Legionella risiko og tiltak for forebygging - Kartlegging av risikoinstallasjoner - Kontrollrutiner - Nytt regelverk hva betyr det? Jens Erik Pettersen Adf Avd. for vannhygiene Teknisk vinteruke 2009 - Storefjell Men først litt om legionellabakteriene hvem de er, hvor farlige de er og hvordan de smitter
Legionellabakterier Ikke sporedannende stavbakterie Minst 45 arter og 68 underarter (serogrupper) L. pneumophila sg. 1, mest kjente årsak til sykdom, men minst 18 arter har vært assosiert med sykdom Finnes naturlig hvorsomhelst h i fuktig miljø (i lavt antall) Legionellabakterier Vokser til masseforekomst under gunstige betingelser i tekniske installasjoner biofilm (slimlag på flater), inne i amøber ved 20-50 ºC Min. temp. for å drepe: 60 ºC Begrenset formering under 20 ºC
Legionellose Samme legionellabakterier kan gi to sykdommer: Legionærsykdom Farlig lungebetennelse Få blir smittet (0,5-1%) Gamle, svake, røykere, menn mest utsatt Stavanger 2001: 26 syke hvorav 7 døde Sarpsborg/Fredrikstad 2005: 103 syke hvorav 10 døde Pontiacfeber Ufarlig, influensalignende Mange blir smittet (>90%) Unge og friske like utsatt tt som gamle og svake Tastahallen jan-07 1 person smittet (78 år) 21 fotballspelarar l smitta av legionella Etter dusjing på Valdervoll har eit 20 tals fotballspelarar blitt smitta av ei mild form for legionella-sjukdom. - Smitten er ikkje farleg for unge friske folk, opplyser kommunelækjar Eyvind Sommerfelt. (onsdag, 16.august 2006 15:53)
140 120 100 80 60 Norge Ukjent Utlandet Totalt 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Insidensrate per 100.000: Trondheim: 3 Resten av landet: 0,6 => Betydelig underrapportering Smittemåter Smitter via aerosoler som pustes ned i lungene + aspirasjon (sengeliggende syke) Smitter ikke mellom mennesker Smitte av dusjen hjemme sannsynligvis mest vanlige årsak til legionærsykdom
Kjøletårn Luftskrubbere Dusjer Boblebad b Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg i Luftede biodammer SMITTEKILDER Legionella Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om miljørettet helsevern Nytt kapittel 3a - erstatter midlertidig forskrift Bassengbadforskriften Nye bestemmelser om legionella Annet lovverk Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven Forebygging g av legionellasmitte en veiledning www.fhi.no/legionellaveileder Erstatter Smittevern 8
Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a Omfatter alle innretninger som kan spre legionellainfiserte aerosoler Varmtvannssystem for flere husstander omfattes, mens varmvannssystem for en husstand omfattes ikke med mindre omgivelsene blir berørt Funksjonskrav Virksomheter skal planlegges, bygges, drives og avvikles slik at innretning og tilhørende prosesser gir tilfredsstillende beskyttelse mot spredning av Legionella Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a (forts) Krav om regelmessig ettersyn og internkontroll. t Skal fastsettes tt rutiner basert på risikovurdering Krav om mikrobiologisk prøvetaking minst hver måned for kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener
Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a (forts) Krav til meldeplikt til kommunen for: Kjøletårn og luftskrubbere Meldeplikt innebærer: Virksomhetsansvarlig skal sende melding ved oppstart og vesentlige utvidelser/endringer d i Meldingen skal informere om hvordan virksomheten ik vurderer risiko ik og hvordan kravene i forskriften planlegges fulgt opp Forslag om akkrediterte inspeksjonsorganer Omfatter en ordning med akkrediterte inspeksjonsorganer for kjøletårn og luftskrubbere Insp.org. skal vurdere innretning og driftsrutiner utstede t inspeksjonsrapport Kommunen har overordnet tilsynsansvar og myndighet til å gi evt. pålegg som retting, stansing m.v. Lovendringsforslag sendt Stortinget 18.10.200810
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu Krav om rutiner for renhold og desinfeksjon av dusj- og sanitæranlegg Blant annet skal oppkonsentrering og spredning av Legionella forebygges Melding til kommunen Ved nyanlegg og endringer i eksisterende Vurdere av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet For boblebad skal melding blant annet inneholde opplysninger om boblebadets utforming og driftsbetingelser, herunder modell/type Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu Nasjonalt folkehelseinstitutt kan gi en forhåndsuttalelse om hvorvidt ulike typer/modeller av boblebad er utformet og kan drives slik at de kan gi tilfredsstillende beskyttelse mot legionella For boblebad bl b som ikke er forhåndsvurdert, d skal den enkelte innretning vurderes nærmere av kommunen i forbindelse med melding
Andre reguleringer med bestemmelser som er relevante for forebygging av legionellasmitte ll itt Teknisk k forskrift til plan- og bygn. loven Vanntemperatur (> 60 o C) Materialbruk Drift og vedlikehold Forskrift om vern mot eksponering for biologiske i faktorer på arbeidsplassen Krav til bl.a. risikovurdering, vernetiltak, opplæring og informasjon Ny: Forebygging av legionellasmitte en veiledning i www.fhi.no/legionellaveileder Målgrupper: Anleggseiere/driftsansvarlige Tilsynsorganer Evt. Norsk akkreditering
Veiledningens hensikt Nytt kap 3a) i forskrift om miljørettet helsevern, gir funksjonskrav Veiledningen gir råd om hvordan oppfylle funksjonskravene Skal dekke alle anlegg som omfattes av forskriften Innhold Kap. 1 5: Generelt for alle installasjoner 1. Introduksjon 2. Generelt om legionellabakterier og legionellose 3. Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende tiltak 4. Behandlingsmetoder 5. Regelverk
Innhold Kap. 6 13: Omtale av utvalgte anlegg 6. Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende punkter 7. Kjøletårn 8. Luftskrubbere 9. Luftbefuktningsanlegg 10. Bilvaskeanlegg 11. Sykehus/helseinstitusjoner 12. Tiltak i private hjem 13. Andre installasjoner Kap. 3 - Risikovurderinger Identifisere og kartlegge Installasjoner der legionellabakterier kan vokse og mulige risikoområder i disse Hvilke deler av disse som kan spre bakteriene Vurdere Sannsynlig forekomst i risikoområdene Eksponeringspotensialet Beskrive Eksisterende tiltak (tekniske tiltak og rutiner) og effekt av disse Vurdere behovet for ytterligere tiltak Tekniske Rutinemessige
Kap. 3 Risikovurderinger (2) Tre risikokategorier 1. Stort t smittepotensiale: t i Stort t spredningsområde, områder der mange mennesker eller mennesker i risikogruppen oppholder seg 2. Begrenset smittepotensiale: Et begrenset antall mennesker som blir eksponert eller der faren for vekst og spredning er liten 3. Lite smittepotensiale: De eksponerte er enkeltindivider eller små grupper av mennesker utenfor risikogruppene Eksempler på risikokategori 1 Kjøletårn Sykehus, andre helseinstitusjoner Offentlige dusjanlegg Hoteller Boblebad
