Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo



Like dokumenter
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Forklaring på vannprøvene

Vannkvalitet i ledningsnettet

i^kapjõqb kñp OMMV 1

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Biofilmdannelse i. i drikkevannsledninger.

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Svartediket 8.april 2008.

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata Jarle E. Skaret -

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Legionella sykehjem prosjekt 2013

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

PAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås November Thomas Birkebekk

Vannforsyningens ABC. Kapittel B Vannkvalitet. Nasjonalt folkehelseinstitutt 1

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Ny drikkevannsforskrift

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

Vannforsyningens ABC

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

Hvilke forhold har betydning for biofilmdannelse i drikkevannsledninger?

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger.

Hvordan beholde god vannkvalitet helt frem til bruker?

Barrieregrenser og beregning av barrierer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Desinfeksjon med klor

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Drikkevannsforskriften etter

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon...

Referanse/prosjekt: Org.nr/fødselsnr (11 siffer): Faktura adr:

Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

NYE MATERIALER I VANNLEDNINGSNETTET HVORDAN KAN MAN SIKRE DRIKKEVANNSKVALITETEN?

SMITTEKILDER Legionella

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Forfallet skal stanses

Ledningsnett ved norske vannverk

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Rengjøring av vannledninger

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

grunnvannsforsyninger?

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Transkript:

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet inneholder lite næringsstoffer for sykdomsbakterier, og fordi vannet størstedelen av året har lav temperatur. Andre hendelser enn begroing i ledningsnettet har større helsemessig betydning. Dette er illustrert i det etterfølgende.

Årsaker til sykdomsutbrudd fra drikkevannsforsyninger I Norden: Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige i årene 1975-1991 Rapport: Vattenburna infektioner i Norden. TemaNord 1994:585. Kan fås ved Folkehelseinstituttet I USA i årene 1971-1998 Craun, G.F. and Calderon, R.L.(2001):Waterborne disease outbreaks caused by distribution system deficiencies. Journal AWWA 93:64-75

I tabellene som de to første illustrasjonen bygger på, står begroing som en årsak. Ved å kontrollere de inn-rapporterte sykdomsutbrudd, som også står i rapporten, står stagnerende vann som en mulig årsak i de fleste tilfellene, og i ett tilfelle står det at Aeromonas ble påvist i vannet. Det er rapportert at Aeromonas kan vokse i biofilm, og at den kan være årsak til diaré. Dette er antakelig grunnen til at en del usikre årsaker er gruppert under betegnelsen Begroing. Da har man også antatt at Aeromonas vokste i biofilmen, og ikke kom inn i ledningsnettet med vannet.

Norden Sykdomsutbrudd ved vannforsyning fra overflatevann Årsak til utbruddet Begroing? Ukjent Krysskopling og innsug på nettet 5% 20% 21% 20% 9% Dyr og fugler 25% Kommunalt avløpsvann, svikt i desinfeksjonen Kommunalt avløpsvann; uten desinfeksjon

Norden Vannforsyning fra grunnvann Årsak til utbruddene Krysskopling på nettet og begroing Tilstoppet kloakkledning, oppstuving i basseng eller vannuttak 18% 19% Ukjent 8% 55% Kommunalt avløpsvann i tilsigsområdet

USA Prosentvise årsaker til sykdomsutbrudd fra offentlige distribusjonsnett i USA i perioden 1971-98 Fra hovedledning etter nylegging eller reparasjon Forurenset basseng Brudd/ Lekkasje Intern forurensning innen husstander 5% 1% 11% 10% 14% 8% Korrosjon /Metall Ikke tilstrekkelig separasjon av vannog avløpsledning 51% Krysskopling og innsug

USA Hvilke agens som forårsaket sykdommene under utbruddene i USA i årene 1971-1998 Ukjent 33 % 39 % 10 % 13 % 5 % Protozoer Bakterier Virus Kjemiske komponenter

Betingelser for formering av mikroorganismer i nettet De må finne egnet mat De må finne egnet voksested De må ha egnet temperatur for vekst

Temperatur Vannbakterier 0-5 o C Noen få Aeromonas 5-10 o C Noen fler 10-20 o C Alle 20-30 o C Mange Mycobacterium 30-50 o C Noen få > 50 o C Spesialister (Legionella, Thermus) Tarmbakterier Koliforme Andre, patogene 0-5 o C Ingen? Yersinia 5-10 o C Enterobacter? 10-20 o C Sakte 20-30 o C Vokser Campylobacter 30-40 o C Raskt 40-50 o C Noen > 50 o C

Hvis vannbakterier skal kunne formere seg så mye i vannet at det fører til forhøyede kimtall, må vannet ha lang oppholdstid i distribusjonsnettet, og de må bli tilført lett fordøyelig næring, i det etterfølgende. Oppholdstider på mer enn ett døgn er nødvendig ved lav vanntemperatur.

I vannet, resultat høye kimtall. Avhengig av oppholdstid: Lang i basseng. Mindre lang i endeledninger. Relativt kort i vanlig distribusjonsnett. Kortest i hovedledninger. Voksested På fuktede flater, resultat begroing. Avhengig av skjærkraft/vannhastighet: Høy hastighet, få typer bakterier greier å sitte fast, tett biofilm. Lav hastighet, mange mikro-organismer får feste, løst-sittende biofilm, kimtall, slam.

