Felles landbruksforvaltning for kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås

Felles landbruksforvaltning for kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås

den efjor e mmun rd ko gå Oppe Jordsmonnkart Gjersjøen 39,5 Bunn Dyrkningsklasser for kornproduksjon e 1 - svært godt egnet 2 - godt egnet 3 - egnet 4 - dårlig egnet 5 - uegnet Ski kom mun Kjærnes Vinterbro Skog Pollevannet 1,5 Breivoll Frog n ko Nesset mm une Kommunegrense Vann Bebyggelse Nordby Sk Melby i ko mm une 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Hovedveier Jernbane Sneissletta Holstad Østensjøvannet 91 n og Fr Årungen 33 e un m m ko Sk i m ko mu ne Ås Korsegården NLH Ås by st Ve Kroer e un m m ko Ve 2001 stb yk om m un Analyse av e Landbrukets arealressurser i Ås Temakart mmune Hobøl ko Målestokk 1:50.000 0 2 4 km

den efjor e mmun rd ko gå Oppe Produksjonsevne Manuell2 by ABCverdi Gjersjøen 39,5 Bunn Kart 3 a (6) b (17) c (8) A - områder: Svært verdifulle landbruksområder e B - områder: Verdifulle landbruksområder Ski kom mun Kjærnes Vinterbro C - områder: Mindre verdifulle landbruksområder Pollevannet 1,5 Breivoll Frog n ko Inndeling av landbruksarealene i tre klasser etter produksjonsevne. Kartet viser analyse av DMK og DJK på et aggregert nivå, etter evaluering utført med skjønn og lokalkunnskap. Nesset mm une Kommunegrense Vann Bebyggelse Nordby Sk Melby i ko mm une 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Hovedveier Jernbane Sneissletta Holstad Østensjøvannet 91 n og Fr Årungen 33 e un m m ko Sk i m ko mu ne Ås Korsegården NLH Ås by st Ve Kroer e un m m ko Ve 2001 stb yk om m un Analyse av e Landbrukets arealressurser i Ås Temakart mmune Hobøl ko Målestokk 1:50.000 0 2 4 km

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 Forord... 2 Kort om landbruket i Ås... 2 MÅL... 3 Tiltak... 4 Vern av landbruksarealer og kulturlandskap... 4 Miljøvern og naturforvaltning... 5 Næringsutvikling i landbruk og tilknyttede virksomheter... 5 Kriterier for saksbehandling etter jordloven, skogbruksloven og konsesjonsloven... 6 Hva er landbruksplan?... 6 LANDBRUKET I ÅS... 8 Arealer... 8 Eiendommer og eierforhold...10 Verdiskapning... 13 Avlingsnivå... 16 LANDBRUK SOM NÆRING... 18 Jordbruk... 18 Skogbruk... 19 Landbrukets produksjonsarealer... 21 Nye næringer tilknyttet landbruket / Tilleggsnæringer... 21 Golf... 22 LANDBRUKETS MILJØUTFORDRINGER... 22 Kulturlandskap - kulturvern - kulturminner... 23 Forurensning fra jordbruket... 25 Biologisk mangfold... 25 Friluftsliv... 26 BEHANDLINGSNORMER... 27 Behandlingsnormer for bo-og drivepliktsaker... 27 Behandlingsnormer for søknader om kårbolig... 28 Behandlingskriterier ved omdisponering etter Jordloven og Skogbruksloven... 29 Side 1 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 Forord I St.prp nr. 8 (1992-93) Landbruk i utvikling ble det anbefalt å utarbeide tiltaksrettede miljø- og ressursplaner for landbruket i den enkelte kommune. Landbruksdepartementet og Fylkesmannen har pålagt kommunen at det skal utarbeides en tiltaksplan for skogbruk. Hovedutvalg for teknikk og miljø i Ås vedtok i møte 30.05.2000 følgende: Ås kommune vil ta sin del av ansvaret for å klargjøre landbrukets næringsmessig betydning og utviklingsmuligheter i kommunen samt bidra til en miljømessig forsvarlig arealbruk. Slik vil Ås kommune utforme et plandokument for å nå disse mål. Kommunen er landbruksmyndighet og har ansvar for i ivareta landbrukets interesser i et helhetsperspektiv. Med utgangspunkt i nasjonale mål er det viktig at kommunen formulerer egne mål for hvordan landbruket i kommunen skal utvikles videre, hvordan arealressurser bør forvaltes og hvordan arbeidsplasser kan skapes. Planen er utarbeidet av Landbrukskontoret i Follo sammen med referansegruppen: Skogeierlaget v/ Helge Thirud Landbrukslag v/nikolai G. Bjørneby Bondekvinnelaget v/gro Johnsen 4H v/solveig Skogs Naturvernforbundet avd. Ås v/michael Angeloff Hovedutvalg for teknikk- og miljø v/håvard Steinsholt Teknisk etat v/eva Merte Lunde Kommuneplansjef Per Albert Kierulf Konsulent Lars Johan Syrstad Landbrukskontoret i Follo v/ skogbrukssjef og landbrukssjef (konstitusjonert landbrukssjef Tor Kvarme og fra aug. 2001 landbrukssjef Svein Skøien og skogbrukssjef Morten Lysø). Planen som legges fram har et perspektiv på minst 10 år, og det legges opp til rullering hvert 4. år i forkant av rulleringen av kommuneplanen. Planen følges opp i årlige handlingsplaner. Kort om landbruket i Ås Follo og Ås er av de områdene i landet som har vært bosatt i lengst tid. Naturressursene, jord og skog har vært av avgjørende betydning for utviklingen av samfunnet. Det er fortsatt slik at dyrka jord og skog dominerer landskapet i Ås. Vi har tatt vare på jord som ressurs for matproduksjon, og det både nasjonal og lokal støtte for å sikre dyrka jord for framtidig produksjon av mat. Landbruket forvalter arealer som er viktige for allmennheten. Arealene er generelt rike på kulturminner og fortidsminner, og det er stor variasjon i naturtyper og biologisk mangfold. Landbruksnæringen har vært i en sterk omstilling. Det har vært en sterk rasjonalisering som har ført til kraftig økning i arealet på driftsenhetene og drastisk nedgang i antall sysselsatte i landbruket. For Ås har det også vært en omfattende omlegging til korndyrking og en tilsvarende nedbygging av husdyrproduksjonen. Selv om de klimatiske forholdene ligger godt til rette er det også lite omfang av grønnsaker, poteter og bær. Side 2 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Flertallet av bøndene i Ås driver deltidsjordbruk med korndyrking. Det er svært vanlig å leie jord som tillegg til egne arealer. I skogen har det skjedd en tilsvarende rasjonalisering. Det er få eiere som driver egen skog. Hogsten foregår oftest ved hjelp av entreprenører. Landbruket er en næringsvirksomhet, men har også en stadig viktigere rolle som forvalter av kultur og natur. Likevel er det fortsatt et stort potensial for ny utvikling av landbruksbasert næringsvirksomhet i Ås. Landbrukstellingen gir mye informasjon om brukene og brukerne i landbruket, bl.a.: Av 128 personlige brukere i Ås er 118 menn. Gjennomsnittsalderen til brukerne er 46,5 år. 113 eier hovedbruket. 2/3 av jordbruksarealet i drift er i brukerens eie og 1/3 er leid. Jordleieprisen i Ås ligger høyt i forhold til landsgjennomsnittet. Relativt mange brukere i Ås, 63%, har landbruksutdanning. Tilsvarende tall for hele Akershus er 45%. I gjennomsnitt nedlegges omlag 2050 timer/driftsenhet, ca. 90% i jordbruket. Bare 40 driftsenheter har mer enn ett årsverk i jordbruket. 