Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år



Like dokumenter
Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord?

Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua, 9.desember 2005

Fysisk sikring av Askøybrua

Har sikring av Tromsøbrua hindret selvmord?

Årsplan Kvås skole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Last ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned

Søndre Land, rådhuset

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.

Veiledende materiell en introduksjon

Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca.

Folkehelsearbeid er samfunnsutvikling. «Ung i Finnmark» Hammerfest februar 2019.

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!

Vold i svangerskapet

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Oslo universitetssykehus HF

Kommunale handlingsplaner mot vold i Nære relasjoner

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep mot barn og ungdom

Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

Kirsti Silvola. Karin Holt

Prinsipper for kvalitetssikring av kurset Førstehjelp ved selvmordsfare

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Til deg som har opplevd krig

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Vold i nære relasjoner

Fylkesmannen i Finnmark

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Traumebevisst omsorg

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Oppfølging av bekymringsmelding om selvmord Rapport fra arbeidsgruppe

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep

Prinsipper for kvalitetssikring av kurset Førstehjelp ved selvmordsfare

Påmelding: Det er totalt 24 plasser på kurset. Først til mølla gjelder og plassene fordeles ellers ut fra skjønn.

Et godt midlertidig hjem

FØRSTEHJELP VED SELVMORDSFARE

En oversikt over tilgjengelige ressurser

Kulturkompetanse, kultursensitivitet og kommunikasjon 6. April 2017

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder

Strategiplan Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Kan RVTS Øst klargjøre de økonomiske forutsetningene litt tydeligere.

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Last ned Kvinnen i Isdalen - Dennis Zacher Aske. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kvinnen i Isdalen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø

Et godt midlertidig hjem

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Journaldato: , Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Dokumentdato: Dok.dato: Dok.dato: Dok.

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Møtereferat. Møtetype: Dialogmøte Møtedato: 8. september 2017 Møtested: Helse Nord RHF, Oversikten. Til stede. Representerer

Implementering av Gatekeeper program og utvikling av videreutdanning for lærere og helsesøstre om selvmordsforebygging som den første i Norge

Er det farlig å arbeide?

Offentlig journal Periode:

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

Høringsinnspill vedr. forslag til ny forskrift om samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson etter barneloven

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

SOS-CHAT Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til innstilling:

Fylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016

Møte med mennesker i krise

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen,

Til deg som ikke får sove

«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus»

Følgende saker skal behandles:

Et godt midlertidig hjem - påfyll

KOMMUNAL SELVMORDSFOREBYGGING IDEALER OG REALITETER?

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL

Migrasjonssituasjonen i verden/norge

Bidrar IKT til å styrke lokalpolitikeren gjennom bedret informasjonstilgang og økt innbyggerkontakt?

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

KUNSTEN Å LEVE. Hva skjer? Eller hva skjedde i Trondheim? av Hilde Maaø Vikan

Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen,

Et godt midlertidig hjem - påfyll

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Om veiledende materiell, en innføring. Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet)

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember Dødsårsaksregisteret

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

Lek - veien til endring

Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Sundvollen

Transkript:

Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år Gro Berntsen og Marianne Larssen Fagteam selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord 14. januar 211

Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år Gro Berntsen og Marianne Larssen Fagteam selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord 14. januar 211

Innledning 9. desember 2 ble det påmontert sikring på Tromsøbrua for å hindre mennesker i å gjøre selvmord ved å hoppe fra brua. Sikringen har vært påmontert i fem år og vi ønsker gjennom denne rapporten å oppsummere og evaluere tiltaket så langt. Rapporten er en oppfølger av Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua 9. desember 2 (Furskognes, 28), som evaluerte sikringstiltaket med utgangspunkt i politiets registreringer av selvmord og selvmordsatferd i perioden 1.1.4 til 31.12.7. Konklusjonen den gang var: funn i registreringsperioden viser at sikringstiltaket har hatt en effekt ifht å forhindre fullførte hopp. Det har heller ikke vært noen økning av hopp fra Sandnessundbrua i samme periode (ibid 28). Det ble samtidig uttrykt et ønske om å fortsette med registreringen av antall hendelser knyttet til selvmord og selvmordsatferd på Tromsøbrua og Sandnessundbrua i en 1 årsperiode. Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord, skal i samarbeid med politiet i Tromsø, videreføre registreringsarbeidet fram til 21. Målet med registreringene har vært å finne ut om og eventuelt hvordan sikringen av Tromsøbrua har virket inn på antall hendelser på brua. I tillegg ønsket vi en registrering av hendelser på Sandnessundbrua i samme tidsrommet. Datagrunnlag og begrepsavklaringer Politiet i Tromsø har totalt registrert 227 hendelser fra Tromsøbrua og Sandnessundbrua fra 1.12. til 9.12.1. I analysen har vi fjernet 22 hendelser som har vært registrert av politiet som falske meldinger eller meldinger knyttet til fotografering og annen turistaktivitet. Det betyr at totalt 2 hendelser fra begge bruene er grunnlaget for analysene i denne rapporten. Av disse er 14 hendelser knyttet til Tromsøbrua og 1 hendelser til Sandnessundbrua. Registreringene er sortert etter antall hendelser som vi har valgt å dele inn i hopp og ikke hopp. I tillegg skiller vi på aldersgrupper, på hver av bruene og bruene samlet. I rapporten opererer vi med tidsperioden etter sikring av Tromsøbrua, det vil si fra og med 1.12. og fram til 9.12.1. Begrepet hendelser viser i rapporten til all aktivitet med tilknytning til en av bruene som noen har opplevd som så bekymringsfull at de har kontaktet politiet i Tromsø. Aktiviteten kan være

