ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN. Innholdet i skrivet kan brukes helt eller delevis knyttet opp til en individuell søknad til Hjelpemiddelsentralen (HMS) i barnets hjemmefylke. BESKRIVELSE AV FUNKSJONSHEMNINGEN Det viser seg at saksbehandlere på HMS ikke alltid er klar over hva det vil si å være døve og sterkt tunghørt og at det derfor kan være hensiktsmessig å ta med definisjoner og beskrivelser av funksjonshemmingen. "Hørselshemming er dramatisk: Det er den funksjonshemmingen som stenger eller skader kanalen til språkmiljøet, og utelukker eller forvrenger vårt orienterende lydbilde". (Sissel Grønlie ; Barnet mitt hører ikke, 1995) Norges Døveforbund definerer døvhet som følger: Høy-gradig hørselstap, medfødt eller ervervet, som i vesentlig grad reduserer mulighetene for oppfattelse av tale via hørselen og kontroll av egen taleproduksjon. Tegnspråk er det eneste språket som kan tilegnes naturlig av personer som ikke oppfatter tale og lyd gjennom hørselen. Norsk tegnspråk er derfor en forutsetning for en optimal utvikling både personlig, sosialt og kognitivt når det gjelder døve og sterkt tunghørte barn. Språk utvikles i et miljø, og det derfor bare ved en utdanningsinstitusjon for døve det kan sies å være et tegnspråkmiljø. De fleste døve og sterkt tunghørte før- og grunnskolebarn bor i sitt hjemmemiljø og er der det eneste barnet med behov for tegnspråk. De befinner seg følgelig ikke i et naturlig tegnspråklig miljø. Tegnspråkmiljøet blir derfor fattig og i tillegg er de geografiske avstandene til tegnspråklige miljøer store. Det er derfor nødvendig å på andre måter legge til rette for kommunikasjons- og språksituasjoner for barnet. Norsk tegnspråk er et minoritetsspråk i Norge. Det skiller seg ut fra andre minoritetsspråk på ett vesentlig punkt: 90 % av døve / sterkt tunghørte barn har foreldre som er hørende og som ikke kjenner til tegnspråk. Både for foreldre og barnehagepersonale er tegnspråk et fremmedspråk som må læres, ofte i samme tempo som barnet skal lære sitt eget tegnspråk. Som en konsekvens av dette trenger døve og sterkt tunghørte før- og grunnskolebarn spesielle tiltak for å kunne formidle seg og for å kunne forstå hva som skjer rundt det. SØKNAD OM FORHØYET HJELPESTØNAD Det har vært gjort avgjørelser i Trygderetten på klagesaker som kan være hensiktsmessig å vise til. Klagesak: 02438/89, 0800/93, 03304/99 der foreldre får medhold i sin klage på at det å ha et døvt barn gir merbelastning i hverdagen. Klagesakene ga klagere medhold i krav om forhøyet hjelpestønad fordi de har døve barn. 1
TEKNISKE HJELPEMIDLER Noe som vil lette hverdagen til denne gruppen er innvilgning av tekniske hjelpemidler. I den anledning kan det vises til følgende lovverk: Folketrygdloven 10-7. Stønadsformer Et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6 kan få stønad i form av utlån, tilskott til eller lån til hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler. Vi viser videre til forskriftene: Ytelser under medisinsk rehabilitering Forskrift Nr. 1 til 10-7. Forskrift om hjelpemidler m.v. 2 Hjelpemidler, jf. Folketrygdloven 10-7 første ledd bokstav a; 2. og 3.ledd 2. ledd: Det kan gis stønad i form av hjelpemidler til bruk i dagliglivet og til bruk i barnehagen, grunnskolen og den videregående skolen, og til bruk i lærlingeordningen, jf. Folketrygdloven 10-6. 