Svar på spørsmål om Statpeds (manglende) ivaretakelse av tegnspråk som minoritetsspråk og stimulerende språkmiljøer
|
|
- Oddbjørg Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges Døveforbund Aina Fossum Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/641-3 / SMH Svar på spørsmål om Statpeds (manglende) ivaretakelse av tegnspråk som minoritetsspråk og stimulerende språkmiljøer Vi viser til e-post fra 7. mai d.å. der Norges Døveforbund ønsker svar på følgende to spørsmål: 1) Ivaretar Statped [med dette] sitt ansvar for å styrke og videreutvikle minoritetsspråket tegnspråk, slik stortingsmelding 35 «Mål og meining» ( ) påpeker at det offentlig har et særlig ansvar for? 2) Hvordan vil Språkrådet definere et robust, stimulerende tegnspråkmiljø? Disse to spørsmålene formuleres med utgangspunkt i sitater fra St.meld. nr. 18 ( ) Læring og felleskap og St.meld. nr. 35 ( ) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk (språkmeldingen), og vedlagte prosjektplan for hørselsfaglige styrkingstiltak i Statped nord av Statped. Bakgrunn Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Språkrådet arbeider for å styrke norsk tegnspråk, blant annet gjennom å informere om bruk av tegnspråk i ulike sammenhenger, om opplæring i tegnspråk og om tegnspråkbrukernes språklige rettigheter. Språkrådet har fått utvidet arbeidsfeltet til flere språk enn norsk og skal uttale seg om spørsmål som gjelder andre språk enn norsk, og engasjere seg mer aktivt i slike spørsmål. Språkrådet skal følge opp språkpolitiske mål og strategier som blir fastlagt av Kulturdepartementet og Stortinget. Flere POSTADRESSE Postboks 8107 Dep NO-0032 OSLO KONTORADRESSE Observatoriegata 1 B NO-0254 OSLO TELEFON TELEFAKS E-POST post@sprakradet.no Org.nr INTERNETT
2 steder i språkmeldingen blir det understreket at språkarbeid, inkludert samisk, de nasjonale minoritetene og norsk tegnspråk, er tverrfaglig og sektorovergripende. Det legges til grunn at alle departementer og fagetater skal ta språkpolitiske hensyn ved utforming og gjennomføring av egen sektorpolitikk. Språkmeldingen sammenligner det å ta språkpolitisk ansvar med å ta miljøansvar og likestillingsansvar, et ansvar alle i den offentlige forvaltningen har. I forbindelse med politikken knyttet til norsk tegnspråk slås det fast at: [Det] språkpolitiske perspektivet [på teiknspråk som] står i framgrunnen. Med utgangspunktet i eit slikt perspektiv må vi slå fast at teiknspråk har ein grunnleggjande verdi i seg sjølv, mellom anna som identitetsmerke og ekte kulturuttrykk for ein språkleg minoritet i det norske samfunnet. Det norske teiknspråket er også eit genuint norsk språk, ein del av den norske kulturarven og ikkje minst ein del av det språklege mangfaldet i landet som vi alle har ei særleg plikt til å ta vare på. (S. 233 og vår utheving) I Språkstatus 2012 som er skrevet av Språkrådet på oppdrag fra Kulturdepartementet og som tar for seg tilstanden for språk og språbruk på ulike samfunnsområder, står det: «Det vert ei utfordring å skapa gode teiknspråklege arenaer. [ ] Nokre stader har kommunar gått saman om interkommunale fulltidstilbod for døve elevar, men desse ser ut til å vera sårbare. Kunnskapsdepartementet ( ) slår fast at den eksisterande ordninga med at teiknspråklege elevar ved kommunale skular kan koma saman på deltidsopphald på kompetansesenter, skal styrkjast, og dette har vist seg å vera ein særs viktig arena for fleire elevar.» Språkrådet har definert særlig tre områder som utfordrende i forbindelse med arbeidet med å ta vare på og styrke norsk tegnspråk og med det den tospråkligheten som tegnspråkbrukere lever i. Disse er: levende og sterke tegnspråklige arenaer, kompetanse knyttet til norsk tegnspråk og språkholdninger. 2
