Foreningen hørende barn av døve -

Transkript

1 Sluttrapport for prosjektet Hjelp et hørende barn! Virksomhetsområde: forebygging Prosjektnummer: 2009/1/0583 Foreningen hørende barn av døve -

2 Forord I denne sluttrapporten vil vi oppsummere bakgrunn, gjennomføring og resultater for prosjektet «Hjelp-et hørende barn!». Foreningen hørende barn av døve CODA Norge fikk i 2010 tildelt midler fra ExtraStiftelsen til dette ettårige forebyggende prosjektet ble brukt som et sluttår og ved inngangen til 2012 resulterte prosjektarbeidet i lansering av et nytt nettsted for døve foreldre og deres barn på Her ligger det også nytt undervisningsmateriell og andre ressurser knyttet til foreldrekurs for døve foreldre ved Ål folkehøgskole og kurssenter for døve. Prosjektgruppen har i hovedsak bestått av Torill Solbø Zahl, Torill Ringsø og Line Beate Tveit. Alle sitter i styret til Foreningen hørende barn av døve CODA Norge. De er selv barn av døve og deres faglige bakgrunn er fra pedagogikk, psykologi, språk og kommunikasjon. Både i forkant av og underveis i dette prosjektet har de vært engasjert som forelesere ved foreldrekurs for døve. Midlene fra ExtraStiftelsen har gjort det mulig å utvikle en mer beskrivende undervisningsplan for foreldrekursene, samt at det er utviklet undervisnings- og informasjonsmateriell Ål folkehøgskole og kurssenter før døve, og ikke minst døve foreldre vi har vært i kontakt med, har vært viktige bidragsytere i hele prosjektperioden. Uten deres støtte og verdifulle innspill ville ikke materiellet blitt like forankret hos målgruppen. Vi vil takke dem for åpenheten og for at de våger å dele både sårbare og gode opplevelser med oss. Vi vil også rette en stor takk til foreningens medlemmer, og andre hørende barn av døve, som har bidratt med verdifulle erfaringer. Kolleger ved Utviklingsavdelingen har bidratt med konstruktive tilbakemeldinger, innspill og kvalitetssikring av tekst og innhold. Avdelingens programmerere og webdesignere har sammen med illustratører gitt nettsiden en behagelig og brukervennlig profil. En stor takk retts til alle sammen!

3 Sammendrag De fleste døve får hørende barn, og mange døve foreldre reflekterer over at barna har litt andre livsbetingelser enn dem selv. De ønsker at barna skal bli trygge på sin tilhørighet både i den språklige og kulturelle minoriteten som foreldrene selv tilhører, og i majoriteten av hørende talespråklige. Døve foreldre søker svar på ulike spørsmål hos foreningen for hørende voksne som har døve foreldre CODA (Children of Deaf Adults). De vil gjerne høre deres erfaringer fra det å vokse opp med døve foreldre. Døve foreldre bor spredt rundt i hele landet, og mange opplever at de ikke har like god tilgang på informasjonsutveksling med andre foreldre. På foreldrekurs for døve foreldre ved Ål folkehøyskole- og kurssenter for døve, kan foreldrene møtes og utveksle erfaringer knyttet til familieliv og barneoppdragelse. For mange er dette en viktig arena hvor språkbarrierer ikke begrenser deres deltakelse. Hørsel er ingen forutsetning for å kunne ta godt vare på et barn. Likevel opplever mange døve foreldre en viss skepsis fra sine omgivelser, spesielt med tanke på barnas språkutvikling. De får en del spørsmål om familiens særegenhet, og lurer på hvilken informasjon de bør gi til helsesøster, barnehage, skole og andre. Medlemmer fra Foreningen hørende barn av døve CODA Norge har vært engasjert som forelesere på foreldrekursene for å diskutere tema tospråklig og tokulturell oppvekst. Vi har savnet undervisningsmateriell med perspektiver fra flere CODAer og fra døve foreldre selv, samt en bedre faglig forankring av aktuelle tema. Målsettingen med prosjektet var å utvikle en ny undervisningsplan med tilhørende materiell, samt utvikle informasjonsmateriell til ulike instanser som møter familier med døve foreldre og hørende barn. Prosjektet har resultert i nettstedet hvor undervisningsplan og materiell ligger under fanen «Foreldrekurs», mens informasjonsmateriellet er å finne under fanen «Bra å vite». Det nye materiellet vil nå bli tatt i bruk og vi vil markedsføre nettstedet i aktuelle kanaler i tegnspråkmiljøet, samt via Statped sine kanaler.