3.ledd: Til et medlem under 18 år kan det gis stønad til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen... Faglig argumentasjon Døve og sterkt tunghørte barn vil miste mye informasjon i en hørende verden. Det er derfor behov for å kompensere for det manglende tegnspråket hos foreldre og andre nærpersoner. For å lette hverdagen for barnet, og for at barnet skal bli stimulert, aktivisert og opplært i tegnspråk, er det derfor av vesentlig betydning at barnet får tilgang på ulike tekniske hjelpemidler som kan benyttes til å bruke programvare spesielt laget for døve/ sterkt tunghørte, formidling av tegnspråk og inntrykk og opplevelser visuelt. For øvrig vises det til i Trygderettens klagesak nr. 01/03065 hvor Trygderetten blant annet har vist til begrunnelse om brukers opplevelse av seg selv og utvikling av identitet - Bruk av barnevideobøker synliggjør tegnspråket og det kan være med på å heve brukers status og selvbilde. Videre står det: Barns språklige utvikling skjer blant annet ved samtale om og gjenkallelser av opplevelser og hendelser. Ved bruk av videokamera vil bruker ha bedre muligheter for å vite hva det snakkes om. Det kan være behov for følgende hjelpemidler: Digitalt videokamera: For å bidra til informasjon, kontinuitet og oversikt i hverdagen må det barnet opplever og er med på i barnehage og hjem snakkes om i forkant og i etterkant av viktige nærpersoner. Bilder og videoopptak av barnet og de ulike opplevelsene det har, vil trygge og gi muligheter for kommunikasjon mellom barnet og nærpersonene. Videospiller: For at det hørselshemmede barnet skal få tilgang på tegnspråk (som ikke finnes i skriftlig form) må barnet kunne ha tilgang på videoer som inneholder tegn og videobøker (barnebøker formidlet på tegnspråk). 2
PC med cd-rom: For at det hørselshemmede barnet skal få muligheter til å benytte dataprogramvare som er visuelt lagt opp med bilder og animasjoner, både med hensyn til tegnspråk og generell stimulering. Det gjøres oppmerksom på at RTV har sendt ut et brev (20.12.00/Ref:99/ 13627) til fylkestrygdekontorene / HMS hvor det blir presisert at innkreving av engangsavgift på standard datautstyr ikke skal gjelde.. Spesialtilpassete løsninger (maskin /programvare), kommunikasjonshjelpemidler og IKT- utstyr for blinde/ hørselshemmede skal heller ikke avgiftbelastes. Vedrørende krav til datautstyr for døve barn Utviklingsavdelingen ved Møller kompetansesenter utvikler læremidler og annet materiell til døve barn. Døve barn får i dag tospråklig opplæring. Det anbefales at multimediabasert materiell tas i bruk for å lære døve barn tegnspråk og norsk. Tradisjonelt har video blitt mye brukt, men det utvikles etter hvert mer og mer materiell på CD-ROM og etter hvert antakelig også DVD-ROM. I løpet av 1997-2001 har vi utgitt flere CD-ROMer med materiell beregnet på døve barn fra 2 års alder fram til og med videregående skole. Elektronisk materiell prioriteres mer og mer framfor vanlig video, da interaktiv multimedia gir en helt annet nivå av innlevelse, brukervennlighet og undervisningseffekt enn video. Flere av våre siste utgivelser finnes ikke på video, kun som CD-ROM. For at døve barn skal kunne ta denne pedagogiske programvaren i bruk, forutsettes det at maskinvaren er kurant. Vedlagt er en minimumsanbefaling for PC som kan kjøre våre produkter på en tilfredsstillende måte. Vi har maskinvare med lavere spesifikasjoner som vi tester våre utgivelser mot, og de kravene vi har satt til maskinvare er helt reelle minimumskrav. Gis døve barn maskinvare som ligger under våre krav, vil dette gå utover programvarefunksjonaliteten. For å kunne spille av flytende tegnspråkvideo, må PC en være i stand til å dekomprimere en jevn strøm av videobilder som leses fra filer som er typisk i størrelsen 100 MB. For å kunne kjøre jevnt på multimediaapplikasjoner av typen TegnRom, vil maskinen sideveksle mot harddisken og fryse fast hvis internminnet er lavere enn minumum 128 MB. Videre tar en anbefalt installasjon av TegnRom1 rundt 600 MB lagerplass på harddisken. Ønsker man å ha installert hele TegnRom serien vil dette alene kreve rundt 2.5 GB harddiskplass, og dette er kun 4 CD-ROM utgivelser. Flere av våre programmer kjører ikke i det hele tatt hvis skjermoppløsningen er lavere enn 1024x768 i minst 16 bits farger. Prosessorbelastningen tilsier også at minimum 500 MHz kreves for å sikre jevn kjøring av alle programmer. Et annet viktig aspekt her er at hvis tegnspråkvideo rykker og hakker på grunn av for svak PC, vil det være vanskelig å avlese innholdet, spesielt for små barn. Det kan sammenlignes med å lese en bok som rister. 3