Egnet mat for bakteriene Bare organisk stoff: Heterotrofe bakterier. Grenseverdier: TOC og COD-Mn: 5 mg/l Litt organisk stoff + oppløst jern og mangan: Spesielle jern- og manganbakterier Oppløst jern og CO 2 fra luften: Spesielle jernbakterier. Grenseverdier: Jern: 0,2 mg/l Mangan: 0,05 mg/l

Organisk stoff som grunnlag for vekst, kan deles inn i kategoriene: Assimilerbart organisk stoff, AOS Meget lett nedbrytbart: Sukkere, metanol, etanol, eddiksyre, glutamat. Analysemetode: AOC = Assimilerbart Organisk Carbon o. l. Kimtall Tot. bakt. Litt mindre lett nedbrytbart: Mer langkjedet organisk stoff, f.eks. produsert av alger i vannkilden. Metode:BDOC, BOD 28, o.l. Langsomt nedbrytbart Humusstoff

Noen spesielle bakterier har evnen til å feste seg og vokse på flater i kontakt med strømmende vann. De kan vokse der fordi de er spesialister i å ta til seg næring fra lave konsentrasjoner av organisk stoff. Selv om konsentrasjonen i vannet er lav, passerer jo store mengder organisk stoff dem per døgn. Slike bakterier framkommer ikke den normale vannanalysen for Kimtall.

Organisk stoff i vann har en tendens til å samle seg ved flater som står i kontakt med vannet, antakelig på grunn av elektriske ladninger i stoffene. Er det dannet biofilm på veggene, kan det organiske stoffet feste seg til biofilmen, og det dannes et belegg av biofilm + avsetninger. Her kan også andre bakterier og større mikroorganismer finne gode vekstbetingelser, og de får også tid til å førdøye mer tungt fordøyelig organisk stoff. Fra disse beleggene kan det løsne slike bakterier som vi analyserer som Kimtall.

Bakterier rekker å formere seg i vannet -Høyt kimtall- men noen fester seg.

Andre bakterier etablerer seg i opprinnelig biofilm, AOS fanges opp Merkbar biofilm, slam og bakterier kan løsne

På neste illustrasjon er det gitt en oversikt over hvilke typer organisk stoff som er tilbake i vannet etter diverse vannbehandlingsmetoder, relativt til vann etter ordinær kjemisk felling, så langt vi i dag har kjennskap til dette. Behandling med ozon er tatt med for å vise hvorfor det etter ozonering kreves biofilter. For felling med kitosan har vi foreløpig ikke sikre verdier, bare indikasjoner. De tyngre fordøyelige variantene av organisk stoff kan være problem ved klordesinfeksjon, mens hovedproblemet med lett fordøyelig stoff er høye kimtall.

BIOSTABILITET AOS i renvann etter fjerning av organisk stoff/humus Rensemetode Ozonering, dannelse fra Type organisk stoff Kjemisk felling, Fe-Al Felling med kitosan??? Ionebytting Membranfiltrering Dannelse av klororganiske stoffer ved klorering Høye kimtall i vannet

Neste illustrasjon viser temperaturens innflytelse på biofilm dannet ved bakterievekst, og belegg dannet ved at humusstoffer felles ut på veggene, her på veggene i plastledninger for drikkevann. Prosjektet startet i februar ett år og varte til og med oktober det etterfølgende år. Da temperaturen steg den første sommeren greidde bakterier som festet seg å produsere biofilm på grunnlag av maten i vannet etter ozonering av det mikrosilte vannet. I ledningen med mikrosilt vann var det også bakterier som startet biofilmen, men dette ga humusstoffene i vannet bedre mulighet til å bli sittende fast på rørveggen og danne belegg. I den etterfølgende perioden med kaldt vann stagnerte biofilmdannelsen som skyldtes bakterievekst, men beleggdannelsen fra humus fortsatte. I neste sommerperiode var det så mye belegg i begge ledningene at belegget begynte å bli løsrevet fra veggene.

emperaturens innvirkning på biofilmdannelse mg tørrstoff per m 2 innvendig flate Mikros. Temp. Ozon Grense? 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O o C 16 14 12 10 8 6 4 2 0

Hvordan kan mikroorganismer påvirke vannkvaliteten? Gråbrunt, rustbrunt og mørk brunt slam i vannet: Mikrobiologisk korrosjon av jernmateriale. Vekst av jernbakterier på overflaten i basseng. Biofilm av jern- og manganbakterier eller heterotrofe vannbakterier løsrives. Smådyr i vannet: Etablert i gammel biofilm, rengjør nettet! Vond lukt og smak: Nedbrytning av ansamlet organisk stoff på siler, i sandfiltre eller i stagnerende vann. Spesielt krepsdyr gir slike nedbrytningsprodukter.

Overvåkning av begroingen Den vanlige overvåkningsanalysen Kimtall ved 22 o C i 3 døgn er ment å skulle tjene til overvåkning av biofilmdannelsen i ledningsnettet. Gammel erfaring har ført til den erkjennelsen, at når denne typen av bakterie- og soppkim i vannet er lavt i renvannet ut fra behandlingsanlegget (B), men jevnlig overskrider 100 per ml ved prøvesteder (P) ute på nettet, betyr det at ledningsnettet har så mye belegg at bakterier løsrives og kommer ut i vannet, og at større mengder slam også kan løsne - det er tid for rengjøring. Vann som ut fra behandlingsanlegget inneholder lett fordøyelig bakteriemat, kan også føre til høye kimtall. Da vil høye kimtall kunne bli et permanent problem.

Vannbakteriologisk kimtallsanalyse Næringsgelé Resultat: 9 kim/ml 1 ml 22 o C 3 døgn Kimtall 18-22 o C i 3 døgn

Overvåkning av begroing i ledningsnettet Kim/mL 300 250 200 150 100 50 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Måned nr. Renvann P1 P9 P5 P6 P2 Grense Mye begroing ved prøvested 6.