BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi

LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 16/13 BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi 1. Fagorganisering og LOs andel 2. Litt om enkeltlands økonomi og politikk 3. Arbeidsløsheten i Norden 4. Ungdom Nordisk LO-økonommøte Helsingør, 18. desember 2013

1. FAGORGANISERING OG LOs ANDEL En ofte oversett, men avgjørende pilar i den nordiske modellen er et velorganisert arbeidsliv med brede koordinerende organisasjoner. 1 De nordiske land, og særlig Danmark, Finland, Island og Sverige, har lenge vært de landene med høyest organisasjonsgrad på arbeidstakersiden. Organisasjonsgraden i Danmark, Finland, Sverige og Norge er omtrent den samme i offentlig sektor (80-86 prosent i 2008), mens det er store variasjoner både i organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i privat sektor. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sverige Kilde: Fafo (K. Nergaard). *Tall fra 2007 2012 Tariffavtaledekning og organisasjonsgrad i privat sektor* Finland (ekskl. allm.gjøring) Finland (inkl. allm.gjøring) Danmark Tariffavtaledekning Organisasjonsgrad Norge En viktig forklaring på en organisasjonsgrad som over tid har ligget 40-50 prosentpoeng høyere enn de fleste andre europeiske land, er ordningen der arbeidsledighetstrygden utbetales fra såkalte arbeidsledighetskasser (a-kasser), administrert av fagforbundene innen den enkelte bransje eller det enkelte yrke. Organisasjonsgraden har imidlertid sunket i Norden de siste årene, og i særlig stor grad i Finland og Sverige. Samtidig har LO-andelen av de fagorganiserte gått ned. Det er altså en dobbel negativ effekt for LO-ene. Andelen LOorganiserte av alle organiserte ligger for 2012 på 45 prosent i Sverige, 50 prosent i Norge, 49 prosent i Danmark og 48 prosent i Finland (2009). 1 Se Jon Erik Dølvik: Grunnpilarene i de nordiske modellene (NordMod2030 - Fafo 2013). 2

Endring i total organisasjonsgrad og andelen av de fagorganiserte som tilhører et LO-forbund (pst-poeng) 1995-2005 Fra 2005-nyeste i 2012 Sverige Total organisasjonsgrad -7-8 LOs andel -6-6 Norge Total organisasjonsgrad -3-2 LOs andel -2-2 Danmark Total organisasjonsgrad -1-2 LOs andel -5-11 Finland Total organisasjonsgrad -9-1 LOs andel -4-2 Kilde: Fafo (K. Nergaard). Endring i prosentenheter. Nyeste tall 2012, unntatt for Finland med tall tom 2009/2010. Tall for Danmark gjelder pr 1. januar påfølgende år. Endringene skjer i særlig stor grad i privat sektor, der andelen LO-organiserte i utgangspunktet er lavest. Hvis vi bare ser på tjenesteytende sektor, kan andelen i privat sektor som er dekket av en tariffavtale inngått med LO i Norge antas å være rundt 18 prosent, tilsvarende tall for Sverige er 26 prosent. I de siste årene har det vært politiske vedtak om endringer i Danmark og Sverige, og dette er en viktig årsak til at organisasjonsgraden har gått betydelig ned i disse landene. Det har blitt en svakere kobling av forholdet mellom a- kassemedlemskap og fagforeningsmedlemskap. I Finland fikk man tidlig i dette tiåret en a-kasse som er uavhengig av arbeidstakerorganisasjonene, og med ganske lave kostnader for medlemmene. I Danmark har de tradisjonelle a-kassene som dekker en bransje eller et yrke gradvis fått konkurranse fra andre typer a-kasser, som også konkurrerer på pris, og som er koblet til fagforbund som i mindre grad opptrer som kollektive aktører i tradisjonell forstand. I Sverige har omleggingen av finansieringen av arbeidsledighetstrygden gjort medlemskap betydelig mer kostbart ikke minst for arbeidstakere i bransjer med høy risiko for arbeidsledighet, og ført til at flere velger å stå utenfor både a- kasse og fagforening (Reinfeldt-regjeringen har annonsert reversering av dette tiltaket). I Norge har ikke denne typen institusjonelle forhold hatt noen betydning, siden norske fagforbund ikke har noen rolle i administrasjonen av arbeidsledighetstrygden. Organisasjonsgraden har likevel gått litt ned i det norske arbeidsmarkedet. Her må forklaringene søkes i andre forhold. 3