fullførte hopp, det noen opplever som forsøk på hopp eller trussel om hopp fra en av bruene. I denne rapporten har vi, på samme måte som i den første rapporten, valgt å benytte oss av antall registrerte hendelser og ikke involverte individer, for å ivareta anonymitet. Det betyr at enkelt individer kan stå bak flere hendelser, noe vi vet er tilfelle. I og med at politiet registrerer all aktivitet som utløser bekymringsmeldinger, inneholder datamaterialet også registreringer av aktivitet som etter nærmere undersøkelse viste seg og ikke handle om selvmord eller selvmordsatferd. Disse registreringene har vi valgt å ta ut av tallmaterialet. Beskrivelse av funn Registreringene viser at i hele tidsperioden er det kvinner og personer i aldersgruppa 2 29 år som står for mesteparten av hendelsene på begge bruene etter påmontering av sikring på Tromsøbrua. Det har vært en økning i hendelsene på Sandnessundbrua, spesielt fra 27, det gjelder både hopp og ikke hopp. På Tromsøbrua har det totale antall hendelser vært relativt stabil i femårsperioden. Det har vært gjennomført like mange hopp fra de to bruene. Ingen gjennomførte hopp fra Tromsøbrua har ført til døden. Fra Sandnessundbrua har hoppene i hovedsak hatt døden tilfølge. Målsettingen med å montere sikringstiltak på Tromsøbrua var å forhindre selvmord ved å gjøre hopp fra brua. Gjennom å gjøre det vanskeligere å hoppe ville en vinne tid, noe som både kan bidra til at personen i selvmordsfare får mulighet til å overveie sin beslutning en gang til og at andre får flere muligheter til å gripe inn. (Furskognes, 28). Registreringene som er gjort etter påmontering av sikring viser at det både er mulig og at det fremdeles gjennomføres hopp fra Tromsøbrua. En viktig forskjell fra situasjonen før sikringa var påmontert, er imidlertid at alle som har hoppet fra brua etter sikring har overlevd hoppet. Dette skyldes, i følge politiet, blant annet at de har mer tid fra bekymringsfull aktivitet på brua blir meldt, til å iverksette bergingstiltak. Så langt ser det dermed ut til at målsettingen med sikringstiltaket på Tromsøbrua er oppfylt. Når det gjelder Sandnessundbrua viser registreringen etter 27 at det har vært en økning i antall hendelser, sammenlignet med konklusjonen fra den forrige rapporten (ibid. 28).

Figur 1:Antall hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua, fordelt på "hopp/ ikke hopp" og år Antall hendelser 4 4 3 3 2 2 1 34 33 4 46 44 Ikke hopp Hopp 1 1.12. - 9.12.6 1 1.12.6-9.12.7 2 1.12.7-9.12.8 4 1.12.8-9.12.9 1 1.12.9-9.12.1 Årstall Figur 1 viser at det har vært få gjennomførte hopp på begge bruene etter sikring av Tromsøbrua. Til sammen har det vært 14 registrerte hendelser på Tromsøbrua og 1 på Sandnessundbrua, i denne perioden. Figur 2: Antall hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua, fordelt på år Antall hendelser 4 3 3 2 2 1 1 31 4 28 26 16 36 14 33 12 Tromsøbrua Sandnessundbrua 1.12. - 9.12.6 1.12.6-9.12.7 1.12.7-9.12.8 1.12.8-9.12.9 1.12.9-9.12.1 Årstall Figur 2 viser at et flertall av hendelsene som blir registrert er relatert til Tromsøbrua. Etter 1.12.7 har det vært en økning i antall hendelser knyttet til Sandnessundbrua, mens aktiviteten på Tromsøbrua har vært relativt stabil i løpet av de fem årene etter sikring.

Prosent Figur 3: Hendelser på Tromsøbrua fordelt på alder og år, i prosent 18 16 14 12 1 8 6 4 2 1.12. - 9.12.6 1.12.6-9.12.7 1.12.7-9.12.8 1.12.8-9.12.9 1.12.9-9.12.1 Under 19 2-29 3-39 4-49 - 9 Over 6 Ukjent alder Alder Figur 3 viser at det er personer mellom 2 29 år som står bak flertallet av hendelsene på Tromsøbrua. Denne aldersgruppen står for ca. 67 % av alle hendelsene på brua hvis man ser de fem årene under ett. Figur 4: Hendelser på Sandnessundbrua fordelt på alder og år, i prosent 2 2 Prosent 1 1 1.12. - 9.12.6 1.12.6-9.12.7 1.12.7-9.12.8 1.12.8-9.12.9 1.12.9-9.12.1 Under 19 2-29 3-39 4-49 - 9 Over 6 Ukjent alder Alder Figur 4 viser at personer i aldersgruppen 2 og 29 år dominerer aktiviteten knyttet til Sandnessundbrua. Personer mellom 2 29 år står for 68 % av alle hendelsene hvis man ser de fem årene under ett.

Referanse Furskognes, Ann Karin (28): Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua 9. desember 2.