32 brukere har ikke arbeid utenom bruket. 38 brukere har arbeid utenom bruket som selvstendig næringsdrivende. Omlag halvparten av mannlige brukere har mer enn 1500 timeverk utenom bruket (75% for Akershus). 63 av driftsenhetene har tilleggsnæringer, hvorav 42 bl.a. driver leiekjøring. Brukerne i Ås har en relativt god og moderne maskinpark. 43 driftsenheter har vanningsanlegg som til sammen dekker omlag 10.000 daa, 25% av jordbruksarealet. 284 driftsbygninger har en samlet grunnflate på ca. 100.000 m². 4.400 m² oppgis ikke å være i bruk. De fleste driftsbygningene brukes til redskapsrom og lager for planteprodukter. MÅL Landbrukets utvikling påvirkes både av nasjonale og lokale politiske vilkår og samfunnsforhold. På det lokale plan er det særlig arealforvaltningen som har direkte betydning for landbruket. Landbruket er en næring som har betydning for den lokal økonomien. Landbruket representerer historiske og kulturelle verdier, og det utgjør det fysiske rom for befolkningen ved at en vesentlig del av kommunens areal er jordbruksareal eller produktiv skog i privat eie. Etter 1949 har jordbruksareal per innbygger gått ned fra 3,1 til 2,3 dekar, mens arealet av dyrket og dyrkbar jord jord har gått ned fra 6,0 til 4,1 dekar. Varig omdisponering av jord, dvs irreversibel nedbygging utgjør 5% av det arealet vi hadde i 1949. Viktige utfordringer for landbruket i Akershus: Et sterkere jordvern Langsiktige investeringer i skogbruket Effektiv bruk av regionale miljøvirkemidler Miljøplan på enkeltbruk Handlingsplan for økologisk landbruk for å øke omfanget Side 3 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 Etterutdanning av bønder og skogbrukere Rovviltforvaltning Følgende hovedmål er satt for landbruksplanen for Ås: Vern av dyrka og dyrkbar mark med tilknyttede miljøkvaliteter og opprettholdelse av et helhetlige landskap skal være grunnleggende premisser for arealplanleggingen i kommunen. Kommuneplanlegging og den løpende arealpolitikk må være konsekvent og forutsigbar, slik at det skapes trygghet og vilje til å foreta langsiktige investeringer. Landbruket i Ås utvikles videre som en bærekraftig og allsidig næring, som sikrer naturressursene og utvikler arbeidsplassene, ivaretar og utvikler landskap, kultur- og naturverdier, og gir befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser. Man må støtte opp under konstruktive initiativ fra eiere og brukere av landbrukseiendommer til å gjøre disposisjoner som fremmer ny næringsutvikling, miljø eller allmennhetens interesser. Dette kan gjøres ved å tilpasse den kommunale planlegging og virksomhet til virkemidler og prosedyrer i landbrukssektoren samt ved koordinering og nettverksbygging mellom grunneiere, det offentlige og organisasjonslivet. Tiltak I dokumentet er det beskrevet en rekke utfordringer for landbruket og mange interessekonflikter mellom bruk og vern, samt mellom næringsinteresser og allmenne interesser. Vi skisserer her de viktigste tiltakene som skal gjøre det lettere å gjøre valg mellom interessekonflikter, ivareta spesielle hensyn, og bidra positivt til utvikling av landbruk som næring. Tiltakene er formulert slik at de skal vise prioriterte oppgaver for det kommunale landbrukskontoret og kommunens øvrige administrasjon. Det er for øvrig naturlig å samarbeide om flere av tiltakene med nabokommunene. Vern av landbruksarealer og kulturlandskap Sørge for jordvern av hensyn til beredskap for matproduksjon Våre jordbruksarealer er av nasjonal betydning fordi de egner seg for dyrking av matkorn som har stor betydning for vår selvforsyningsgrad. Jordbruksarealene er også en vesentlig del av kulturlandskapet i Ås. Utarbeide og ta i bruk kart med verdiklassifisering av landbruksarealene. Det er utarbeidet digitalt jordsmonnskart og markslagskart som er til stor nytte i planlegging. Det er også utarbeidet kart for verdiklassifisering av landbruksarealene i Ås. Det neste steget er å sørge for tilgjengelighet og opplæring slik at saksbehandlere og planleggere i kommunen kan bruke dette aktivt. Side 4 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Gjøre miljøinformasjonen tilgjengelig for planleggere og grunneiere De registreringer som er foretatt innenfor miljø, kulturlandskap, kulturvern og kulturminner må gjøres tilgjengelig i digital form for landbrukskontoret og annen myndighet i kommunen. Så snart registreringer og kart kan tas ut på en forståelig måte må aktuelle grunneiere gis oversikt over de registreringer som er gjort på den enkeltes eiendom. Samordning av informasjon og arbeid innen kulturlandskap og kulturminner. Avklares om det er ønskelig og hensiktsmessig at det opprettes et samarbeidsforum mellom kommunen, landbruksnæringen og frivillige innenfor området kulturlandskap, kulturvern og kulturminner, samt andre miljøverdier. Tiltak og hensyn for å redusere flatepreget ved avvirkning av eldre skog. Ta hensyn som på kort og lang sikt reduserer uheldige følger av den relativt kraftig avvirkningen av gammelskog den siste tiden og sannsynligvis en tid framover, (ved hogst: gjensetting av trær på flate, kantsoner, m.m., hensyn ved valg av treslag, foryngelse, ungskogpleie og tynning). Miljøvern og naturforvaltning Redusere forurensning fra jordbruket Følge opp tiltak som er bestemt av stat og fylke. Være pådriver for å få større omfang av de landbrukspolitiske tiltak i landbruket som gir miljøgevinst for samfunnet. Sørge for at miljøforskrifter for landbruket overholdes. Økt regionalt samarbeid om landbruk og naturforvaltning Forvaltning og vern av kulturminner, kulturlandskap, fisk, vilt og biologisk mangfold, vannmiljø og drikkevannskilder krever ofte samarbeid på tvers av kommunegrensene. En del av disse oppgaven er tillagt Landbrukskontoret, men det er behov for ytterligere styrking av samarbeidet på andre områder. Næringsutvikling i landbruk og tilknyttede virksomheter Stimulere til økt verdiskaping i jord- og skogbruk og tilknyttede næringer Organisere samarbeid og sette konkrete mål for næringsutvikling tilknyttet landbruk. Tilrettelegge for/ veilede bønder som legger om til økologisk produksjon. Målrettet bruk av de landbrukspolitiske virkemidlene. Videreutvikle samarbeid mellom kommune, Follo Etablereresenter, Næringsråd, Akershus reiselivsråd m,fl. Stimulere tiltak hvor landbruket utfører oppgaver innen skolesektoren og helsesektoren Landbruket er en pedagogisk ressurs for skoler og barnehager. Landbruket kan også bidra innen helsesektoren og innen tiltak for