4 Innhold Bakgrunn for prosjektet / målsetting...5 Målgrupper...6 Prosjektgjennomføring...7 Prosjektets målsetting...7 Framdriftsplan...7 Resultater og resultatvurdering...8 Prosjektets betydning...9 Oppsummering og videre planer Referanser... 11

5 Bakgrunn for prosjektet / målsetting Foreningen hørende barn av døve CODA Norge ble stiftet i CODA står for Children of deaf adults og refererer til voksne barn av døve 1. Et av formålene med foreningen er å bidra med vår erfaring om en oppvekst i tospråklig miljø med norsk og tegnspråk. Dette vil vi gjøre gjennom informasjon til storsamfunnet samt at vi ønsker å være en ressurs for døve foreldre og deres barn. Foreningen opplever at det er stor interesse blant døve foreldre for å høre våre erfaringer med å vokse opp i en tokulturell og tegnspråklig familie. De fleste døve får hørende barn, og som andre foreldre ønsker de å gi barna sine en god oppvekst. Mange døve foreldre har respekt for at de hørende barna har litt andre livsbetingelser enn dem selv. De fleste har selv vokst opp i hørende familier, de kjenner følelsen av å ikke passe inn i egen familie, og de har et sterkt ønske om å møte barna på deres premisser. Samtidig er det viktig for døve foreldre i dag å videreføre norsk tegnspråk og sin kultur til sine barn. Selv om dagens døve foreldre i større grad enn for noen tiår siden opplever å få aksept for dette, møter mange fremdeles uvitenhet og fordommer. Dette kan bidra til å gjøre dem litt usikre på sin egen rolle som foreldre. Døve har ikke like lett tilgang til informasjonsutveksling som foregår mellom foreldre på uformelle arenaer. Dermed kan de gå glipp en del «gratis» informasjon knyttet til barneoppdragelse, familieliv, pågående debatter og lignende. For å kompensere for noe av dette arrangerer Ål folkehøyskole- og kurssenter for døve foreldrekurs for døve foreldre med hørende eller døve barn. I tillegg til generelle tema diskuteres det å være en tospråklig og tokulturell familie. Her har vi som voksne CODAer fått bidra med våre erfaringer om hvordan det har vært å vokse opp med døve foreldre. Både foreldre og kursarrangør anser bidragene fra voksne CODAer som en viktig del av foreldrekursene. Etter hvert som etterspørselen har økt. Har vi opplevde et behov for å avpersonifisere de erfaringene vi deler, innhente andres erfaringer, systematisere og forankre «CODAinformasjonen» i aktuell faglitteratur. Så vidt oss bekjent er det forsket lite på familiekonstellasjoner med døve foreldre og hørende barn. Det finnes egne foreninger for CODA i mange land, noe som reflekterer at det er behov for å møtes og dele felles erfaringer. Fra andre land finnes det noen selvbiografier skrevet av 1 Med døve refererer vi her til hørselshemmede som har tegnspråk som et av sine språk, og som identifiserer seg som medlem av døvekulturen uavhengig av hørselsstatus.

