Norge i førersetet på miljøsertifisering

Like dokumenter
Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

Havet som spiskammer bærekraftige valg

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Bærekraft må i førersetet for norsk oppdrettsnæring

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet?

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Sjømatproduksjon i et miljøperspektiv havbruk som del av økt matproduksjon?

Et hav av muligheter, men også begrensninger

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

WWFs frivillige oljevern

MSC Marine Stewardship Council. Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Hvis jeg ble fiskeridirektør

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Interesser og kunnskapsgrunnlag

Mange gode drivkrefter

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Nye utfordringer i kystsonen

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Utslipp av gruveavfall - forholdet til fiskerinæringen. v/ Jan Henrik Sandberg NYKOS avslutningskonferanse, 14. mai 2019

Dialogen om Skjerstadfjorden

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Faglig strategi

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Et nytt haveventyr i Norge

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Forvaltning av «ikkekommersielle»

Nærings - og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@nfd.dep.no

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Rømt oppdrettsfisk årsaker og løsninger. Rasmus Hansson og Maren Esmark, WWF Surnadal 22. juni 2006

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Marin næring Innovasjon Norge

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold. ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea

Tenke globalt, handle lokalt

Marine næringer i Nord-Norge

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Krav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene

Markedsbaserte reguleringer

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere.

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

Regulerer en vekk verdiene?

Er næringen moden for frislipp? Petter Arnesen, Marine Harvest. Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Tromsø 31.

Transkript:

Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010

WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig vitenskaplig dokumentasjon Søke dialog - unngå unødvendige konfrontasjoner Skape konkrete løsninger gjennom en kombinasjon av informasjon, feltprosjekt, politisk arbeid og utdanning Bygge partnerskap med andre organisasjoner, myndigheter, bedrifter og lokalsamfunn Vårt mål er krystallklart - et levende hav og en blomstrende sjømatindustri!

De fire største truslene mot havmiljøet Forurensing fra land - klimaendringer - overfiske - fremmede arter

FAO Code of Conduct Men hva med rødlista, og ikke-kommersielle bestander? (Kysttorsk, hummer, kveite sør for 62, breiflabb, brosme, lange, steinbit )

Hvorfor miljømerking? Garanti om at: 1. Fisken kommer fra en bærekraftig bestand 2. Fisket har minimal påvirkning på økosystemet 3. Fisket er underlagt et godt forvaltningssystem basert på føre-varprinsippet 4. Produktet har full sporbarhet fra fisken trekkes om bord i fiskeflåten til den ligger på tallerken

Hva kjennertegner gode merkeordninger? Objektive - Uavhengige kriterier utarbeidet i samarbeid mellom industri, forvaltning, naturvernorganisasjoner og flere Solide - Strenge krav som kun de beste oppfyller Uavhengige - tredjeparts sertifisering og kontroll Kritiske - Jevnlig re-sertifisering hvor man mister sertifiseringen dersom kravene ikke lenger oppfylles Dynamiske - Jevnlig oppdatering av standard for å bli enda bedre Troverdige Ikke eid av industri eller myndigheter

Opportuni'es for fisheries Kraftig vekst i MSC sertifiserte fiskerier 64 ser'fiserte fiskerier 131 i prosess Totalt ~ 7 mill. tonn 250 200 150 full assess. Representer ca. 12 % av verdens fangst (human konsum) 100 50 0 MSC 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

The fishery Assessment Process

Norge verdensledende på miljømerking! Omlag 75% (eksportverdi) av alle fiskeriene i Norge er nå miljøsertifisert eller i prosess Dette representerer også om lag 25-30% av alle MSC-sertifiserte fiskerier i verden i dag Det vil si at Norge er i ferd med å bli verdens største tilbyder av miljømerket fisk! Forplikter fiskerinæringen til et bærekraftig fiske, og innebærer blant annet en fortsatt kamp mot ulovlig fiske, forsvarlige kvoter, full innsats for å begrense skadelige fiskemetoder og tiltak for å hindre bifangst av sjøfugl og småfisk

Bærekraftig fôr og MSC Kun ca. 10% av totalfangst til fiskemel og olje er MSC sertifisert (okt 2009): Nordsjøsild (2,4%) NVG sild (7,8%) The Peruvian anchovy fishery (35,6%) Danmark (største olje/mel-produsent i EU) har forpliktet seg til at alle fiskerier skal være MSC sertifisert innen utgangen av 2012 Norske forpliktelser på MSC? Hvis Norge er best i verden 100% sertifisering!