barn og unge. «Grønn omsorg» er etablert og kan bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver. Her er det viktig å finne områder hvor samarbeidet mellom landbruk og andre sektorer er økonomisk interessant. Videreutvikle nettverk og kontakt mellom kommune, næringsliv og forskningsmiljøer Landbrukskontoret er et kompetansesenter for landbruk. Denne kompetansen må vedlikeholdes. Kontoret må også ha som oppgave å videreutvikle kontakten med de øvrige landbruksfaglige Side 5 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 miljøene og forskningsinstitusjonene i Ås. Det bør utarbeides et samarbeidsforum for kommunikasjon og utveksling av erfaringer mellom rådgivningsapparatet, næringsorganisasjoner og forskningsmiljøet for å møte markedsutfordringer, nasjonalt og internasjonalt. NLH er en sentral institusjon i kommunen, og samarbeidet mellom landbruksinteresser og NLH videreutvikles. Kriterier for saksbehandling etter jordloven, skogbruksloven og konsesjonsloven I planen er det satt opp behandlingsnormer for bo- og drivepliktsaker søknader om kårbolig omdisponering etter Jordloven og Skogbruksloven Hva er landbruksplan? Planen skal gi kunnskap om betydningen av landbruket som næring og som forvalter av miljøverdier og andre fellesgoder i utmark og jordbrukslandskap, som utgangspunkt for tilleggsnæringer. Kunnskap om landbruket er nødvendig for at det skal tas hensyn til landbruket i annen samfunns- og arealplanlegging. Kunnskap om landbruk er også viktig for forståelsen av - og tilhørigheten til - det landskapet mennesker bor og virker i og for utviklingen av akseptabel opptreden i utmark og kulturlandskap. Landbruksplanen er en kommunedelplan, eller sektorplan. Planen er ikke underlagt samme omfattende behandling som planer etter Plan- og bygningsloven. Landbruksplanen har ikke rettsvirkning slik som kommuneplanenes arealdel og reguleringsplaner. Den må heller oppfattes som en viktig forutsetning for kommuneplanarbeidet. Det må imidlertid framheves at landbruksplanen kan legge grunnlag og premisser for kommunens planlegging. En kan dermed se eventuelle arealkonflikter i forkant, i stedet for å foreta enkeltvurderinger etter hvert som konfliktene oppstår. Landbruksplanen kan ikke styre bruken av de økonomiske virkemidlene som går til hver enkelt bruker og som er forhandlet fram i jordbruksoppgjøret. For tilskuddsmidler gårdbrukere må søke spesielt om, kan landbruksplanen gi signaler om hva som bør prioriteres ved behandling av søknader. Dette er ordninger som bygdeutviklingsmidler, områdetiltak med midler til kulturlandskapstiltak og tiltak mot forurensning, kommunale tiltaksfond, veibygging, oppbygging og stell av skog. Landbruksplanen kan: Få fram betydningen av landbruksnæringen for verdiskaping, sysselsetting, bosetting og kulturlandskap. Kunnskap om landbruket er nødvendig for at det skal tas hensyn til landbruket i annen samfunns- og arealplanlegging. Synliggjøre landbrukets forhold til andre arealinteresser og være landbruksnæringens bidrag til interesseavklaringene som vil foregå i kommuneplanprosessen. Grunnlaget for dette må være at landbruksnæringen settes i et samfunnsmessig perspektiv, hvor betydningen av landbrukets verdiskaping og av å sikre arealressursene kommer fram. Side 6 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Tydeliggjøre landbrukets ansvar i forhold til miljøverdier, for eksempel tilrettelegge for friluftsliv, bevare det biologisk mangfold, ivareta landskapsverdier og kulturmiljøer. Dokumentere landbruksinteressene i områder som er vernet eller foreslått vernet, vise interessemotsetninger eller felles interesser mellom landbruk og andre sektorer i forhold til hvordan næringsbruk og skjøtsel påvirker verneverdiene. Det er særlig viktig å dokumentere landbrukets interesser og verdier i områder som kan være aktuelle for vern, før vernearbeidet starter. Vise mulige interessemotsetninger eller -fellesskap mellom ulike produksjoner eller ulik arealbruk internt i landbruket. Utforme prinsipper for behandling av enkeltsaker. Regler for saksbehandling er gitt i lover, forskrifter og retningslinjer. Landbruksplanen endrer ikke særlovenes stilling i forhold til plan- og bygningsloven og kommunene må i like stor grad som før drive saksbehandling etter særlovene. Landbruksplanen vil likevel bidra til en mer enhetlig og rasjonell enkeltsaksbehandling. Eksempelvis kan ønske om å opprettholde bosettingen i ulike områder gi signal for behandling av søknader om fritak fra boplikt, konsesjonssaker, delingssaker og forkjøpssaker. Målrette økonomiske og faglige virkemidler til de områder eller soner som er spesielt aktuelle og der nytteverdien vil være størst. Planen kan foreslå områder for områdetiltak innen kulturlandskapstiltak og/eller andre miljøtiltak, eller peke på områder egnet for nye landbruksbaserte næringer, unyttede ressurser eller nye markeder. En kan også vurdere hvilke områder som er egnet for satsing på gårdsturisme, hyttebygging, bygging av skogsbilveier eller nisje/småskala produksjon. Side 7 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 LANDBRUKET I ÅS Arealer Jordbunnen skilles naturlig mellom det som ligger over og det som ligger under den marine grense like etter siste istid. I Ås-området lå denne grense ca. 190 meter over dagens havnivå. Under dette nivå, dvs. i hele Ås kommune, er det vesentlig marine jordarter av leirjord og siltjord. I tillegg stoppet issmeltingen opp på steder i Ås som vi i dag finner igjen som israndavsetninger som danner store rygger i landskapet. Disse ryggene består av morenemateriale som delvis er vasket utover i løpet av landhevingen som fulgte etter isavsmeltningen. Det er noen få større myrer i kommunen. I en del av skogsområdene er det tynt jorddekke, men ellers er står også mye av skogen på tykt, sammenhengende jordsmonn. Det er anslått at om lag halvparten av den produktive skogsmarka står på jord som er egnet for oppdyrking. Dette tilsvarer et areal på mer enn 20 000 dekar. For øvrig er jorda i Ås godt kartlagt, og vi henviser til andre kilder (f.eks. Gunnar Semb: Jorda i Ås. Landbruksforlaget 1975). Det vi kan trekke ut av statistikken er at langt over halvparten av Ås kommunes areal består av dyrket jord eller dyrkbar jord av god kvalitet. Viktige klimafaktorer er innstråling, temperatur, nedbør, nedbørfordeling og vind. Lavlandet omkring Oslofjorden hører med til de få strøk i landet som har mer enn 2000 døgngrader (summen av døgnmiddeltemperaturen for alle døgn i veksttida). Klimaet i Ås er også godt