3 Tegnspråklige arenaer For at et språk skal trives og utvikle seg, er det helt avgjørende at det finnes arenaer der det blir brukt. Dette skjer ved at eldre generasjoner bruker språket og overfører det til den yngre generasjonen. Videre er det på slike arenaer at de yngre seg imellom skaper mening og læring gjennom å oppleve meningsfull kommunikasjon med hverandre. Språkmeldingen slår fast «at for dei som er meir eller mindre avhengige av dette språket, er tilgangen til informasjon på teiknspråk og at dei skal ha sjanse til å gjera seg forstått på teiknspråket, ein grunnleggjande føresetnad for tilgjenge til og deltaking i samfunnet.» (S. 233) Da tre av de statlige spesialskolene for døve ble lagt ned høsten 2014, ble stillingen til norsk tegnspråk enda mer sårbar. Tilgangen til et godt tegnspråkmiljø har nå blitt redusert, og norsk tegnspråk står i fare for å miste skoledomenet på grunn av dette. A.C. Møller skole har allerede få elever og kan ikke sies å være et robust tegnspråkmiljø slik det er i dag. For oss fremstår det som en ytterligere svekkelse av norsk tegnspråk dersom Statpeds prosjektplan for hørselsfaglige styrkingstiltak gjennomføres ved å dele opp den allerede sårbare tegnspråkarenaen ved A.C. Møller skole. Å dele opp et allerede lite bærekraftig språkmiljø i to mindre enheter fremstår ikke som noe språkstyrkingstiltak eller styrking av deltidsopplæringen, slik det bl.a. slås fast i St. meld. nr. 18 ( ) Læring og fellesskap: «Det er viktig at Statped fortsatt bidrar med deltidsopplæring og at denne opplæringen blir styrket og videreutviklet ( )» og «[t]egnspråkkompetansen i Statped må også fortsatt sikres.» (S.122) Ved å splitte opp tegnspråkarenaen vil også bieffekten være at kompetansen forsvinner, og kompetansen blir heller ikke robust nok til å «spres» nordover. St.meld. nr. 18 ( ) Læring og fellesskap sier videre at «[d]epartementet vil opprettholde ett statlig grunnskoletilbud for å sikre et robust fagmiljø for utvikling av tegnspråkkompetanse.» (ibid.) (Vår utheving) 3
4 Vi vet at det er små eller få tegnspråkmiljøer med voksne førstespråksbrukere i nord, og avstandene mellom dem er i tillegg store. Tegnspråklige søker seg ofte sørover for å kunne leve med andre tegnspråklige og ha muligheter for jobbskifte underveis i sitt arbeidsliv. Tegnspråklig kompetanse Vi vet at mange hørselsfaglige fagfolk ofte forveksler norsk tegnspråk med spesialpedagogisk metode og ser på dette som en kommunikasjonsmetode eller et språk som kan erstatte norsk. En som bruker tegn og tale / NMT, dårlig norsk tegnspråk, eller en som har lært norsk tegnspråk som voksen, må ikke forstås som en person som ivaretar den intergenerasjonelle overføringen av norsk tegnspråk til et barn. Tilgang til tegnspråklig førstespråkskompetanse er avgjørende for at et barn skal tilegne seg norsk tegnspråk på en naturlig måte. Denne språkdimensjonen kan ikke undervurderes. For å tilegne seg et språk på en naturlig måte og ikke i en undervisningsstituasjon er det helt avgjørende at det snakkes flytende tegnspråk med kulturelle koder og interaksjon. Denne dimensjonen har lett for å bli glemt fordi de fleste vokser opp i et samfunn med et majoritetsspråk og utsettes for et språkbad 24 timer i døgnet. Det snakkes norsk på radio, det snakkes hjemme (vanligvis), det snakkes norsk i skolen, det snakkes norsk i butikken. I all denne interaksjonen får en tilgang til språk og øvelse i språkbruk, tilgang til kulturelle koder og øvelse i disse. En kan med andre ord ikke unngå norsk. Hørselshemmede som går på hjemskolene, har varierende tilgang eller ingen full tilgang til dette språkbadet. Derfor er et stort og kvalitativt godt tegnspråkmiljø svært viktig for denne gruppen slik at de kan bade i et tegnspråkmiljø de ukene de er på deltidsopphold. Det er på grunn av denne dimensjonen vi mener at «[d]en videre organisering av Statped ( ) [må] bidra til å opprettholde gode tegnspråkmiljøer.» (St.meld. nr. 18 ( ) Læring og felleskap s. 122) 4