LO og de andre. Yrkesaktive i 1000 (Yrkesaktive medlemmer i 1000, selvstendig næringsdrivende unntatt for Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert) 1985 1995 2008 2012 Danmark 1 LO 1 119 1 208 987 895 Andre 581 654 831 928 Finland 2 SAK 911 Andre 767 Norge LO 622 581 622 619 Andre 380 480 576 616 Sverige LO 1 962 1 927 1 422 1 298 Andre 1 386 1 466 1 475 1 526 Island AIS 58 Andre 43 1 1984 og 1994 i stedet for 1985 og 1995, jf. at det telles per 1.1 (tall for 2012 er f.eks. per 1.1. 2013) 2 1994 i stedet for 1995 Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafo-notat 2010:25 og oppdatert per høsten 2013 4

2. LITT OM ENKELTLANDS ØKONOMI OG POLITIKK a) Danmark Kombinasjonen av mer ro i Eurosonen, stigende boligpriser og mindre pessimisme bidrar nå til at utsiktene for dansk økonomi er under bedring. Det ventes nå en vekst på 2 pst i 2014 og 2015, etter nær nullvekst de to foregående år. Både eksport og hjemlig utvikling bidrar til endringen. Arbeidsledigheten i Danmark var i underkant av 4 pst. årene før 2009. Nå har ledigheten lagt seg på rundt 8 pst. Dette skyldes en vedvarende svak økonomisk utvikling under og etter finanskrisen i Europa. BNP er fortsatt klart under i 2008-nivå. Regjeringen som kom til makten i 2011 ønsket å stimulere etterspørselen særlig gjennom offentlige investeringer. Den antok også at fremskyndete pensjonsutbetalinger skulle bidra. Dette har foregått gjennom en planlagt utfasing av etterlønnsordningen, som liknet på AFP-ordningen, med pensjon fra fylte 60 år. Reformen ga mer uttak av pensjonsoppsparing. Men det meste ble spart uten å gi noe ekstra forbruk og annen etterspørsel. I offentlig sektor har aktiviteten vært holdt tilbake som følge av innstrammende regler for kommunene under den forrige regjering. Det har bidratt til, fall i den offentlige sysselsettingen; noe som nå kan avløses av en svak vekst. Stagnasjonen i økonomien har gjort at statsfinansene er svekket, men ett hvert fremstår nå Danmark med en av de mest solide statsøkonomier i Europa. EUs krav til landenes budsjetter har vært brukt som begrunnelse for ikke å gi mer kraftfulle stimulanser direkte over budsjettet. Det ville gitt mer fart i økonomien. b) Finland Finland ligger i likhet med Danmark klart under BNP-nivået fra 2008; og med nedgang de to siste år, etter ganske bra vekst i 2010 og 2011. Som vist på side 9, har Finland over tid vært landet i Norden med lavest sysselsettingsandel og høyest arbeidsløshet, også før finanskrisen. Finsk næringsstruktur har mange likhetstrekk med den svenske, og landet har blitt særlig hardt rammet av finanskrisen. 5

Det største problemet for finsk økonomi er den kraftig reduserte industriproduksjonen. Dette skyldes særlig en raskt krympende IKT-sektor og vanskeligheter for selskapet Nokia. Mobilprodusenten har etter flere runder med kutt i antall ansatte nå ikke lenger produksjon av mobiltelefoner på finsk jord. Eksporten av elektrisk og optisk utstyr, som utgjør en stor andel av finsk eksport, har minsket med 40 pst siden 2008. Finland har en bredt sammensatt regjering bestående av seks partier fra både høyre- og venstresiden, inkludert sosialdemokratene. Regjeringen har nylig vedtatt å kutte selskapsskatten fra 24 til 20 pst, for å bidra til økonomisk vekst. Regjeringen hevder at skattereformen delvis finansieres ved hjelp av dynamiske effekter beregnede økte inntekter som følge av økt økonomisk aktivitet. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene, og i norsk sammenheng har slik balansering av budsjettet ikke vært praktisert. Finland har igjen etablert brede avtaler om lønnsutvikling og økonomisk politikk. Disse har prioritert konsolidering bl.a gjennom økte pensjonsavgifter framfor bedringer av lønnstakerens kjøpekraft. Finland har dessuten avstått fra å justere viktige skatteregler for pris- og kostnadsutvikling. Det innebærer reelt sett en viss skatteskjerpelse. Også Finland preges av rigid budsjettpolitikk som holder arbeidsløsheten høyere enn landets relativt sterke statsfinanser ellers skulle tilsi. c) Island Landet hadde en kraftig overopphetet økonomi i 2008 og samtidig en forvokst banksektor som kollapset. Sentralbanken hadde forsøkt å bremse økonomien med høye renter. Husholdningene hadde derfor tatt opp mye gjeld i utenlandsk valuta. Den ble tung å bære da islandske kroner falt kraftig i verdi. Offentlig bruttogjeld er nå rundt 130 pst. av BNP, og kombinert med den høye gjelda i husholdningene innebærer dette innstramminger og fall i forbruket. Island har imidlertid raskt gjenreist veksten etter sammenbruddet. Fallet i verdien til den islandske krona ga gode vilkår for eksporten og bidro til å begrense importen. Island har en positiv handelsbalanse. Dette har vært viktig for økonomisk aktivitet og økonomisk balanse i en ellers vanskelig periode for islandsk økonomi. Partiene som styrte før krisa kom tilbake i regjeringsposisjon i april 2013. Deres viktigste løfter til velgerne var at de vil gi gjeldslettelser for boliglån, stoppe forhandlingene om EU-medlemskap og skattelettelser kombinert med fortsatt overskudd på statsbudsjettet. 6

