fått forslaget fra Statens legemiddelverk til vurdering. Vi skal vurdere det så raskt som mulig, og også vurdere om det ikke er behov for at dette må på høring. Spørreren hører at jeg i utgangspunktet mener det, men det skal vi ta rask stilling til. Og hvis det er det vi ender på, skal vi sørge for at det blir en rask oppfølging av saken. Nå ligger saken på mitt bord. Det er helt riktig. Og vi skal sørge for å få den behandlet og få gitt våre svar så fort som mulig. (Kilde: Stortingsreferat) Reseptfrie pakninger av paracetamol og ibuprofen utgjorde en andel på henholdsvis 61 prosent og 58 prosent av totalt salg av disse legemidlene i 2007. Dagligvarehandelen selger bare ett av legemidlene (xylometazolin) innenfor gruppen Legemidler mot nesetetthet ved forkjølelse, og andelen i dagligvare økte til 50 prosent i 2007. Salg av nesesprayer (oksymetazolin og xylometazolin) økte med 8 prosent i 2007 i forhold 2006. Nesesprayene skal brukes i korte intervall ved forkjølelse, men brukes også ved pollenallergi. Økningen ligger på samme nivå som tidligere år. Salget av røykeavvenningsmidler (f. eks. nikotintyggegummi) økte med 10 prosent i 2007. Apotekene har hatt hovedandelen (over 80 prosent av dette markedet siden det ble åpnet opp for salg av nikontinholdige legemidler utenom apotek. Syrenøytraliserende midler, slimløsende hostesaft og reisesyketabletter selges også i dagligvarehandelen, men andelen er fortsatt relativt beskjeden. I tillegg til de legemidlene som er nevnt ovenfor, selges det også andre legemidler i dagligvarehandelen for eksempel vitaminer og midler til sårbehandling. (Kilde: www.legemiddelverket.no og www.fhi.no) Apotekforeningens Tidsskrift Nr. 2 2008 Side 69

tema: egenomsorg Medisinutsalg apotekets forlengede arm Et medisinutsalg selger reseptfrie legemidler og andre apotekvarer under kontroll av et lokalt apotek. Utsalget er gjerne lokalisert i en dagligvareforretning eller tilsvarende butikk. Mange medisinutsalg har også en pakkekommisjonsordning med apoteket, og utleverer pakker med reseptmedisin fra apoteket til utsalgets kunder. n Unni Eriksen, Apotekforeningen Det er omtrent 1200 medisinutsalg i Norge i dag. Medisinutsalgenes nære tilknytning til et apotek gjør dem til en bedre arena for egenomsorg enn de butikkene som hører under den såkalte LUA-ordningen (Legemidler utenom apotek). En økt satsing på og utvikling av medisinutsalgssystemet vil bedre tilgjengeligheten av legemidler innenfor trygge omsetningsrammer for befolkningen i landet som helhet, og særlig på mindre steder og i utkantområder. Offentlig regulert Driften av et medisinutsalg er underlagt strenge offentlige reguleringer, med et omfattende regelverk som hører under forskrifter om apotek. Forskriftene sier bl.a. noe om ledelsen av medisinutsalget, om ansvarsforhold og tilsyn, om medisinutsalgets lokaler og inventar, om medisinutsalgets legemiddelutvalg, om oppbevaringen av legemidlene, om utlevering av legemidlene, merking av varene mv. I følge forskrift om apotek av 26. februar 2001 ( 62 c) er apotekets driftskonsesjonær ansvarlig for at «driften av medisinutsalget er forsvarlig og i samsvar med myndighetenes krav.» I praksis betyr det at apoteket skal legge til rette for at driften av medisinutsalget kan skje etter gjeldende lov og forskrifter og skal kontrollere at rutinene på medisinutsalget fungerer tilfredsstillende. Videre skal man sørge for at «det foreligger en plan for faglig oppfølging av medisinutsalget», dvs at apoteket skal ha en skriftlig plan for når og hvordan faglig oppfølging av medisinutsalget skal skje. Her skal det fremgå type tiltak (opplæring av personalet, tilsyn, revisjon av vareliste, løpende informasjonsformidling osv.) og plan for gjennomføring (tidspunkt, opplegg, ansvarlig person mv). Tiltakene bør kunne dokumenteres (møteinnkalling/ program, møtereferat, tilsynsrapporter, skriftlig informasjon/nyhetsbrev o l.). Forslag og anbefalinger Et begrep som går igjen i medisinutsalgsforskriftene er ordet forsvarlig, eks. forsvarlig legemiddelforsyning, forsvarlig oppbevaring, forsvarlig utlevering, forsvarlig drift. Apotekene skal sørge for at alt som gjelder driften av deres medisinutsalg skjer innenfor sikkerhetsmessige og faglige forsvarlige rammer. Hva vil så dette si i praksis? Det blir i mange henseende opp til det enkelte apotek å fastsette. Apotekforeningen utarbeidet for noen år tilbake noen forslag til opplegg og rutiner for driften av medisinutsalg der utgangspunktet var