Våre utgivelser så langt er: 5 om Tassen (Interaktiv eventyrbok for de minste barna) Glosebok for døve (Tegnordbok knyttet til pakken Eventyr fra 17 land ) Grenseløs Verden (Reiseskildring på tegnspråk) TegnRom1, TegnRom2, TegnRom3 og TegnRom4 (Pedagogisk programvare for å stimulere språkutvikling hos døve barn fra 4 år og oppover samt deres foreldre) TegnSpiller og TegnSmed (Verktøy for arbeid med tospråklige tekster) Norsk/tegnspråk oversettelser av skoleboktekster for ungdomsskoletrinnet, totalt 3 CD-ROM. Videre er et mattematikkopplegg på CD-ROM for døve barn, Mattebåten under ferdigstilling. Mer og mer av undervisningsmateriellet for døve elever vil bli utgitt i digital form, og også videobøker for døve (som tidligere ble utgitt på VHS video) vil i økende grad bli utgitt på CD-ROM. Dette stiller høye krav til maskinvare. Det vil bli stadig vanskeligere for foreldre til døve barn å kunne følge opp barnas språkutvikling fra de er små til ut i videregående skoles alder uten kurant datautstyr. Sett ut fra et pedagogisk synssted, kan det ikke forsvares at døve barn får utlevert datautstyr som ikke tilfredsstiller de minimumskrav som stilles til pedagodisk programvare, med tanke på at døve barn er svært utsatt for manglende basisopplæring i dagens samfunn. Tekniske spesifikasjoner/sammendrag Det utvikles etter hvert databaserte spill, underholdningsprogram, undervisningsprogram og videobøker spesielt beregnet på døve barn. Tegnspråk vil ofte være en viktig del av slike program, og dette setter høye krav til maskinvaren. Generelt vil vi derfor anbefale at døve barn får en mest mulig moderne PC, og ikke brukt maskin. Minimumskravene bør være som følger: Pentium III 500 MHz 128 MB RAM 40 x CD-ROM spiller 17" skjerm (minimum oppløsning 1024x768 med 65535 farger) Windows 98 Second Edition eller 2000 Men som nevnt innledningsvis bør man følge med i utviklingen på markedet, og alltid sørge for å anskaffe en maskin som holder "dagens krav". F.eks. kan vi regne med at det etter hvert utvikles program på DVD, slik at vanlig CD-ROM spiller ikke kan brukes (man må da ha en DVD-spiller). 4
Bildetelefon: Her vises det til brev fra Sosial- og Helsedepartementet av 02.11.2001/ref.99/04208 til Rikstrygdeverket hvor det blant annet står: Sosial- og helsedepartementet finner at bildetelefon kan gies til medlem under 18 år etter hjelpemiddelforskriftens 2 tredje ledd og sjette ledd. Det må imidlertid stilles strenge krav i vurderingen av om bildetelefon er et nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel og bør derfor inngå som et hjelpemiddel i en individuell plan der det er dokumenteres at det finnes et nettverk som brukeren kan kommunisere med. Det vil si at flere nærpersoner har bildetelefon eller har til hensikt å anskaffe seg slik telefon..et argument i de nevnte rapportene ( Prosjekt Videofon 1999-2000 )som taler for at bildetelefon bør gies som koomunikasjonshjelpemiddel, er at døve barn ofte har dårlig norsk skriftspråk..mange døve barn vil imidlertid kunne fylle vilkårene for rett til stønad til bildetelefon etter hjelpemiddelforskriftens 2 tredje ledd og sjette ledd. For å kompensere for manglende tegnspråkmiljø kan barnet benytte seg av bildetelefon for å kunne snakke med andre barn og voksne som bruker tegnspråk. Mange døve/ sterkt tunghørte barn i grunnskolen går på døveskolen. En stor del av året bor de på internat ved døveskolene i tillegg til hjemme. Det er viktig at de har muligheten til å ha kontakt med kamerater og familie når de er hhv. på skolen eller hjemme. På samme måte vil barn som går i sine hjemmeskoler ha behov for å kunne snakke med andre tegnspråkbrukere og opprettholde kontakt med kamerater de har fått på deltidsopphold på døveskolen. Møller kompetansesenter Våren 2002 5