Områderegulering for Luravika

Utvalg for byutvikling 16.02.11 sak 14/11 vedlegg 6 Områderegulering for Luravika Biologiske utredninger med fokus på marine naturtyper 2009 68

Ecofact Aksjeselskap Side 1 FORORD På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact AS gjennomført en konsekvensanalyse for tema biologisk mangfold med spesiell fokus på marine naturtyper og områdets betydning for vannfugl i forbindelse med områdereguleringsplan for Luravika, Sandnes kommune. Konsekvensanalysen er gjennomført med utgangspunkt i metodikken beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 140 Konsekvensutredninger (2006), og med bakgrunn i merknader til varsel om planarbeid og forslag til planprogram fra Fylkesmannen i Rogaland. Sandnes, 16.11.2009 Roy Mangersnes

Ecofact Aksjeselskap Side 2 INNHOLDSLISTE FORORD... 1 1 INNLEDNING... 3 2 UTBYGGINGSPLANER... 3 3 METODE... 5 3.1 Fra planprogrammet... 5 3.2 Datagrunnlag... 5 3.3 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurderinger... 5 4 RESULTATER... 9 4.1 Kunnskapsstatus... 9 4.2 Naturmiljø i planområdet... 9 4.3 Konklusjon verdi biologisk mangfold... 15 5 VIRKNINGER AV TILTAK... 15 5.1 Omfang og konsekvens... 15 5.2 Mulighet for avbøtende tiltak... 17 6 SAMMENSTILLING... 18 7 REFERANSER... 19 Muntlige kilder... 19

Ecofact Aksjeselskap Side 3 1 INNLEDNING Planområdet er lokalisert øst for jernbanen i Luravika, 2 km nord for Sandnes sentrum. I området der en ønsker å etablere bystrand er det i dag vann helt inn til jernbanen. Sør for planlagt bystrand ligger etablert båthavn. Helt sør i planområdet ligger Sandnes havn. Området er primært østvendt mot Gandsfjorden. Sjøarealet i planområdet er generelt grunt (0-4mtr), men blir dypere mot øst og nord. Vurderingene av verdi, omfang og konsekvens er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser. Etter vår vurdering gir det samlede datatilfang, omfangsvurderinger og konsekvensvurderinger gjengitt i denne rapporten et godt beslutningsgrunnlag. 2 UTBYGGINGSPLANER På vegne av Sandnes tomteselskap KF har Asplan Viak startet arbeid med reguleringsplan for bystrand ved Luravika i Sandnes kommune. Reguleringsplanene, og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra Asplan Viak ved Arild Byrkjedal. Figur 2.1. Regional lokalisering av tiltaket markert med rød sirkel. Det foreligger to alternativ som skal utredes i tillegg til 0-alternativet. 0 - alternativet i dette planarbeidet defineres til å være eksisterende regulerte situasjon. Alternativ 1 defineres til å være etablering av bystrand, uten endring av småbåthavn og havneområde.

Ecofact Aksjeselskap Side 4 Alternativ 2 defineres til å være etablering av bystrand, samt småbåthavn og mindre endring av havneområde. Figur 2.2. Planområdet er markert med stiplet linje. (Fra planprogrammet)

Ecofact Aksjeselskap Side 5 3 METODE 3.1 Fra planprogrammet Behov og muligheter for erstatningsbiotoper utredes. Utfyllingens konsekvenser for biologisk mangfold vil bli utredet iht. til de ulike alternativene. Dette gjelder både fauna og flora i området. Utredningen kan ha innvirkning på hvilken utstrekning stranda får. Konsekvenser for temaet utredes iht. de ulike alternativene. 3.2 Datagrunnlag Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av gjennomgang av litteratur og tilgjengelige nettdatabaser, samt befaring i området 09.11.2009 av Rune Søyland og Roy Mangersnes. Årstiden for befaring er ikke optimal for registrering av karplanter men potensialet for funn av sjeldne eller rødlistede arter blir vurdert som svært lite. Årstiden er derimot god for registrering av fugl i området. Det var svært gode forhold på befaringsdagen med vindstille og sol. Bunnforholdene ble undersøkt fra båt med vannkikkert. Landarealet ble befart til fot. 3.3 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurderinger Vurderingene av verdi, omfang og konsekvens er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser. Dette systemet bygger på at en via de foreliggende data vurderer influensområdets verdi samt tiltakets omfang i forhold til verdiene. Ved å sammenholde verdi og omfangsvurderingene i et diagram utledes passivt den totale konsekvens for biologisk mangfold. Verdivurderinger For å komme frem til riktig verdisetting brukes spesielt Norsk Rødliste 2006, samt DN s håndbok nr. 13 (biologisk mangfold), 19 (marint biologisk mangfold) og 11 (viltkartlegging).