nettopp dette. Hvordan tilrettelegge for en faglig forsvarlig drift av medisinutsalgene og arbeide for en videre utvikling av medisinutsalgene både faglig og sikkerhetsmessig? Apotekforeningens forslag og anbefalinger er konkretiseringer av forskriftenes mere kortfattede og overordnede formuleringer og krav. Nedenfor følger en sammenfatning av disse forslagene og anbefalingene på en del sentrale områder. Vareutvalg og varehåndtering Apoteket skal i samråd med kommunelegen sørge for at medisinutsalgets vareutvalg er faglig forsvarlig og tilpasset befolkningens behov for legemidler til egenomsorg. Varelisten skal regelmessig vurderes med dette for øye. Apoteket må også påse at medisinutsalget har rutiner som sikrer varer av god kvalitet. Rutinene for varehåndtering, kontroll av holdbarhet og oppbevaring bør systematisk følges opp. Apoteket må sørge for en forsvarlig oppbevaring av legemidler på medisinutsalget så de ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Legemidler med et misbrukerpotensial må spesielt iakttas. Det er også viktig å legge til rette for en god leveringsdyktighet fra medisinutsalget og følge med i medisinutsalgets varebestillinger. Ved uhensiktmessig Side 70 Nr. 2 2008 Apotekforeningens Tidsskrift

tema: egenomsorg Opplæring av personalet Aktuelle emner for opplæring av personalet på medisinutsalg: Om driften av medisinutsalg Praktiske forhold og rutiner Generelt om legemidler Legemidlers holdbarhet Hvor finne informasjon om legemidlene Håndbok for medisinutsalg Om vareutvalget i medisinutsalget Legemiddelinformasjon til kunder bestillingspraksis eller unormale svingninger i vareomsetningen må dette tas opp med medisinutsalget. Apoteket skal sørge for at skriftlig informasjon om legemidlene i medisinutsalgets vareutvalg er lett tilgjengelig på medisinutsalget: ajourført fortegnelse over legemidlene i vareutvalg (alfabetisk liste og liste etter bruksområde) skriftlig informasjon om legemidlene i vareutvalget (Håndbok for medisinutsalg) publikumsbrosjyrer mottatt fra apoteket om aktuelle emner innen egenomsorg perm med løpende informasjon fra apoteket Personale Apoteket skal sørge for at personalet på medisinutsalget har tilstrekkelig kunnskaper og tilgjengelig informasjon slik at håndtering, oppbevaring og utlevering av legemidler kan skje på en forsvarlig måte og slik at kunden får tilstrekkelig informasjon om riktig bruk av legemidlene og andre apotekvarer. Informasjon til medisinutsalget Apoteket skal sørge for at medisinutsalget blir holdt løpende orientert om alle endringer som gjelder vareutvalg og regler for utlevering av legemidler. Slik informasjon må meddeles medisinutsalget skriftlig. Apoteket må sørge for å ha god og hyppig kontakt med medisinutsalget slik at spørsmål og problem som gjelder legemidler o.a. apotekvarer lett kan tas opp, diskuteres og avklares med apoteket. Informasjon til kundene Apoteket må legge til rette for at kundene får tilstrekkelig tilgang på informasjon om varene på medisinutsalget. Apoteket skal vurdere om det er legemidler og/eller kundegrupper som krever spesiell informasjon, og skal legge til rette for at det kan skje på en tilfredsstillende måte. Apoteket skal legge til rette for at enkeltkunder på medisinutsalget som har spesielle behov mht. varer eller informasjon/veiledning, kan få tatt opp dette med apoteket. Internkontroll Apoteket skal legge til rette for en forsvarlig og hensiktsmessig drift av medisinutsalg i henhold til gjeldende lov og forskrifter og faglige normer for god apotekpraksis. Apoteket skal tilrettelegge for at arbeidsoppgaver og rutiner som gjelder medisinutsalget både på apoteket og medisinutsalget er praktiske og funksjonelle og for at all samhandling og kontakt mellom apotek og medisinutsalg kan skje på en tilfredsstillende måte. Apotekets arbeid med medisinutsalg skal skje i henhold til apotekets rutiner for internkontroll. Apotekets medisinutsalg skal være et eget definert ansvarsområde på apoteket. Det skal fremgå hvordan ansvar og oppgaver er fordelt på apoteket og medisinutsalget. Skriftlige rutiner og dokumentasjon Arbeidsoppgaver og rutiner som har stor betydning for kundens sikkerhet, skal være skriftlig. Rutinene skal regelmessig evalueres. Apoteket skal sørge for at medisinutsalget har gjeldende forskrifter for medisinutsalg, skriftlige retningslinjer og rutiner for medisinutsalget utarbeidet av apoteket, og skriftlig oversikt over og informasjon om vareutvalget. All informasjon om endringer