Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG



Like dokumenter
KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Et lite svev av hjernens lek

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

GUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Kristin Ribe Natt, regn

Barn som pårørende fra lov til praksis

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Lisa besøker pappa i fengsel

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

[start kap] Innledning

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Velle Espeland. Svartebøker. fra Svarteboka til necronomicon

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

Ordenes makt. Første kapittel

Arnfinn Pettersen. Vampyr! Blodsugende lik i litteratur og tradisjon

Mødre med innvandrerbakgrunn

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

Livet 3 Prinsipper for

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Jens O. Simensen. Veien videre. Mona & Dagfinn Enerly

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Om å bruke Opp og fram!

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Alterets hellige Sakrament.

Læringsstrategier 4. klasse

Forord Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9

Kapittel 11 Setninger

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Helse på barns premisser

Du kan skape fremtidens muligheter

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

Cheryl Strayed På ville veier

Kristin Oudmayer FORDI JEG FORTJENER DET?

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Velkommen til minikurs om selvfølelse

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

Sorgvers til annonse

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Tom Egeland Nostradamus testamente. Spenningsroman

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Pierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Kvinner møter kvinner

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

Transkript:

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4 (trykk) For mer informasjon om forlagets bøker: www.humanistforlag.no Bli venn med Humanist forlag på Facebook http://twitter.com/humanistforlag Eller kontakt: Humanist forlag Postboks 6744 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: forlag@human.no

INNHOLD FORORD Hit er jeg kommet. Grete, 74 år, enke i tre og et halvt år SJOKKET, SKRIKET, SORGEN, SAVNET Taler med døde. Berit Å., enke i 15 år TAUSHET RUNDT DØDEN Det siste leveåret. Unni, 81 år, enke i 21 år ENKEVEIENS BEGYNNELSE OG MÅL Et kinesisk visdomsord Å sørge sammen før døden. Marit, 64 år, enke i tre år og fem måneder Dikt av Gerd Brantenberg OPPBRUDD Hva er det man etterlater seg, egentlig? Britt, 70 år, enke i ett år og åtte måneder Bare Sottis og meg nå. Berit, 75 år, enke i tre år Dikt av Åse Marie Nesse SELVRANSAKELSER Den snille livsnyteren. Ingeborg, 74 år, enke i 15 år Dikt av Grete Randsborg Jenseg FORBEREDT PÅ Å MISTE Hun som fikk bringebærdropsene. Åse, 66 år, enke i seks år Vi talte ikke dagene. Gunhild, 72 år, enke i fire år

Dikt av Eeva Kilpi EN LITEN MANUAL I SORGARBEID I bassenget kan du gråte så mye du vil. Åse, 62 år, enke i to år TIL TRØST I rommet der sorgen kan kjennes. Anne Lise, 64 år, enke i snart to år Jeg lyser fred. Asmat, 80 år, enke i ett år Dikt av Eeva Kilpi Det som stanset fallet. Liv, 86 år, enke i 15 år Å TA STYRINGEN SELV Sirkelen sluttet. Brita, 80 år, enke i 22 år God natt, min skatt! Berit J., 70 år, enke i 16 år Jeg har vært så heldig. Takk! Franzisca, 48 år, enke i to år Å HOLDE SAMMEN TROSS ALT «Tilfeldig» betyr «det som tilfaller deg». Ingrid, 68 år, enke i åtte år Enke for andre gang. Siv, 72 år, enke i fire år ROM FOR FRIHET Gråte alene. Gun, 64 år, enke i ett år Det lange dødsleiet. Else, 74 år, enke i to år og sju måneder Å VÆRE SÆRBO Å gå i en blomstereng. Kari, 65 år, alene i ni år Håndtrykket. Marie, 85 år, alene i tre år Et knust hjerte. Karin, 68 år, alene i seks år Dikt av Eeva Kilpi SORGENS SKATT Så kom det et brev Anonym brevskriver over 80 år, enke i mange år