kartlagt og registrert gjennom målinger på NLH. I Ås er det mulig å dyrke hvete til matkorn og ellers de fleste aktuelle jordbruksvekster og hagebruksvekster. Eksemplevis ble det dyrket hvete på ca 14 000 dekar i Ås i 1999. Arealoppgavene er dels tatt fra det offentlige jordregister, og dels fra områdetakst for skogbruket. Dyrket mark er definert som fulldyrka jord og overflatedyrka jord som er i drift. Tallet for produktivt skogareal varierer en del fra telling til telling. Dette skyldes antagelig at størrelsen på skogarealet i enkelte registre er bygget på skjønn og ikke på faktiske målinger av arealet. Videre har deler av skogarealet i tider vært brukt til husdyrbeite. Noe av skogarealet er antagelig ved noen av tellingene blitt registrert som annen utmark. "Annen fastmark" er bebygd areal, veier, jernbane, idrettsanlegg, tun m.v. Tabell 1. Arealfordeling Ås Akershus Dyrket mark 39.800 daa 39% 865.600 daa 19% Produktiv skog 47.100 daa 47% 3.177.000 daa 68% Annen utmark 4.100 daa 4% 267.000 daa 6% Annen fastmark 10.000 daa 10% 335.400 daa 7% Totalareal 101.000 daa 100% 4.645.000 daa 100% Kilde: NIJOS-ressursoversikt 2/2000 - "Markalagstatistikk - 02 Akershus, 03 Oslo". Tall for "dyrket jord" og "produktiv skog" er fra landbrukstellinga 1989. Side 8 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Dyrket mark kan deles i følgende kategorier: Tabell 2. Arealfordeling Ås Akershus Lettbrukt fulldyrka jord 38.308 daa 96% 685.487 daa 79% Mindre lettbrukt fulldyrka jord 667 daa 2 % 30.628 daa 4% Beitemark + overflatedyrka jord 712 daa 2 % 37.337 daa 4% Ikke angitt 140 daa 0% 112.173 daa 13% Sum 39.827 daa 100% 865.625 daa 100% Kilde: NIJOS-ressursoversikt 2/2000 - "Markalagstatistikk - 02 Akershus, 03 Oslo". Det produktive skogarealet kan inndeles i følgende boniteter. Høy bonitet: 28.000 da 60 % Middels bonitet 12.000 da 25 % Lav bonitet 7.000 da 15 % Kilde: Digitalt markslagskart, NIJOS dat. Skogens utviklingstrinn beskrives i hogstklasser. Hogstklasse 1 er snau skog, 2 - ungskog, 3 - yngre produksjonsskog, 4 - eldre produksjonsskog og 5 - hogstmoden skog. Arealvis fordeler disse seg slik: Hogstklassefordeling for skogen i Ås % 40 35 30 25 20 15 10 5 0 H.kl. 1 H.kl. 2 H.kl. 3 H.kl. 4 H.kl. 5 Hogstklasse "Idealfordeling" 2001 Figur 1. Hogstklassefordeling. Kilde: Områdetakst 1992 og skogavgiftsregnskapet. Hogstklassefordelingen er beregnet utfra områdetakst fra 1992 og opplysninger fra skogavgiftsregnskapet (brukt 20 m³ nyttbart virke pr. dekar avvirket skog og jevn aldersfordeling). "Idealfordelingen", også kalt "normalskogmodellen", er en tenkt modell av en skog i varig likevekt som gir optimal volumproduksjon. Side 9 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 Eiendommer og eierforhold Tabell 3. Antall eiendommer etter størrelse (daa jordbruksareal) 5-19 20-49 50-99 100-199 200-299 300-399 400-499 500-599 600-699 700-799 >800 Totalt Antall 20 36 31 59 40 9 11 5 3 4 1 219 Andel av eiend. 9,1 16,4 14,2 26,9 18,3 4,1 5,0 2,3 1,4 1,8 0,5 Andel av areal 0,6 3,0 5,6 22,5 24,4 7,7 11,8 6,7 4,8 7,4 5,4 Kilde: Landbruksregisteret (LGIS, uttaksdato 24.08.99). Gjennomsnittsstørrelsen på eiendommer med mer enn 20 dekar jordbruksareal er 203 dekar jordbruksareal. På eiendommer med mer enn 50 dekar jordbruksareal er gjennomsnittsstørrelsen 240 dekar jordbruksareal. 68% av arealet er på 73 eiendommer, alle over 200 dekar. Tabell 4. Antall driftsenheter etter størrelse (daa jordbruksareal) 5-19 20-49 50-99 100-199 200-299 300-399 400-499 500-599 600-699 700-799 >800 Totalt Antall 4 14 16 38 25 15 15 9 5 5 3 149 Andel av dr.enh. 2,7 9,4 10,7 25,5 16,8 10,1 10,1 6,0 3,4 3,4 2,0 Andel av areal 0,1 1,2 2,6 13,8 15,0 12,1 15,7 11,8 7,6 9,0 11,0 Kilde: Landbruksregisteret (LGIS, uttaksdato 24.08.99). De mindre bruk drives i dag sjelden som selvstendige bruksenheter. Ofte er disse arealene leid bort til naboer. Driftsenhetene blir derfor ofte større enn gjennomsnittet av enkelteiendommer skulle tilsi. Gjennomsnittlig areal dyrka jord på eiendommer i Ås med mer enn 5 dekar er i følge Landbruksregisteret 183 dekar. Tilsvarende tall for driftsenhetene i Ås er 281 dekar. Landbrukstellingen 1999 er nyere og har noe annet kildegrunnlag enn Landbruksregisteret. Gjennomsnittlig jordareal for driftsenhetene i Ås jfr. denne kilden var i 1999 306 dekar. Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. driftsenhet dekar 350 300 250 200 150 100 50 0 Ås Follo Akershus Norge Figur 2. Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. driftsenhet med mer enn 5 dekar jordbruksareal i drift. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Landbrukstellinga 1999. Side 10 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Tabell 5. Antall eiendommer etter størrelse på produktivt skogareal (dekar) 0-24 25-99 100-199 200-299 300-399 400-499 500-999 1000-1999 >2000 Totalt Antall skogeiend. 70 56 39 20 13 8 19 5 1 231 Andel av eiend. 30,3 24,2 16,9 8,7 5,6 3,5 8,2 2,2 0,4 Andel av areal 1,2 6,9 11,1 10,9 9,9 7,9 28,8 12,2 11,1 Kilde: Landbruksregisteret (LGIS, uttaksdato 24.08.99). Gjennomsnittlig areal produktiv skog på de 161 eiendommene med 25 dekar produktiv skog eller mer er 283 dekar. Tabell 6. Antall driftsenheter med mer enn 5 dekar jordbruksareal 1949-1999. Ås, Follo, Akershus og Oslo og Norge. 1949 1959 1969 1979 1989 1999 Ås 286 250 202 209 188 129 Follo 1343 1177 867 898 810 535 Akershus og Oslo 9815 8086 6274 5814 5076 3482 Norge 213441 198115 154977 125302 99382 70706 Kilde: SSB, jordbrukstellingene. % av 1949 Relativ utvikling i antall driftsenheter 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999 Ås Follo Akershus og Oslo Norge Figur 3. Relativ utvikling i antall driftsenheter med mer enn 5 dekar jordbruksareal 1949-1999. Ås, Follo, Akershus og Norge. Antallet driftsenheter 1949 = 100. Antallet driftsenheter i Ås er mer enn halvert på 50 år. Imidlertid er gjennomsnittlig jordbruksareal pr. driftsenhet omtrent fordoblet, slik at totalt jordbruksareal har i perioden vært stabilt. Fram til 1990 har avgang dyrket jord til bygging av boliger, veier m.m. blitt erstattet av Side 11 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 nydyrking. Som figur 5 viser har det bare i liten grad foregått nydyrking i Ås etter 1990. Avgang dyrket og dyrkbar jord og nydyrking i Ås 1970-1999 2500 2000 Avgang dyrket jord Avgang dyrkbar skog Nydyrking 1500 1000 500 0 1970-1979 1980-1989 1990-1999 Figur 4. Nydyrking og avgang av dyrket og dyrkbar jord i Ås 1970-1999. Kilde: Årlig rapportoppgave fra