Ecofact Aksjeselskap Side 6 Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper www.naturbasen.no DN-Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper DN-Håndbok 11: Viltkartlegging DN-Håndbok 19: Kartlegging av Marint biologisk mangfold Rødlistede arter Norsk Rødliste 2006 (www.artsdatabanken.no) www.naturbasen.no Truete vegetasjonstyper Fremstad & Moen 2001 Lovstatus Ulike verneplanarbeider, spesielt vassdragsvern. Naturtyper som er vurdert til svært viktige (verdi A) Svært viktige viltområder (vekttall 4-5) Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk truet og sterkt truet Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I Områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet Områder vernet eller foreslått vernet Naturtyper som er vurdert til viktige (verdi B) Viktige viltområder (vekttall 2-3) Viktige områder for: Arter i kategoriene sårbar, nær truet eller datamangel Arter som står på den regionale rødlisten Områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som kan ha regional verdi. Lokale verneområder (pbl.) Andre områder Andre områder Andre områder Områder som ikke er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som ikke er funnet å ha kun lokal verdi. Tabell 1. Verdivurderinger med metodikk basert på vegvesenets håndbok 140 (Etter Korbøl m fl. 2009). Verdien blir fastsatt langs en kontinuerlig skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- Omfangsvurderinger Dette trinnet består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger dersom tiltaket gjennomføres på de ulike temaene som blir verdisatt. Omfanget blir blant annet vurdert ut fra påvirkning i tid og rom, og sannsynligheten for at virkning skal oppstå. På figuren under vises et sett omfangskriterier som skal brukes for å fastsette tiltakets omfang på det aktuelle området. Vurdering av tiltaket gjøres opp mot 0-alternativet.

Ecofact Aksjeselskap Side 7 Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (dyr og planter) Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkol ogiske sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levekår Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst og levekår Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst og levekår Middels negativt omfang Tiltaket vil svekke viktige landskapsøkolog iske sammenhenger Tiltaket vil i noen grad øk artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst og levekår Stort negativt omfang Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkol ogiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst og levekår Figur 3.1. Kriterier for å vurdere omfang for naturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140, konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006). Omfanget blir gjengitt langs en trinnløs skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- -------------------------

Ecofact Aksjeselskap Side 8 Konsekvensvurderinger Det siste trinnet i vurderingene består i å sammenholde verdivurderingene og omfanget av tiltaket for derved å utlede den samlede konsekvens i henhold til en følgende diagram: Figur 3.2. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (Statens Vegvesen 2006). Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og + (se tabell 2). Symbol ++++ +++ ++ + 0 - - - - - - - - - - Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Tabell 2. Oppsummering av konsekvensalternativer og korresponderende symboler.