BIDRAGSYTERNE EPILOG Dikt av Nils Ferlin

Et minutts stillhet, ba han og måkene skrek for hvem skal ellers skrike for oss

FORORD I 2008 ble jeg enke etter 47 års ekteskap. Året etter ble to av mine gamle venninner også enker, og hver gang jeg møtte eldre mennesker, var det enker blant dem. Det gikk langsomt opp for meg at vi var mange. Likevel var det en ensomhet rundt hver av oss, et tomrom jeg sjelden opplevde at det ble snakket om. Å være enke var rett og slett ikke noe tema. Jeg ønsker å gjøre det til et tema, fordi jeg tror det er behov for det. Norge forbereder seg på den store eldrebølgen, vi lever stadig lenger. Gjennomsnittlig levealder for kvinner er nå 83 år, for menn er den noen år kortere. Og når mange av oss lever i parforhold der mannen er fire fem år eldre enn kvinnen, vil antallet enker statistisk være økende i årene framover. Det er på tide at enker forteller om sin vei videre alene. De siste årene har det blitt utgitt mange selvbiografiske bøker om opplevelsen av sykdom, sorg og død. Disse temaene har lenge vært tabuområder, døden har vært gjemt bort på sykehus og i institusjoner. Mange har aldri sett en død person før de selv i høy alder må forholde seg til sine egne foreldres død. Døden er en naturlig avslutning av livsløpet, men hvis vi ikke opplever det slik, gjør vi oss fantasier om døden som kan være mer skremmende enn realitetene. Åpenhet rundt sykdom, sorg og død er derfor av det gode, og vi vet at det som skrives om dette i bøker, aviser og på nett blir lest. Kanskje først og fremst av mennesker i samme eller liknende situasjoner. For uansett hva vi skjønner med vår forstand, er vi i liten grad forberedt på egen opplevelse av de store begivenhetene i livet, livets inngang livets utgang. Det gjelder både gleden over en vel overstått fødsel og et velskapt barn, som det motsatte: en komplisert fødsel, et skadet eller dødt barn. Ingen kan forberede oss på våre egne følelsesmessige reaksjoner. Det vi opplever

kjennes helt unikt, vår lykke er størst og helt mirakuløs, vår fortvilelse deler ingen. Det samme skjer for den som blir alene igjen etter et samliv. Alle vet at før eller siden vil den ene falle fra, men ingen kan vite på forhånd hvordan det føles for den som blir igjen. Enkene som jeg er opptatt av her er blitt alene. Det har selvsagt en praktisk side, men først og fremst en følelsesmessig side. Behovet for å vite hvordan andre enker opplever det, er ofte stort. Under arbeidet med denne boken spurte jeg blant annet et par nye enker hva de leste for tiden. Om sorg og død, svarte de. Mer har ikke hjerte og tanken plass til. En bok kan åpnes om og når man selv vil. Den kan fylle et behov. I Knut Stene-Johansens etterord til filosofen Roland Barthes bok Sorgens dagbok, beskriver han sin egen erfaring etter farens død: Selv trengte jeg i min sorg ingen krisepsykiatri. Jeg hadde verken behov for terapi eller analyse. Ikke desto mindre leste jeg om død og sorg i psykologiske så vel som i psykoanalytiske tekster, ved siden av mine skjønnlitterære studier. Denne boken er rett og slett en formidling fra enke til enke. Den er full av stemmer. 25 kvinner fra ulike lag og ulike steder i samfunnet deler sin historie og sine tanker med andre. Det er modig og sjenerøst gjort. Bare et fåtall er skribenter. Likevel har de fleste valgt å skrive sin historie selv. Andre har latt seg intervjue. Noen få deltar med egne dikt. Dette er liv og død formidlet med stort alvor og ærlighet av dem som eier opplevelsen. De fleste presenterer først voksenlivet slik det var før tapet av sin livskamerat, deretter forteller de om dødsfallet og beskriver sitt liv som enke. De gjør det ut fra en overbevisning om at erfaringer som deles, kan gi samforstand, kanskje også inspirasjon. Hver fortelling er unik, samtidig som fasene i disse enkenes liv kan likne hverandre iblant er

det sammenfallende tanker og handlingsmønstre. Jeg har med åpne armer og stor takknemlighet tatt i mot alle beretningene, og sett en verdi i at flere tenker, handler og lever likt og på den måten bekrefter hverandre. Men dette er ingen veiledningsbok med bastante råd om hvordan enker bør oppføre seg, tenke positivt og handle rett. Det er heller ikke en bok som skal leses i ett, 25 enkehistorier kan bli for mye å ta inn over seg i løpet av kort tid. Men det kan være godt å vite at det finnes en bok som ganske enkelt forteller at vi ikke er alene. Vi er mange og blir stadig flere. Hvert bidrag blir presentert med en overskrift og et fornavn. Det viktige her er historiene, ikke titler, ikke om de som skriver bærer mannens etternavn eller har beholdt sitt eget. Men bakerst i boken er det en oversikt over alle bidragsytere under fullt navn. Bare fire har valgt å være anonyme. Jeg takker alle for deres medvirkning. Grete Randsborg Jenseg Oslo, 2012