landbrukskontoret. Side 12 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Verdiskapning Jordbruket Det totale jordbruksarealet i Ås på 39.000 dekar fordeler seg på de ulike produksjoner som framgår av figuren under: Oljevekst og engfrø 4 % Slått og beite 8 % Potet, bær, grønnsaker 2 % Korn 86 % Figur 5. Bruk av jordbruksarealet i Ås. Kilde: HUSDYR Tabell 7.. Antall husdyr fordelt på driftsenheter i Ås kommune (kilde: Landbrukstellingen 1999). Antall dyr Antall driftsenheter Storfe 692 10 Sau 182 7 Avlssvin 289 8 Verpehøner 29778 6 Hester 86 11 Norges landbrukshøgskole Senter for husdyrforsøk står for en stor andel av denne husdyrbestanden. Vær oppmerksom på at tallene varierer en del avhengig av telledato. Antall husdyr NLH år 2000 Hester: 5 Storfe: 388 Sauer: 206 Geiter: 106 Griser: 356 Fjørfe: 5913 Pelsdyr 262 Side 13 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 Til sammen 25 gardsbruk har husdyr. I tillegg til NLH er det for tiden bare en melkeprodusent i Ås. Antall storfe i Ås kommune 1907-1999 5000 4000 3000 2000 1000 0 1907 1917 1929 1939 1949 1959 1969 1979 1989 1999 Figur 6.. Historisk utvikling av antallet storfe i Ås kommune. Kilde: Landbrukstellingene 1907-1999. Det er nå som slutt på å bruke beitedyr i utmark, og eldre beiter er lite utnyttet. Dette medfører gjengroing og store endringer i kulturlandskapet. Side 14 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Skogbruket Produksjonspotensialet i skogen er høyt på grunn av mye god skogsmark. Ut fra områdetakst i 1992 er det beregnet at tilveksten i skogen pr. år er 19.000 m 3. Stående kubikkmasse i skogen i 1992 er beregnet til 466.000 m 3. Det er beregnet et kvantum for årlig hogst, 19.300 m³, som skal innebære at avvirkningen ikke må reduseres i framtiden (balansekvantum). Korrigert for råte, topp, miljøhensyn i skogen m.v. (20%) skulle dette kvantum grovt regnet ligge på ca. 15.500 m 3 salgsvirke pr. år. Gjennomsnittlig er det på 1990-tallet avvirket 22.500 m³ virke for salg, og omlag 1.500 m³ "salgsvirke" for andre formål, til sammen 24.000 m³ salgsvirke pr. år. Det er mao. en klar overavvirkning i forhold til balansekvantum. Vilt Det felles årlig ca 20-25 elg og ca 140 rådyr i Ås.I svært liten grad blir jakt eller jaktutbytte i Ås solgt, og det er ikke beregnet økonomisk verdi. Som et utgangspunkt kan man regne en kjøttpris på kr 100 per kg og en salgsverdi på i størrelsesorden ½ million kroner. Samlet verdiskaping Bøndene i Ås utfører 127 årsverk i landbruket i følge Landbrukstellingene. I tillegg kommer sysselsetting skapt av landbruket som bl.a. transport, byggevirksomhet, verksteder, salg, veiledning og omsetningsarbeid m.m. De direkte og indirekte virkningene av landbruket betyr at det anslagsvis også skapes 200 årsverk i andre sektorer som ringvirkninger. Ås er i en spesiell situasjon ved at betydelige nasjonale, landbrukstilknyttede virksomheter innen forskning, forvaltning og rådgiving har tilhold i kommunen. Landbruksorganisasjoner som Felleskjøpet og Tine holder også til her med avdelinger. Tabell 8. Antall årsverk og driftsenheter i Follolandbruket. Statistisk sentralbyrå Driftsenheter i alt Antall årsverk utført i landbruket 1989 1999 1999 Vestby 212 146 143 Ski 229 148 136 Ås 188 129 127 Frogn 116 73 72 Nesodden 53 32 30 Oppegård 12 7 6 Sum 810 535 514 Brutto salgsverdi av landbruksproduksjon i Ås er beregnet til ca. 50 mill. kroner hvert år. I tillegg kommer inntekter fra næringer tilknyttet landbruket, samt verdier som vanskelig kan tallfestes. Dette er f.eks. verdien av utmark og landskap i forbindelse med friluftsliv, rekreasjon og sport, verdien av skogen som klimaregulator. Produksjonstilskuddene utgjør en del av landbrukets inntekt gjennom jordbruksavtalen. I Ås står tilskuddene for ca 15% av inntektene til landbruket. Side 15 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 Tabell 9. Ett års produksjon og verdi av landbruket i Ås. Omtrentlig beregning Korn 15.000 tonn kr. 30.000 000 Oljevekster 180.000 kg kr. 800.000,- Engfrø 31.000 kg kr. 630.000,- Potet 680.000 kg kr. 1.300.000,- Grønnsaker og rotvekster 960.000 kg kr. 3.800.000,- Bær 17.000 kg kr. 260.000,- Melk 77.000 liter kr. 230.000,- Storfekjøtt 45.500 kg kr. 1.700.000,- Svinekjøtt 170.000 kg kr. 4.100.000,- Egg 570.000 kg kr. 6.000.000,- Sum brutto produktverdi jordbruk ca kr. 50.000.000 Tømmer og ved 23.000 m3 kr. 8.000.000,- Førstehåndsverdi fra landbruket ca kr. 58.000.000 Sum produksjonstilskudd kr. 8.500.000,- Sum bruttoinntekt i landbruket kr. 66.500.000 Kilde: Produksjonstilskudd feb. og aug. 1998, skogavgiftsregnskapet og opplysninger direkte fra produsent. Kilde: Søknader om produksjonstilskudd. NLH er ikke med i statistikken. (NLH har samlet melkekvote på 830 000 kg). Det finnes noe produksjon i tillegg til det som er nevnt i tabellen: planteskole, gartneri og veksthus, salg av grovfôr. Brottoinntekten fra det samlede landbruket i Ås representerer kanskje en beskjeden sum i den totale økonomien. Likevel er det viktig å minne om at matproduksjon er grunnleggende. Med dagens kosthold i Norge er det behov for ca 4 dekar dyrka jord per person til matkorn, poteter, grønnsaker og fôr til produksjon av kjøtt, melk og egg. Jordbruksarealet i Ås dekker dermed behovet for 10 000 mennesker. Ved et mer vegetabilt kosthold kan vi imidlertid mette et langt større antall munner. I vårt område kan det dyrkes korn til mat. De ca 8000 tonn hvete som dyrkes i Ås representerer matforsyning til kanskje 20 000 mennesker. Dette er et viktig moment i vår nasjonale beredskapspolitikk. Avlingsnivå Vi har pekt på at det er gode forutsetninger for å drive landbruk i Ås. For å underbygge dette vises avlingsstatistikk for kornarten bygg. Avlingene i Ås ligger betydelig over landsgjennomsnittet. For hvete ligger avlingene betydelig høyere enn for bygg. Gjennomsnittsavlingene i Ås ligger mellom 500 og 600 kg per dekar. Side 16 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Tabell 10. Avlinger og arealer av bygg i Ås kommune År Avling, tonn * Areal, dekar Gjennomsnitt, Ås kg/daa Gjennomsnitt, Norge kg/daa ** 2000 2718 6658 408 369 1999 3342 8079 414 353 1998 2422 5200 466 371 1997 2840 6708 423 380 1996 3473 6954 499 -- * Statens landbruksforvaltning, omsetningskvantum **Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen for jordbruket. NILF 2001 Statistikk fra NLH Senter for husdyrforsøk (gårdsbruket) ved NLH har registreringer av avlinger både i konvensjonell og i økologisk drift. Tabell 11. Bruken av arealet og avling per dekar i konvensjonell