Ecofact Aksjeselskap Side 9 4 RESULTATER 4.1 Kunnskapsstatus Det er gjennomført naturtypekartlegging (2000-2001) og viltkartlegging (1993-94) i Sandnes kommune, og datasettene er av brukbar kvalitet. Beskrivelser av registrerte naturtyper, begrunnelse for verdisetting med mer er likevel ikke i henhold til DNs oppdaterte retningslinjer for slike kartlegginger. Dette skyldes at arbeidet er av noe eldre dato. Verdivurderinger og beskrivelser er heller ikke gjort etter oppdatert rødliste (Kålås et al 2006), siden arbeidet er utført før denne ble revidert. Naturtypekartlegging og viltkartlegging for kommunen er ikke fullstendig, og miljøplanen for Sandnes lister flere kartleggingsenheter som har dårlig dekning (Sandnes kommune, 2007). Marine naturtyper er foreløpig ikke blitt kartlagt i Sandnes kommune (Hans Ivar Sømme, pers.medd.). Det er ingen registreringer fra influensområdet i de undersøkte databasene. Ved egne undersøkelser foretatt 09.11.2009 ble marine naturtyper og terrestrisk flora, samt fauna undersøkt i den grad årstiden tillot det. Vurderingene i denne rapporten bygger på ovenfor nevnte registreringer. Det er blitt utført konsekvensutredninger av temaet naturmiljø innenfor området tidligere, og aktuelle utredninger er benyttet som grunnlagsmateriale. Dette gjelder Konsekvensutredning for havneområdet Somaneset i Sandnes (Sandnes Havn KF, 2006) og Rv 44 Kryssing av Gandsfjorden. Konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv, naturmiljø, landbruk og fiske, georessurser og vannressurser (Origo miljø as, 2002). 4.2 Naturmiljø i planområdet Terrestrisk flora Hele planområdet er sterkt preget av menneskelig aktivitet. Det finnes ingen spor etter opprinnelig havstrand i området og terrestrisk vegetasjon er begrenset til sprekker og små flekker i molo og langs asfalterte flater ved båthavn. Noen typiske arter med tilhørighet til marine miljøer ble registrert; kystbergknapp og strandkjempe. Øvrige grøntarealer er i hovedsak hage og veikant med få naturlige arter. Prikkperikum og ryllsiv var interessante arter som ble registrert.

Ecofact Aksjeselskap Side 10 Figur 4.1. På moloen ved båthavna finnes noe vegetasjon med kysttilknytning. Planområdet for øvrig har svært lite spor etter naturlig vegetasjon. Terrestrisk fauna I miljøplanen til Sandnes kommune er Luravika avsatt som et viktig prioritert område for biologisk mangfold, og da med spesiell verdi for våtmarksfugl. Det står beskrevet at Luravika er viktig beite- og rasteområde for andefugler og brukes hovedsakelig vår, høst og vinter av stokkender, og et mindre antall andre ender. Bruken av slike viltområder varierer veldig med vær og vind i tillegg til årstid. Gode felttellinger bør derfor gjøres over lengre tid for å få et godt inntrykk av arter og antall fugl som bruker området. Under feltbefaring 09.11.09 ble det talt 40 stokkender på plassen. I tillegg ble det registrert siland, gråhegre, fiskemåke og gråmåke. Det er kjent at også andre arter bruker lokaliteten som beite- og rasteområde (Søyland 2009). Storskarv, toppand, kvinand og sothøne er innom jevnlig. Luravika har ingen verdi som hekkeområde for våtmarksfugl på grunn av stor menneskelig aktivitet og opparbeidet strandsone. Som viltlokalitet bør Luravika vektes til 2.

Ecofact Aksjeselskap Side 11 Figur 4.2. Stokkender ligger like utenfor utløpet av Lurabekken. Marine naturtyper Sandnes kommune har ikke foretatt kartlegging av marine naturtyper og det forelå lite informasjon om marine naturtyper fra Luravika i tidligere dokument. I forbindelse med KU for kommunedelplan Gandsfjordforbindelsen (Søyland 2009) ble det foretatt intervjuundersøkelser av kjentfolk og dykkere som har vært i Luravika. Bunnforholdene rundt Somaneset og kaiområdet på vestsida er svært preget av utfylling og utslipp, og det er lite marint liv å observere på denne siden (Eirik Østbø, pers.medd.). I forbindelse med KU for Sandnes Havn ble bunnforholdene i Gandsfjorden beskrevet som dårlige (mudderbunn) (Sandnes Havn KF, 2006). Det ble da det tatt prøver ved seks punkter i Luravika/Somanesområdet (Sandnes Havn KF, 2006, Fylkesmannen i Rogaland, 2003). Punkt 5 og 6, som ligger lengst nord og mest skjermet, er oppgitt å ha en bunn med mudder og sjøgress. Det ble antatt at sjøgress kunne være en av ålegrasartene, som danner grunnlaget for naturtypen ålegrasenger og andre undervannsenger (I11). Med dette som bakgrunn ble hele planområdet befart med båt og undersøkt med undervannskikkert. Planområdets grunneste områder (ned til 7-8 meter) var dominert av sand- og mudderbunn og kun små forekomster av tang og tare. Sentralt i området ble det registrert et større område (ca. 200kvm) med naturtypen ålegraseng, der smalt ålegras, Zostera angustifolia, dominerer. Det ble også funnet et noe mindre område sør i planområdet mot Somaneset i tillegg til at det vokste ålegras like innen moloen på båthavna. To lokaliteter ble avgrenset (ikke forekomsten i båthavna), men bare det største er verdisatt som viktig marin naturtype.