Planen for gjeldslettelser ble lansert i desember 2013, og beregnes å summeres til om lag 8 mrd. norske kroner i løpet av 4-5 år. Planen møter sterk kritikk fra blant annet LO på Island (ASI), blant annet pga. fordelingsvirkningen til fordel for de som har mest fra før. Islands økonomi anslås å vokse med 2 ¼ pst. i 2014. Veksten begrenses av at myndighetene fører en stram økonomisk politikk av hensyn til gjeldsnivået, eksporten av fisk og aluminium begrenses av kapasiteten og privat forbruk vokser svakt. Det ventes imidlertid at næringslivsinvesteringene vil ta seg kraftig opp i 2014 og stimulere resten av økonomien. Arbeidsledigheten var på knapt 6 pst. i 2012, men er på vei nedover og antas å bli 4 ¾ pst. i 2014. d) Sverige Det høyet nivået på arbeidsløsheten har vedvart på ca 8 pst både i 2012 og 2013.Antallet sysselsatte har økt de siste årene, etter det sterke fallet i 2009. Selv med sterk øking de to neste årene, antas det at ledigheten ikke vil gå ned, og at sysselsettingsandelen i befolkningen fortsatt vil ligge under nivået fra før finanskrisen. Situasjonen på det svenske arbeidsmarkedet har sammenheng med den svake veksten i BNP, som i særlig grad skyldes den svake utviklingen i eurolandene. Den økonomiske veksten anslås til knappe 1 pst. i 2013, men det forventes at denne vil ta seg noe opp i 2014 og 2015. Sverige følger også en finanspolitisk regel om et gjennomsnittlig overskudd på statsbudsjettet tilsvarende 1 pst av BNP. Kombinasjonen av denne regelen og de omfattende skattereduksjonene har innskrenket handlingsrommet og redusert muligheten for å drive en politikk som øker etterspørselen og sysselsettingen. 7

3. ARBEIDSLØSHETEN I NORDEN Arbeidsledigheten vil stå i fokus i lang tid fremover. De siste OECD-data gjengitt i den etterfølgende figur viser at de nordiske land før finanskrisen startet på ulike nivåer for arbeidsløsheten, og at den har utviklet seg noe ulikt siden 2006. 14 12 10 8 6 4 2 Sverige Arbeidsløshet i pst. av arbeidsstyrken. 2006-2013 Euroområdet Finland Danmark Island Norge 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013* Kilde: OECD Economic Outlook 94 Hittil i år har arbeidsløsheten i de nordiske landene vært relativt stabil, men på et høyere nivå enn før finanskrisen. Bildet fremover fremstår som usikkert, blant annet som følge av en uløst Euro-krise. Tallene som uttrykker arbeidsløshetsnivået kan lett undervurdere omfanget av den reelle ledigheten, særlig i dårlige tider. Dårlige utsikter for å få jobb medfører at flere unnlater å søke jobb, og vil dermed ikke regnes med i ledighetsstatistikken. En annen indikator for situasjonen på arbeidsmarkedet er hvor stor andel som er jobb. Da tallfester man indirekte også det motsatte: hvor stor andel som ikke er i arbeid enten de telles som ledige arbeidssøkere eller ikke. Andelen sysselsatte er fortsatt høyere i Norden enn i andre land, men finanskrisen medvirket til at nivået fikk en knekk nedover. 8

90 Sysselsettingsnivå (Sysselsatte i pst. av befolkning 15-64 år) 85 80 75 70 65 Danmark Sverige Euroområdet Island Finland Norge 60 * gj.sn. 1.- 3.kv. 2013 Kilde: OECD 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013* En viktig årsak til relativt sterke negative utslag i arbeidsmarkedet under finanskrisa var at produksjonsnedgangen var sterk i de nordiske land (med unntak av Norge). Da veksten kom tilbake var den også noe sterkere i Norden (bortsett fra Danmark) enn i Euroområdet. Økonomisk vekst pst. endringer i BNP 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013* 2014* 2015* Danmark 3,4 1,6-0,8-5,7 1,4 1,1-0,4 0,3 1,6 1,9 Finland 4,4 5,3 0,3-8,5 3,4 2,7-0,8-1,0 1,3 1,9 Island 4,7 6,0 1,2-6,6-4,1 2,7 1,4 1,8 2,7 2,8 Norge f.l. 4,8 5,3 1,5-1,6 1,7 2,6 3,4 1,8 2,1 2,5 Sverige 4,6 3,4-0,8-5,0 6,3 3,0 1,3 0,7 2,3 3,0 Euroområdet 3,4 3,0 0,2-4,4 1,9 1,6-0,6-0,4 1,0 1,6 Kilde: OECD Economic Outlook nr. 94. SSB for Fastlands Norge, des.2013. 9