drift: 2000 Areal, daa Avling, kg TS Korn* Hvete 135 562 Havre 126 627 Bygg 217 470 Halm 280 155 Grønnfórvekster og lignende Grønnfór 126 371 2. høsting raigras e. grønnfôr 126 175 Eng 772 1015 *For korn er avlingen oppgitt i kg. Side 17 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 Tabell 12. Bruken av arealet og avling per dekar i økologisk drift: 2000 1999 Areal, daa Avling, kg TS Areal, daa Avling, kg TS Kløvereng 72 758 75 662 Grønnfór, gjenlegg med bygg/ert som dekkvekst 24 340 25 254 Breisådd fórraps/raigras 25 423 23 374 Bygg til modning med raigras/ kvitkløver undersådd * 28 429 26 375 Beite 60 60 *For korn er avlingen oppgitt i kg. Avlingene er høyere i konvensjonell enn i økologisk drift, men vekstskifte og driftsmåten er forskjellige, og kan ikke sammenliknes direkte. Det er et politisk mål å øke omfanget av økologisk landbruk. Erfaringene fra NLH er av stor verdi også i lokal sammenheng for interesserte bønder og for landbruksforvaltningen. LANDBRUK SOM NÆRING Jordbruk Jordbruket i Ås har gjennomgått store endringer i løpet av de siste ti-årene. Den store endringen er kommet ved at arealbruken er endret fra i hovedsak å bli brukt til allsidig produksjon til i hovedsak å bli brukt til kornproduksjon. I perioden har det også skjedd en betydelig teknologisk utvikling, og bøndene har tatt moderne teknologi. Mekaniseringen har bidratt til at arbeidsomfanget i medgått time pr. produsert enhet er gått ned. Næringen har parallelt med denne utviklingen fått et stadig mindre behov for manuell arbeidskraft. Når da Ås kommune ligger inntil Norges største arbeidsmarked har dette ført til at mange brukere etter hvert har arbeid utenfor bruket. En samlet landbruksnæring har utarbeidet en håndbok for kvalitetssystem i landbruket, kalt KSL. Kvalitetssystemet skal være et godt hjelpemiddel for mer målrettet planlegging, analyse og rådgivning, og dermed bedre produksjon og økonomi. Revisjon eller gjennomgang av systemet gjøres av den enkelte bruker, gjerne i samarbeid med andre, som landbrukskontoret i kommunen. Det rent produksjonstekniske rådgivningsarbeidet er i all hovedsak overtatt av bøndenes egne organisasjoner, som meieri, slakteri, forsøksring. Follo Forsøksring er en viktig samarbeidspartner for landbrukskontoret i forbindelse med tiltak innen jord- og plantekultur. Den kommunale landbruksforvaltningen skal medvirke til å samordne det totale private og offentlige rådgivningstilbudet. Denne rådgivning skal være en pådriver for å få til utvikling framover, men Side 18 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 rådgivningen må ta høyde for de sterke økonomiske/markedsmessige rammebetingelser landbruket er styrt av. UTFORDRING Jordbruksnæringen må gi best mulig verdiskapning og sysselsetting gjennom aktiv drift. Produktene må dyrkes etter norske kriterier i forhold til bærekraft og renhet og tilpasses nasjonal landbrukspolitikk og markedsmessig etterspørsel. Skogbruk Skog er en langsiktig produksjon, der en først høster 60-120 år etter anlegg av ny skog. Innsats og investeringer som gjøres i ungskog gir uttelling for senere generasjoner. Bærekraftstankegangen må derfor stå sentralt i skogbruket. Det aller meste av skogen i Ås har høy produksjon og er relativt lett tilgjengelig. Eiendomsstrukturen er dominert av relativt små privateide gårdsskoger. Kommunens utmarksareal er, i norsk sammenheng, svært lite sett i forhold til befolkningstettheten. Dette gjør at det foregår en aktiv flerbruk i de fleste skogsområder i kommunen. En stor del av skogen i kommunen har i de siste 10-årene blitt hogstmoden. På 90-tallet ble det hogd nær 50% mer enn beregnet balansekvantum. Gammel skog på grunn med høy bonitet kan representere en spredningsfare med hensyn på insekt- og råteskader. Ut fra skogfaglige hensyn må en dermed påregne en fortsatt høy avvirkning av gammelskog på råteutsatt grunn. Sett i et miljø-og flerbruksperspektiv gir situasjonen et monotont skogsbilde, der potensialet for konflikter er høyt i tider med stor avvirkning og tett reetablering. I et langsiktig perspektiv bør det være et mål å bidra til et aldersmessig mer sammensatt skogbilde i kommunen. Det er således ingen grunn til å forsere hogst på grunn som i liten grad er råteutsatt. Videre kan satsing på forskjellige treslag bidra. I den foreliggende situasjon er det vesentlig at man ved avvirkning og reetablering søker å dempe de negative virkningene av en ganske massiv hogst av gammelskog - både når det gjelder visuell demping av flate-inntrykk, biologiske samt kulturhistoriske hensyn og kanskje særlig når det gjelder allmennhetens tilvante ferdselsårer. Tilroting av stier og løyper har ført til irritasjon blant turfolket. Uklare stiføringer gjennom eller forbi foryngelsesfelt og tilplanting av traseer uten at alternativer tilrettelegges gir lett problemer for foryngelsen. Skogeieren har ansvar for at foryngelsen er av tilfredsstillende tetthet innen noen år etter avvirkning, og at skogressursene blir ivaretatt. Dette blir i hovedregelen sørget godt for i Ås, men i en del tilfeller blir foryngelsestiltak og ungskogpleie forsømt. Jord- og klimaforhold gjør satsing på produksjon av kvalitetsvirke av løvtrær særlig aktuelt i kommunen. Markedet for slikt virke er større enn tilgangen på norsk kvalitetsvirke, og antas å øke ytterligere. Det ser ut til at arbeidet med løvtreproduksjon kan gi god avkastning. Særlig lønnsomt antas det å satse på løvtreslag isteden for gran på steder med høy bonitet og mye rotråte, fordi problemet kan overføres fra en grangenerasjon til neste. Andre argumenter for større satsing på løvtrær i Ås er bl.a. lauvtrærnes jordforbedrende effekter og hensyn til landskapsestetikk og dyreliv, redusert skogbrannfare samt at visse løvtreslag kan trives på vannrik mark og dermed redusere behovet for grøfting. Side 19 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 Viken skogeierforening besørger gjennom skogsmaskinentreprenører det meste av avvirkningen i Ås og er den desidert største tømmerkjøperen i distriktet. Skogeierforeningen har ISO-sertifisert sin virksomhet i forhold til flerbruksinteresser, og har tatt i bruk de standarder som prosjektet Levende Skog er kommet fram til. Levende Skog var et fellesprosjekt hvor offentlig skogforvaltning, skogeierorganisasjoner, treforedlingssiden, naturvernorganisasjoner og friluftsorganisasjoner sto bak. Det ble utarbeidet en rekke felles standarder for et bærekraftig skogbruk. Landbruksmyndighetene må drive et aktivt informasjonsarbeid rundt dette - såvel