6 CODAer som blant annet beskriver belastningen ved det å være «familiens ører» og fungere som tolk og brobygger mellom døve og hørende. I norsk litteratur skriver psykolog Sissel Marit Grønlie (2005) om døve foreldre og hørende barn. Hun berører blant annet sårbarheten knyttet til døves oppvekstvilkår, manglende anerkjennelse av tegnspråk og hvordan dette kan påvirke kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Grønlie beskriver også positive aspekter ved det å vokse opp med døve foreldre, og at trygghet, respekt og god kommunikasjon i familien er viktig for at foreldrene skal lykkes som foreldre. Alt dette er forhold vi ønsker å diskutere med døve foreldre, uten at det nødvendigvis bare er basert på våre egne erfaringer. Danske døves landsforbund har drevet foreldreveiledning for døve i flere år, både i form av konsultasjoner, informasjon til instanser rundt familie samt kurs og samlinger for tegnspråklige familier. Disse tjenestene er organisert på en annen måte enn foreldrekursene ved Ål folkehøgskole og kurssenter for døve, som går over 18 uker (trinn) fra barnet er 0-16 år gammelt. Vi har ikke funnet et undervisningsopplegg tilsvarende det vi hadde behov for, men materiell fra Danmark har vært til inspirasjon og støttet i våre vurderinger av hvilke tema som er aktuelle for døve/tegnspråklige familier. Av annet arbeid som er gjort på området, har vi hatt nytte av vår deltakelse i Extraprosjektet «Samtalegrupper for KODA» (prosjekt nr.2004/0299). Målet med disse samtalegruppene var å styrke barnas selvtillit gjennom refleksjon rundt egen familiesituasjon, samt å øke deres kunnskap om blant annet tegnspråk, og døve som en språklig og kulturell minoritet. Vårt utgangspunkt har vært at familier med døve foreldre og hørende barn ikke er noe mer spesielle enn andre familier. Forskjellen er bare at dette er familier hvor foreldrene tilhører en språklig og kulturell minoritet, og minoritetsaspektet kan gi utslag i opplevelser som å bli sett på som «annerledes». Mange anser døvhet som en funksjonshemming, og lite kunnskap blant majoritetsbefolkningen resulterer i myter og fordommer. På bakgrunn av egne og andres erfaringer så vet vi at dette kan være utfordrende å møte, både for døve foreldre og deres barn. I tillegg til undervisningsmateriell var det derfor også ønskelig å utarbeide informasjon til ulike instanser som familien kommer i kontakt med. Målgrupper Den primære målgruppen for prosjektet er døve foreldre som har hørende barn. Undervisningsplanen som er utviklet er knyttet til foreldrekurs på Ål folkehøgskole og

7 kurssenter for døve. Men denne kan også være en ressurs for foreldre som ikke deltar på kurs, da mye av materiellet ligger på nettsiden. Sekundære målgrupper er ulike instanser som kommer i kontakt med familien, som for eksempel helsesøster, barnehage og skole. Informasjonsmateriellet som finnes under «Bra å vite» er rettet mot disse. Samtidig kan det være en informasjonskilde for døve foreldre hvis de selv ønsker å informere om det som kjennetegner deres familie. Vi tar alle mye for gitt i våre egne liv. Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva andre kan ha av spørsmål rundt våre livsbetingelser. Hørende barn av døve kan også ha glede av nettsidene, for eksempel kan KODAer (de som er barn i dag) se hvilke spørsmål andre KODA/CODA får og hva de kan svare. Sammen med foreldre eller andre voksne kan de lære mer om og reflektere rundt familiens tospråklige og tokulturelle livsform. Forelesere som skal snakke med snakke med døve foreldre på foreldrekurs på Ål folkehøgskole og kurssenter for døve er også en av de sekundære målgruppene, da undervisningsmateriellet er tenkt som en ressurs for dem. Prosjektgjennomføring Store deler av prosjektet er gjennomført ved Utviklingsavdelingen på Møller-Trøndelag kompetansesenter, hvor to av medlemmene i prosjektgruppen, Torill Ringsø og Line Beate Tveit, arbeider. Nettsiden er laget av webdesignere ved avdelingen mens det er brukt eksterne aktører til illustrasjoner. Det tredje medlemmet i prosjektgruppen, Torill Solbø Zahl, ble leid inn fra Statped vest for å jobbe med innhold og utforming av manus i tillegg til å delta på prosjektmøter. Prosjektets målsetting I tildelingen av prosjektmidler anbefalte ExtraStiftelsen at prosjektet spisset målsettingen noe. I søknaden om prosjektmidler ble det under målsetting skissert at vi skulle videreutvikle undervisningsplanen, lage rollespill og illustrasjoner, samle inn andres erfaringer, rekruttere forelesere og lage informasjon på nett. En underliggende målsetting var at materiellet skulle ha en visuell profil, og at mye skulle være tilgjengelig på tegnspråk. Disse forholdene ble førende i utarbeiding av ny undervisningsplan, og på bakgrunn av foreldrenes ønske om informasjonsmateriell om familiens særegenhet ble målsettingen todelt; utarbeiding av ny undervisningsplan med tilhørende materiell, samt informasjon tilgjengelig på nett. Framdriftsplan Prosjektgruppen ble etablert som skissert i søknaden, og i mars 2010 gjennomførte vi et