WWF er ingen motstander av fiskeoppdrett En bærekraftig oppdrettsnæring er fullt mulig, og vi samarbeider derfor med mange ulike aktører for å realisere dette målet Sustainable operations = profitable operations! Bærekraftighet er en forutsetning for at næringen skal overleve og bidra til å sikre økt verdiskapning langs kysten WWF mener det er svært viktig å få på plass en troverdig og uavhengig sertifiseringsordning for oppdrett felles miljøstandard - og dermed bidra til en helhetlig, internasjonal bærekraftig oppdrettsnæring

Miljømerking og oppdre0 En rekke sertifiseringsordninger og miljømerker på oppdrettsprodukter har blitt etablert de siste årene WWF rapport fra desember 2007 gjennomgår eksisterende miljøsertifiseringsordninger for oppdrettslaks og scampi Rapporten viser at ingen av de eksisterende sertifiseringsordningene er gode nok Det er gjort betydelige fremskritt på miljøområdet i næringen, men det er fortsatt en lang vei til en bærekraftig oppdrettsnæring Dette er en av grunnene til at WWF jobber med utviklingen av globale kriterier for lakseoppdrett gjennom "The Salmon Aquaculture Dialogues og Aquaculture Stewardship Council

The Salmon Aquaculture Dialogue Dialogen ble startet av WWF i 2004, koordineres nå fra USA Multi-stakeholder rundbordskonferanser hvor næring, forvaltning og interesseorganisasjoner møtes og diskuterer ulike problemstillinger knyttet til oppdrett Styringskomité hvor det sitter representanter fra næringen (Marine Harvest og Skretting fra Norge), interesseorganisasjoner, miljø- og naturvernere Dialogen er satt i stand for å utvikle troverdige målbare standarder for miljøvennlig oppdrett Standardene forventes å være klare november 2010 Alle som ønsker kan delta så langt er mer enn 700 mennesker involvert

The Aquaculture Stewardship Council Norge blir (trolig) i løpet av 2010 verdens største tilbyder av miljømerket MSC-fisk Det er nå på tide å få på plass en tilsvarende global miljøsertifisering for bærekraftig oppdrett - Aquaculture Stewardship Council (ASC) Standardene som utvikles i The Aquaculture Dialogues, herunder laksedialogen, skal danne grunnlaget for ASC som kommer i stand i løpet av 2011 WWF ønsker at innkjøperne i Norge skal forplikte seg til kun å ha bærekraftige oppdretts- og sjømatprodukter innen 2012 Les mer om ASC på ascworldwide.org

Men miljømerking er ikke nok... Helhetlig økosystembasert forvaltning (summen av belastninger som teller) Klimaendringer skaper store utfordringer og krever ny forvaltning Surere hav ødelegger ressursgrunnlaget Oljeindustrien truer våre viktigste gyteområder! Hjelp oss i kampen! Økt kunnskap er avgjørende for vellykket forvaltning i fremtida (inkludert mer fokus på erfaring og observasjoner fra fiskere) Stans i fiske på rødlista arter Forvaltningsstrategier for alle arter som høstes Utvikling av miljøvennlig teknologi og utfasing av miljøskadelige fiskeredskaper Vekst er ikke det eneste saliggjørende - øk verdien!

Bli med på verdens største klimakampanje! Slukk lyset for klimaet én time lørdag 27. mars kl. 20.30. Meld deg/dere på: www.earthhour.no