overfor skogeiere, de som utfører skogsarbeidene som overfor allmennheten. Målet må være en skogsbruksnæring som drives med en sunn økonomi samtidig som den ivaretar hensynet til miljøkvaliteter og rekreasjon. Tiltakene for å fremme et næringsmessig og bærekraftig skogbruk gjennomføres etter standarder utarbeidet av prosjektet Levende Skog og forskrifter som gjelder for ulike arbeider og områder. I enkelte tilfeller bør man søke å bevare skogens klimatiske og estetiske skjermvirkning mot bebyggelse, veger og andre naboområder. Via rådgiving og planlegging bør skogen kunne skjøttes og avvirkes for å tilfredsstille slike behov. I noen tilfeller bør en kunne regulere arealbruken for slike formål og eventuelt gi erstatning. Hensynet til miljø og andre brukere av skogen tilsier en svært restriktiv holdning til sprøyting av skog i kommunen. Den store tettheten av kulturminner tilsier stor forsiktighet ved bruk av markberedning og for øvrig kjøring med tunge maskiner i områder hvor det er registrert eller med stor sannsynlighet finnes kulturminner. UTFORDRING Skogbruk som næring må gi best mulig avkastning gjennom aktiv drift, samt følge Levende Skogs standarder for et miljøvennlig skogbruk. Side 20 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Landbrukets produksjonsarealer BAKGRUNN Landbrukets produksjonsarealer i Ås er under press fra ulike utbyggingsformål. På den annen side kan ikke et dekar som bygges ned i Ås lett erstattes av et tilsvarende areal et annet sted. Dominerende deler av jordbruksområdet i Ås er blant de beste produksjonsarealene i landet. De dyrka eller dyrkbare arealene i dette området kan benyttes til matkornproduksjon. Det er igjort en verdivurdering av landbruksarealene i kommunen (se vedlegg 1), med en inndeling i tre klasser. Klassen med høyest verdi består av de beste jordbruksarealene ("egnet for korndyrking" jfr. NIJOS-temakart "egnethetskart") og de arealene som kan opparbeides til "lettbrukt dyrkajord" jfr. markslagskart (i all hovedsak skogsmark med høy bonitet). Mellomklassen består i hovedsak av resten av den fulldyrka jorda og skog av høy bonitet. Det er en klar utfordring at verdivurderingskartet tas i bruk av alle saksbehandlere i kommunen og for øvrig, og i alle plansammenhenger. De høyest vurderte arealer bør forbeholdes landbruksdrift. Det bør tilsvarende vises en restriktiv holdning ved omdisponering også av lavere rangerte arealer dersom omdisponering virker negativt på arrondering, kulturlandskap, kulturminner, aktivitetsmuligheter og opplevelser for allmennheten. UTFORDRINGER Kommunen må gjennomføre en arealforvaltning i Ås slik at dyrket og dyrkbar mark og de mest produktive skogarealer bevares som landbruksarealer. Nye næringer tilknyttet landbruket / Tilleggsnæringer Utviklingen innenfor det tradisjonelle landbruket er i stor grad påvirket av eksterne forhold og sterkt konkurranseutsatt. Det settes stadig større krav til rasjonalisering og effektivisering av driften. For å møte disse utfordringene er det i dag et nasjonalt landbrukspolitisk mål å støtte økonomisk opp om etablering av nye næringer knyttet til gårdsdriften. Dette er gjort gjennom tilskuddsordninger bevilget over jordbruksavtalen og rettet mot bygdeutviklingstiltak for å fremme næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket. Bygdeutviklingsfondet er det sterkeste enkeltstående økonomiske virkemiddel for utvikling både i tradisjonelt og til nyetableringer med tilknytting til landbruket. Landbrukskontoret i Follo i samarbeid med Etablerersenterene i Akershus tilbyr faglig og økonomisk veiledning til hver enkelt som planlegger å starte med ny næring. Dette arbeidet må stimuleres og utvikles. Nærheten til et stort marked åpner også mulighet for annen virksomhet. Dette kan dreie seg om «produksjon» av opplevelser, tilrettelegging for allmenn ferdsel osv.. I løpet av de siste årene er det flere som har søkt om etableringstilskudd til nye næringer som : gårdsturisme gårdsbutikk m/gårdsmeieri villmarks Camp salg av brukskunst/antikviteter innendørs golf Side 21 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 gårdssag juletreproduksjon UTFORDRINGER Kommunens utfordring er å legge forholdene best mulig til rette for de som tenker utradisjonelt og vil satse alternativt i nye næringer. Målet må primært være økt lønnsomhet basert på gårdens samlede ressurser. Golf I et nasjonalt perspektiv er det viktig å legge særlig vekt på å unngå etablering av golfbaner på jordbruksarealer som ut fra klima og jordkvalitet er egnet til matkornproduksjon. Det er et landbrukspolitisk mål å ha et aktivt landbruk i hele landet og det er derfor viktig i et regionalt perspektiv å prioritere de mest produktive arealene til jordbruksdrift. Derfor er det i regional sammenheng uheldig å lokalisere golfbaner på jordbruksarealer i drift med høy jordkvalitet og i de beste klimasonene. Dersom golfbaner skal etableres på dyrka og dyrkbare arealer, er det sentralt hvilke inngrep som gjøres i planområdet. Mulighetene for å bruke arealene til framtidig jordbruksproduksjon avhenger av hvordan disse inngrepene lokaliseres og utformes. Det vil teknisk sett være mulig å tilbakeføre store deler av en golfbane til landbruk. På arealer hvor det er gjort større inngrep og foretatt betydelige investeringer, vil tilbakeføring imidlertid være lite sannsynlig bortsett fra i krisesituasjoner. De inngrep som foretas på dyrka og dyrkbare arealer må følgelig gjennomføres med tanke på at det skal være mulig å bruke arealene til jordbruksproduksjon ikke bare i en krisesituasjon, men også hvis driften av golfbanen opphører av andre årsaker. Lokalisering av golfbaner skal behandles som kommuneplansak fordi det omfatter langt flere saksområder enn de som ligger under landbruksforvaltningen. LANDBRUKETS MILJØUTFORDRINGER Landbrukskontoret deltar direkte eller indirekte i mange saker som har å gjøre med naturforvaltning i kommunene. Forvaltningen av jord- og skogbruksforskrifter og kontakten med bøndene fungerer godt som et Follo-samarbeid. I forbindelse med miljøtiltak i landbruket er det også nødvendig å forholde seg til en rekke andre lover, forskrifter og delplaner fra andre sektorer. En styrking av Follo-samarbeidet innen miljø- og naturforvaltning er ønskelig. Listen viser emner hvor det har vært samarbeid mellom to eller flere kommuner. Vilt- og fiskeforvaltning Friluftsliv Næringsutvikling, bygdeutvikling Vannmiljøplaner Sektorplaner for landbruk Miljøvern generelt knyttet til jordbruk og skogbruk, tiltak i kulturlandskapet, biologisk mangfold, kulturminner. Kommuneplaner, tiltak i LNF-områder, golf, Utnyttelse av kartdata og GIS (geografisk informasjonssystem). Side 22 av 31

