Sepsis. Diagnostikk & behandling. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Like dokumenter
Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN Dødsfall i Norge n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sjokk Typer og Behandling

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Alvorlig sepsis: diagnostikk og antibiotika-strategi

SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Sepsis. Presentasjoner. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017


Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Organbevarende behandling

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Resistensrapport for Ahus

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Nytt om Sepsis Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

RASK Vestfold. RASK Vestfold

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

SCREENING AV VRE OG ESBL

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)

Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen,

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Sepsis. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Antibiotika og resistens

Organisering og praktisk bruk ved OUS

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Infiserte hemiproteser

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Bakteriologisk undersøkelse. Tabell 1: Oversikt vanlig prøvemateriale for generell bakteriologisk undersøkelse: Prøvemateriale Forsendelse Kommentar

MEROPENEMSTUDIEN. NFSH Årskonferanse 14. oktober Dag Torfoss Radiumhospitalet, Ous

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Transkript:

Sepsis Diagnostikk & behandling Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Diagnostikk Prøvetaking er avhengig av det kliniske bildet: Ved mistanke om sepsis er blodkultur taking viktigst 2 sett blodkulturer: 1 sett = aerob + anaerob flaske Disse samles fra 2 forskjellige innstikkssteder. Volumet blod er hva som teller Minst 30 ml blod totalt - f.eks 8-10 ml blod fordelt på 2 sett ( se over) Kulturene kan tas samtidig. Evt litt høyere sensitivitet ved debut av tempstigning

Diagnostikk Andre spesielle situasjoner Det er svært viktig å fylle ut remissen korrekt. Når prøven er tatt. Fra hvor? CVK? Perifer?... Behandling ( antibiotika) Indikasjon? Ved endocarditt eller mistanke om soppsepsis vil flaskene bli inkubert en lengre periode ( ca 7 døgn). Ved endocarditt er dessuten volumet kulturer svært viktig. Her vil man helst ha minst 60 ml blod ( dvs 2 sett ved 2 tidspunkter).

Diagnostikk Ved klinisk infeksjon i luftveiene: Tillegg av dyp neseprøve ( Stuarts + UTMmedium) Til Dyrkn. Evt Atyp agens + Luftveisvirus Ekspektorat? Halsprøve? Urin Pneumokokk: Sens 60-80 % ved pneumoni, spes. 80-95 % (obs: tidl inf) Urin Legionella ( pneumophilia serogruppe 1 ca 80-90 % av humane tilfeller) Fra Utlandet ( hotel), bilat fortetninger? Dårlig pasient!

Diagnostikk Urin: Midtstrømsprøve evt kateterurin (engangskateterisering er alternativ hos eldre som ikke kan produsere prøve) Sårbactus: Rense såret( m/saltvann), ta fra kanten( om mulig ikke bare puss).

Diagnostikk Ved mistanke om CNS infeksjon: Spinal punksjon Alltid Sp Celletelling, Glu og Protein Dyrkning, virus undersøkelse Behov for X-glass Moderne mikrobiologisk diagnostikk inkl PCR diagnostikk, hurtigtester, serologiske prøver, direkte mikroskopi Men, alle tester har sine begrensninger, og det er viktig å prioritere

BEHANDLING

Overlevelse - tid til antibiotika Retrospective, 14 ICU, Canada and USA, 2731 patients with septic shock survival fraction cumulative effective antimicrobial initiation Overlevelsen minsker med 7,6% for hver time forsinkelse av antibiotikabehandling Kumar, Crit Care Med, 2006

9

Sepsis - Antibiotika valg Hvilke antibiotika skal vi gi? Sannsynlig fokus ( vevspenetrasjon) Hvilken mikrobe tror vi det er? Alvorlighetsgrad For pasienter med septisk sjokk bør man treffe riktig Hvor fort må antibiotika virke? Baktericid vs. Bakteriostatisk. Underliggende sykdommer: Nyresvikt, leversvikt, stoffmisbrukere, pas med avløpshinder(urosepsis), nøytropeni etter cytostatika, Nylig gjennomgått antibiotika behandling. Allergier Er pasienten inneliggende eller kommer han/hun fra hjemmet Epidemiologi Kjente dyrkninger, risikomiljøer, hotell opphold,.

CVK S.aureus. Luftveier pneumokokker m.fl. Abdomen G- & anaerober Hud GAS. S.aureus. (G-) Urinveier E.coli m.fl.

Sepsis - Antibiotika valg Hva må vi dekke for? Immunfriske pas fra hjemmet med ukjent fokus: S Aureus, Pneumokokker, β-hemolytiske streptokokker, E Coli, Klebsiella og andre bacteriaceae. evt Meningokokker og Hemophilus influenzae.. Pasienter i sykehus: Immunkompetente? Inneliggende katetre? Tidl kirurgi? Utsatte for stafylokokkinfeksjoner, kolonisert av gram negative i luftveiene, sopp? obs pseudomonas andre resistent gram negative staver.» Andre forhold kan være minst like viktig, f.eks. fjerne infiserte fremmedlegemer/katetre.