Kap. 3 Risikovurderinger (3) Kunnskap om eget anlegg viktig Potensielt kritiske k vekstområder 20-50 o C Stillestående tå vann Frikjent : <20, >60 o C (konstant) ph <3, >10 Sjøvann Hvem/hvor mange kan bli eksponert for smitte Kap. 3 Risikovurderinger (4) Analyser som beslutningsgrunnlag For å kartlegge risikopotensialet For fastsetting av drifts- og vedlikeholdsrutiner Kimtall og Legionella spp. benyttes Ingen tiltaksgrenser er anbefalt
Kap. 3 Risikovurderinger (5) Analyser for å kartlegge risikopotensialet Gjelder primært anleggstyper der den tekniske kunnskapen ikke gir svar Minst månedlige prøver i ett år Kimtall og Legionella spp. Kap. 3 Risikovurderinger (6) Analyser som grl. for drifts-/vedl.h`s rutiner Tilpasses drifts- og vedlikeholdsrutinene for å verifisere effekten For risikokategori 1 bør både kimtall og legionella analyseres Legionellaanalyser kan reduseres (3 4 gg/år) når tilfredsstillende driftsrutiner er etablert Kimtall til rutinemessig overvåking
Kriterier for et Risikoanlegg Det dannes aerosoler som kan spres i luften Vannets temperatur er mellom 20-50 o C Biofilm/slamdannelse Stillestående vann Korroderte ledninger Potensielle oppvekstområder interne ledningsnett Ledninger etter blandebatterier Temperaturen er vanligvis under 50 C I bunnen av varmtvannsberederen, spesielt dersom kaldt vann blandes med det oppvarmede vannet her I foroppvarmingstanker/-beredere som benyttes ifm. utnyttelse av overskuddsvarme I vann som blir stående i rørene - gjelder både varmtvanns- og kaldtvannsledninger Tappesteder som sjelden eller aldri brukes (nøddusjer) Blindledninger oppstått etter ombygginger Andre ledninger med liten gjennomstrømning
Planlegging ved bygging av interne distribusjonsanlegg for drikkevann Planlegg anlegget slik at kaldtvann er kaldt og varmtvann varmt Unngå lange kaldtvannsrørstrekk i varme områder Unngå kaldtvannsrørstrekk nær varmekabler og ovner God avstand mellom kaldt- og varmtvannsrør - isoler rørene om nødvendig Kortest mulig rørstrekk etter blandeventil Unngå korrosjon - Velg rørmateriale som tåler vannkvaliteten Velg rørmateriale der biofilm vanskelig etableres Planlegging ved bygging av interne distribusjonsanlegg for drikkevann (forts) Dimensjoner anlegget slik at sjokkoppvarming er mulig Ha mulighet for desinfisering av anlegget Tilstreb god sirkulasjon i ledningsnettet Unngå blindrør og stillestående tå vann Opplegg for temperaturregistrering Dreneringsmulighet g i varmtvannsbereder
Og husk at drift, vedlikehold og internkontroll er viktige elementer i forebyggingarbeidet! Kap. 6 Interne vannfordelingsnett Dimensjonerende temperaturer 60 o C innen ett minutts tapping Minst 60 o C i sirkulasjonsledning 70 o C i varmtvannsberedere Uk tli j li till tå d Ukentlig gjennomspyling av stillestående deler
Behandlingsmetoder for interne ledningsnett Ingen ideelle - må tilpasses de respektive anleggstyper Varmebehandling Tilsetning av sølv- og kopperioner Tilsetning av klorforbindelser Natriumhypokloritt Klordioksid Monokloramin Ultrafiltrering Uv-bestråling Tilsetning av ozon Klorering Natriumhypokloritt/Klordioksid o o do sd + Enkelt å installere, resteffekt Korrosjon (natr.hypokloritt), biprodukter Kloramin + Resteffekt, fjerner biofilm Ikke tilpasset doseringsutstyr Cu/Ag-ionisering + Enkelt å installere, synes effektfullt Miljøhensyn pga. utslipp av Cu/Ag