Kommunedelplan for landbruket i Ås april 2002 Kulturlandskap - kulturvern - kulturminner Kulturlandskapet kan defineres som alt landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet. Ås har vært jordbruk i omtrent 5000 år. Kulturlandskapet er i stadig forandring. Dette skjer gjennom skjøtsel av landskapet, gjennom endring i bruken av landskapet og gjennom tilføring av nye elementer i form av bygninger, anlegg og andre tiltak. Landbruket forvalter det meste av arealene, og dermed kulturlandskapet. Å kombinere aktiv landbruksdrift med vern av kulturlandskap er et ansvar for både bønder og myndigheter. I Ås er gårdstunene med sin bebyggelse karakteristiske landemerker i landskapet. Med endrede driftsformer står vi i fare for å miste vesentlige verdier. Låvene er i mange tilfelle ute av drift, de kan være forfalne eller revet. Det må legges større vekt på å formidle kunnskap om forvaltning og vedlikehold av bygninger og byggeskikk, å formidle etterspørsel etter ny bruk av slike lokaler (utleie til lager, utlån til lager for ideelle organisasjoner osv.) og å skape gode behandlingsrutiner for bygningsmessig endring og formell behandling av slik endret bruk. Et kulturlandskap vil alltid være i endring. Dette vil også gjelde bygningsmassen. Like fullt bør søke å ta vare på spesielt verdifulle elementer. Husmannsplassene er i ferd med å bli borte fra kommunens kulturlandskap. Man bør konstruktivt søke å bidra til at de siste eksemplene blir opprettholdt. Som del av dette bør kommunen vurdere å erverve en eller flere husmannsstuer og organisere ivaretagelse av bebyggelse og omgivelsene til stua. Ås kommune har utarbeidet egen kommunedelplan for kulturminner. Denne inneholder en omfattende registrering av faste fornminner og nyere tids kulturminner, både hentet fra offentlige registre (registrerte fornminner og bygninger i SEFRAK-registeret) samt lokale opptegnelser. Ut over disse registrerte forekomstene vet man av erfaring at det finnes et stort antall som ikke er registrert. Særlig gjelder dette på gammel kulturjord, langs vassdrag og i bestemte høydelag (steinalderminner). Vesentlige verdifulle elementer til kulturlandskapet utgjøres også av ikke synlige fenomener: Stedsnavn, historier, myter og kunnskaper om driftsformer er i liten grad registrert og i høyeste grad truet. Den offentlig registrerte informasjon er via kulturminneplanen formidlet lokalt. Grunneiere og andre med tilknytning til landbruket sitter imidlertid med grunnleggende kulturkunnskap som et aktivt vern vil være helt avhengig av. På samme måte sitter mennesker i lokalmiljøet også med slik kunnskap. I enkelte uheldige tilfeller (blant annet ved hogst) har kulturminner unødvendig blitt skadet på grunn av at slik kunnskap ikke har nådd fram til grunneieren eller til den som utførte arbeidet. Landbruksdepartementet har en rekke økonomiske, administrative og juridiske virkemidler som skal sikre hensyn til verdiene i kulturlandskapet i landbruket. Det viktigste økonomiske virkemidlet er areal- og kulturlandskapstillegget. For å motta dette tilskuddet settes det konkrete krav til jordbruksdriften slik at det tas hensyn til plante- og dyreliv og viktige elementer i landskapet. Videre har landbruksdepartementet en tilskuddsordning (Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - STILK) som skal bidra til vedlikehold og utvikling av landbrukets kulturlandskap som et miljøgode for allmennheten, der dette ikke kan påregnes ved vanlig Side 23 av 31

Landbruksplan for Ås 2001 landbruksdrift. I tillegg gir miljøverndepartementet tilskudd til formål for å bevare biologisk mangfold i kulturlandskapet. At STILK-søknadene fra 2000 avgjøres i kommunene medfører et betydelig ansvar lokalt for utviklingen av kulturlandskapet. Samarbeid og dialog mellom kommunen og landbruksnæringen er viktige stikkord her. Informasjon og samarbeid er viktig i arbeidet med kulturlandskap. Til alle bønder i Ås gir landbrukskontoret årlig en skriftlig informasjon om aktuelle støtteordninger til tiltak i landbrukets kulturlandskap. Samarbeid mellom kommunale etater og kontakt med landbruksnæringen er viktig om kunnskapsnivået om kulturlandskap og kulturminner skal økes i kommunen. Det er i dag ikke et formelt samarbeid mellom kommunen og landbruksnæringen. Ønske og behov for et slikt samarbeid bør avklares. UTFORDRINGER Kommunens utfordring er å legge forholdene best mulig til rette for å sikre og utvikle kulturlandskap, kulturminner og opplevelseskvaliteter. Det store flertall av kulturminnene er i privat eie. Selv om enkelte kulturminner har et sterkt lovmessig vern, krever det ofte stor påpasselighet og ofte ikke liten innsats fra grunneiere og andre idealistiske personer eller organisasjoner for å bevare, rekonstruere eller tilrettelegge kulturminner. Kommunen og vernemyndighetene har sterke negative virkemidler, men små midler for positiv innsats i denne sammenheng. Det er en utfordring å koordinere forskjellige aktører for å oppnå best mulig resultater på billigst og enklest mulig måte. I prosessene rundt tildeling av STILK-midler må landbruksforvaltningen stå sentralt i slik prosessutforming. Man bør ha ambisjoner om å få til rutiner i dette arbeidet, som også kan anvendes positivt i dette kulturarbeidet generelt. Landbruksmyndighetene må sørge for at informasjonen i Kulturminneplan for Ås aktivt og konstruktivt anvendes ved tiltak i landbruket, men også ha som ambisjon å bringe annen kompetanse om temaet sammen med sikte på å unngå unødvendige konflikter. Landbruksmyndighetene bør bidra til at arbeidet med kulturminner og kulturlandskap i kommunen utvikles til å fremme konstruktive innspill og fra grunneiere og andre. Ved rulleringen av Kulturminneplan for Ås må Landbruksforvaltningen medvirke til at tiltaksdelen utformes med tanke på konstruktivt samarbeid mellom grunneiere, andre interessenter og det offentlige. Herunder må virkemidler og rutiner tilpasses bruk av tilskuddsordningene i landbruket. En påpekt interessant videreutvikling av Kulturminneplanen for Ås vil være å føye til stedsnavn og annen språklig kulturinformasjon. Mye av denne informasjonen er det bare folk som er eller har vært engasjert i landbruket som sitter med slik kunnskap. Et registreringsprosjekt kan aktivisere skoler, historielag, ungdomsorganisasjoner osv., men må uansett gjøres i nært samarbeid med landbrukets folk. Side 24 av 31