Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4 (trykk) For mer informasjon om forlagets bøker: www.humanistforlag.no Bli venn med Humanist forlag på Facebook http://twitter.com/humanistforlag Eller kontakt: Humanist forlag Postboks 6744 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: forlag@human.no

INNHOLD FORORD Hit er jeg kommet. Grete, 74 år, enke i tre og et halvt år SJOKKET, SKRIKET, SORGEN, SAVNET Taler med døde. Berit Å., enke i 15 år TAUSHET RUNDT DØDEN Det siste leveåret. Unni, 81 år, enke i 21 år ENKEVEIENS BEGYNNELSE OG MÅL Et kinesisk visdomsord Å sørge sammen før døden. Marit, 64 år, enke i tre år og fem måneder Dikt av Gerd Brantenberg OPPBRUDD Hva er det man etterlater seg, egentlig? Britt, 70 år, enke i ett år og åtte måneder Bare Sottis og meg nå. Berit, 75 år, enke i tre år Dikt av Åse Marie Nesse SELVRANSAKELSER Den snille livsnyteren. Ingeborg, 74 år, enke i 15 år Dikt av Grete Randsborg Jenseg FORBEREDT PÅ Å MISTE Hun som fikk bringebærdropsene. Åse, 66 år, enke i seks år Vi talte ikke dagene. Gunhild, 72 år, enke i fire år

Dikt av Eeva Kilpi EN LITEN MANUAL I SORGARBEID I bassenget kan du gråte så mye du vil. Åse, 62 år, enke i to år TIL TRØST I rommet der sorgen kan kjennes. Anne Lise, 64 år, enke i snart to år Jeg lyser fred. Asmat, 80 år, enke i ett år Dikt av Eeva Kilpi Det som stanset fallet. Liv, 86 år, enke i 15 år Å TA STYRINGEN SELV Sirkelen sluttet. Brita, 80 år, enke i 22 år God natt, min skatt! Berit J., 70 år, enke i 16 år Jeg har vært så heldig. Takk! Franzisca, 48 år, enke i to år Å HOLDE SAMMEN TROSS ALT «Tilfeldig» betyr «det som tilfaller deg». Ingrid, 68 år, enke i åtte år Enke for andre gang. Siv, 72 år, enke i fire år ROM FOR FRIHET Gråte alene. Gun, 64 år, enke i ett år Det lange dødsleiet. Else, 74 år, enke i to år og sju måneder Å VÆRE SÆRBO Å gå i en blomstereng. Kari, 65 år, alene i ni år Håndtrykket. Marie, 85 år, alene i tre år Et knust hjerte. Karin, 68 år, alene i seks år Dikt av Eeva Kilpi SORGENS SKATT Så kom det et brev Anonym brevskriver over 80 år, enke i mange år

BIDRAGSYTERNE EPILOG Dikt av Nils Ferlin

Et minutts stillhet, ba han og måkene skrek for hvem skal ellers skrike for oss

FORORD I 2008 ble jeg enke etter 47 års ekteskap. Året etter ble to av mine gamle venninner også enker, og hver gang jeg møtte eldre mennesker, var det enker blant dem. Det gikk langsomt opp for meg at vi var mange. Likevel var det en ensomhet rundt hver av oss, et tomrom jeg sjelden opplevde at det ble snakket om. Å være enke var rett og slett ikke noe tema. Jeg ønsker å gjøre det til et tema, fordi jeg tror det er behov for det. Norge forbereder seg på den store eldrebølgen, vi lever stadig lenger. Gjennomsnittlig levealder for kvinner er nå 83 år, for menn er den noen år kortere. Og når mange av oss lever i parforhold der mannen er fire fem år eldre enn kvinnen, vil antallet enker statistisk være økende i årene framover. Det er på tide at enker forteller om sin vei videre alene. De siste årene har det blitt utgitt mange selvbiografiske bøker om opplevelsen av sykdom, sorg og død. Disse temaene har lenge vært tabuområder, døden har vært gjemt bort på sykehus og i institusjoner. Mange har aldri sett en død person før de selv i høy alder må forholde seg til sine egne foreldres død. Døden er en naturlig avslutning av livsløpet, men hvis vi ikke opplever det slik, gjør vi oss fantasier om døden som kan være mer skremmende enn realitetene. Åpenhet rundt sykdom, sorg og død er derfor av det gode, og vi vet at det som skrives om dette i bøker, aviser og på nett blir lest. Kanskje først og fremst av mennesker i samme eller liknende situasjoner. For uansett hva vi skjønner med vår forstand, er vi i liten grad forberedt på egen opplevelse av de store begivenhetene i livet, livets inngang livets utgang. Det gjelder både gleden over en vel overstått fødsel og et velskapt barn, som det motsatte: en komplisert fødsel, et skadet eller dødt barn. Ingen kan forberede oss på våre egne følelsesmessige reaksjoner. Det vi opplever