8 arbeidsseminar med 5 døve foreldre og 5 CODAer. Vi opplevde at dialogen med døve foreldre ble den viktigste i både arbeidet med undervisningsplanen og informasjonsmateriellet. Gjennom å forelese på flere foreldrekurs i prosjektperioden kom vi i kontakt med døve foreldre fra hele landet som hadde hørende barn i ulike aldre. Vi testet materiellet på kursene og fikk verdifulle tilbakemeldinger som vi tok med oss i det videre arbeidet. Vi var også i dialog med en helsesøster og førskolelærer som ga respons på informasjonsmateriellet underveis i prosessen. Gjennom Foreningen hørende barn av døve fikk vi verdifulle innspill fra flere CODAer på hvilke tema som er viktig å diskutere og reflektere rundt sammen med døve foreldre. Bredden i tilbakemeldinger underveis i hele prosjektperioden har fungert som våre referanser om at vi var på rett vei. Sykemelding i prosjektgruppen forsinket arbeidet noe, samt at arbeidet med å samle inn erfaringer, lage undervisningsopplegg, prøve dette ut og revidere tok lengre tid enn først antatt. Utarbeiding av illustrasjoner og nettsider måtte dermed utsettes og hele 2011 ble brukt til å konkretisere materiellet og sluttføre prosjektet. Resultater og resultatvurdering I konkret form foreligger resultatet av dette prosjektet som nettstedet Foreningen hørende barn av døve CODA Norge sitt nettsted har med dette fått nytt design på en ny teknisk plattform som er enkel for foreningen å oppdatere og videreutvikle. I forhold til prosjektets målsetting har vi oppnådd å videreutvikle undervisningsplanen som ligger under «Foreldrekurs». Planen har fått mer faglig tyngde og den er mer forankret i foreldrekursets plan i sin helhet. Temaene er nå i større grad enn før i tråd med hva døve foreldre ønsker å diskutere når de møtes. I tilknytning til planen finnes også materiell som for eksempel illustrasjoner og rollespill, samt lenker til andre ressurser man kan bruke når man planlegger en forelesning. I tillegg til det som ligger åpent på nett kan forelesere som skal på foreldrekurs få tilgang til dialogvideoer hvor erfarne forelesere deler sine erfaringer. Informasjonsmateriellet som ligger under «Bra å vite» tar opp generelle spørsmål som mange har om døve foreldre og hørende barn. Mye av informasjonen kan skrives ut som foldere til helsestasjonen, barnehage, skole og andre interesserte. I tillegg ligger den tilgjengelig på nettstedet både i skriftlig form med illustrasjoner, samt at teksten er presentert som video på tegnspråk med norsk tale. Hvis man har flere spørsmål kan man også finne