Ecofact Aksjeselskap Side 12 Figur 4.3. Smalt ålegress fotografert fra båt i Luravika. Figur 4.4. To ålegras lokaliteter i Luravika der den nordligste vurderes som en viktig naturtype. Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter. Arten vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor den kan danne store undervannsenger. Naturtypen er vanligst i beskyttede og middels eksponerte områder. Ålegras skiller seg ut fra makroalger (tang og tare) ved at de har et rotsystem i bunnsedimentet som benyttes for næringsopptak og for å holde planten fast. Ålegraseng er som vegetasjonstype vurdert som noe truet av Fremstad og Moen (2001). Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Enger fungerer som skjulested, oppvekstområde og spiskammers for blant annet fiskeyngel og

Ecofact Aksjeselskap Side 13 krepsdyr. Den kritisk trua ålen bruker ofte ålegrasenger som fødesøksområde og skjulesteder. Naturtypen er også viktige næringsområder for ender og svaner. Ålegras binder sediment og reduserer erosjonen og er derfor viktige for stabiliteten i gruntområder. Den største forekomsten av ålegras i Luravika danner trolig grunnlaget for vikas funksjon som viktig viltområde for andefugler. Marin fauna Store deler av planområdet ble befart fra båt. Nordre del var relativt dyp og bunnen var dominert av større steinblokker. Like sør for båtstøen i nord ble det betydelig grunnere, men sjøbunnen var svært fattig med kun enkelte sandskjell, sjøstjerner og eremittkrepser. Noen steder var det påvekstalger på steinblokker og her ble det registrert mye fiskeyngel av ukjent art. Trolig ble det sett mye sandkutling. Sentralt i planområdet var det langgrunt. Trolig ikke mer enn 2 meter dyp 50 meter fra land. Dette området hadde store forekomster av hjerteskjell og en del sandskjell, samt en større mengde børstemark og eremittkreps. Det ble også sett en del større sandflyndrer her, spesielt ut mot kanten av registrert ålegraseng. Figur 4.5. Grunt område sentralt i planområdet hadde mye spor etter muslinger på sjøbunnen. I området utenfor utløpet av Lurabekken var sjøbunnen tydelig preget av utslipp. Sand- og mudderbunnen er sterkt misfarget. Sør for båthavna var sjøbunnen mer variert med noe steinblokker, sand, grus og mudder. Her ble det registrert et stort antall store rødspetter innen et avgrenset område.

Ecofact Aksjeselskap Side 14 Figur 4.6. Rødspette på grusbunn i Luravika. Figur 4.7. Tett forekomst av stor rødspette. I tillegg til rødspette og sandflyndre nevnt over, har trolig store deler av planområdet funksjon som fødesøksområde for sjøørret og torsk. Begge disse artene trekker inn på grunnere områder som i Luravika der det er gode forekomster av børstemark.

Ecofact Aksjeselskap Side 15 4.3 Konklusjon verdi biologisk mangfold Deler av planområdet er registrert som viktig viltlokalitet, med funksjon som beite- og rasteområde for andefugl. Det ble i tillegg kartlagt en viktig marin naturtype, ålegraseng. Planområdet er i sin helhet påvirket av menneskelig aktivitet og det ble ikke registrert naturlig vegetasjon i området annet enn som tilfeldige rester i moloen. Ut fra de registrerte naturverdiene, viktig marin naturtype (B) og viltvekt 2, vurderes influensområdet til å ha middels verdi. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- 5 VIRKNINGER AV TILTAK 5.1 Omfang og konsekvens 0-alternativet Alternativet vil ikke medføre endring fra dagens situasjon. Omfanget på kjente naturverdier er intet. Middels verdi og intet omfang gjør at 0-alternativet får ingen konsekvens for biologisk mangfold. Alternativ 1 Alternativet innebærer utfylling til bystrand fra nordre grense i planområdet og ned til eksisterende båthavn. Da det er ønskelig med etablering av promenad og grøntareal i forbindelse med stranden vil det bli foretatt utfylling ut til ca. 60-70 meter fra dagens vannkant. Det vil også bli nødvendig med masseutskifting lengre ut fra land. Tiltaket vil endre forutsetningene for artenes områdebruk i hele planområdet nord for dagens båthavn. Omfanget vil være noe avhengig av hvilke utstrekning det blir utført masseutskiftning og hvilke masser som benyttes. Den grunneste delen ut til 50-60 meter fra land vil bli utfylt og mister sin funksjon som naturområdet. Dette området er i dag fattig mudderbunn med stedvis mye hjerteskjell og børstemark. Den største ålegrasenga nord i planområdet vil bli berørt av tiltaket. Avhengig av utstrekningen på masseutskiftningen vil hele ålegrasenga bli direkte påvirket. Arter knyttet til denne naturtypen vil forsvinne. På sikt vil allikevel ålegras kunne reetablere seg så lenge det forekommer frø i området, og bunnsedimentene er av en slik karakter at det er grunnlag for at ålegras kan rotslå. Arealet som i dag disponeres av andefugl vil bli redusert. I tillegg vil økt menneskelig aktivitet fortrenge fugler som ikke er tolerante i forhold til folk.