kjennes helt unikt, vår lykke er størst og helt mirakuløs, vår fortvilelse deler ingen. Det samme skjer for den som blir alene igjen etter et samliv. Alle vet at før eller siden vil den ene falle fra, men ingen kan vite på forhånd hvordan det føles for den som blir igjen. Enkene som jeg er opptatt av her er blitt alene. Det har selvsagt en praktisk side, men først og fremst en følelsesmessig side. Behovet for å vite hvordan andre enker opplever det, er ofte stort. Under arbeidet med denne boken spurte jeg blant annet et par nye enker hva de leste for tiden. Om sorg og død, svarte de. Mer har ikke hjerte og tanken plass til. En bok kan åpnes om og når man selv vil. Den kan fylle et behov. I Knut Stene-Johansens etterord til filosofen Roland Barthes bok Sorgens dagbok, beskriver han sin egen erfaring etter farens død: Selv trengte jeg i min sorg ingen krisepsykiatri. Jeg hadde verken behov for terapi eller analyse. Ikke desto mindre leste jeg om død og sorg i psykologiske så vel som i psykoanalytiske tekster, ved siden av mine skjønnlitterære studier. Denne boken er rett og slett en formidling fra enke til enke. Den er full av stemmer. 25 kvinner fra ulike lag og ulike steder i samfunnet deler sin historie og sine tanker med andre. Det er modig og sjenerøst gjort. Bare et fåtall er skribenter. Likevel har de fleste valgt å skrive sin historie selv. Andre har latt seg intervjue. Noen få deltar med egne dikt. Dette er liv og død formidlet med stort alvor og ærlighet av dem som eier opplevelsen. De fleste presenterer først voksenlivet slik det var før tapet av sin livskamerat, deretter forteller de om dødsfallet og beskriver sitt liv som enke. De gjør det ut fra en overbevisning om at erfaringer som deles, kan gi samforstand, kanskje også inspirasjon. Hver fortelling er unik, samtidig som fasene i disse enkenes liv kan likne hverandre iblant er

det sammenfallende tanker og handlingsmønstre. Jeg har med åpne armer og stor takknemlighet tatt i mot alle beretningene, og sett en verdi i at flere tenker, handler og lever likt og på den måten bekrefter hverandre. Men dette er ingen veiledningsbok med bastante råd om hvordan enker bør oppføre seg, tenke positivt og handle rett. Det er heller ikke en bok som skal leses i ett, 25 enkehistorier kan bli for mye å ta inn over seg i løpet av kort tid. Men det kan være godt å vite at det finnes en bok som ganske enkelt forteller at vi ikke er alene. Vi er mange og blir stadig flere. Hvert bidrag blir presentert med en overskrift og et fornavn. Det viktige her er historiene, ikke titler, ikke om de som skriver bærer mannens etternavn eller har beholdt sitt eget. Men bakerst i boken er det en oversikt over alle bidragsytere under fullt navn. Bare fire har valgt å være anonyme. Jeg takker alle for deres medvirkning. Grete Randsborg Jenseg Oslo, 2012