5 Videre sies det at «[d]et er viktig at Statped har ansatte med tegnspråkskompetanse på førstespråksnivå og andre fagpersoner med høy tegnspråkkompetanse for å ivareta et tegnspråklig miljø i regionsentrene» (ibid.) Alle disse momentene som er nevnt i St.meld. nr. 18 ( ) Læring og felleskap, knyttet til norsk tegnspråk, er således også viktig språkstyrking og en sikkerhet for tilgang til et naturlig språkmiljø og mulighet til språktilegnelse for hørselshemmede barn. Språkmeldingen sier også at «i forlenginga av dette ligg det også i høg grad ein språkpolitisk dimensjon. Det grunnleggjande innhaldet i denne dimensjonen handlar om formelle rettar og reelle sjansar til å kunna bruka teiknspråket, dessutan at ingen skal diskriminerast på grunn av det språket dei bruker.» (S. 233) Vi ønsker å advare mot at det kan bli forskjellsbehandling/diskriminering ved å splitte tegnspråkmiljøet i to (til Statped nord og Statped midt) fordi barna ikke vil ha likeverdige sjanser til å kunne tilegne seg et språk på en naturlig måte slik andre barn har rett til i Norge. Språkholdninger I Språkstatus 2012 står det: «Rett til opplæring i og på teiknspråk vert gjeve på bakgrunn av sakkunnig vurdering, noko som er ein risikofaktor fordi slik vurdering ofte vert gjord av spesialpedagogar med mangelfull kompetanse om teiknspråk.» (S. 11) Vi har dokumentert grunnlag for at dette ennå skjer på flere steder i Norge, og da spesielt i nord. Det er viktig at de hørselsfaglige fagfolkene som arbeider med tegnspråklige hørselshemmede, vet hvordan den tospråkligheten de lever under er, og videre hvilke tospråklige livsbetingelser tegnspråklige barn sosialiseres til. Et av språkpolitikkens hovedmål formuleres slik i språkmeldingen: «Alle skal ha rett til språk, å få utvikla og tileigna seg det norske språket, bokmål og nynorsk, å få utvikla og bruka sitt eige morsmål eller førstespråk, inkludert teiknspråk, ( )» Det kan ikke være slik at språklige rettigheter og et av hovedmålene til norsk språkpolitikk baseres på negative språkholdninger knyttet til norsk tegnspråk som dessverre fremdeles eksisterer i samfunnet og formidles i flere av de hørselsfaglige utdanningene. Språkmeldingen slår 5
6 fast at norsk tegnspråk ikke skal sees på som en kommunikasjonsmetode, og heller ikke at det skal sees på som et erstatningsspråk. Dette er en endring som Statped må ta hensyn til både i utførelsen av sine tjenester og ved utvikling av hørselsfaglige styrkingstiltak i nord. Et robust, stimulerende tegnspråkmiljø På spørsmål om hvorledes Språkrådet vil definere et robust, stimulerende tegnspråkmiljø, legger vi til grunn at et språkmiljø skapes av mange barn og voksne som er førstespråksbrukere. Språk tilegnes i samhandling med andre mennesker. Dette krever samhandling med deltagere på samme språk, at deltagerne er oppmerksomme på hverandre og på hva det blir samhandlet om. Blant annet når vi forteller, lytter, leker, ser på videobøker, krangler, diskuterer, etablerer vennskap, utveksler meninger og hemmeligheter. Å kunne velge hvem en vil interagere med på tegnspråk er viktig. Denne sosiale dimensjonen må forstås som språkmiljø. Det er i interaksjon med andre at barn plukker opp ord/tegn, uttrykk og grammatiske konstruksjoner. Senere tids språkforskning har vist at det er spesielt i den tidlige samhandlingen med andre at barn lærer språklige konvensjoner og regler. Det språket som barnet skal lære, må verdsettes positivt av omgivelsene. Barnet som tilegner seg språk, lærer uttrykk og betydninger uanstrengt i forskjellige naturlige kontekster. Barnet må tilegne seg korrekt uttale/tegnbevegelser, grammatisk kompetanse og pragmatisk kompetanse, for eksempel lære å forstå når en kan ta ordet/tegnet i en adekvat språksituasjon. Språkforskere er enige om at for å tilegne seg språk må barna bli eksponert for språket. Språkflyten må være av en viss kvalitet og være tilgjengelig for barnet. Eksponeringen må også oppleves som adekvat og meningsfull for at barnet skal tilegne seg språket. Å bli eksponert for og få mulighet til å teste ut innlærte vendinger og fraser på andre, bidrar til å gjøre et barn til en mer kompetent og bevisst språkbruker. Barn lærer språk mens de bruker det. Det gode språkmiljøet skapes når alle slipper til og samhandler på like premisser. Et positivt språkmiljø bidrar til trygge og kompetente barn som over tid utvikler en trygg identitet. 6