Ecofact Aksjeselskap Side 16 Dette vil trolig gjelde gråhegre, fiskeender som siland og kvinand samt storskarv. Stokkendene i Luravika er delvis habituert og vil trolig ikke bli spesielt påvirket av økt aktivitet. Det er imidlertid viktig å merke seg at fuglene i all hovedsak bruker Luravika vår, høst og vinter, altså utenfor badesesongen når aktiviteten er størst. Tiltaket i alternativ 1 får liten til middels negativt omfang på biologisk mangfold. Med områdets verdi som grunnlag blir konsekvensen av tiltaket vurdert til liten negativ. Alternativ 2 Alternativet innebærer utfylling til bystrand fra nordre grense i planområdet og ned til eksisterende båthavn. Som i alternativ 1 vil det bli foretatt utfylling ut til ca. 60-70 meter fra dagens vannkant. Det vil også bli nødvendig med masseutskifting lengre ut fra land. I tillegg vil dagens båthavn bli utvidet møt øst og kobles sammen med utvidet havn på Somaneset. Se skisse under. Figur 5.1. Skisse som viser tiltak i alternativ 2. (Asplan Viak) Verdifull ålegraseng i nord vil bli direkte berørt av utfylling og masseutskifting. På sikt vil allikevel ålegras kunne reetablere seg så lenge det forekommer frø i området, og bunnsedimentene er av en slik karakter at det er grunnlag for at ålegras kan rotslå. Videre vil også ålegrasenga registrert i søndre del bli påvirket gjennom endrede vekstvilkår. I dag vokser det ålegras inne i båthavna og det er mulig at lokaliteten i sør vil kunne klare seg selv med endrede vilkår. Etablering av molo mot nord og øst rundt ny båthavn vil trolig ha liten betydning for gjennomstrømning til søndre del av planområdet. Det er derfor ikke forventet store endringer i sammensetningen av sediment på sjøbunn, og følgelig arter som furasjerer i området slik som rødspette. En utvidelse av dagens småbåthavn vil medføre en del mer menneskelig aktivitet i området. Denne aktiviteten skiller seg fra aktivitet på badestrand ved at den foregår gjennom hele året, men trolig med høyest frekvens i