Antimicrobial resistance predicts death in Tanzanian children with bloodstream infections: a prospective cohort study B Blomberg et al, BMC Infect Dis 2007 May 22; 7: 43

Sepsis og antibiotikabehandling I henhold til nasjonal retningslinjer er standard empirisk behandling for sepsis med ukjent fokus Penicillin ( 3 g x 4-6 )kombinert med et aminoglycosid ( 5-7mg/kg x 1) Ved mistanke om resistent mikroorganisme kan man erstatte PenG med et annet betalaktam. Ved lokal forhold som tilsier økt resistens, kjent ESBL kolonisering, v/nøytropeni vil et Karbapenem være et alternativ. Bruk av et aminoglycosid (AG) må vurderes nøye v/kjent nyresvikt, bruk av nyretoksiske medikamenter( e.g. Cisplatin..), eldre med fast forskrivning av NSAIDs/AT II blokker og ACE-hemmer, samt hørselshemmede Nyreaffeksjon ved AG kommer senere i forløpet ( ikke etter 1 dose), og er nesten alltid reversibel ( dette gjelder ikke vestibularis skader). AG er baktericid, fører til mindre grad av endotoksin-frigjøring, og induserer i liten grad resistens Kilder: Nasjonal veileder for antibiotika bruk i sykehus Håndbok for infeksjonsmedisinsk avd, OUS utg 6. 2015

Sepsisbehandling Antibiotika skal gis så snart som mulig og helst innen 20 min (1 time) Blodkulturer bør sikres før antibiotika behandlingen, og man bør sikre andre relevante prøver (f.eks. urin, sårsekret, dyp neseprøve..) Gi adekvat støttebehandling Væske, pressor, sikre evt luftveier Sanere evt infeksjonsfokus Kilder: Nasjonal veileder for antibiotika bruk i sykehus Håndbok for infeksjonsmedisinsk avd, OUS utg 6. 2015

AGENS + RESISTENS EMPIRISK BEHANDLING SPES BEHANDLING

Antibiotikaresistens i Norge : NORM- VET 2015 ( blodkulturer) Gram positive: Staf Aureus : < 1 % MRSA i blodkultur, og < 1 % er Gentamycin resistente Enterokokker : Ca 6 % av alle positive blodkultur isolater Gentamycin R ( high-level gentamycin resistance: HLGR) : 40 % Ent faecium, 13% Ent faecalis. Tot 20%., og kryssresistens er vanlig Pneumokokker ( Strep pneumoniae) insidens ( siden innføringen av konjugat vaksinen) Men, økende PenG resistens: 7.5 % følsomhet for PenG. 3.2 % 2013, 5.3 % 2014.. Gram negative: E Coli: ESBL 6.5 %. Ciproflocasacin R 11,5 % (13.6 %-2014). Gentamycin R 6.4 % (8.6 %-2014)

Kilde: NORM VET 2015

Kilde : Norm vet 2015

Surviving sepsis campagne (SSC) 2016 1. Væskeresusitering: - Begrepet EGDT ( Early Goal Directed Therapy) er fjernet - Initial væskeresusitering: minst 30 ml/kg iv krystalloid væske de første 3 timer - Vurdere fortløpende hvordan pasienten svarer på væske - Bruke dynamiske variabler istedenfor statiske variabler - Sikte mot MAP 65, normalisering av laktat ( når dette er et tegn på dårlig vevsperfusjon).

SSC 2016 2. Antimikrobiell behandling: Oppstart av antimikrobiell behandling innen 1 time ( gjelder både sepsis og septisk sjokk) NB! Blodkulturer først ( evt lege/sykepleier) Dosering optimaliseres iht aksepterte farmoakokinetiske/dynamiske prinsipper Sepsis: gir økt distribusjonsvolum Betalaktamer: tid over MIC, hyppig dosering Vancomycin: Høy ladningsdose 25-30 mg/kg Aminoglycosider x 1

SSC 2016 3. Annen behandling ( hovedpunkter): Noradrenalin er førstevalg som pressor evt. Tillegg av adrenalin, vasopressin eller dobutamin ( ved pumpesvikt) Lave Tidalvolumer ( 6 ml/kg) kontra 12 ml/kg ved sepsis assos. ARDS. Blodsukker < 10 mmol/l( 6-10 mmol/l) Hb 7 ( hvis ikke pågående blødning, myocard ischemi eller alvorlig hypoxi) Tidlig enteral ernæring eller iv glukose ( ikke parenteral alene først) Kun steroider ved ukontrollert septisk sjokk

Annen tilleggsbehandling Xigris ( Drotrecogin alfa) avregistrert høsten 2011 I flere land er det prøvd ut Endotoxin filter. Har vært i bruk i Japan i over 10 år, men det finnes ingen randomisert studier store studier kun små studier på selekterte grupper. De små studiene som eksisterer har surrogat endepunkt e.g. Bedring av blodtrykk, mindre væskebehov. Intensiv insulin behandling: IKKE (blodsukker< 6.2 mmol/l) Steroider: Sparer pressor på de dårligste pasientene, men øker ikke overlevelse. 24

SSC 2016 De-ekskalering av terapi v/stabilitet ( BPS) Både kultur positive og negative pasienter Behandlingsvarighet : 7-10 dager Lengre ved pas med Staf Aureus infeksjoner, soppinfeksjoner, dårlig behandlingsrespons, udrenerbare foci, immunsvekkelse Pro-Calcitonin for å evt forkorte terapi, evt ved lave nivåer seponere behandling

SOURCE CONTROL VÆSKE vasodilatasjon VASOPRESSOR INOTROPI kapillærlekkasje O 2 myokarddepressjon C3b Hypotensjon IL-1 mikrotrombosering Hypoperfusjon cytotoksike effekter Organsvikt Respirator ANTIBIOTIKA Dialyse