7 Konklusjon og tilråding For å nå det språkpolitiske målet vil vi heller anbefale å opprettholde og styrke tegnspråkmiljøet for fremtiden på A.C. Møller skole ved at tilgangen til voksne med tegnspråkskompetanse på førstespråksnivå og andre fagpersoner med høy tegnspråkkompetanse økes. Videre anbefaler vi at flest mulig barn samles i et miljø slik at et språkbad blir mulig, ved at kulturkompetanse tilføres og kunnskap om tegnspråk og døves historie bygges opp. Vi anbefaler også å systematisere gammel kunnskap om døveundervisning slik at den visuelle pedagogiske fagkompetansen ikke forsvinner ved nedleggelsen av de andre skolene. Norges Døveforbund spør om «Statped ivaretar sitt ansvar for å styrke og videreutvikle minoritetsspråket tegnspråk slik [Språkmeldingen] påpeker at det offentlige har et særlig ansvar for». Vi må på bakgrunn av språkpolitiske forhold uttale at dersom norsk tegnspråk skal fremmes og styrkes, vil det ikke være tilrådelig å dele opp tegnspråkmiljøet, slik planene er fremlagt til nå. Vennlig hilsen Daniel Gusfre Ims seksjonssjef Sonja Myhre Holten seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter. 7
Svar på høring av ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kunnskapsdepartementet Bente Aronsen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/7240-16/863-2/DARO 18.01.2017 Svar på høring av ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
DetaljerEr norsk tegnspråk et selvstendig språk med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk?
Er norsk tegnspråk et selvstendig språk med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk? I mange forvaltningssaker som vedrører norsk tegnspråk hersker det tvil om hvordan språket skal forstås ut fra dets
DetaljerSpråkrådets arbeid med minoritetsspråk
Språkrådets arbeid med minoritetsspråk Arnfinn Muruvik Vonen, Språkrådet, amv@sprakradet.no Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter, KMD, 27. mai 2014 Dette er Språkrådet Språkrådet
DetaljerHøringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/818-3 / IINI 15.10.2015 Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Språkrådet viser
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato: 15/439-2 / SMH
Barne,- likestilling,- og inkluderingsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/439-2 / SMH 15.04.2015 Høringsuttalelse fra Språkrådet - utkast til Norges første rapport til FN komiteen som overvåker
DetaljerEn titt inn i strategiprosessen i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen, Språkrådet, amv@sprakradet.no Nettverk for økonomistyring, DFØ, Oslo, 29.
En titt inn i strategiprosessen i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen, Språkrådet, amv@sprakradet.no Nettverk for økonomistyring, DFØ, Oslo, 29. februar 2012 Dette er Språkrådet Språkrådet er statens fagorgan
DetaljerTjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag?
21.03.2017 Tjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag? Arnfinn Muruvik Vonen, arnfinn.vonen@hioa.no Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
DetaljerTiltaksplan 2009 2012
Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
DetaljerHøyringsfråsegn frå Språkrådet til NOU 2010:7
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo REF. VÅR REF. DATO 201003005 01.11.2010 Høyringsfråsegn frå Språkrådet til NOU 2010:7 Vi viser til høyringsbrev frå Kunnskapsdepartementet, datert
DetaljerTegnordbok på iphone
Sluttrapport for prosjekt Tegnordbok på iphone prosjektnummer (2009/3/01689) Prosjektansvarlig: Olle Eriksen 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Møller kompetansesenter har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
DetaljerUtdanningsdirektoratets vurdering av Statped oppfølging av Ny modell for deltidsopplæring og tilgrensede tjenester
Saksbehandler: Berit Antonie Holmlimo Statped Statped postmottak, Postboks 113 3081 HOLMESTRAND Vår dato: 11.07.2017 Deres dato: 07.04.2017 Vår referanse: 2014/3921 Deres referanse: 2017/3044 Utdanningsdirektoratets
DetaljerSvar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):
Bokmål EKSAMEN SPED1010 Tirsdag 30. mai 2017 Ingen hjelpemidler tillatt Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Barn og unge møter utdanningssystemet med ulike forutsetninger.