som gjelder driften av medisinutsalget, utlevering av legemidler, vareutvalg, bruksmåte/bruksområde mv. skal meddeles medisinutsalget skriftlig fra apoteket. Fast kontaktperson Medisinutsalget skal ha en fast kontaktperson på apoteket. Kontaktpersonen skal ha den løpende kontakten med medisinutsalget. så vidt mulig ta imot alle henvendelser fra medisinutsalget. formidle spørsmål fra og saker som gjelder medisinutsalget til drøfting og avklaring på apoteket. Ansvarlig på medisinutsalget Det skal være en ansvarlig for den daglig driften av medisinutsalget (bestyrer eller en av de ansatte utnevnt av bestyreren). Den daglig ansvarlige skal påse at den daglig driften av medisinutsalget skjer på en forskriftsmessig måte og at apotekets retningslinjer og rutiner følges i det daglige. være apotekets faste kontaktperson på medisinutsalget. sørge for at all informasjon fra apoteket blir tatt vare på og er lett tilgjengelig på medisinutsalget. Apotekforeningens Tidsskrift Nr. 2 2008 Side 71

tema: egenomsorg legge til rette for at de som betjener medisinutsalget kan holde seg oppdatert om alle forhold som gjelder vareutvalg og driften av medisinutsalget. Regelmessig kontakt Regelmessig kontakt mellom apotekets kontaktperson og daglig ansvarlig på medisinutsalget anbefales for å kunne drøfte forhold om medisinutsalgets daglig drift, vareutvalg, spørsmål fra kunder mv. Regelmessig tilsyn Tilsyn av medisinutsalg skal skje minst en gang i året, men behov for hyppigere tilsyn bør løpende vurderes (f eks ved skifte av personell, større ombygging i butikken og andre spesielle forhold). Tilsynet bør skje ved den person på apoteket som er kontaktperson for medisinutsalget. Ved tilsyn bør den daglig ansvarlige på medisinutsalget være til stede. Ved tilsyn skal en etterse at driften av medisinutsalget skjer i henhold til offentlige forskrifter, og at retningslinjer og rutiner gitt av apoteket følges. Man skal også kunne drøfte faglig og praktiske spørsmål om medisinutsalgets vareutvalg og om den daglige driften av medisinutsalget. Rapport for tilsynet skal oppbevares på apoteket. Kopi av rapporten skal nes på finmedisinutsalget. Utlevering av legemidler Forskrift om apotek av 26. februar 2001 sier at driftskonsesjonærene er ansvarlig for at «utlevering av legemidler og andre varer i medisinutsalget skjer i henhold til de retningslinjer som er gitt av apoteket.» Utlevering av legemidler på medisinutsalg skal skje i henhold til gjeldende lov og forskrifter. Utlevering av legemidler på medisinutsalget skal skje på en måte som ivaretar apotekets krav til god kvalitet, sikker ekspedisjonspraksis og god rådgiving. Legemidler skal utleveres av personalet på medisinutsalget, selvbetjening tillates ikke. Personalet som utleverer legemidler på medisinutsalget skal - kjenne offentlige forskrifter for driften av medisinutsalg, apotekets retningslinjer for utlevering av legemidler på medisinutsalget og de daglige rutinene for driften av medisinutsalget. - vite hvor den skriftlige informasjonen fra apoteket finnes, og skal kunne bruke den i forbindelse med utlevering av legemidlene og spørsmål fra kunder. - vite hvilke brosjyrer som er i vareutvalget. - vite eller lett kunne finne ut hovedbruksområde for legemidlene i vareutvalget. - være kjent med de salgsbegrensninger og/eller mengdebegrensninger som gjelder for visse legemidler i vareutvalget (skal være avmerket av apoteket på varelisten). Informasjon til kundene Ved utlevering av legemidler skal kundene gjøres oppmerksom på informasjonen som står på pakningen og i pakningsvedlegget. Kun personale som har fått opplæring på apoteket eller i regi av apoteket kan gi informasjon til eller svare på spørsmål fra kunder om legemidlene i medisinutsalget. Informasjonen skal være basert på opplysninger på/i: legemidlenes emballasje og pakningsvedlegg Håndbok for medisinutsalg eller liknende Brosjyremateriell fått fra apoteket. Informasjonsbehov ut over dette skal henvises til apoteket. Personalet skal kunne formidle spesiell informasjon for visse legemidler og/eller til visse kunder etter spesiell anvisning eller tilrettelegging fra apotekets side. Ved spesielle spørsmål fra kunder relatert til legemidler i vareutvalget skal apoteket konsulteres. Ved utlevering av legemidler fra medisinutsalget anbefales det å vedlegge skriftlig informasjon med apotekets navn, telefonnummer, navn på kontaktperson o l. slik at apoteket lett kan kontaktes. Side 72 Nr. 2 2008 Apotekforeningens Tidsskrift