Ecofact Aksjeselskap Side 17 sommerhalvåret. Sørlige deler av planområdet brukes i mindre utstrekning av våtmarksfugl så det direkte arealbeslaget vil ha mindre innvirkning på Luravikas verdi som viltområde. Imidlertid vil den økte aktiviteten medføre at fugler får et noe redusert fødesøksområde, og i større grad må bruke områder lengre mot nord i planområdet. Det er viktig å merke seg her at andefugler også i dag foretrekker å furasjere i den nordlige delen av planområdet. Fortrengningseffekten ved en utvidet småbåthavn er derfor begrenset. Tiltaket i alternativ 2 får middels negativt omfang på biologisk mangfold. Med områdets verdi som grunnlag blir konsekvensen av tiltaket vurdert til middels negativ. 5.2 Mulighet for avbøtende tiltak Ved å redusere utfylling i sjø ved etablering av badestrand vil den direkte konflikten med marin naturtype, ålegraseng, bli noe redusert. Dette vil også øke sannsynligheten for en naturlig reetablering av smalt ålegras på areal ved masseutskiftning. Ålegraseng danner grunnlaget for Luravikas verdi som fødesøksområde for våtmarksfugl, slik at en reetablering vil i tillegg redusere konsekvensen for fugl i planområdet. Ved masseutskiftning bør det etterstrebes å benytte mest mulig naturlige fraksjoner som kan danne grunnlag for reetablering av ålegraseng. Tilgrensende område i nord har andre forutsetninger enn Luravika og det vil trolig ikke være mulig å etablere erstatningsbiotoper her på grunn av dybdeog strømningsforhold. Eeutrofiering er en viktig truslene for naturtypen ålegraseng. Ved eutrofiering øker mengden påvekstalger og kan blant annet gi reduserte lysforhold for ålegraset. Tiltak for å redusere avrenning fra Lurabekken kan være et tiltak som øker sannsynligheten for reetablering av ålegras på areal med masseutskifting. Med utgangspunkt i Ecofacts erfaring med etablering av naturlige vannrensingstiltak mener vi at det er gode muligheter for å etablere naturlig rensesystem i Lurabekken på arealet som er tilgjengelig mellom jernbanen og Rv44, samt mindre areal på sjøsiden av jernbanen. Et slikt tiltak kan ha positiv landskapsmessig og biologisk effekt i tillegg til den tilsiktede renseeffekten.

Ecofact Aksjeselskap Side 18 6 SAMMENSTILLING Virkningen på biologisk mangfold er sammenstilt i tabell under. Alternativ Virkninger Verdi Omfang Konsekvens 0-alternativet Middels Alternativet vil ikke medføre endring fra dagens situasjon. Omfanget på kjente naturverdier er intet. Ingen (0) Intet Alternativ 1 Middels Tiltaket vil føre til arealbeslag og direkte konflikt med registrert marin naturtype. Økt ferdsel vil også ha fortrengningseffekt på våtmarksfugl. Liten negativ (-) Liten/middels negativt Alternativ 2 Middels Tiltaket vil føre til arealbeslag og direkte konflikt med registrert marin naturtype. Økt ferdsel, spesielt i forbindelse med utvidet småbåthavn vil ha fortrengningseffekt på våtmarksfugl. Middels negativ (- -) Middels negativt Tabell 3. Sammenstilling av virkningene på biologisk mangfold. 0-alternativet vil ikke medføre endringer fra dagens situasjon og vurderes som det gunstigste for biologisk mangfold. Alternativ 2, etablering av badestrand og utvidelse av småbåthavn, vil ha direkte konsekvens for marin naturtype ålegraseng, samt andefuglers bruk av området. Avbøtende tiltak kan redusere de negative konsekvensene av foreslåtte reguleringsplan.

Ecofact Aksjeselskap Side 19 7 REFERANSER Artsdatabanken: www.artsdatabanken.no Korbøl, A., Kjellevold, D., & Selboe, O. C. (2009). Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW). Mal for utarbeidelse av rapport revidert utgave. NVE-veileder 3/2009. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbasen. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratet for naturforvaltning (1999b). Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999, 2. utgave 2007. Direktoratet for naturforvaltning (2001). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19, revidert 2007. Fremstad, E (1997). Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279. Fremstad, E, Moen, A. (red.) (2001). Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231. Fylkesmannen i Rogaland. 2003. Forurensede sedimenter i Sandnes havn. Rapport fra fase 1 i arbeid med fylkesvise tiltaksplaner. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) (2006). Norsk Rødliste 2006. Artsdatabanken, Norway. Origo Miljø, 2002. Rv 44 Kryssing av Gandsfjorden. Konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv, naturmiljø, landbruk og fiske, georessurser og vannressurser delutredning til konsekvensutredning. Sandnes Havn KF, 2006. Konsekvensutredning for havneområde Somaneset i Sandnes. Sandnes kommune, 2007. Miljøplan for Sandnes 2007 2020. Vedtatt av Bystyret oktober 2007. Statens Vegvesen (2006). Konsekvensanalyser Håndbok 140. Søyland, R. (2009). Gandsfjordforbindelsen. Konsekvensutredning for tema naturmiljø. Ecofact rapport 2009-29. Muntlige kilder Bjørn Rørslett (botaniker) Eirik Østbø, dykker