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerEkspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
! Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Uttalelse - Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektora
DetaljerPLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE
PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerAgenda Kaupangs rapport «Gjennomgang av Statpeds oppdrag, tjenester og ressursdisponering på fagområdet hørsel og innen tegnspråk»
Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Språkrådet Statped Barneombudet Oslo, 3. oktober 2017 Agenda Kaupangs rapport «Gjennomgang av Statpeds oppdrag, tjenester og ressursdisponering på fagområdet
DetaljerHøringsuttalelse fra Språkrådet - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk - veien videre
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/3600 14/1375-1 / SMH 31.10.2014 Høringsuttalelse fra Språkrådet - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk - veien videre
DetaljerKulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet
Fra: Arnfinn Muruvik Vonen [mailto:arnfinn.muruvik.vonen@sprakradet.no] Sendt: 1. juli 2013 23:51 Til: Postmottak KUD Emne: Kulturutredningen 2014 - høringsuttalelse fra Språkrådet Kulturdepartementet
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerNasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge
Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerOm læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane
Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
DetaljerDanning, retorikk og rådgjeving
Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe
DetaljerLÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerOm praktisk språkarbeid i en tegnspråkpilot
Om praktisk språkarbeid i en tegnspråkpilot Nordisk konferanse om bimodal tospråklighet hos barn og unge Kari Larsen, Rådgiver - Statped vest Bakgrunn for Pilotprosjekt i tegnspråk Statped fikk i 2013
DetaljerUten full finansiering anbefales en utsettelse av innføring av bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen
MARKER KOMMUNE Stab/støttefunksjon Vår ref.: 17/900-2 / HANHAT Arkiv: FA - A10 Deres ref.: Dato: 12.10.2017 Melding om vedtak Ann Kristin Langhus Høring - Forslag til endring i barnehageloven Kommunestyret-
DetaljerDe pedagogiske tilbudene
De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerHøringsuttalelse fra Språkrådet om forslag til endringer i barnehageloven og opplæringsloven
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/4860 15/1257-2 / SMH 18.01.2016 Høringsuttalelse fra Språkrådet om forslag til endringer i barnehageloven og opplæringsloven
DetaljerStudieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng
1 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 170908 A 20/08 Vedlegg: Studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng Forslag til studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerKapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen
Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp
DetaljerTiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk
Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal
DetaljerKommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE
Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet
DetaljerKompetansebegrepet i Kunnskapsløftet
Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerDei mest relevante formuleringane for oss
Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og
DetaljerFjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen
Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og
DetaljerFlerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging
Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder
DetaljerFramtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc
Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerI Barneombudets fagrapport «Uten mål og mening» fra 2017 uttaler ombudet noen bekymringer:
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål Fredag 2. juni 2017, 6 timer Ingen hjelpemidler tillatt Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Tidlig innsats og evaluering
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerVerksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste
Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
Detaljer«Korleis skape eit godt og stimulerande språkmiljø i Florabarnehagen»
«Korleis skape eit godt og stimulerande språkmiljø i Florabarnehagen» Vegen til -Plan for språkarbeid i Florabarnehagen- UO-møte Sogn og Fjordane 25.03.2015 Fakta: utfordringar og kvalitet?! 16 % av barna
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerHjem-skolesamarbeid og lovverket
Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv HORDALAND FYLKESKOMMUNE kxi&iii 1. Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven 1 p^ Private grunnskoler med
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerHøyringsfråsegn om forskrifter om rammeplan for femårige grunnskulelærarutdanningar
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO REF. VÅR REF. DATO 31.03.2016 Høyringsfråsegn om forskrifter om rammeplan for femårige grunnskulelærarutdanningar Språkrådet viser til høyringsbrev datert
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerDU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN
DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
DetaljerORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009
DetaljerINSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen utsatt BOKMÅL Dato: 7. august 2015 Ingen hjelpemidler tillatt Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Redegjør for utfordringer i
DetaljerPlan for framlegginga
Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerTilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (for perioden )
Rundskriv Til barnehageeiere, kommuner, fylkesmenn o.a. Nr. Vår ref Dato Q-04/2004 200306019-/KKVS 02.03.2004 Rundskriv Q-04/2004 - Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige
DetaljerSluttrapport. Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / Grunnskole for tegnspråklige elever
Sluttrapport Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / 0370 Grunnskole for tegnspråklige elever Utrede muligheter for etablering av en landsdekkende non profit privat grunnskole for tegnspråklige i Oslo regionen
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerHøyringssvar til og voksne i opplæringssystemet frå Kunnskapsdepartementet
Noregs Mållag Postboks 474 Sentrum 0105 Oslo E-post: nm@nm.no Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@kd.dep.no Oslo, 31. oktober 2010 Høyringssvar til og voksne i opplæringssystemet
DetaljerTilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
Til alle barnehager i Bergen Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 1. Innledning. Vi viser til rundskriv F-02/2010 kapittel 4 fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerVelkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte Barnehageloven om formålet med barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag
DetaljerKunnskapsdepartementet om målbruksarbeidet i universitets- og høgskolesektoren
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dykkar ref. Vår ref. Dato 17/556-1/GWI 13.11.2017 Kunnskapsdepartementet om målbruksarbeidet i universitets- og høgskolesektoren Språkrådet fører tilsyn
DetaljerTiltaksplan. nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
splan nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Volda 2009 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 Innleiing Grunnlaget
Detaljer----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sakshandsamar, innvalstelefon Magnus Johan Steinsvåg, 5557 2325 Stein Byrkjeland, 5557 2114 Vår dato 16.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2010/48811 432.0 Dykkar referanse Til grunneigarane Stopp i arbeid
DetaljerNemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske.
Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Alternativ kommunikasjon Menneske har en annen måte å kommunisere på
DetaljerPost Språkrådet <post@sprakradet.no> Sent: 21. desember 2015 14:40 kontor@arbeidsretten.no; direktoratet@arbeidstilsynet.no; postmottak@aho.
From: Post Språkrådet Sent: 21. desember 2015 14:40 To: kontor@arbeidsretten.no; direktoratet@arbeidstilsynet.no; postmottak@aho.no; postmottak@artsdatabanken.no; postmottak@bufdir.no;
DetaljerStedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge
Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 9306 Finnsnes REF. VÅR REF. DATO 2014/25-6 01.09.14 Høringsuttalelse til foreslåtte endringer i LOV OM STADNAMN
DetaljerAdresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks:
www.nfunorge.org Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo E-post:post@nfunorge.org Telefon:22 39 60 50 Telefaks:22 39 60 60 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15.12.2008 954/2.00/IS
DetaljerDato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 29.1/17 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om
DetaljerBarnehagen mål og satsingsområder.
1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi
DetaljerKvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.
Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi
DetaljerPresentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08
Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,
Detaljerwww.hordaland.no Nytt HFK Intranett
Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerVi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden
0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.11.2015 Innhold 1 Innledning 2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerHøyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd
Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking
Detaljer«Kvalitet 2020» Fagsamling mai 2014 Maren Ørjasæter Aaland
«Kvalitet 2020» Fagsamling mai 2014 Maren Ørjasæter Aaland Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Mål og innhald System for kompetanseutvikling -kompetanseutviklingstiltaka Aktørane sine roller
DetaljerINTERPELLASJONSSPØRSMÅL 18.06.2013
INTERPELLASJONSSPØRSMÅL 18.06.2013 Opplæringsloven gjelder ikke i sin helhet her på Svalbard. Her gjelder opplæringsloven så langt det passer, i følge Kunnskapsdepartementet (KD). I kraft av dette har
DetaljerHANDLINGSPLAN 2010-2013
HANDLINGSPLAN 2010-2013 Vedtatt på landsmøtet i Tromsø 4. - 6. juni 2010 1 Norges Døveforbund (NDF) er stiftet 18. mai 1918, og er en av landets eldste interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. NDF
DetaljerLæreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter
Detaljer