UV-filtrering + Enkelt å installere, påvirker ikke vannkvalitet Ingen resteffekt, effekt påvirkes av farge/turbiditet Ozonering + Enkelt å installere, kraftig desinfeksjonsmiddel Begrenset resteffekt, fare for begroing, kan være korroderende, helse- og eksplosjonsfarlig (strenge sikkerhetskrav) Ultrafiltrering + Enkelt å installere, ingen tilsats av kjemikalier Begrenset dokumentasjon, varierende erfaring
Varmebehandling >70 o C i minst 5 min. 70-80 o C (Norconsult)
Interne vannfordelingsnett (forts) Forebyggende behandling Basert på risikovurdering, men minst hver 6. mnd. Dusjslanger/-hoder minst kvartalsvis Ved stillstand mer enn 1 mnd. Ukentlig gjennomspyling av stillestående deler Ved endringer som tilsier at faren for legionellavekst har økt Ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose - men først etter prøvetaking Klorering av dusjhoder/slanger Slange/hode fylles helt med vann tilsatt oppvaskmiddel Børst rent/spyl ut grums der det er mulig Slange/hode fylles deretter helt med nytt vann tilsatt klorin Konsentrasjon tilsvarende 2 korker klorin (10-12 ml) til en bøtte vann (10 l) La stå ca 1/2 time Høyere konsentrasjon gir kortere kontakttid Spyl igjennom med varmt vann Dobbelt sett dusjhoder/-slanger vil kunne spare tid og penger
Interne fordelingsnett Eksempler på sjekklister (kap. 6.8) Vurdering av risiko og planlegging av tiltak Overvåking av temperaturer Ettersyn og kontroll Forebyggende tiltak Offentlige boblebad Kjent smittekilde for både pontiacfeber og legionærsykdom Andre skumle mikrober Pseudomonas aeurginosa Mycobakterier Naegleria fowleri (amøbe) Disse mikrobene lever i norsk natur
Utbrudd_ID : 2008_UtAd_XCS878 Beskrivelse: Smitte fra boblebad i Beitostølen Innsykningsdato for første sykdomstilfelle: 18.01.2008 Innsykningsdato for foreløpig siste sykdomstilfelle : 20.01.2008 Hovedsymptomer: Hovne lymfer, papler, halsagina, øyegangbetennelse, slapphet, ILS, redusert almenntilstand Antall personer meldt syke : 7 Antall personer eksponert : 19 Offentlige boblebad Retningslinjer Dimensjonering og teknisk utforming, bla: Vannmengder, renseanlegg (sandfilter) og desinfeksjon Drift, bla: Vannutskifting, driftsopplegg for bad og rensing Kontroll, bla: Driftsparametre Kjemiske og mikrobiologiske analyser
Damp Luftfuktere Produserer fuktighet ved koking Temperaturbarriere mot legionellabakterier Fordunstning Blåser luft gjennom fuktet filter Liten eller ingen aerosoldannelse Luftfuktere (forts) Disse må vi være obs på: Ultrasoniske Vanntåke vha ultrasoniske vibrasjoner Propelldrevne Vanntåke vha høyhastighetsrotasjon Høytrykk Sentral befuktning via dyser
Tiltak - luftfuktere Vurder behovet for luftfukteren Over 20-30% relativ fuktighet er ok! Alternativer til befuktning Senk temperaturen 25 => 20 C øker relativ fukt. fra 20 % til 27 % Reduser luftutskiftingen på kalde dager Sett en bolle med vann i pianoet Tøm luftfukteren helt for vann etter bruk Påse at den er helt tørr når den ikke er i bruk Ved kontinuerlig bruk må den rengjøres og desinfiseres regelmessig Personbeskyttelse Friske mennesker smittes sjelden P3 maske (CE-klasse EN 143) gir god beskyttelse Hindre aerosoldannelse For eksempel utspyling av dusjhode i en bøtte med vann Spesielt utsatt eksponering g( (for eksempel v/rengjøring av kjøletårn) Desinfisering før rengjøring
Legionellasmitte hjemme kan forebygges med enkle tiltak Råd til husholdninger h og boligselskap l (www.fhi.no) http://www.fhi.no/legionellaveileder Takk for meg.