9 kontaktinformasjon til aktuelle instanser for mer utfyllende informasjon og veiledning, samt referanser til relevant litteratur. Prosjektets betydning I prosjektperioden har prosjektgruppen har fått mulighet til å forankre egne og andres erfaringer i et større og mer faglig perspektiv. Nettstedet er et godt verktøy for Foreningen hørende barn av døve CODA Norge. Vi kan i større grad profilere vår interesseorganisasjon og nå ut med vår erfaring om en oppvekst i et tokulturelt og tospråklig miljø med norsk og tegnspråk. I tillegg til at døve foreldre vil oppleve en bedre faglig profil på foreningens bidrag til foreldrekursene for døve foreldre, har både de og deres hørende barn nå fått et nettsted de kan henvise til når de får spørsmål om familiens særegenhet. Fra flere av målgruppene har vi allerede fått tilbakemelding på at dette berører aktuelle tema som er nyttig og det fremheves at det nå er lett tilgjengelig for mange. Undervisningsplanen med tilhørende materiell er en stor ressurs for forelesere som skal snakke med døve foreldre på foreldrekurs. Rekruttering av forelesere ble tatt ut av den opprinnelige målsettingen da det ble nødvendig å spisse målsettingen ved oppstart av prosjektet. Men vi håper at de ressursene som nå foreligger på nettstedet vil bidra til at flere CODAer ønsker å engasjere seg som forelesere på foreldrekurs. Vi anser at dette prosjektet har overføringsverdi til andre minoritetsgrupper som kan oppleve byrden av majoritetens uvitenhet. Internett er for mange en viktig informasjonskilde, og et nettsted hvor medlemmer av en minoritet deler sine erfaringer og refleksjoner kan bidra til økt kunnskap og forståelse for dens «annerledeshet». Et nettsted er lett å henvise til og det er dynamisk både med tanke på utforming, dialog med brukere, revidering og videre utvikling. Vi har markedsført prosjektet på Verdenskongress for Døves Verdensforbund, samt på møte i Nordisk nettverk i København. Det er et nettverk som møtes for å diskutere arbeid med døve familier. Nettstedet vil bli markedsført via Norges døveforbund i tillegg til vår egen forening. I samarbeid med kommunikasjonsrådgiver ved Møller-Trøndelag kompetansesenter vil vi promotere nettstedet via Statped sine kanaler, og det jobbes med å finne arenaer hvor vi kan nå ut til helsestasjoner, barnehager og skoler.

10 Oppsummering og videre planer Mange døve foreldre reflekterer over at deres hørende barn har litt andre livsbetingelser enn dem selv og de ønsker å møte barna på deres premisser. De vil at barna skal bli trygge på sin tilhørighet både i den språklige og kulturelle minoriteten de selv tilhører og i den hørende majoriteten. Hos voksne hørende barn av døve, CODA, søker de svar på ulike dilemma og de vil gjerne vite hvordan vi har opplevd å vokse opp med døve foreldre. Hva kan være vanskelig? Bør vi bruke stemme eller bare tegnspråk hjemme? Hva bør vi informere om til helsesøster, barnehage og skole? Dette er bare noen av temaene vi berører i den nye undervisningsplanen og informasjonsmateriellet som nå er utviklet. I tillegg til foreleserens egne erfaringer, vil de nye ressursene i større grad bringe andre CODAer samt døve foreldre sine stemmer inn i forelesningene og diskusjonene. Vi tror at det nye nettstedet vil ble en ressurs for alle døve foreldre og deres barn. Både før, under og etter foreldrekursene på Ål folkehøgskole og kurssenter for døve, men også for de som ikke har anledning til å delta på kursene. Foreningen hørende barn av døve CODA Norge ønsker at foreldre skal få møte flere CODAer underveis på foreldrekursene, både kvinner og menn i ulike aldre. Vi vil bruke nettstedet som nå er utviklet aktivt for å rekruttere flere av våre medlemmer som forelesere. Vi vil også fortsette samarbeidet med Ål folkehøgskole og kurssenter for døve både med tanke på å videreutvikle undervisningsplanen etter hvert som den tas i bruk, samt at vi sammen ønsker å arrangere en samling for nye forelesere. Gjennom prosjektet har mange foreldre uttalt at de ønsker at foreningen også skal lage et undervisningsopplegg for deres barn. Mange har veldig gode erfaringer fra det tidligere Extra prosjektet «Samtalegrupper for KODA» (prosjekt nr.2004/0299). De ønsker flere slike samlinger, spesielt for ungdommer. Foreningen har de siste årene arrangert sommerleir for KODAbarn, en stor suksess både hos store og små. Her brukes materiell fra samtalegruppene, og mye av det vi nå har på vil også bli implementert i opplegget. Også her ser vi at det er behov for å utvikle noe rettet mot ungdom. Med erfaringer fra begge disse prosjektene vil foreningen nå jobbe videre med å rette fokus mot KODA ungdom og deres foreldre.

11 Referanser Grønlie, Sissel Marit (2005): Uten Hørsel? En bok om hørselshemming. Fagbokforlaget, Bergen