4. UNGDOM Ungdomsledigheten har blitt et særlig problem i årene etter at finanskrisen inntraff. Det er ikke uvanlig at ungdom rammes særlig hardt i en økonomisk nedgangsperiode. Det er vanskelig å entre arbeidsmarkedet når det er få utlyste stillinger. Unge mister oftere jobben i en nedgangsperiode, blant annet på grunn av ansiennitetsregler. Ungdom er overrepresentert i midlertidige jobber, og jobber oftere i konjunkturutsatte næringer. 30 25 Arbeidsløshet blant ungdom (15-24 år) i pst. av arbeidsstyrken 2006-2013* Sverige Euroområdet 20 15 10 5 Island Norge Finland Danmark 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013* * gj.sn. jan.- okt. 2013 Kilde: Eurostat Tall for ungdomsledigheten gir imidlertid ikke en dekkende beskrivelse av hvordan ungdoms tilknytning til arbeidsmarkedet har utviklet seg gjennom den økonomiske krisa, og gir heller ikke et fullgodt bilde av forskjeller mellom landene. Ledighet angis nemlig vanligvis i prosent av arbeidsstyrken, og det er store variasjoner i hvor stor andel av de unge som er en del av arbeidsstyrken. Ungdom (15-24 år) utenfor arbeidsstyrken i pst. av befolkningen. 2006-2013* 60 50 Sverige Euroområdet Finland 40 30 20 Norge Island Danmark 10 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013* * gj.sn. 1.- 3.kv. 2013 Kilde: Eurostat 10

Figuren over viser andelen unge som hverken regnes som sysselsatt eller som arbeidsledig, og her er det store forskjeller mellom landene. Mange av disse ungdommene er under utdanning. I nedgangstider kan utdanning fungere som en ventil for unge på arbeidsmarkedet er det vanskelig å få jobb kan et velfungerende utdanningssystem sørge for at det likevel er noe inntektsgivende og nyttig å ta seg til. Et godt supplement til ledighetsstatistikken er derfor informasjon om hvor mange ungdommer som hverken er sysselsatt eller under utdanning. Figuren under viser at denne andelen er på et høyere nivå enn før eurokrisen i alle nordiske land bortsett fra Sverige. Ungdom (15-24) år som verken er sysselsatt eller i utdanning (NEETs) 14,0 12,0 Euroområdet 10,0 8,0 Sverige Finland 6,0 4,0 2,0 Danmark Island Norge 0,0 Kilde: Eurostat 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 11

VEDLEGG Yrkesaktive medlemmer i 1000, selvstendig næringsdrivende unntatt. For Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert 1985 1995 2008 2012 Danmark 1 - LO 1119 1208 987 895 - FTF 309 332 358 349 - AC 74 132 133 146 - LH 24 75 80 94 - Ideologisk alternative 13 53 153 229 - Frittstående forøvrig 161 62 107 110 - Lønnstakere og arbeidsledige 2434 2547 2677 2614 Finland 2 - SAK 911 - AKAVA 237 - STTK 530 Lønnstakere og arbeidsledige 2137 Norge - LO 622 581 622 619 - AF 114 190 - YS 117 181 160 162 - Unio 219 235 - Akademikerne 103 121 - Frittstående 149 109 94 98 - Lønnstakere 1772 1882 2328 2411 Sverige - LO 1962 1927 1422 1298 - TCO 1108 1131 958 969 - SCAO 218 299 431 460 - Frittstående 60 36 86 97 - Lønnstakere og arbeidsledige 4079 3950 4420 4574 Island - AIS 58 - BSRB 17 - Andre 26 - Lønnstakere og arbeidsledige 121 1 1984 og 1994 i stedet for 1985 og 1995, jf. at det telles per 1.1 (tall for 2012 er f.eks. per 1.1. 2013) 2 1994 i stedet for 1995 Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafo-notat 2010:25 og oppdatert per høsten 2013 12

Det enkelte land i prosent av Norden samlet 2012 Folketall Sysselsetting BNP ekskl. norsk oljerel. virksomhet BNP inkl. norsk oljerel. virksomhet Norge 19,4 21,0 27,8 31,2 Sverige 36,8 36,2 34,4 32,8 Island 1,2 1,3 0,9 0,9 Finland 20,9 19,7 16,3 15,6 Danmark 21,6 21,9 20,6 19,6 13